Sana

Helga tilbrakte jeg og kona i Barra do Sana eller Sana som den bare blir kalt. Ei lita fjellbygd i staten Rio de Janeiro i kommunen Macaé. Stedet har bare noen få hundre innbyggere, men er allikevel et populært sted for turister. Sana ble grunnlagt av en sveitser som kalte den Sena, til ære for elven Sena som renner gjennom fjellbygda. På grunn av uttalen fra de lokale beboerne, endte det opp med å bli det nåværende navnet Sana.

Naturlandskapet er det ikke noe å si på.Utrolig vakkert her

Vi måtte ta 4 forskjellige busser fra der vi bor og med all ventingen mellom hvert stopp var vi veldig slitne når vi endelig kom frem. Det er endel små gjestgiverier der så finne en soveplass for natten var ikke vanskelig. Ettersom vi var såpass slitne tok vi bare det første overnattingsstedet vi kom til uten og sjekke stedet først. Vi betalte for hele helga og kostet oss 200real per natt. Det var ingen turister å se der så jeg synes det var i meste laget, men valgte å ikke si noe. Vi skulle snart finne ut hvorfor.

Hyttene var utrolig fine,men de var ikke like fine innvendig.

Når vi sjekket inn på hytta fikk vi beskjed om at det var den siste hytta ledig selv om det ikke var en gjest å se. Vi låste oss inn og vi ble veldig skuffet når vi så hvordan stedet så ut. Badet var ikke rent i det hele tatt. Du kunne lett se mugg på flere steder. Tvèn som hang på veggen måtte da være minst 25år gammel og var ikke stort større en Tableten jeg gikk og bar på. Vi tenkte å gå tilbake for å klage, noe vi også burde gjort. Det hadde nok helst vært best og bare sjekke inn på et annet sted. Den kraftige damen som eide stedet og hennes arrogante fremtreden gjorde heller ikke at vi følte oss noe mer velkommen selv om hyttene på stedet var bygd ganske vakkert. Vi var også utrolig slitne så vi bestemte oss for å være her og gjøre det beste ut av turen.

Inne på hytta vi leide for en helg.Altfor dyrt i forhold til standarden og det var heller ikke gjort rent innvendig

Vi la oss til å sove. Kona sovnet først mens jeg lå våken til langt på natt. Rommet lå helt inntil elva som egentlig var avslappende å høre på, men pga beliggenheten av hytten ble jeg oppspist av mygg. «Får jeg ikke Malaria nå må jeg vel være immun» lå jeg og tenkte mens kona lå snorkende ved min side. Når jeg endelig fikk sovnet våknet jeg igjen 4.30 om morgenen. I stedet for å ligge å slå ihjel mygg sto jeg opp for å se om det var noe som var oppe så tidlig. Kona sov fortsatt.

Man får ofte servert kaffen i glass her i Brasil.Her sitter jeg tidlig på morgenen i ei folketom fjellbygd.Klokka er 4.30 og ingen har våknet enda

Jeg fant et padaria (bakeri) som var det eneste stedet som var oppe så tidlig og fikk kjøpt meg noen kruttsterke kaffekopper. Jeg gikk så en veldig lang tur for å titte litt rundt. Landskapet var utrolig vakkert, men det er ingen tvil om at dette er et sted for unge folk. Det er Bob Marley barer og teltplasser mange steder og jeg er nok ganske sikker på at det ikke bare går i alkohol blant de som befinner seg her.

Enda et landskapsbilde jeg tok tidlig på morgenen

Gikk så tilbake til overnattingsstedet. Kona hadde våknet og vi gikk og tok oss en frokost. Frokosten var veldig enkel og jeg synes ikke verken osten eller skinka man skulle ha på brødet så noe ferske ut. De smakte ikke ferske heller,men der og da spiste jeg de allikevel. prisen betalte jeg senere med magetrøbbel og litt for mange doturer.

Frokostbordet med «ferske råvarer»

Det var et såkalt «spa anlegg» på overnattingsstedet også som kona ville teste ut. Eieren av stedet kunne ikke skryte mer om dette flotte avslappningsstedet hun eide. Hun repeterte seg selv flere gangen med utsagnet «Muito vale a pena!». Det er så verdt det! Kona stakk innom for å se på begivenheten, men snudde fort i døra. Denne klamydiabula ville hun ikke ha noe med å gjøre.

Øgler var det mange av her.Denne var nok litt over metern og en av de største jeg har sett til nå

Det eneste på stedet som reddet turen var alle de store øglene som kom for å stjele mat rundt hyttene. Landskapet var jo også fint da. Stedet er sikkert en litt bedre plass for yngre folk eller ungdom ettersom det har et litt hippie preg over seg.

Kirka med varselskiltet midt i fjellbygda

Jeg tok et bilde av kirka som ligger midt i fjellbygda med et varselskilt der det står : Det er ikke lov til å drikke alkohol, røyke sigaretter eller ruse seg inne på dette stedet. Dette er hellig grunn. Synes det skiltet oppsummerte stedet og turen utrolig godt. Hit skal jeg ikke mer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: