Rasa, Armação dos búzios

Vi tok en liten tur til Rasa et lite nabolag 8km unna Buzios sentrum. Et ganske fint nabolag med mange forskjellige strender som hele Buzios er kjent for. Det eneste problemet med dette stedet er kriminaliteten. Reise hit på dagtid som vi gjorde er trygt, men man skal være litt mer forsiktig på kveldene. Tomtene her er også naturligvis en god del billigere, men skal man kjøpe noe her gjør det gjennom en dyktig advokat. Man kjører forbi noen varselskilt hvor det står : Hvis dere kjøper tomt forsikre dere om at papirene er i orden. Det er nok en del svindel ved kjøp og salg av eiendom her.

På veien dit kom vi over en liten lastebil som sto parkert ved siden av veien og solgte frukt. Det er ofte man ser det i Brasil og jeg synes ideen om å tjene et levebrød ved å stå og selge frukt ved en hovedvei er så sjarmerende at jeg ofte bruker å stoppe og kjøpe noe. Vi kjøpte både en sekk med appelsiner, en vannmelon og 3 ananas. Prisen kom på 30real eller ca 60kr etter dagens kurs. Tror ideen om å gjøre noe lignende fungerer noe dårligere i Norge. Hvem stopper og kjøper frukt etter E6 i 15minusgrader på vinteren? Brasil har en helt annen temperatur så her er det mer naturlig.

Vi stoppet i Rasa Sentrum der jeg fikk tatt bilde av en flott statue i sentrum. Jeg la ikke merke til det med en gang, men det var noen som hadde satt på statuen ei blå maske, til minne om å bruke maske pga koronaviruset eller bare kanskje det var en spøk? Jeg så det ikke før jeg zooma inn på bildet og kona lo godt når jeg spurte om statuen hadde på seg den maska til vanlig. Det henger også store digitale skilt som bruker å si hvor mange grader det er rundt omkring i Buzios. Nå sier skiltene husk og bruk maske. De tar koronaen veldig alvorlig nedi her.

i Sentrum lå det også en liten butikk som solgte Pao de Queijo eller brød av ost direkte oversatt til norsk. Dette er et type brød man hverken trenger ost eller skinke på, men spises sånn de er, og du verden hvor gode de er. De selges overalt nedi her og jeg klarer aldri unngå å ikke kjøpe noen. Jeg burde vel kanskje spist litt av frukten jeg kjøpte istedet, men klarte ikke å dy meg.10 Pao de queijo for prisen av 3real? Da måtte jeg selvfølgelig slå til. De var ikke av de største og jeg måtte stikke tilbake til selgeren å kjøpe 20 til. Jeg slo av en liten prat med han, en snakkesalig og hyggelig person som ofte brasilianere er.

Rasa er ikke så veldig stort sted og man trenger ikke reise så langt før man befinner seg i naturen igjen. Mye av området rundt sentrum er mer eller mindre dekket av skog eller jungel om du vil. Kona mi er ikke så begeistret av sånne øde steder pga det er lett for kriminelle å gjemme seg der. Vi stoppet et tilfeldig sted og tok noen naturbilder på veien hjem. Det var krypdyrene og slangene jeg var mest redd for, men jeg så heldigvis ingen.