Endelig fremme etter en uendelig lang busstur.

Da har vi kommet frem på det neste reisemålet vårt. Vi er endelig fremme. Det var en stund jeg aldri trodde jeg skulle komme frem. Knærne er slitne, hodet trenger søvn, men etter 12,5 veldig lange timer på en buss har vi kommet frem til Foz do Iquazu. Et feriemål jeg har hatt i bakhodet helt siden jeg besøkte Brasil for 9år siden. Dette var jammen på tide. Jeg har alleredet lagt merke til at naturen her er nesten litt som den hjemme. Jeg tenkte på det på bussturen også når de svære kornåkrene passerte bussruten. Det eneste som røpte at jeg ikke befant meg i mitt opprinnelige hjemland var et palmetre som dukket opp en sjelden gang.

Dette bilde av en nyslått kornåker kunne like gjerne blitt tatt i Norge. Bare skiltet som avslører at jeg er langt vekke fra mitt hjemland.

Det er langt mellom palmetrærne her og det er lite som minner meg om et tropisk land bortsett fra varmen selvfølgelig, den intense varmen, godt over 30grader, men sommeren er like rundt hjørnet også. Det er nok ikke like varmt her i vintermånedene. Får håpe det blir noen kalde dager den stunden vi skal være her også. Vi har kun booka hotellet for 5netter. De hadde ikke ledig rom lengre en det. Vi må nok belage oss på å skifte til nytt sovested hvis vi skal være her flere dager. Jeg tror 5netter blir litt i minste laget. Den første dagen gikk jo bort i bussturen og vi var ikke fremme på sovestedet før 9tiden på kvelden. Utrolig god service på hotellet vi valgte. De kom og hentet oss på busstasjonen, selvfølgelig mot en liten betaling på 15real, men var behagelig og ikke trenge vente på hverken uber eller taxi når vi endelig kom frem til denne byen. Leiligheten på hotellet ble også godkjent. Stedet hadde et godt utstyrt kjøkken, air condition på soverommet, og et romslig bad. Hele leiligheten var romslig og er den største vi har sovet på til nå. Det var ikke nymoderne og fancy her, men rent og pent med en helt grei eldre standard. Her er et bilde av kjøkkenet like etter vi har pakket ut tingene :

Det var selvfølgelig ryddig og rent når vi kom og kaoset på bildet er selvpålagt av oss. Leilighetshotellets navn er Vila Dumont og kan virkelig anbefales.

Reisen går videre til Foz do Iguaçu

Da er ferien over for denne gang i storbyen Curitiba. Det er en by jeg gjerne reiser og besøker ved en senere anledning, men det er flere steder på turen vi har bestemt oss for å se.

Foz do Iguaçu er en annen by på listen vi skal innom på turen, og jeg må si jeg gleder meg til å reise og besøke det stedet. Vi har booket for 5netter og det kostet oss ikke mer en 331 real. Byen ligger fortsatt i staten Parana, men vi må krysse en lang strekning for å komme til byen. Hele 11timer med buss fra Curitiba. Heldigvis er både jeg og kona reisevante så det skal nok gå bra. Bussbilletten er allerede kjøpt inn og den kom på 200real per person. Man kunne betale ekstra for å få et liggende sete, men det kom ikke på tale ifølge min bedre halvdel. Trodde jeg var den gjerrige av oss to, men hun haler innpå.

Foz do Iguaçu er et kjent reisemål i verden. Hovedsakelig pga Cataratas do Iguaçu, som er et av verdens største fossefall og jeg gleder meg til å stå ved fossen å se underverket så utrolig mange har snakket og skrevet om. Har selvfølgelig sett bilder, men det er ikke det samme som og faktisk være der.

Foz do Iguaçu deler grense med både Paraguai og Argentina og jeg håper vi får tid til å besøke begge landene når vi engang er der. De landene snakker jo begge spansk og det hadde vært gøy å se om jeg er istand til å føre en enkel samtale med noen som bor der ettersom portugisisk er ganske likt. Foz do Iguaçu er ingen storby, den har kun 254 000 innbyggere ifølge Wikipedia, og en småbyferie hadde passet seg nå. De som har fulgt meg på reisen har kanskje fått med seg at de 2 siste byene vi har besøkt har vært storbyene Sao Paulo og Curitiba. Begge byene har gjort et godt inntrykk på oss begge, men man blir sliten av så mange folk, og når man i tillegg må passe seg for korona og ta sine forholdsregler noe ikke bl.a uteliggere gjør merker jeg en småbyferie virkelig skal gjøre seg nå. Vi har også vært på tur i ca en måned nå og hittil har alt mer eller mindre gått på skinner selv om turen ikke var noe særlig planlagt før vi dro. Kona har hatt litt hjemlengsel og vi har begge vært litt slitne i hodet så noe trøbbel har det vært. De siste dagene i Curitiba brukte vi mer eller mindre i leiligheten og på Netflix for å lade batteriene. Vi har fortsatt en måned igjen og neste innlegg vil komme fra Foz do Iguaçu. Vi gleder oss.

Hva gjør man på søndager?

Det er et spørsmål jeg har stilt meg mange ganger, hva man gjør på søndager. Selv om vi befinner oss i Brasil, fortsatt i Curitiba, storbyen med nesten 2milioner innbyggere er faktisk mesteparten av butikkene stengt her. Hele gater er stengt og det er knapt livstegn fra mennesker noen steder. Helt dødt. Jeg tviler på at det er sånn i denne byen til vanlig. Jeg tror nok koronaviruset gjør sitt med åpningstidene, og at det er Søndag selvfølgelig. Håper inderlig denne pandemien snart er over. Jeg dro ikke på en 2måneders backpacking reise for å sitte innestengt i en liten leilighet å furte for at alt er stengt. Det som var så spesielt med denne søndagen var at jeg og kona hadde 8års bryllupdag og jeg måtte jo selvfølgelig finne på noe for å legge stas på madamen. Vi stakk ut forholdsvis tidlig denne kalde søndagen i Curitiba og vi hadde på oss godt med klær for ikke å fryse. Rua das flores gata som jeg skrev et innlegg om tidligere var det ingenting som var åpent denne dagen. Vi stakk heller videre til gamle delen av byen, det vakre stedet vi drakk litt for mange øl tidligere i uken.

Jeg husker ikke hele kvelden jeg var her sist og alle som er glad i øl vet vel hvor nærvepirrende det kan være å gå tilbake på en plass man ikke helt husker hva man gjorde noen dager i forveien etter litt for mye alkohol? Heldigvis var det fullstappet av folk der og det var satt opp telt nedover hele gata der selgere solgte alt man trenger til hva det måtte være. Kjempebra tenkte jeg. Hvis jeg faktisk har gjort noe galt her i fylla så legger de ikke merke til meg uansett. Her sklir man lett inn i folkemengden og forblir anonym. Jeg måtte selvfølgelig varte opp min bedre halvdel også. 8år som gift er lenge det, selv om det ikke føles så lenge. Vi fant et flott sted å spise. Det er lett å finne det i dette området. Flotte barer og spisesteder nedover hele gaten, kun brutt opp av ei gammel majestetisk kirke på visse steder. Husker ikke helt navnet på restauranten vi satte oss på, men det hang et skilt at dagens måltid var t-bone steik til 60real for 2personer. Når vi fikk porsjonen kunne det nok mettet et par folk til, heldigvis kom jeg på tom mage og da er det nesten utrolig hvor mye jeg er i stand til å spise.

Etter måltidet som ble fortært hovedsakelig av meg alene gikk vi videre. Kona spiser aldri så mye som meg og hun har sagt flere ganger at jeg snart kommer til å veie 200kg og bør begrense matinntakene mine før jeg får diabetes. Jeg veier ikke mer en 105kg så det er langt igjen til 200, men kan nok hende kona er inne på noe.

Vi gikk videre i gaten og tittet litt, men vi kjøpte ikke noe denne gangen, men koselig å bruke søndagen på å bare slappe av i folkemengden. De startet å pakke ned teltene i 15.00 tiden noe jeg synes var litt tidlig. Det var ikke noe spesielt jeg var ute etter å kjøpe uansett så sånn sett spilte det liten rolle. Vi gikk tilbake på hotellet og vi kontaktet eiendomsmegleren for å leie leiligheten i 2 netter ekstra, og det fikk vi for den nette sum av 150 real. Billig å overnatte utenom høysesong i Brasil.

Feijoada i Rua das flores

Knallstart på denne dagen også selv om det var en god del kaldere enn dagene som har vært. Startet dagen med en sen frokost i gågaten Rua das flores. Frokosten tok vi på en av de flere spisestedene som befinner seg der og maten vi bestilte het Feijoada. En brasiliansk matrett som opprinnelig kommer fra slavene.

Hvis dere noen gang skal til Brasil bør dere bestille den matretten. Den består av forskjellige deler av gris kokt sammen med mørke bønner. En god og mektig matrett som jeg har spist mye av i det siste. Etter det kraftige måltidet gikk vi tilbake igjen til leiligheten for å slappe av litt med Netflix. Jeg fant ved en tilfeldighet et matprogram som het streetfood og i den andre episoden som ble spilt inn i Brasil har de en reportasje om nettopp Feijoada, matretten vi akkurat hadde inntatt.

Vi gikk ut igjen senere på dagen og da hadde solen kommet frem og det ble da litt triveligere å gå rundt i denne vakre gaten og titte. Rua das Flores ligger like nedenfor der vi bor og det er en fryd å gå rundt i den gaten når værgudene er på vår side. Haugevis av butikker man kan stikke innom for å slå ihjel litt tid eller bare ta seg en kopp kaffe i en av de flere kafeene der. Vi var bl.a på utkikk etter en større reisebag og den fant vi ved en ren tilfeldighet. Den var på tilbud også, snakk om flaks, og vi fikk den for 89real. I hver ende av gågaten Rua das Flores befinner det seg en park man kan slappe av på. Det er ofte der uteliggerne holder til, men så lenge de ikke gjør noe så skader det egentlig ikke noe at de er der. Møtte ei sinnsforvirred dame som begynte å kjefte på meg fordi jeg tok bilder av fuglene i parken. Jeg brydde meg ikke så mye om det, men fortalte henne på en hyggelig måte at hun trengte sterke medisiner og kunne gå å ta seg sjøl bakfra. Beskjeden falt ikke i smak. Hun ga meg bare fingern. 

Den sinnsforvirrede kvinnen som står ved siden av duene som jeg tydeligvis ikke kunne ta bilde av.

Selv om selve parken var fin satte jo hele episoden en liten demper på stemningen, men parken dette forvirrede menneske sto og skrek var fortsatt et imponerende sted. Sjekk den vakre fontena på bildet :

Trøbbel er det vel overalt i verden og man kan ikke bry seg om alt. Jeg synes hele denne byen imponerer med deres arkitektur og flotte gågater. Alle parkene er også så utrolig velstelte i Curitiba. Jeg tror nok både jeg og min kone kommer til å savne denne byen.

Jeg gikk ut en tur på kvelden alene mens kona slappet av i leiligheten. Jeg synes faktisk gata rua das flores er vakrere på kvelden. Lys som lyser opp stedet og de levende trærne som pynter opp den finne brolagte gaten. Det eneste som trakk ned var uteliggerne som hadde søkt ly for kvelden under diverste stengte butikktak bortetter gaten. Mange av de var godt i gang med drikkinga og sikkert andre ting jeg ikke trenger å gå innpå. Jeg fikk uansett tatt noen bilder i kveldingen.

Jeg avsluttet kvelden med å spise Shawarma for første gang. Smakte så godt at jeg kjøpte 2 stykker.

Kalde forfriskende øl i Curitiba

Fikk en god start på denne dagen også. Sovet godt og våknet opp til sol og  varmt vær. Da er det lett å kose seg i Curitiba. Startet dagen med en kyllingbaguett på et lite spisested ved navn brazilian coffe. Gratis wifi og maten smakte nesten kongelig. Mye god mat til en billig penge i denne byen. Baguetten smakte så godt at jeg faktisk måtte kjøpe en til. De kostet kun 9,90 real pr stk også. Den hjemmelagede majonesen mange spisesteder har i Brasil satte sitt perfekte preg på maten. De fleste brasilelskere som har vært litt i dette herlige land er nok godt kjent med den.

Etter den litt «tunge» frokosten gikk vi videre til den gamle delen av byen. Det er ikke så vanskelig å hygge seg der. Vakkert sted med flotte barer og restauranter. Vi stakk innom en bruktbutikk som bl.a solgte bøker, men det var de gamle spillene der jeg la mest merke til. Supernintendo spillene fikk meg til å mimre tilbake til barndommen, men jeg kjøpte ingen.

Vi bestemte oss heller å finne nærmeste bar for å ta et par kalde øl. Det var godt over 30grader denne dagen og da må man avkjøle seg litt. Vi er flinke på det. Det er utrolig lett å finne en plass å ta noen øl på i Brasil. Uansett hvor man er i landet er man aldri langt unna nærmeste drikkested. Etter en rask stopp på en flott bar i gamledelen av byen gikk vi videre. Det eneste som trakk litt ned med å sitte på en benk ute er alle uteliggerne som kommer å spørr etter penger. Man må bare si nei fort, og overse dem. Det virker kanskje litt arrogant, men det kommer noen å spørr hele tiden så man må fort lære seg til å bare si nei. De som kommer bruker heller ikke munnbind som er pålagt i disse koronatider og man har jo det også i bakhodet når de kommer snakkesalige for å få noe. Vi tok et par øl før vi bestemte oss for å finne et annet sted å sitte. Merket jeg ble fort brisen.

Utrolig flotte bygg på dette stedet. Gaten virker så ren også, noe som ikke alltid er en selvfølge i Brasil. Hele Curitiba er ren og pen og det virker nesten som vi befinner oss i et annet land. Jeg og kona gikk forbi noen vakre kirkebygg også, men det var moskeen jeg la mest merke til.

Jeg stakk ikke innom. Tok bare et bilde fra utsiden. Flotte farger og mange forskjellige fliser i alle forskjellige fasonger som var lagt på utsiden av bygget. Må ha tatt en evighet å bygge.

Etter vi hadde gått lenge rundt i gamledelen av byen og tatt noen øl på flere av de forskjellige fine barene som ligger der tok vi turen tilbake til leiligheten. Jeg ble litt for full som vanlig, men min bedre halvdel begynner å bli vant til det. Får ta en drikkepause når turen er over.

Stressende dager i Curitiba

Jeg kan vel ikke klage for mye, og dagene er kanskje ikke så stressende, men dagen i går var utrolig slitsom. Det er ikke bare fryd og gammen når man er på ferietur. Jeg har slitet med å sove pga leiligheten vi ligger på befinner seg i 20 etasje med utsikt over byen. Høres kanskje flott ut? Utsikt over byen? Noen er villig til å betale ekstra for å komme i høyden, men jeg er ikke en av dem. Jeg har gått rundt svimmel i leiligheten pga min høydeskrekk og knapt fått sovet siden jeg kom hit. Igår kveld fikk vi byttet til en leilighet i 6etasje i samme bygget og jeg sov som en stein i hele natt.

Jeg og kona våknet til steikende sol. Faktisk den varmeste dagen hittil og den måtte nytes til det fulle. Nyte dager i denne vakre byen er forholdsvis enkelt, spesielt etter en god natts søvn. Etter en litt treg start på dagen med en liten frokost og en liten treningsøkt der vi bor gikk vi ut for å gripe dagen. Den veldig sene frokosten tok vi på Nono, faktisk det eneste stedet vi har spist på siden vi kom. Når man får billig og god mat ser jeg ingen grunn til å sjekke ut andre spisesteder.

Etter maten gikk vi videre og ved siden av spisestedet kom vi frem til en park med en flott statue for å hedre en viktig person/personer. Jeg klarte ikke å tyde det som sto på statuen eller skulpturen om du vil. Vi sto ikke der så lenge fordi det ble så utrolig varmt i sola. Sola var brennende het denne dagen og jeg leste på internett tidligere på morgenen at det faktisk har snødd i denne byen tidligere. Sist gang var i 2013 og gangen før det i 1975. Langt mellom hver gang, men det er uansett rart å tenke på en så glovarm dag som denne.

Vi gikk videre til en vakker og grønn park med trær og flott natur. Inngangspartiet til stedet var så vakker å se på så jeg brukte bildet av den som forsidebildet på denne artikkelen. Vi måtte prøve å avkjøle oss og tilbringe litt tid i denne parken full av skygge fra trærne. Bruke tid på dette stedet var ikke en komplisert oppgave. En flottere park har jeg sjeldent sett. Det var et par enorme bur inne i parken også, der de hadde plassert levende fugler.

Jeg syntes litt synd på fuglene som måtte leve i fangenskap helt til jeg fikk øye på et stort skilt som hang på det ene buret.

Jeg gikk nærmere for å lese på skiltet der det bl.a sto at fuglene er beslaglagt fra traffikanter av dyr som har drevet med dyremishandling. Mange har da blitt funnet med både knekte vinger og avklipte nebb. Skjønner ikke hva som får folk til å skade dyr? Uansett flott at disse ble berget og får håpe bakmennene fikk en skikkelig straff.

I vannet rundt omkring i parken svømte det masse levende fisker også. De oransje store fiskene var lett å få øye på der de lekte i overflaten, eller kanskje det var noen insekter de jaktet på. Uansett fascinerende.

Jeg sov et par minutter på fanget til min kone i en av de flere benkene som ligger i parken mens jeg hørte på fuglene synge og kvitre i trærne rundt omkring på området. Joda, jeg er både heldig og bortskjemt.

En villfugl som jeg fikk tatt et bilde av som også var i parken. Noen som vet navnet på den?

Hvis noen reiselystne folk der ute vil lese mer om denne flotte parken eller besøke den heter stedet Passeio Público. Ligger både bilder og artikler ute på nettet og den er umulig å ikke finne hvis man selv befinner seg i Curitiba pga dens størrelse.

Botanisk hage i Curitiba

Finnes en botanisk hage i Curitiba også, bare at her heter den botanico jardim. Vi bestemte oss for å bruke deler av dagen der, og vi bestemte oss også for å gå min kone og jeg. Stedet lå ikke mer en 4km unna sovestedet vårt. En flott spasertur i den litt kalde lufta. Det er litt som å gå rundt en varm høstdag i Norge her. Litt surt i lufta, men man kan fortsatt gå i t -skjorte. Jeg trasker jo fortsatt rundt i sandaler, og jeg tror jeg er den eneste her som gjør det. Dette er ingen strandby og ikke har det vært så varmt her siden vi kom heller og jeg har fått et rart blikk eller 2 pga mitt fottøy. Vi stakk innom en bruktbutikk for å se etter noen skatter, og bruktbutikker er det mange av her. Fant ingen sko denne gangen heller så jeg får bare labbe videre med de jeg har. Jeg har enda til gode å bli kald på beina på turen så jeg overlever nok.

Fra bruktbutikken

Vi gikk videre for å finne igjen botanisk hage og det er lett å gå etter gps på mobilen. Hvordan folk fant frem i gamle dager før smart mobilene kom skjønner jeg ikke. Vi gikk forbi en del togskinner på veien, men det var uglene som satt på stolpene for å holde gjerde oppe for å hindre ubudne gjester å trenge inn på togområdet jeg la mest merke til. Den virket nesten tam også og bilde er tatt ca 2meter unna den

Når vi kom frem til botanisk hage skjønner jeg godt at folk tar turen dit. Det var virkelig velstelt der og det kostet ikke noe å komme inn heller. Sulten meldte seg tidlig etter spaserturen dit, men mat var det ikke å få kjøpt der. Gå rundt litt matgrett har aldri tatt livet av noen og bildene jeg tok ble like imponerende uansett.

Litt kjedelig at bygningene var stengt pga korona. Hadde vært spesielt gøy å gå inn i selve «glasshuset». Vi måtte nøye oss med og kun se inn gjennom glassene og det var virkelig flott inne med palmetrær, planter og en statue som var satt opp for å hedre en eller annen person. Mye er stengt pga Korona, men det er fortsatt lett å kose seg her. Man må selvfølgelig ta sine forhåndsregler som å vaske hender og holde avstand.

Curitiba – Verdens mest romantiske by?

Kan dette være verdens mest romantiske by? Kan dette være min nye favorittby? Ihvertfall i kategorien storby, for denne byen imponerer. Jeg og kona tok en rolig spasertur i nabolaget der hotellet ligger og hittil har alt bare vært enestående og byen overrasker så det holder. Etter at jeg kom inn igjen til leiligheten vi bor på er kroppen så gira så tror det blir lite søvn i natt. Denne byen har gitt litt av et førsteinntrykk. Vi holder til i den gamle bydelen av Curitiba og det er bare å stikke hodet ut av sovestedet vi overnatter på så har du enorme flotte bygg som dette som møter deg: 

Når vi spaserte rundt i denne flotte bydelen og det mørknet ble byggene forvandlet til å bli enda mer majestetiske. Nesten som de er tatt rett ut av en eventyrbok:

Det er bare å hoppe på flyet å reise til denne byen med deres bedre halvdel. I denne romantiske byen blir nok de fleste kvinner imponerte. Vi gikk ikke så langt før neste byggverk som atter engang gjorde meg målløs. Jeg blir helt overveldet av å gå rundt i denne gamle bydelen og med sånne enorme kirker med utskjæringer må vel nesten en ateist bli imponert :

På kvelden så lyste kirka opp hele stedet og ble enda mer imponerende. Jeg ble stående å måpe og fikk knipset flere bilder, dog fra en annen vinkel og fra en lengre avstand.

Det var bare jeg som gikk rundt og tok bilder. De som bor i byen gikk bare forbi byggene uten å kaste så mye som en liten glans på de. De fastboende her er nok litt vanskeligere å imponere enn jeg er, men til deres forsvar har de sikkert gått forbi byggene en million ganger også. Var ei flott park ved siden av kirken også, men kameraet mitt tar ikke så bra bilder i mørket. Vi skal selvfølgelig stikke å sjekke ut parken mer når det er lyst ute. Det blir nok både kaffepauser og kanskje en piknik på dette stedet. Det er også spådd fint vær og godt over 30grader deler av uka og hva er da bedre en å slappe av i en flott park.

Det krydde av forskjellige gågater som jeg følte gikk i alle forskjellige vinkler, kriker og kroker. Mange stengte butikker, men det var noen flotte barer som solgte billig øl. Den ene spilte også Bob Dylan i akkurat passe lydstyrke, og når man i tillegg kunne kjøpe 3 choop for 15 real var det ekstra hardt å stå imot. Er man en viljesterk mann med vikingblod i seg fra kalde nord er man pent nødt til å si nei til alkohol noenganger, selv om du nesten kan sitte å drikke gratis på et flott sted i Curitiba.

En av flere flotte barer i gågaten

Vi ble enige om å gå videre å se mer og heller innta et måltid. Fant et flott sted som het Nono der jeg kanskje fikk verdens største porsjon stroganoff for 16.50 real og da var ei vannflaske inkludert. Ikke nok med at byen er vakker. Det er nesten gratis og spise her også.

Dagen fløy så fort av gårde og det ble så tidlig mørkt så vi bestemte oss for å kjøpe inn mat og drikke å komme oss tilbake til den flotte leiligheter vi ligger på. Vi hadde også en del ting vi skulle ha pakket ut som vi har utsatt. Til sånne kjedelige arbeidsoppgaver trenger man kaffe, og kaffeposen kjøpte vi i en butikk drevet av en japaneser som snakket flytendende portugisisk. Ifølge han drikker innbyggere i Curitiba ekstra sterk kaffe og da kjøpte vi nettopp det av han. En pose med ekstra sterk kaffe.

Reisen til Curitiba

Da er vi endelig fremme i Curitiba, storbyen med 1.6millioner mennesker. Vi har også kommet inn i en ny delstat ved navn Pantana og dette er den 3 delstaten vi besøker hittil på reisen. Hver delstat har en hovedstad og i Pantana er det nettopp Curitiba som er hovedstaden som jeg og min kone befinner oss i nå. Litt rart å tenke på at for 6timer siden var jeg i en helt annen delstat ved navn Sao Paulo, og i en annen hovedstad med samme navn. Vi hadde jo en flott busstur hit også. Selskapet som trygt fraktet oss hit het Ecuator og bussen hadde en meget høy standard. 2 etasjes buss der vi fikk sitteplasser i 2 etasje som gjorde at vi fikk en imponerende utsikt fra høyden. Gratis vann var det også tilgang til og bussjåføren var en veldig spøkefull mann som var behjelpelig både med bagasje og sitteplasser. Vi målte temperaturen før påstigning pga korona, og munnbind var påbudt. Ikke noe problem. Tempen min ble målt til 36grader og munnbind hadde jeg med flere av.

Selv om bussturen var en liten reiseopplevelse i seg selv, både med utsikt fra høyden, nok medbrakt mat og en liten reisetermos med varm kaffe man kunne nippe til mens vakker brasiliansk natur og byer passerte gjennom bussvinduet, var det allikevel deilig å komme til stedet som blir vårt neste hjem i ei uke. Alltid behagelig når man får pakket ut og man slipper å slepe med seg altfor tunge bagger og sekker. Ihvertfall for en stund. Førsteinntrykket hittil har vært positivt. leiligheten var imponerende og jeg må si at min bedre halvdel kan plukke ut flotte overnattingsteder for en billig pris. 700real for ei uke her må nesten kalles et ran.

Åpnet skapdørene for å vise at alt tilbehør man trenger på et kjøkken var på plass. Var enda flere ting som kjeler osv i dørene under. Kjøleskapet fikk også plass på bildet.

Nå er det ut for å utforske denne nye storbyen og det blir nok både innlegg og bilder fra dette flotte stedet også.

Varm Søndag i Sør-Amerikas største by

Knall vær denne dagen også, over 30 grader i skyggen, sol og skyfri himmel. Dette er også den siste dagen i denne flotte byen før vi reiser videre til Curitiba. En annen storby jeg skal skrive om senere. Denne dagen ble brukt til planlegging og innkjøp av billetter til bussturen til neste reisemål. Vi tok en Uber til stasjonen før vi dro videre til et museum. Det stedet var jo selvfølgelig stengt pga pandemien så vi stakk tilbake til området der leiligheten ligger. Det har blitt litt handling i det siste og sekken jeg har med har blitt litt i det minste laget. Jeg burde egentlig brukt dagen til å finne en som er større, men det meste er stengt på søndager.

Vi tok en lang spasertur i varmen for å finne igjen en bank som jeg kan ta ut penger. Banken var heldigvis åpen. De fleste andre butikker stengt. Helt greit egentlig. Da fikk jeg en unnskyldning til ikke å kjøpe ny sekk, men må klare meg med den lille jeg har. Penger spart er penger tjent som.man sier. På søndager er ikke så mye oppe og de fleste er nok sengeliggende etter en helg med fest og morro.

Vi gikk forbi det flotte teateret i São Paulo. Jeg stakk ikke innom, bare tok et bilde av bygget utvendig. Denne byen er virkelig imponerende med flotte bygninger og flotte parker. Spesielt på dager som dette når sola skinner. Det eneste problemet med parkene i byen er alle uteliggerne som sover i telt der. De har sikkert ikke et annet sted å gjøre av seg, men stemningen blir noe uhyggelig til tider. Det var noen utstillinger av diverse ting som selgere solgte fra små telt de hadde satt opp i den ene parken, men det var altfor varmt ettersom de hadde slått opp salgsbodene midt i solen. 

Jeg kunne virkelig tenkt å bruke noen flere dager i denne byen. Det var litt dårlig vær i starten på uka så vi mistet noen dager pga regn. Noen ekstra dager hadde gjort seg. Jeg får overtale kona til å ta noen uker her senere når pandemien har gitt seg. Vi har en tidsplan å følge og vi har ikke allverdens tid vi kan bruke i hver by vi besøker.

Vi gikk også forbi noen vakre malerier som var utstilt i gaten. Jeg hadde lyst til å kjøpe et, men har ikke mulighet til å drasse på så mye, selv om noen bilder på veggen i huset vi bor i til vanlig virkelig kunne trengt noe veggpryd. Vi sto ikke der så lenge. Som dere ser har dem også stelt opp bildene mitt i solsteika. Resten av søndagen ble brukt til å pakke ned sakene våre for nå reiser vi videre. Utrolig nok fikk vi plass til alt uten at jeg trengte å kjøpe inn større sekk. Neste innlegg blir skrevet i Curitiba. Får håpe den byen er like imponerende som São Paulo.