Brasilrundt

Et vakkert nabolag i Capo Frio

Jeg og kona tok en Uber til nabobyen Capo Frio. Bilen er på verksted så da ordnet vi sjåfør. Sjåføren kjørte utrolig fort og jeg merket jeg var livredd til tider. Jeg priset meg lykkelig av at vi kom frem i live. Vi kom frem til stekende sol og gradestokken viste 37 varmegrader. Turen kostet 31real. Vi gikk av i et nabolag ved navn Passagem. Kan ikke huske jeg har vært her før, og nabolaget var utrolig vakkert.

Gamle bygg og smale sjarmerende gater. Det var en flott park der også som var stappfull av mennesker. Tok ikke bilde av parken, mange folk blir så fornærmet om de blir med på bilder. Jeg kan kanskje skjønne folk som ikke liker det. Det er utrolig ubehagelig hvis tilfeldige folk filmer eller tar bilder av deg, så jeg prøver selv å la være å gjøre samme feilen. Noen ganger glemmer jeg meg og tilfeldige folk blir knipset med kameraet, selv om det kanskje er bakgrunnen jeg er ute etter.

Jeg tok et bilde av 2 merkelige statuer der. Tror de skal forestille at de utfører den brasilianske kampsporten capoeira. Det var også noen flotte restauranter i nabolaget og vi satte oss for å spise på et sted som het Le Monde.

Jeg bestilte stroganoff som vanlig og kona bestilte fisk med tilbehør. Utrolig god mat og hyggelig betjening. Vi satt ganske lenge på den sjarmerende restauranten og varmen ble mer intens lengre utpå dagen det ble. Ble skikkelig trøtt og daff der jeg satt under parasollen. Regningen kom på 88real. De la på litt ekstra pga den levende musikken som ble spilt på stedet. Det var uansett helt klart verdt pengene. Vi hadde planer om å gå mer rundt i dette vakre nabolaget, men pga den intense varmen ga vi opp. På denne tiden av året så er det nok best å gå ut på kvelden når sola har gått ned. Vi bestilte uber tilbake til hjemmet vårt. Ei hyggelig dame som snakket kontinuerlig. Jeg klarte ikke å fokusere så veldig på det hun sa, men hun holdt ihvertfall fartsgrensen så jeg følte at jeg ikke satte livet på spill. Jeg var altfor trøtt, men jeg fikk med meg at hun forlangte 35real når vi var fremme i Buzios. under 70kr for en kjøretur på 24km må da være billig? Jeg merker uansett at jeg savner bilen min.

Varm dag i strandbyen Capo Frio

Det er nok ingen tvil. Nå har sommeren virkelig startet. Jeg og kona brukte dagen i Capo Frio, og denne dagen var fryktelig varm. Vi startet dagen på stranden, men vi var ikke der så lenge. Jeg nyter ofte late dager på strendene rundt omkring, men beina mine er fortsatt litt solbrente etter en fisketur jeg var på. Ligge på stranden i sterk sol med brente bein er faktisk direkte ubehagelig, og det er skadelig i tillegg. Selv om det var varmt i sola blåste det ganske kraftig. Utrolig deilig å bare gå rundt i byen i frisk avkjølende vind. Dagens måltid tok vi på en restaurant ved navn Galeto do Raiamundo. Første gangen jeg har spist der. Et sjarmerende sted og vi var så heldig at vi fikk sitteplass ute også. Var skikkelig hyggelig å sitte ute og slappe av under tak som ga oss skygge. Maten var god også. Helstekt kylling med tilbehør. Totalt kom måltidet på 110 real. Det eneste som trakk ned på matopplevelsen var han ene gjesten på nabobordet som satt å snøyt seg hele tiden, men det var ikke restauranten sin feil.

Vi klarte ikke å spise opp alt. Porsjonene var veldig store og selv om jeg ikke hadde spist iløpet av dagen ble det igjen en del mat. Kona tok noen halvlitere til maten, men jeg holdt meg til vann denne dagen. Noen skal jo kjøre bilen hjem også. Etter maten tok vi turen til en annen strand, Praia do Forte og jeg må si turistene har funnet veien tilbake igjen til denne vakre byen. Stranden var fylt opp av folk, strandselgere og parasoller. Jeg vet ikke helt hvor bra det er med tanke på pandemien vi befinner oss i.

Mennesker har atter en gang funnet veien til stranden Praia do Forte.

Det ble nesten litt for folksomt for en folkesky person som meg å henge på en så overfylt strand. Vi ble ikke så lenge der. Dagen startet bra, helt til kortet til kona ikke ville fungere. Brasilianere har jo latinsk temperament, noe som til tider kan være underholdende, men ikke når min bedre halvdel får et av raserianfallene sine. Da går det faktisk utover en rolig person som meg. Når andre derimot hisser seg opp er det bare gøy.

Disse arbeiderne hadde ikke høydeskrekk.

Det ble en lang dag og vi ble gående rundt omkring i denne byen som vi har gjort utallige ganger før, og når det begynte å mørkne var det på tide å reise hjem igjen. Selv om vi dro sent klarte vi ikke å unngå køkjøringen inn til Buzios. Det er jo satt opp politisperringer igjen, der de sjekker deg for feber og om du tilhører byen. De slipper inn alle uansett så jeg skjønner ikke helt poenget, og vi ble stående i kø noen timer før vi endelig kom gjennom. Når alle kommer inn allikevel kan da ikke denne veisperringen hindre Korona?

Tannlege og tannlegeskrekk

Jeg har som vane å drøye lengst mulig med å stikke til tannlegen. Jeg er livredd alt som heter leger, hvite frakker, sprøyter og den «gummihanskelukta» som man alltid kjenner på når man er på venteværelset rett før man går inn likblek, når tannlegen høflig sier det er din tur.

Denne gangen har jeg endelig fått mannet meg opp og bestilt min første tannlege time i Brasil. Jeg gikk inn helt på egenhånd også og bestilte time. Jeg måtte ha 2forsøk. Første gangen feiget jeg ut rett foran inngangsdøra. Den andre gangen gikk det bedre. Jeg kom meg inn og fikk bestilt meg en time hos tannlegesekretæren som høflig tok imot timebestillingen min. Du kan bare slappe av sa hun og smilte. Dette er ingenting å være redd for. Et utsagn jeg har hørt utallige ganger før. Skal prøve å slappe av sa jeg, på stammende portugisisk før jeg gikk ut igjen. Timen fikk jeg ei uke etterpå.

Det er nesten 3år siden siste tannlegebesøk og i det siste har jeg begynt og kjent noen ubehageligheter mellom 2 jeksler. Jeg håper at det bare er innbilning. Det er ikke første gangen jeg har dratt til tannlegen med tannverk for så å få beskjed om at alt var bra. Det er uansett greit å få stikket dit når det er en stund siden. Man kan aldri ha for ren tannhygiene.

Jeg slet forferdelig med søvn dagene i forvegen og jeg klarte ikke å konsentrere meg om noe som helst. Jeg så for meg alt som skulle gjøres i tannlegestolen. Sprøytene, trekkinga og den ubehagelige lyden som kommer fra tannlegebora. Mens jeg tenkte på alt dette fikk jeg en av mine glimrende ideer. Jeg skulle psyke meg opp før dagen med å bli vant til lyden av bora. Den tannlegeborlyden lå ute på youtube og jeg spilte den om igjen og om igjen. Vet ikke helt hvor jeg får sånne idiotiske ideer fra. Nå fikk jeg ihvertfall ikke sove.

Når dagen endelig kom var jeg så mentalt utkjørt at det var umulig å holde en samtale med meg. Kona fulgte meg uansett dit og prøvde uten hell å muntre meg opp. Tannlegen var ei rolig og behagelig dame i 20årene, og tannlegestolen og utstyret var helt nytt. Jeg ble fort roligere med en gang jeg satte meg i stolen og ble heller ikke engang grepet av panikk når jeg fikk det ubehagelige tannlegelyset mitt i øynene.

Jeg hadde på forhånd lært meg alle tannlege uttrykkene på forhånd. Når tannlegen sa : Nao caries. Muito tartaros visste jeg med en gang hva det betydde : ingen hull , mye tannstein. Fikk en full rens som tok 30min for ca 200kr.

Så hvis det er noen som tilfeldigvis befinner seg i Armacao dos Buzios på ferie og plutselig får tannpine, er det bare å stikke til Camila Fajardo. Hun holder til i et lite og koselig tannlegekontor like nedefor den store matbutikken Extra i nabolaget Manguinhos. Man kan jo også spare inn mye av flybilleten med å fikse tennene i Brasil.

Undersøke tennene i Brasil er faktisk helt gratis, du betaler kun hvis det er noe som må gjøres, og det er på privat klinikk. På offentlig klinikk er det gratis for alle, men da er ventetiden mye lengre.

Vinteren er over!

Da er vi godt uti Desember allerede og tiden går forrykende fort når man hygger seg. Desember er forresten en sommermåned så den brasilianske vinteren er endelig over holdt jeg på og si. Jeg liker faktisk vinteren her bedre og bedre. Det begynner å bli faretruende varmt nedi her og jeg går mer eller mindre å svetter mesteparten av dagen. Heldigvis blir det noe kjøligere på kvelden så jeg får fortsatt sove sånn noenlunde. Når sommeren slår inn for fullt koker det hele døgnet og søvn har lett for å bli en mangelvare. Jeg har uansett kraftige ventilatorer i taket for å kjøle ned rommet noe. Jeg har også laget til et hull i veggen for å sette inn en air condition, men det har hittil bare blitt med tanken. Får skaffe meg det før sommervarmen slår inn for fullt.

Det er en ting som hjelper når svetter siler i den brasilianske sola og det er kokosnøttvann. Jeg er faktisk så heldig at jeg kan gå å forsyne meg av kokosnøtter fra min egen hage. Jeg har kun et tre så jeg drikker opp kokosnøttene fortere enn de vokser så jeg må nok belage meg på å plante flere trær. Det er ingenting som er mer avkjølende en kokosnøttvann og det sier at det hjelper utrolig godt mot fyllesyke også. Jeg er kanskje uenig i det sistnevnte, og det eneste som hjelper mot tømmermenn og hodevondt dagen derpå er å ikke drikke i det hele tatt.

Hvis man fortsatt er varm og kokosvann ikke hjelper kan man alltids stikke på stranden en tur. Jeg og kona var for noen dager siden på ei strand som heter Marina i nabolaget ved samme navn. Stedet ligger like ved et annet nabolag ved navn Rasa. Jeg skrev et innlegg om den plassen også for en stund siden. Kan lese mer om det her : https://brasilbloggen.com/2020/07/02/rasaarmacao-dos-buzios/

Det var veldig enkelt å finne igjen stranden, og pga vinden som blåste kaldt fra nord, eller hva slags himmelretning den kom fra når vi besøkte den, var det veldig avkjølende og bare ligge på den en stund og ikke gjøre noe. I denne varmen som er på sommeren et det nok det som hjelper mest, hoppe i det friske saltvannet i havet. Tror faktisk jeg reiser på den stranden igjen nå for å ta en avkjølende dukkert.

Bitter farvel til fjellbyen Teresópolis

Den siste dagen i Teresópolis var litt vemodig. Spesielt jeg ville ha noen ekstra dager i denne flotte byen, men kona savnet hjemmet vårt i Buzios og hun hadde også et kveldskurs som ventet på henne. Vi rakk å gå litt rundt i byen for siste gang før vi checket ut av hotellet.

Vi stakk innom en vannkilde midt i byen ved navn Fonte Judith. Der gjorde vi som mange andre og fylte opp vannflaskene våre. .Jada, jeg vet man kan kjøpe vann. Det er uansett mere stas å fylle opp flaskene rett fra naturen. Prisen for ei vannflaske er bortimot 10kr noensteder her, så flere flasker man fyller opp mere sparer man. Jeg fylte opp kun 2 store 1,5liters flasker. Det er begrenset for mange liter vann jeg orker å drasse på.

Det var en innsjø som ligger i byen ved navn Lago da Granja Comary. Det var et sted jeg hadde mest lyst til å se før jeg dro. Stedet hadde kun visse åpningstider så det var stengt når vi dro dit. Det har blitt bygd et stort leilighetskompleks der. Synd at en vakker innsjø ikke skal være åpen døgnet rundt, men som vanlig er det pengene som rår.

Det brasilianske landslaget har også treningsleir i byen, men de var ikke der og spilte når vi var der. Med tanke på hvordan det laget har spilt de siste årene burde de kanskje ha tilbrakt mere tid der? De er nok fortsatt en god del hakk bedre en det norske, noe jeg blir påminnet om hele tiden av brasilianere.

Jeg kunne også tenkt meg mer tid i nasjonalparken jeg besøkte og blitt med på noen av de fjellturene for å se de berømte fjellene som Dedo de Deus (guds finger) eller Mulher de Pedra (kvinnen av stein). Sånne ting må vi ta en annen gang. Nå er turen over og jeg har allerede planlagt neste tur når jeg reiser tilbake igjen.

Gratis hundevalper i Teresópolis

Vi våknet i grei tid denne dagen også og vi startet som vanlig med en god frokost på hotellet. Jeg må si jeg liker denne byen bedre og bedre, men det gjelder de fleste byer jeg reiser til. Kona får litt lettere hjemlengsel enn meg, jeg kan være på reisefot mer eller mindre hele året uten at det hadde plaget meg. Denne dagen brukte vi mye tid på selve sentrum av Teresópolis. Byen er jo ikke så veldig stor, men fortsatt sjarmerende som nevnt tidligere, og det er en fryd å gå rundt her. Det finnes en del bruktbutikker her også og vi stakk innom en av de. Det var ikke så mange interessante ting, men på en bord sto det utstilt mange forskjellige kopper, og den ene var fra Norge. Verden er liten tenkte jeg og angret litt på at jeg ikke kjøpte kruset for å ta med hjem.

Denne koppen fra Norge har sikkert hatt litt av en reise bak seg.

Vi stakk også innom det flotte kjøpesenteret i byen. Husker ikke helt navnet, men var noen hyggelige butikker og barer man kunne sette seg ned å ta noen øl. Vi ventet med det til senere på kvelden. Senteret var utrolig vakkert bygd. Det var bygd som en firkant og i midten var det ikke tak, men vakre planter og trær som kunne nye godt av sola som slapp inn.

Kjøpesenteret i byen, med vakre planter i midten av bygget som nøyt godt av den brasilianske sola.

Vi gikk tilbake igjen til markedsplassen som jeg skrev litt om tidligere for å titte litt denne dagen også. Jeg kom i snakk med ei hyggelig dame som jobbet frivillig for en dyreorganisasjon. Hun snakket så varm om nordmenn som hun hadde jobbet med tidligere og hun kunne ikke skryte nok av hvor enestående mennesker vi var fra kalde nord. Hun drev og skulle adoptere bort hundevalper til oppegående eiere og spurte om jeg ikke var interessert. Jeg er nok en dyreelsker sa jeg, men jeg reiser såpass mye og det blir vanskelig med en hundevalp på slep. Det skjønte hun og det ble ikke sure miner av den grunn når vi fortsatte samtalen. Jeg skal ikke påstå jeg skjønte absolutt alt hun sa. Jeg har fortsatt litt problemer med språket i perioder. Hvor mange nordmenn som bor i Brasil kan språket helt flytende?

2 kosesyke hundevalper, men jeg tok ikke med noen av de hjem.

Besøke nasjonalparken i Teresópolis

Vi våknet begge ved 8tiden og jeg merket fort at det var kaldt her på morgenen. Jeg byttet ut sandaler og shorts til sko og olabukser før vi stakk for å spise frokost. Frokosten på hotellet holdt en bra standard. Mange forskjellige brødtyper og mange forskjellige frukter. Jeg burde vel egentlig ha gått for frukten, men endte opp med å spise altfor mange ostebrød. Vi fikk også noen reisetips fra en som jobbet på kjøkkenet før vi stakk ut i byen.

Det var utrolig kaldt, noe denne byen er kjent for og jeg merket fort jeg savnet en genser. Heldigvis ble det varmere utover dagen. De fleste stedene var stengt, det var tross alt Søndag. Teresópolis er kjent for å ha utrolig fine fjell og fin natur utenfor bysentrum og ifølge tips fra hotellet burde vi stikke til nasjonalparken Serra dos Órgãos.

På innsiden av et av byggene i nasjonalparken.

Nasjonalparken Serra dos Órgãos hadde utrolig imponerende natur og fantastiske fjell. Det kostet 19real per pr å komme inn. Prisen avhenger av fra slags stat du kommer fra. Kan absolutt anbefale turen dit hvis dere er interessert i natur, fjellturer og camping. Nasjonalparken var utrolig bra organisert. Toaletter, teltplasser og turstier man kunne ta i forskjellige vanskelighetsgrader. En fottur kunne være alt fra stier som tok 20min helt opptil 5timer for de med mye erfaring og god form. Hit skal vi tilbake en gang med campingutstyr, det er helt sikkert.

Innsjøen eller det naturlige bassenget om du vil inne i nasjonalparken.

De tilrettelagte stiene gjorde det enkelt å bevege seg rundt i nasjonalparken. Elva som renner gjennom stedet har også oppmerkede skilt så man enkelt kan finne igjen badeplassene. Man kan også ta en dukkert i det store naturlige bassenget midt i parken. Det friske fjellvannet var altfor kaldt for min del og vi hadde heller ikke med noe badetøy. De fleste folka som var der hadde nok samme oppfatning som oss og holdt seg på land. Det var et par muskelbunter som var unntaket. De plasket uti, men tror nok det var mest for å finne en unnskyldning for å vise frem overkroppen sin. De fleste av dem gikk bare i en minimal badetruse og de var nok ikke helt klar over selv hvor utrolig tåpelig de så ut der de plasket i vannet helt for seg selv. Noen av de kledde heller ikke på seg når de var ferdige og sprang rundt i jungelen i den trange trusa. Skulle nesten tro man var midt i innspillingen av en Tarzan film.

Vi stakk tilbake til der hotellplassen lå for å få oss litt mat. Vi fant et fint spisested med hjelp fra noen sivilister og maten kostet 10real per person. Folk er så hyggelige og behjelpelige i denne byen. Jeg krysset gaten flere ganger uten å sette livet på spill. Her stopper faktisk bilistene. Det er ikke alltid en selvfølge i Rio de Janeiro, storbyen som befinner seg et lite stykke unna.

Turen går til vakre Teresópolis

Jeg og kona bestemte oss for å ta noen dager i Teresópolis. Teresópolis er en liten fjellby i delstaten Rio de Janeiro og ligger et par timer unna med buss fra byen med samme navn, Den er også nabobyen til Petrópolis, men den har ikke like mange innbyggere. Byen har 180 000 innbyggere, men jeg trodde faktisk byen hadde enda mindre bosatte når vi kom dit, stedet virket mer som en liten koselig bygd enn en by. Byen har også et veldig kjølig klima, noe de fleste fjellbyer har.

Vi hoppet på bussen og dro til fjellbyen vi hadde hørt så mye om. Vi måtte ta 2 forskjellige busser. En fra Buzios, og et bussbytte i Rio de Janeiro. Husker ikke nøyaktig prisen på bilettene, men utsikten opp til fjellbyen fra bussvinduet husker jeg godt. Vakkert og veldig imponerende utsikt. Bildet jeg tok fra bussturen ble også forsidebilde på artikkelen. Etter et par timer på bussen var vi fremme i Teresópolis. Vi la oss inn på Santiago Centro. Et flott hotell i sentrum med hyggelig og behjelpelig personale. Vi fikk prutet ned prisen til 200real per natt og 150real for de neste 2 nettene.

Vi gikk til et spisested like ved etter tips fra hotell resepsjonen og fikk oss begge en middag til 10real. Smakte godt som maten ofte gjør her på buffe restauranter. Etter maten tok vi en uber til markedsplassen et stykke unna og betalte 10real for turen. Ikke noe lureri med uber sjåførene i denne byen når vi skulle gjøre opp. Jeg ga han litt tips også.

En glad gutt fra markedsplassen som fikk hilst på statuen.

Fremme på markedsplassen var det imponerende mange boder mange kunne ta en titt i. Vi merket fort at selgerne ikke var så pågående som de har lett for å være på sånne steder. Her kunne man gå å ta seg litt bedre tid for å se på ting. Jeg fikk tatt noen bilder
av stedet, men fikk fryktelig kjeft av en person som jobbet i en bod. Han skulle ikke være med på noen bilder fikk jeg streng beskjed om. Helt greit sa jeg, og slettet bilde rask og forsvant ut derifra.

Vi gikk videre rundt i denne småbyen som lå i fjellet for å titte litt. Byen var utrolig sjarmerende og jeg og kona stakk innom en tilfeldig bruktbutikk. Det hang et skilt på døra :ikke ta bilder inne, dette er ikke et museum eller en bruktbutikk. Ifølge damen som eide stedet var det tross alt en antikvitetsbutikk hun drev. Kall det hva du vil tenkte jeg, selger du brukte ting er det en bruktbutikk uten at jeg sa det høyt. Hun fine frøkna virket litt høy på seg selv så vi ble ikke der så lenge. Det var uansett en flott butikk, det skal hun ha.

Man trenger et pust i bakken når man går i bratte bakker. Legge seg på en benk for å strekke bena er innafor. Fikk ikke altfor mange rare blikk heller.

Det begynte å bli ganske kaldt i denne fjellbyen til kvelds så vi bestemte oss tidlig for å stikke tilbake til hotellet å holde oss under ei varm dyne i stedet. Det er tross alt en dag i morgen også.

Båttur i Arraial do Cabo

Jeg og kona tilbrakte deler av helgen i nabobyen Arraial do Cabo. Vi har vært her noenganger tidligere og vi hadde ikke planlagt turen noe i forveien, ble bare en impulstur. Mange av småturene vi reiser på er ikke så nøye planlagt. Vi bare pakket med oss litt solkrem, litt frukt og et ekstra skift i tilfelle vi bestemte oss for å ta noen svømmetak i havet. Det er såpass varmt på denne tiden at det er litt slitsomt å holde seg innendørs. Man må ut i frisk luft og lufta er som oftest kjøligst ved havet.

Bussturen vi tok for å komme oss dit ble noe slitsom. Ikke pga varmen, men ofte nedi her kommer det selgere på bussen som alltid skal prakke på deg noe. Andre ganger er det vanlige tiggere som steller seg foran i midtgangen for å holde ei sympatitale som skjedde denne gangen. Det er de samme historiene som går igjen hver gang. De trenger penger til familien, mista jobben, staten bryr seg ikke eller de drar inn eller annen religion for å få passasjerene på sin side. Rusmidler er det ingen av de som nevner, men jeg har en mistanke at det er dit pengene går. Etter talen går de rundt til hver enkelt for å spørre om penger. Jeg kunne ikke komme meg av bussen fort nok når den endelig stoppet i Arraial do Cabo.

Var utrolig mange turister her, selv om høytiden ikke starter for fullt før i Desember. Er sikkert en eller annen høytid jeg ikke har fått meg tenkte jeg, folk feirer tross alt så mangt i Brasil. Når det myldrer av turister ser man det ofte på prisene også. De forlangte 5real bare for låne bort en do. 10kr bare fordi jeg er litt tissetrengt? Neitakk, da hopper jeg heller i havet å gjør fra meg der. Vannet er ikke så kaldt tenkte jeg. Var over 30 grader i lufta så jeg og kona ble enige om å ta en båttur. De selger det ofte rundt omkring på strendene i sentrum. Mannen som kom for å selge oss billetter til turen forlangte 110real for meg og min kone. Vi bet på, selv om man ofte kan prute med sånne selgere og dermed spare seg noen kroner. Turen skulle vare 3-4timer fikk vi høre, men vi fant senere ut at det ble altfor lenge.

Bilde tatt fra båten som dere kan se.Var utrolig forfriskende å komme seg til havs i det varme været

Var veldig folksomt på båten og ikke nok sitteplasser. Jeg og kona fikk en liten benkeplass på deling. For kona sin del gikk det helt greit. De serverte tross alt Caipirinhaer om bord som var inkl. i prisen. Festløve som jeg er holdt jeg meg til vann selv om det var Lørdag. Etter en stund guiden hadde snakket litt om de forskjellige stedene vi seilte forbi var det tid for første stopp. Ei vakker strand jeg helt har glemt navnet på, men det krystallklare blå havet rundt og den hvite sanden husker jeg godt. For et vakkert sted. Vi svømte til land og hadde 40 minutter på oss før båten dro til neste stoppested.

På den korte tiden snudde været totalt, og når vi var tilbake på båten var det langtfra 30grader lengre. Det hadde begynt å blåse surt og sola hadde forsvunnet bak mørke svarte skyer som dekte den tidligere blå himmelen. Klærne var jo også bløte etter svømmeturen og det var fortsatt 2 stopp igjen og et par timer til på båten før turen var ferdig. Den festglade gjengen på båten var ikke like fornøyde nå lengre når vi nådde neste stopp. En vakker strand dette også og her fikk man også kjøpt seg en matbit. Det hjalp på humøret mitt, men gjorde ikke underverker på resten av besetningen. Tilbake igjen på båten var man omgitt av misfornøyde mennesker som bare ville tilbake til land. Man fikk utdelt flere gratis drinker, sikkert for å blidgjøre turistene noe. Det gode været lot uansett vente på seg og kapteinen bestemte seg for å hoppe over siste stopp og heller reise tilbake til land. Det tror jeg kapteinen gjorde helt rett i. Selv om været ble litt dårlig etterhvert ble det alt i alt en fin tur. Resten av kvelden brukte vi på å traske litt rundt i denne vakre byen Arraial Do Cabo.

Utsiktsbilde jeg tok over byen senere på kvelden,Var et stykke å gå,men helt klart vært sliten når man ender opp med et sånt resultat

Valgdag i Cabo Frio

Jeg og kona tok en søndagstur til Capo Frio helga som var. Når vi tok bilen til nabobyen passerte vi et tettbygd strøk der det tydeligvis pågikk et valg. Tror det var kommunevalg den Søndagen, uten at jeg følger så mye med på politikk hverken i Brasil eller hjemme i Norge. Det interessante med dette valget var feiringen i gaten. Barene var fulle av folk og jeg tror nok de fleste brukte dagen for en unnskyldning til å ta seg en fyllekule. Det var nesten umulig å kjøre gjennom bydelen. Fulle folk som krysset veien og ingen brukte maske. Det er ikke rart koronaviruset sprer seg nedi her. Nå har man jo fått fra sikre kilder at korona ikke er skadelig, med sikre kilder mener jeg Trump og Brasils president Bolsonaro. Hvor pålitelige de to er er vel noe ubevisst, men jeg velger ihvertfall å holde avstand så får de andre vanke på bar i klynge på selveste valgdagen.

Vel fremme i Cabo Frio ble det en tur på restauranten Tia Maluca som jeg skrev om for en stund siden. Vi kjøpte de samme kjøttbitene som sist , med tilbehør og prisen kom på 126 Real med drikke. Litt stiv pris, men man må unne seg noe. Det vi ikke klarte å spise opp tok vi med hjem. Dere kan forresten lese om spisestedet her også : https://brasilbloggen.com/2020/10/26/romantisk-kveldsmat-i-cabo-frio/

Ikke langt unna spisestedet ligger det en flott strand. Ikke av de største, men uansett et vakkert sted omgitt av vakker brasiliansk natur. Vi fant et tre med litt skygge under der jeg og kona satte oss under for å slappe av og fordøye måltidet. Det var en del fiskere der også, uten at de forstyrret oss.

Etter en stund der dro vi videre. Capo Frio har jo mange vakre steder og by på, og vi stakk til en lagune jeg har vært på mange ganger før. Vi satte oss der på hver vår strandstol vi hadde tatt med og vi var så heldige at vi fant et ledig tre vi kunne sitte under på den plassen også. Vi var heldige på denne dagen. Sitte under et tre som skjermer for sola gjør underverker for kropp og sinn. Det er nok med flotte barer man også kan benke seg til etter dette vakre vannet, men i motsetning til folkene under denne valgdagen hadde vi med egne stoler og holdt oss til vann. Ingen av oss badet denne dagen. Det overlatet vi til de glade barna som tydeligvis ikke brydde seg om vannet var kaldt eller litt vel grumsete. Jeg har ingen anelse om hvordan vannet er, men det er mange steder de sender kloakken rett uti vannplassen for å spare penger. Man har også fått beskjed at man ikke skal bade på en veldig vakker strand i samme lagunen så jeg tviler litt på hvor rent vannet er. Barna som lekte bekymringsløst i vannet brydde seg lite om det.

Vi ble ikke så altfor lenge. Det var faktisk litt for varmt. Vi er nå inne i November og sommeren kommer for fullt. Det tar litt tid før man venner seg til varmen og denne dagen lå det på rundt 30 grader. Det blir nok helt sikkert varmere også, men da er jeg vel forhåpentligvis litt mer vant til sola. Det ble uansett en flott dag selv om det ble litt tidlig kvelden.