Stor nok!

Storbyen São Paulo er definitivt stor nok. Det er nesten litt skremmende noenganger å gå rundt i denne enorme byen, spesielt for en nordmann oppvokset på landsbygda. Byen er skremmende og spennende på en gang, men det er faktisk en trygg by å ferdes i, spesielt i forhold til andre storbyer i Brasil. Byen er kjent for å være veldig rik, og metropolen har tiltrekt rikmannsfolk fra alle verdenshjørner som har investert tungt i denne byen. Jeg og kona gikk ut tidlig denne dagen også. Litt kaldt, under 20grader, i tillegg kom det duskregn i perioder. Skikkelig klamt vær. Litt for kaldt å gå i shorts, litt for varmt å gå i bukse. Vi gikk forbi en utrolig flott kirke som het Catedral Metropolitana de São Paulo.

Kirka var utrolig vakker med flotte utskjæringer som dere kan se på bildene. Det var ikke så mange bilder jeg fikk tatt av den. Det var så utrolig mange uteliggere som lå og sov rundt den og som spurte etter penger. Mange av de gikk rundt og snakket med seg selv også, totalt sinnsforvirred. Utrolig uhyggelig stemning på enkelte plasser i denne byen så jeg og kona ble ikke der så altfor lenge før vi stakk videre.

Vi gikk oss bort også. Ganske vanlig når man går rundt her, men man blir ihvertfall litt bedre kjent med byen. Vi gikk forbi flere flotte bygg og statuer på turen og heldigvis hadde kona med mobilen sin så vi fikk slått inn ei adresse vi kunne gå etter. Vi gikk tilbake til den japanske delen av byen som vi hadde vært i noen dager tidligere.

Den orientalske parken som ligger der jeg hadde så lyst til å se var dessverre stengt. Jeg ble selvfølgelig litt skuffet og neste backpacking tur skal tas når koronaen er over. Heldigvis er fortsatt butikker, spisesteder og kafeer åpne. Stakk innom et flott asiatisk spisested og tok en kopp te for å slukke tørsten og skuffelsen, mens kona stakk på en av de vanlige shoppingturene for å handle ting vi egentlig ikke har mulighet til å bære på videre på reisen.

Når hun endelig kom tilbake bestilte vi mat på dette fine spisestedet. Asiatere er så høflige og respektfulle så vi bestilte et måltid pga vi følte oss så velkomne. Mat kunne de også lage. Den friterte fisken og risen med soya smakte utrolig godt. Måltidet kom på 77real og var helt klart verdt det.

Etter måltidet gikk vi tilbake til leiligheten vår. Det begynte å regne mer utover dagen og det ble litt kaldere også, men jeg fikk ihvertfall tatt noen bilder av den japanske frihetsparken før vi kom oss til overnattingstedet vårt.

Vi får satse på at været snur og vi har fortsatt mange dager til gode i storbyen.

Bikkjekaldt i storbyen São Paulo

Vi våknet tidlig til overskyet himmel og 20 varmegrader og jeg merket jeg frøs litt når vi gikk ut for å sjekke ut byen nærmere. Jeg hadde kun på shorts og ei t-skjorte. Burde egentlig ikke være kaldt for en nordmann, men man venner seg fort til den brasilianske varmen. Denne søndagen gikk vi til ei gate som hadde sperret av all trafikk og satt opp telt for å selge mat,frukt og kjøkkenprodukter.

Vi gikk rundt på dette interessante stedet ganske lenge. Det finnes så mye forskjellige frukttyper og krydder med diverse smaker i Brasil. Dette stedet er en ypperlig plass for et matvrak på 100kg å tusle rundt på. Vi kjøpte faktisk ikke så mye ettersom vi hadde bestemt oss i forveien  å komme oss videre for å bli mer kjent med denne fantastiske storbyen. Man blir fort sliten av å bære på for mye. Jeg og kona kjøpte mat til noen uteliggere vi syntes så synd på, som hang slitne i den samme gaten. Det er utrolig mange som bor på gata i denne byen og det er begrenset hvor mange av de det går ann å hjelpe. Vi bruker ikke å gi folk penger ettersom det ofte er andre ting enn mat de bruker pengene på. Mat er vi selvfølgelig villige til å kjøpe til dem. Det skader ingen å være litt godhjerta innimellom og det kostet oss ikke så mange kronene uansett.

Vi gikk uansett videre i storbyen. De fleste byggene vi har sett til nå har vært høye og gråe selv om noen har vært dekt av vakker grafitti. Vi gikk forbi ei bru noen hadde bygd butikker under. Det virker som de har bygd på hver eneste kvatratmeter det går ann å bygge på i denne byen. Vi stakk innom en av butikkene som solgte planter. Mest pga beliggenheten. Jeg har aldri vært innom en butikk før som er bygd under ei bru. Det var en merkelig følelse å gå rundt der selv om det ikke ble noen handling.

Butikkene under brua

Vi tok en veldig tidlig middag denne dagen. Vi spiste bare litt frukt til frokost og det metter som kjent ikke så lenge. Stedet vi fant het Cana Brava. Et lite hyggelig spisested, men den nedtaggede doen var ikke så innbydende. Middagen kom på 35real for 2 personer. Jeg kjøpte en skikkelig omelett med ris. bønner og salat som tilbehør. Kona gikk for kjøtt fra okse. Hennes porsjon var nok hakket bedre en min, men kostet også hele 2 real mer. Man lever godt i Brasil på en billig penge.

Vi gikk videre for å komme oss til den berømte bydelen Paulista og der krydde det av folk av forskjellige typer som solgte alt mulig rart nedover gaten. Byggene som la skygge over denne flotte bydelen var også mer moderne og det samme var også restaurantene og kjøpesentrene på dette stedet. Jeg la merke til at det var utrolig mange homofile par som gikk rundt og holdt hverandre i hendene, uten at jeg så på det som noe problem. Jeg dømmer ikke folk etter legning uansett, men det er sjeldnere jeg ser det hjemme i Norge. São Paulo er kjent for Gay Parade også. Kanskje derfor de er mer åpne om legningen sin her?

Jeg synes det ble såpass kaldt å gå rundt på dette stedet så vi gikk inn på nærmeste kjøpesenter. Der var det hverken sur vind eller kulde og kaffekoppen jeg tok på Starbucks ga meg varmen tilbake i kroppen. Kona gikk som vanlig rundt og tittet i diverse butikker og når hun endelig kom tilbake hadde hun kjøpt en langermet hettegenser til meg. Noe som kommer godt med i denne » kalde byen «.

Endelig fremme i São Paulo

Det tok sin tid. Etter en uendelig lang busstur har vi endelig kommet oss inn til leiligheten og jeg må si at den lille leiligheten var imponerende. Kona fikk lyst til å flytte inn med en gang, men så begeistret var ikke jeg selv om det var en flott leilighet på 18 kvadratmeter. Kanskje vi blir noen ekstra dager her. Vi får se. Tok ikke så altfor lang tid før vi stakk en tur ut til storbyen. Den er litt skremmende og fascinerende på samme tid, men utrolig gøy å komme til en skikkelig storby. Høye bygninger dekt av vakker grafitti, men utrolig mange uteliggere som trasker skitne rundt. Sånn er det nok i de fleste byer.

Dette var faktisk en park for barn

Vi endte opp i en japansk bydel etter en stund. Det skal visst eksistere mange japanske immigranter i São Paulo og de fleste holder nok til i denne bydelen vi tilfeldigvis kom frem til. Man så asiatiske skriftegninger overalt og det var et fleng med asiatiske butikker som solgte alt fra mat til interiør fra den fjerne Østen.

Vi stakk inn på en av de butikkene for å titte litt, men vi har ikke mulighet til å handle for mye ettersom vi lever i koffertene våre og snart skal reise videre. Snart og snart. Vi skal være her en uke så vi har god tid enda til å oppleve storbyen.

Vi tok en kjapp matbit på et pizzasted vi tilfeldigvis gikk forbi før vi stakk tilbake til leiligheten for å ta en tidlig kveld. Vi var begge litt slitne etter bussturen, men vi kom oss endelig fram til storbyen São Paulo.

Reise til São Paulo

Da er vi endelig klare til å reise til et av de største høydepunktene på turen, og både jeg og kona er spente som noen småbarn. Idag skal vi besøke storbyen São Paulo, byen med 12millioner innbyggere. Baggen og begge reisesekkene er pakket og vi sier farvel til småbyen Ubatuba som vi har tilbragt den siste uka. Bussturen til storbyen tar 5-6 timer , men vi har forberedt oss godt. Jeg lastet ned noen filmer dagen i forveien så bussturen blir mer overkommelig. Jeg skulle sovet noen flere timer merket jeg. Fortsatt trøtt etter få timers søvn og vi måtte begge opp tidlig for å pakke og rydde. Kona sov enda mindre fordi hun var så spent for å møte storbyen. Det er en jobb når man backpacker når det gjelder planlegging og pakking. Vi har ihvertfall bestemt oss for å reise rundt i Brasil i 2 måneders tid og hittil har vi vært på farten i 2 uker. Vi har ikke planlagt stedene vi skal besøke, bare tatt noen holdepunker på kartet vi skal innom. São Paulo er en av de stedene, men målet er og komme oss helt til Foz do Iguzu som grenser til Argentina. Vi har fortsatt god tid på å komme oss frem til målet på reisen og hvor mange steder vi stopper på veien til grensa har vi ingen anelse om. Litt av gleden med å reise sånn er og ikke planlegge for mye, bare ta oss god tid å prøve og finne billige steder å sove på. Hittil har vi brukt ca 100real per dag på sovesteder noe som er målet våres. Vi har allerede betalt leiligheten i São Paulo som ligger på omtrent den summen, 760 real for en uke. Reisen dit fra Ubatuba med buss koster 180 real for 2personer og tar som nevnt 5-6 timer.

Neste artikkel blir skrevet fra leiligheten i São Paulo, men først en lang busstur. Tror dette blir bra!

Sunn start på siste dagen i Ubatuba

Vi startet dagen med en skikkelig sunn frokost på gjestgiveriet vi har vært på snart ei uke. Hjemmelaget guacamole, noen egg, risbrød og usaltede nøtter til dessert. Hellstrøm selv hadde nok gitt tommel opp for denne sunne frokosten. Det eneste som trakk ned var at jeg måtte drikke kaffe fra et glass. Er man på tur må man noenganger improvisere og kopper hadde vi ikke tilgang på. Etter frokosten dro vi til stranden Pereque-Mirim som lå en kort busstur unna der vi bor.

Det var helt blå himmel før vi dro og når vi kom frem kort tid etterpå var himmelen helt grå og overskyet. Stedet er kjent for å ha et vær som skifter fort, men å tusle rundt når det er overskyet er en god del lettere enn når sola steker som verst. Vi var ikke så lenge på stranden. Det begynte å blåse og utrolig nok begynte vi begge å fryse. Litt ille for en nordmann å innrømme at det er kaldt når det fortsatt ligger på rundt 20 varmegrader.

Vi stakk heller til nærmeste spisested og trengte ikke å gå så lenge før vi fant et fint sted. Vi gikk forbi ei ananasplante på veien. Første gangen jeg har sett i mitt liv og brasiliansk natur imponerer.

Spisestedet vi slo oss ned på het Pereque Mirim, samme navn som stranden vi nettopp besøkte. Her kunne de virkelig lage mat og de brukte vanlig ved for å lage maten. Det brennende treverket ga en hyggelig lukt inne på restauranten og et lite øyeblikk mimret jeg tilbake til norsk natur der jeg mange ganger har kokt kaffe over ei furustastamme på en av mine fisketurer.

Maten besto av kylling.gresskar,ris,bønner og en annen matbit jeg ikke vet navnet på. Det smakte helt nydelig og den snakkesalige kelneren kunne ikke skryte nok av Norge mens jeg spiste. Skjønte ikke alt han sa. Dialekta er litt annerledes her og mannen snakket forferdelig fort med ei maske foran munnen for å bekjempe koronaen. Det var ikke mye av samtalen som mest gikk en vei jeg fikk med meg. Det ble alt i alt en meget hyggelig matopplevelse. Kelneren hadde også en imponerende myntsamling som han stolt viste frem til oss. Det tok ikke lang tid før jeg fant igjen norske krona. Klarer dere å finne den på bildet? Det har nok hvert nordmenn på dette stedet før.

Han spurte om jeg hadde noen norske mynter og sedler jeg kunne gi til han. Dessverre hadde jeg ikke det på meg, men jeg lovte og sende han noen når jeg kom hjem til Norge.

Søndagstur på over 1 mil

Søndagsturen ble noe lengre en først antatt. Jeg og kona skulle egentlig ta det rolig denne dagen og bare slappe av litt på gjestgiveriet. Planen min var å skrive litt og kona ville teste ut bassenget. Det var ikke helt sånn dagen gikk. Vi var tom for vann og ikke hadde vi noe særlig mat igjen i kjøleskapet heller. Man kan ikke drikke vann rett fra springen i Brasil. Vannet smaker klor og det er ikke 100% rent heller. Det er sånne ting jeg savner fra midt hjemland. I Norge kan man nesten drikke vann fra nærmeste bekk, og det å tappe iskaldt drikkende vann fra springen er en luksus brasilianere bare kan drømme om. Vi visste ikke hvor nærmeste bakeri var for å handle, det eneste som er oppe på en tidlig søndagsmorgen, og istedenfor å spørre noen gikk vi bare en tilfeldig vei. Tilslutt hadde vi gått 5km og var midt i sentrum. Det var i hvertfall veldig overskyet så jeg slapp ihverfall å bli solbrent på turen, men det var utrolig varmt og klamt.

Vi kom tilslutt frem til et åpent bakeri, men ettersom det var helligdag var det så utrolig folksomt der. Vi fant heller et annet et vi tok frokosten på og for å handle litt. Der var det litt mindre folk, litt mindre sjarmerende, men helt klart et overkommelig sted for å starte dagen. Vi prøver på det beste å unngå folkemengder på turen pga koronaviruset. Som du ser på bilde er det ikke alltid så lett.

Vi gikk forbi en park som lå inntil stranden som strekker seg langs hele byen også. Der var det utstilt et hvalskjellet. Ganske spesielt å se når jeg så den første gangen. Det var også satt opp en statue av en franskmann som har gjort mye for havet. Hva var det han het igjen? Etter statuen å dømme var han ihvertfall utrolig liten av vekst. Større enn sinnataggen, men ikke så mye.

Senere på dagen fant vi et fint sted å spise. Hva restauranten het husker jeg ikke i farten, men det var utrolig vakre omgivelser der stedet lå helt inntil vannet. Sjekk de flotte båtene jeg la ut et bilde av. Malt i flotte fascinerende farger og sånt blir det bra bilder av. Vi fikk noen tips fra kelneren på restauranten at det var noen vakre strender på øya pescadores da ilha. Øya lå like ved og det gikk ei bru over. Litt lurvete nabolag for å komme dit, men absolutt verdt turen. Stranden var flott selv i overskyet vær og jeg må atter engang gjenta meg selv og si at det lønner seg å høre på lokalbolkningen.

Skilpaddene i Projetor Tamar

Jeg og kona stakk innom Projeto Tumar, et annet sted det absolutt er verdt å stikke innom hvis man befinner seg i Ubatuba. Stedet er et lite og koselig skilpaddemuseum og det er lett å slå ihjel et par timer der. Det kostet 21real per person så det var en forholdsvis billig inngangsbillet. Inne på stedet hadde de mange bassenger og inngjerdede vannpytter med diverse skilpadderaser i mange forskjellige størrelser og farger. Den største kunne vist veie opptil 400kg og bli opptil 178cm i lengde. Det var også en helt hvit skilpadde som svømte alene i bassenget sitt.

Jeg syntes litt synd på den der den svømte rundt alene. Stedet hadde mye nyttig informasjon om hvordan rovfisking og mennesker ødelegger havet og skader dyrelivet. Mye av informasjonen var på portugisisk og var ikke oversatt til engelsk. Jeg synes det var rart. Det kryr av turister i denne byen og mange av dem kommer sikkert fra europeiske land. Jeg personlig likte best de inngjerdete små skilpaddene.

De levde i flokk og hadde nok selskap i hverandre selv om de beveget seg sakte og helst likte å ligge og sole seg i varmen. Jeg hadde lyst til å ta på skallet til en av de, men det var satt opp skilt om at det var ulovlig. Kanske ikke så rart. Jeg tror dyra hadde blitt stresset om alle gjestene skulle ta på de. De som jobbet der var så utrolig hyggelig og virket så sympatiske full av empati. Det var faktisk hyggelig og stå å snakke om skilpadder med dem. Kona spurte hvordan man så  forskjell mellom hun og han skilpadde, og det var de med størst hale som var hannen. Jeg trodde kanskje de sjekket størrelsen på noe annet, men tydeligvis brukte de en annen metode.

De største skilpaddene som levde i de største bassengene virket som de ikke likte å leve i fangenskap. Det var ofte de stakk opp hodet å prøvde og komme ut av bassenget med å krabbe opp med frambeina til ingen nytte. Kan hende de bare lekte seg også, jeg er absolutt ingen skilpadde ekspert, imotsetning til Projeto Tamar som også tar seg av skadde skilpadder og redder mange vært år som er skadet og døende. Det var også en liten kafeteria på stedet og til vår overraskelse var kaffen utrolig billig. Eneste som trakk litt ned var sangen i bakgrunnen som sto på repeat og spilte igjen og igjen.

Inne på museumet hadde de laget til en illustrasjonsfigur om hvordan skilpadder ble født. Til min overraskelse la de egg de gravde ned i sanden på stranden og de få som klarte og krabbe opp av sanden overlevde. Det var også en suvenirbutikk der for de som ville kjøpe med seg et minne.

Hvis man befinner seg i Ubatuba er det bare å stikke innom. Det eneste som manglet var som sagt oversettelse til engelsk inne på museumet, men det er uansett verdt å ta turen. Skilpaddene på stedet snakket hverken norsk, engelsk eller portugisisk uansett.

Ubatuba , byen med over 300 strender

Skal man tro på wikipedia som ihvertfall jeg gjør har Ubatuba over 300 strender. Alle ligger selvfølgelig ikke i sentrum så jeg og kona hoppet på en buss og etter en lang busstur hoppet vi av i et annet nabolag. Navnet på nabolaget eller den vakre stranden var både jeg og kona usikker på. Det spiller forsåvidt ingen rolle. Vannet var varmt denne dagen også selv om det var overskyet. Utrolig mye mer behagelig og gå rundt i overskyet vær en sol og blå himmet. Man slipper å tørke svette hvert 5 sekund og så lenge badetemperaturen holder seg kan sola gjerne gjemme seg bak noen skyer for min del.

Noen fugler jeg tok bildet av. Vet ikke hva de kalles, men Brasil har et rikt dyreliv.

Etter en stund på stranden gikk vi på nærmeste restaurant og bestilte Feijao. En matrett jeg virkelig kan anbefale til folk som reiser eller som bor i Brasil. Kostet ikke mer en 16real per person heller, og når vi i tillegg fikk utsikt over havet gjorde det sitt til at både jeg og min kone koste oss litt ekstra.

Det dukket opp en liten fugl inne på den store restauranten, men det var vanskelig å ta et godt bilde av den. Jeg sprang etter den med mobilkameraet uten å klare og ta et nærbilde av den. Jeg fikk noen rare blikk fra de andre gjestene som ikke skjønte noe.

Etter middagen gikk vi litt rundt i nabolaget. Det var såpass lite og det var ikke mye å se. En bensinstasjon, noen bilverksteder og en og annen enebolig. Vi dro heller tilbake igjen på stranden for noen flere svømmetak i havet. Jeg synes det var litt mere gøy på starten av turen å ligge og sløve på stranden enn det er nå idag. Det har nesten blitt litt for mye av det gode liv. Om ikke lenge reiser vi til neste by, storbyen São Paulo. Det gleder jeg meg til. Men først skal vi besøke et annet sted i Ubatuba som heter Projetor Tamar. Et sted med masse skilpadder. Den plassen kan dere lese mer om i neste artikkel.

Slepe skittentøysbagger rundt i stekende sol

Høres kanskje behagelig ut? Varme og sol? Det er det faktisk ikke. Ikke når sola stekte så fælt som det gjorde denne dagen, og ihvertfall ikke når man må slepe tunge skittenstøysbagger rundt i en fremmed by for å lete etter et vaskeri. Vi tok en buss til sentrum for å finne et. Kona var heller ikke i så godt humør. Ingen av oss hadde rene klær igjen og i den brasilianske varmen dusjer man ofte og skifter klær. Man kan jo alltids gå i machostilen, uten t skjorte, men min lyse hud blir altfor fort brent så det tørr jeg ikke. Jeg hadde heller ikke noen rene klær igjen for å dekke underdelen av kroppen så da må man finne et vaskeri. Det var helligdag også, selv om det var en vanlig mandag så vi måtte slepe de tunge baggene med skitne klær i den stekende sola for å finne et vaskeri som var oppe. Det var ingen mulighet til å vaske noe som helst på gjestgiveriet vi overnatter. Jeg føler jeg ikke har gjort noe annet en å gå rundt i denne byen siden jeg kom hit og jeg merker for første gang at jeg begynner å bli litt lei. Konas humør hjelper heller ikke noe særlig.

Flott kafeteria med utsikt over havet

Heldigvis fant vi en flott kafeteria i sentrum ved siden av ei strand der vi kunne sette fra oss baggene med møkkete klær for å ta en pause. Etter en kaffekopp og gratis surfing på nettet som kafeterian tilbydde sine gjester var det igjen tid for å slepe baggene videre for å finne igjen vaskeriet. Den siste » rene» t-skjorta jeg hadde på overkroppen var gjennomvåt av svette når vi kom frem og vaskeriet var jo selvfølgelig stengt. Utrolig vanskelig det skulle være å vaske klær i Ubatuba. Vi tok en uber til en annen del av byen og der var det ihvertfall et åpent vaskeri.

Nabolaget og gaten ned mot havet

Nabolaget var vakkert også og lå like ved ei strand. De fleste nabolag er vakre i Ubatuba. Palmetrær og hav pynter opp de fleste bydelene her. Stranden het forresten Enseada og er absolutt verdt turen innom.

Det tok ikke lang tid før vi kastet oss uti det varme vannet og vi brukte resten av dagen på dette vakre stedet mens vi ventet på at klærne skulle bli ferdig vasket. Kona kom med forslaget om at vi skulle ta noen øl også, en uvane jeg egentlig burde slutte med.

Jeg var selvfølgelig ikke vond å be så da ble det kalde cervejas på stranden. Det som er så bra med å drikke øl på strender i Brasil er at du ikke trenger å bekymre deg for de tomme ølboksene. Det er folk som har som levebrød å gå og plukke de opp i svære poser for så å selge det videre til steder som tar imot metall. Et velfungerende pantesystem. Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom meg hjem, men det ble uansett en perfekt dag. Klærne fikk vi dessuten kjørt ut til gjestgiveriet av ei dame som jobbet på vaskeriet. De yter god service i denne byen, spesielt stedene som har oppe. Prisen kom på 100 real, vasket og tørket.

Den vakre elva Rio Escuro

For dere som kanskje har planlagt en ferietur til Ubatuba bør absolutt ta turen til elva Rio Escuro. Jeg og kona gjorde det denne dagen, og et vakrere sted skal man lete lenge etter. Bussturen tok vel rundt 15minutter og vi dro ganske tidlig dit. Vi prøver å komme oss avgårde tidlig før folk våkner for å unngå kø og store forsamlinger. Fortsatt mye korona her, men det stopper fortsatt ikke reiselysten vår. Vi ble helt lamslåtte når vi kom frem til elven med den vakre stranden som strekte seg helt til havet.

Det var lite folk der, og de fleste som var der sto på broen for å fiske i elven mens trafikken kjørte forbi. Jeg og kona bestemte oss for å gå etter elven for å se hvor langt elven strekte seg, og kanskje vi kunne se en fisk eller to også. Det virket som man kunne gå i evigheter etter stranden og den ville ingen ende ta. Jeg så ingen fisk når jeg trasket i vannet, men jeg kom til et sted jeg så flere vak. Jeg tok et tilfeldig bildet av et. Ser dere vaket på bildet? Dumt jeg snart skal reise videre ellers hadde jeg prøvd fiskelykken på dette vakre stedet.

Vi fortsatte å gå etter elven, men så begynte vannet plutselig å stige. Vi stakk fort tilbake igjen til bruen vi kom fra der vi også gikk av bussen for å finne et sted i høyden man kunne legge ut kangaen og sette seg ned å slappe av litt. Det var ganske overskyet som det ofte er her, men plutselig begynte solen å titte litt frem. Været snur mye raskere i denne delstaten. Det går fra overskyet til sol, og tilbake igjen på veldig kort tid.

Da var det tid for dagens første dukkert. Vannet var varmt og jeg var ikke den eneste som likte å bade her. Det kom flere og flere folk utover dagen, men strandselgere så jeg nesten ingen av her. Bare en person som gikk rundt med ei lita tralle og solgte is, og det så ikke ut som han hadde så mange kunder. De fleste hadde med seg kjølebagger med både mat og drikke. Mat hadde ikke vi med så da sulten kom snikende var det på tide å hoppe på første bussen som gikk til sentrum.

Jeg skal ikke påstå at byen har så veldig lekker arkitektur å by på. Stedet er nok mest kjent for de vakre strendene og den fine naturen som ligger rundt byen. Vi gikk forbi ei flott kirke, noe stort mer av flotte bygninger hadde ikke byen å by på. Ubatuba er en typisk liten brasiliansk strandby man trygt kan ferdes rundt i. Hverken jeg eller min kona har vært borti noen uheldige situasjoner på turen og da er det lett å kose seg.

Når vi gikk rundt i byen kom det plutselig noen haner springende ut i veien. Jeg fulgte etter disse morsomme skapningene en stund for å se hvor de hadde tenkt seg. Det virket ikke som de hadde planlagt byturen noe særlig der de vimset distre rundt. Etter et måltid og et par kaffekopper på et tilfeldig bakeri til 51real tok vi bussen tilbak til gjestgiveriet for å slappe av. Det er en dag i morgen også.

For en flott grafitti på bussholdeplassen.