Kongen på haugen , på innsiden av Brasils narkogjenger

Startet å lese en dokumentarbok som heter Kongen på haugen , på innsiden av Brasils narkogjenger. Boka har kun 156 sider så det er ikke så mye lesestoff i den til å være en dokumentarbok. Boka er oversatt til norsk og opprinnelig skrevet av MV Bill og Celso Athayde. Den ble gitt ut i 2010.

Når jeg startet på boka synes jeg den var litt slitsom skrevet. Du får et innblikk i Brasils favelaer og det er mange intervjuer av kriminelle som lever av narkosalg, kidnapping og andre kriminelle handlinger. Disse snakker som kjent slang og de slanguttrykkene er direkte oversatt i boka. lese en bok med masse uttrykk som «morapuler» «fuck» «bror» osv
blir litt slitsomt. Det er jo faktisk sånn de snakker så jeg skjønner jo at ordene skal være skrevet ned i boka. Kanskje jeg bare begynner og bli for gammel? Når jeg venner meg til disse uttrykkene er det faktisk en interessant bok. Man får et godt innblikk i hvordan de lever i favelaen. Ikke bare de som livnærer seg på å være kriminelle, men de vanlige beboerne også. Alle i favelaen er ikke kjeltringer selv om mange kanskje tror det, og det var gøy å sette seg litt inn i hvordan de lever også.

Man får jo også er godt inntrykk av hvordan Brasiliansk politi fungerer når det gjelder korrupsjon. Det var en skremmende lesning som kan gjøre enhver person forbannet. Det var nok en grunn til at politiet tok sterk avstand fra boka når den slapp ut. Menneskerettighetsorganisasjoner så på den som et viktig dokument i kampen for de fattige. Forfatteren av boka mv bill vokset selv opp i favelaen cidade de deus i Rio de Janeiro, som senere ble en film med samme tittel. Utrolig interessant å lese historier fra hans oppvekst i slummen i Rio. Den andre forfatteren av boka Celso Athayde har også vokset opp i en av Rios mange favelaer og har også imponerende historier fra sitt eget liv å fortelle om. Forfatterne bytter på å skrive artikler fra favelaen og sånt blir det god dokumentar bok av.

Når boka kun har 156sider og mange av sidene ikke er utfylt med så mange ord engang som gjaldt alle sidene der folk ble intervjuet, og 16 av sidene attpåtil er bilder blir det ikke mange lesesider igjen.
Alt i alt var det en god og interessant dokumentarbok, men med litt for lite lesestoff.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: