Kastet ut av huset.

Ja, dere leste riktig. Dette var dagen jeg ble regelrett kastet ut fra mitt eget hjem av min bedre halvdel, men ikke fordi jeg hadde oppført meg ufint. Det var en ingeniør som skulle komme å lage en plantegning over eiendommen vår, så staten kan flå oss i eiendomsskatt, og da kunne jeg tydeligvis ikke være hjemme. Hvis folk som kommer for å gjøre en jobb hører at en utlending eier stedet har de lett for å legge på prisen. Utrolig slitsomt, spesielt under byggingen da det var en del trafikk fra folk som jobbet for oss en periode. Alt fra bygningsarbeidere til de som solgte materialer prøvde å grave til seg litt ekstra penger. Til og med de som leverte materiell til oss prøvde å stikke av med alt fra 10reais, eller levere mindre materiell enn det som vi hadde bestilt. Derfor er det lettere at kona tar seg av sånt så jeg tok bilen og dro til et tilfeldig nabolag i Buzios.

Jeg fikk godt selskap av hennes lillesøster som også ble med på turen. Det var mye trafikk denne aftenen og sola skinte som vanlig. Jeg ble litt trøtt utover dagen pga varmen og jeg hadde mest lyst til å sove. Vi stoppet et sted og kjøpte oss en Acai og ei vannflaske. Jeg holdt meg til vann. Jeg veier såpass mye at jeg er på en diett, en diett jeg ikke tar så altfor seriøst. Jeg tenkte kanskje at iskaldt vann kunne få meg til å våkne, men det hjalp lite. Vi stakk videre for å titte litt i dette litt lugubre nabolaget vi endte opp i. Stedet vi gikk rundt i var etter hovedveien inn til byen og der er det ikke så mye vakker arkitektur, og det var heller ingen strand i nærheten. vi kunne benke oss til. Heldigvis var det et padaria der hvor jeg kunne få meg en sterk kaffekopp og ettersom vi måtte vente lenge før jeg kunne reise hjem ble det litt mat der også. En burger etterfulgt av ostebrød. Der sprakk dietten igjen, men hva annet enn spise skal man gjøre når man sitter og venter. Jeg røyker ikke lengre og alkohol er også utelukket mitt i uka. Da er det kun en uvane igjen og det er mat.

Etter måltidet gikk vi videre og etter litt utforsking av nabolaget kom vi til Manguinhos stranden. Jeg har skrevet om den før, men vi endte opp på en helt annen side av stranden.

Jeg og Ketty konkurrerte om hvem som klarte å ta de flotteste strandbildene. Jeg tror hun vant, men jeg syntes mine ble bra også. Ta en kikk å døm selv.

Vi har alltid lett for å ende opp med vår egen interne fotokonkurranse. Husker jeg ikke feil var det jeg som vant den forrige. Da synes jeg hun kunne få æren av å stikke av med seieren av denne. Da tror jeg sannelig det er på tide å reise hjem. Ingeniøren må da være ferdig meg oppmålingen av huset nå.

God øl og litt mat i Manguinhos

Vi tok en kveld i Manguinhos. Et flott nabolag i byen Buzios. Kona viste om et nytt sted jeg ikke har sett før. Planen for dagen var og ta oss noen kalde øl og en matbit. Det har blitt litt mye øl i det siste synes jeg og det er vel snart på tide med en liten drikkepause igjen. Greit og fylle inn noen hvite måneder i ny og ne. Det er en stund siden sist nå. Denne kvelden brydde vi oss lite om det og tok en minibuss til Manguinhos. Disse minibussene går her hele tiden, men ikke så ofte som før pga Korona. Alt stenger jo tidligere også så folk vanker ikke så mye ute på natterstid lengre. Vi gikk av i nabolaget vi hadde planlagt og bruke tiden på, og stakk til en bar/restaurant som het Bar do Gordo. Jeg synes navnet var litt spesielt. Direkte oversatt til norsk blir det : Den feites bar. Kanskje eieren er overvektig og har god selvironi. Ikke vet jeg. Stedet lå utrolig vakkert til. Helt inntil havet og prisene var ikke så verst heller. 11,80 reais for en øl på 600dl. Det synes jeg var et røverkjøp med tanke på beliggenheten.

Jeg synes det var litt rart at det var satt opp skilt der det sto at man ikke kan gå inn uten bruk av maske. Det går da ikke ann å drikke øl eller spise mat med maske på seg, noe heller ingen av de mange gjestene gjorde som satt tett i tett. Jeg tenkte litt på viruset som fortsatt herjer nedi her, men disse reglene skjønner jeg lite av. Vi satte oss uansett og rakk å drikke mange kalde øl før de skulle stenge. Jeg synes de stengte litt tidlig, men til deres forsvar var vi også litt sent ute. Jeg synes en bar uansett burde være oppe lengre en til klokka 09.00 på kvelden. Heldigvis var det andre steder som fortsatt var åpent og vi betalte regningen på litt under 100 reais før vi gikk videre.

Vi hadde ikke planlagt noe hvor vi skulle gå videre, men vi fant ihvertfall et sted som var oppe. Vi kjøpte noen friterte pastel vi spiste og noen flere kalde øl. Jeg skal besøke dette stedet engang til i fremtiden. Da skal jeg sørge for å være litt tidligere ute for dette stedet var også iferd med å stenge. Vi gikk videre.

Det neste stedet lå etter hovedveien til sentrum. Jeg husker ikke helt hvor langt vi gikk, men det var en hyggelig ung man som serverte oss. Dette stedet serverte ikke øl, men chopp. En annen type drikk som er populær nedi her. Jeg synes det blir litt det samme, men chopp koster som regel litt mer. Vi fikk til og med prøvesmake de 3 sortene han hadde. Mannen som serverte oss snakket kun spansk. Sikkert en fra Argentina, argentinere er det mange av i byen. Jeg var allerede ganske bedugget så jeg synes det meste smakte likt, men den ene var litt mer syrlig. Jeg gikk for den, selvfølgelig servert i det største glasset de hadde. Jeg og kona ble sittende på dette stedet lenge. Mest fordi flesteparten av de andre stedene var stengt, men det var uansett et hyggelig sted. Etter en stund var det på tide og ta en Uber hjem. Jeg husker faktisk ikke hvor mye regningen kom på, eller navnet på stedet, og selv om jeg våknet opp fyllesyk dagen derpå synes jeg det for en gangs skyld var verdt det. Dette ble alt i alt en fin kveld.

Te rett fra min brasilianske hage

Grønnsakshagen min vokser seg frem gjemt og trutt. Spesielt i det siste da det har vært periodevis en del regn. Da slipper jeg å vanne også.

Jeg har ikke bare frukter, grønnsaker og trær som vokser og spirer i hagen, men jeg har blader fra en liten busk som fungerer bra som te. Kona mi som plantet de buskene. Jeg tar blader fra den, og stilker fra en annen plante, koker det sammen i en liten kjele så ender man opp med en god sitron te. Jeg har ikke peiling på hva vekstene heter, men når jeg blander sammen de to forskjellige bladene, fra de to forskjellige buskene, ender jeg opp en utrolig god og varm drikk man kan nyte når det er kaldt.

Den smaker akkurat passe syrlig og man trenger heller ikke sukker i den, men kan fint nytes uten. Den virker beroligende også, og forebyggende mot stress så jeg burde egentlig byttet ut kaffen mot den teen, spesielt på kveldstid. Kanskje Jon Blund hadde kommet litt tidligere på natten. Jeg er egentlig ikke så stresset til vanlig, men jeg sliter en del med angst i perioder og dårlig nattesøvn så da burde jeg strengt tatt holdt meg kun til denne drikken. Lettere sagt en gjort. Jeg har lett for å gå for kaffen uansett.

Jeg plukker som nevnt bladene og stilkene fra plantene, koker opp ei gryte med vann og når vannet er varmt legger jeg bladene oppi og lar de trekke. Vips så har jeg en ferdig varm tekopp rett fra min egen hage.

Diverse salater har vi hentet flere ganger i det siste også, men den biten er det kona som tar seg av. Jeg er ikke en reser på kjøkkenet, uten at det plager henne. Jeg synes hagearbeid i Brasil blir mer og mer interessant. Sikkert fordi det vokser ting her året rundt. Man trenger ikke bekymre seg om vinter, snø og frost. Problemet er gjødsel. Det får jeg aldri nok av. Det er en stund siden jeg har hentet hestemøkk fra noen firbeinte venner som går rundt omkring i nabolaget mitt. Jeg må vel snart ta en tur igjen.

Nå tror jeg teen var ferdig gitt. Da får dagen begynne. Ha en flott Mandag og uke kjære lesere.

Mat i Capo Frio og et skuffende kjøpesenter

Denne kvelden bestemte jeg og min kone oss for atter en gang ta en kveld i nabobyen Capo Frio. Man kan fortsatt ferdes fritt der selv under pandemien , i motsetning til mange andre steder som er stengt for alt og alle. Vi har sittet mye inne i det siste og det har gått mye i tv titting og hagearbeid, men noenganger må man bare ta seg en tur ut hvis man ikke skal bli gal i hodet. Vi dro til et annet sted denne gangen. I Capo Frio renner det en kanal i byen og vi har kun vært på den ene siden av vannet. Idag bestemte vi oss for å sjekke ut den andre siden. Der har jeg kun vært en gang tidligere, og det er lenge siden.

Stedet er ikke av de flotteste å se på. Lurvete bygninger og det meste ser veldig slitt ut. Men det er et kjøpesenter der som vi bestemte oss for å sjekke ut. Det var litt sent på aftenen når vi kom frem, men det var fortsatt 27grader i lufta. Helt grei temperatur å gå rundt i t-skjorte og kortbukse. Jeg synes ikke selve senteret jeg hadde gledet meg til å se var noe spesielt. Det var ikke ordentlig overbygd tak, men mer som en gate man gikk i med små butikker på hver side. Det var heller ikke gratis parkering der, noe jeg merket irriterte meg litt når man kan parkere gratis så mange andre steder i byen, og spesielt foran kjøpesentre. Man fikk heller ikke låne toalettet der uten kostnad, og jeg måtte punge ut 2real for det også. Stedet hadde kun et sted man kunne drikke kaffe, og en restaurant som ikke var åpen. Sikkert pga korona. Hele området var mer eller mindre tomt for folk, og de fleste butikker solgte kun bikinier. Dette er nok et sted jeg ikke skal besøke mer enn en gang. Jeg så tilfeldigvis et skilt ved inngangen etter å ha gått rundt en stund at stedet het : Shooping Rua dos Biquinis. Da skjønte jeg hvorfor alle de små butikkene solgte det samme, og hadde jeg sett det skiltet med engang hadde jeg nok spart meg for turen.

Jeg og kona dro videre til den andre siden av kanalen. Den delen av byen vi kjenner best og som i tillegg er mye vakrere å se på. Planen var å finne oss et godt sted å spise. Det var tross alt fredag og da må man unne seg noe ekstra. Vi trengte ikke lete så lenge.

Sist gang vi var her spiste vi på en fantastisk japansk restaurant ved navn Kento – cozinha oriental. De hadde helt greie priser også så da så vi ingen grunn til å bytte spisested. Vi fikk sitteplasser i andre etasjen, og dermed utsikt over byen.

Vi bestilte ikke det samme som sist vi var der, men et måltid som heter rodrizio. En spisemåte der du kan spise så mye du vil. Det kostet 98real pr person. Når jeg har spist på den måten før har alltid servitørene kommet med tilfeldig mat og man sier bare ja takk eller nei takk avhengig om man vil ha maten eller ikke. På dette stedet måtte man bestille hver gang fra en menu, noe jeg syntes var litt tungvint. Jeg kan heller ikke navnet på japanske matretter så servitøren måtte forklare hva de forskjellige tingene var også. Vi bestilte vel 7-8 måltider tipper jeg, og jeg merket jeg ble forferdelig mett.

Plutselig så husket jeg hvorfor jeg ikke bruker å spise for hvor mye jeg vil for en bestemt sum. Sluttregningen kom på 250real med et bra tips fra min side. Litt i dyreste laget, men vi fikk oss begge en matopplevelse.

Vakker utsikt i Buzios

Jeg og kona tok turen til et av de bedre nabolagene i Buzios,  João Fernandes. Jeg vil nok påstå at dette stedet sannsynligvis er det aller beste og vakreste nabolaget byen har å by på. Vi tok bilen og parkerte på et avsidesliggende sted og brukte søndagen på en lang spasertur til de aller mest kjente og vakreste strendene som ligger rundt dette nabolaget. Men først stakk vi til den velkjente utsiktsposten der det er bygd en flott platting der man får et overblikk over området og den kjente stranden  João Fernandes. Utsiktposten navn er Mirante Deck de João Fernandes, og for de som liker hav og strand bør virkelig ta turen dit.

Mye folk som ivrig tar bilder

Var mange andre som hadde tatt turen denne dagen også. Populært sted. Jeg fikk tatt noen flotte utsiktsbilder uansett. Stedet ligger i sentrum av nabolaget og utrolig lett å få øye på. Det er nok derfor det alltid er så mye trafikk der.

João Fernandes stranden

Vi stakk ned og tilbrakte litt tid ved stranden João Fernandes, oppkalt etter nabolaget, men det ble ikke en dukkert. Vi hadde flere steder og se. Vi snakket mye med en servitør som ville selge oss mat, men ingen av oss var sultne riktig enda. Dette er nok ikke av de billige stedene heller så man skal spise billig er nok ikke dette det riktig nabolaget.

utsikt over Azeda stranden

Vi gikk til neste strand i stedet ved navn Azeda. Det var 30 varmegrader så svetten rente godt når vi gikk for å finne stranden som lå på andre siden av fjellsiden. Merker pandemien har gjort meg i dårlig form. Greit å ha noe å skylde på for det var ikke lange spaserturen. Uansett et dette en utrolig vakkert og populært sted hvor man kan ta fine utsiktsbilder og strandbilder. Den vakre menneskelagde trappen fører deg trygt ned til selve stranden.

Praia dos Ossos. Et annet populært sted

Vi avsluttet turen ved en annen strand som også er populær ved navn Praia dos Ossos. Der tok vi dagen middag på en restaurant ved navn Bonfim. Fisken vi fikk var utrolig god, men husker ikke nøyaktig prisen, men det var ikke av de dyreste spisestedene. Når vi skulle ta bilen og reise hjem tok vi en helt annen vei enn den vi tok inn til byen. Tilfeldigvis dukket det opp en av de vakreste og flotteste utsikspostene jeg har sett i byen.

Mirante das Ilhas

Stedet heter Mirante das Ilhas, og det er en stor, høy støpt platting man kan stå på som gir deg utsikt 360 grader rundt havet. Utrolig vakkert sted jeg ikke visste om. Møtte en guide som kjørte et par turister dit med strandbilen sin også, men jeg tror nok dette stedet er litt mer ukjent ettersom det ligger et lite stykke unna byen i høyden. Litt for langt å gå i varmen, men med bil går det meste lekende lett.

Teller størrelsen?

Teller størrelsen? Har størrelsen noe å si? Det er et spørsmål sikkert mange har stilt seg, og svaret er nok helt klart ja. Ihvertfall hvis man snakker om bananene som vokser på det ene banantreet mitt i hagen. Jeg plantet dette treet for årevis siden og den har ikke gikk fra seg noe som helst av frukter, men plutselig en dag hadde det kommet en liten bananklyse på stammen. Jeg må si de bananene var i minste laget. Små og stusslige av vekst. Noe som betyr at treet får for lite næring. Jeg har hentet litt god matjord blandet med litt hestemøkk jeg har plassert rundt stammen. Jeg håper med det at bananene vil vokse i størrelse. Når det gjelder frukt har faktisk størrelsen mye å si. Jeg har jo også funnet ut at hestemøkk fungerer bra som gjødsel og jeg har gjort lignende med flere trær i hagen som har skutt i været på kort tid. Jeg ble frarådet å bruke hestemøkk, men det var bare svada at man ikke kunne bruke det. Når det gjelder hagearbeid i Brasil har jeg funnet ut at det er bedre å prøve og feile enn å ta til seg alt av råd. Jeg leser jo selvfølgelig hageartikler i perioder for å tilegne meg mer kunnskap.

Jeg hadde også en ansatt som jobber hos meg i perioder og han hjalp meg med å stelle på palmetreet jeg har. Jeg har plantet flere trær nå, men det tar år før man kan høste noen kokosnøtter fra de nye trærne. Det ene treet jeg har har blitt angrepet av lus så vi måtte fjerne mange av greinene som kokosnøttene henger på å spraye treet med gift. Jeg vet ikke hva slags gift han fyren brukte, men det ser nå ut til at insektene ble borte. Palmetreet ble enda litt flottere å se på også synes jeg, når man fikk gjort rent stammen for kvister.

Kokosnøttene la jeg i en egen haug på plenen og jeg har allerede gitt bort noen av de. Jeg har ikke mulighet til å drikke opp all kokosvannet disse fruktene gir før de blir ødelagte. Det er også hyggelig å gi bort litt frukt man henter i sin egen hage. Det er flere som gjør det i Brasil og kanskje får jeg noe tilbake igjen ved en senere anledning.

Jeg skrev et innlegg for lenge siden om noen papayatrær jeg hadde i hagen som ikke ville gi frukter. De har jeg fjernet, men jeg lot et tre stå igjen. Det treet har virkelig begynt å gi fra seg mye søte papayaer. De er ikke helt modne enda, men tipper det ikke blir så lenge til før jeg kan spise fersk papaya til frokost. Finnes det egentlig noe bedre enn en sunn start på dagen?

Hjelp! Invasjon av edderkopper

Det har dukket opp en del insekter i det siste. Det er spesielt edderkopper det har kommet en del av. Kanskje fordi sommeren er her, og varmen har blitt veldig intens. Jeg er ingen ekspert på sånne ting, men heldigvis er jeg ikke så redd disse edderkoppene såsant de holder seg litt på avstand. I hagen, spesielt under tak liker de å bygge disse enorme spindelvevene sine. Det er ekstremt ubehagelig hvis man får nettet i ansiktet, og det klistrer seg i fjeset mens man i full panikk prøver å fjerne det før en av de enorme edderkoppene kvikner ting for å komme og ta sitt bytte. Alle de jeg har sett ute i hagen er på størrelsen med en fyrstikkeske også. Skikkelige svære, ofte med sterke farger. Litt fascinerende, litt stygge og egentlig ganske skremmende å se på. Det er vel prisen man må betale for å bo på landsbygda, men at jeg flytter til storbyen tror jeg det ikke blir noe av. Jeg liker meg her. Rolig sted og jeg sover godt om natta. Kort avstand til stranden også for å ta seg en dukkert.

En jeg tok et bildet av i hagen. På størrelsen med en fyrstikkeske.

Når disse edderkoppene befinner seg ute er det egentlig greit, men i det siste har det kommet en del av de inne i huset også. Noen av de er veldig små og vanskelig å få øye på før de heiser seg ned fra taket og nærmest svaier rett foran ansiktet mitt. Jeg har jo heller ingen aning om de er giftige eller ikke, og jeg har hørt historier fra der jeg bor at folk har dødd etter og ha blitt bitt. Jeg vet ikke om det er hold i historiene. Folk har ofte en tendens til å overdrive. Jeg har ikke blitt bitt av noen til nå, som jeg vet om ihvertfall, men jeg hatt noen av de krypende på meg mens jeg har sittet på kvelden og slappet av foran tv`en. Jeg skvetter like mye hver eneste gang. Fortsetter det sånn ender jeg vel opp med å få et fremtidig hjerteinfarkt.

Hele poenget med denne artikkelen er mest for å se om det kanskje er noen der ute av mine lesere som kanskje har noen gode ideer for å bli kvitt de? Noen som har noen smarte løsninger så de holder seg utenfor huset og ikke kommer seg inn? Jeg skjønner at de fleste skapninger har en funksjon i naturen så jeg vil nødig ta livet av de hvis jeg ikke behøver. Takk for tips og forslag.

Kuer i Tucuns

Brukte dagen i dag til å gå litt rundt i nabolaget Tucuns,. Et lite sted i byen Buzios. Bydelen er nok ikke av den vakreste i byen og det pågår utbygging av solgte tomter over hele stedet. Jeg synes det fortsatt er hyggelig å ta noen spaserturer i den varme brasilianske solen. Hovedsakelig fordi jeg selv bor i området. Temperaturen i Buzios er høy mesteparten av året selv om man må regne med noen regnværsdager innimellom som frisker opp naturen.

Jeg gikk ganske langt etterhvert og når jeg bestemte meg for å komme meg hjem igjen prøvde jeg å ta en snarvei gjennom Cem Braca nabolaget. Et lite slitt nabolag like vet Tucuns der jeg bor. Det tok sin tid å komme seg gjennom stedet. Jeg ble oppholdt en stund av noen kuer som gikk midt i veien. Det var ganske fascinerende å se en kuflokk som gikk og spiste gress og fant noe mat mellom søppelet som lå ved siden av veien. Det var tydeligvis noen biler som mente det motsatte som ikke likte disse enorme dyrene som gikk og sperret veien. De minte meg litt om syklistene hjemme i Norge der de totalt gikk å overså bilistene helt. Brasilianere er ikke så nøye på ting. Jeg har ofte sett både geiter og hester som går fritt rundt omkring her. Kuer midt i veien i byen har jeg ikke sett før så den var ny. Jeg kom meg uansett hjem tilslutt og det ble en liten fortelling av det.

Jeg og kona stakk deretter innom Vezuvio. Et hyggelig spisested i Tucuns vi har spist på et par ganger før. Det er et hyggelig ungt ektepar som driver stedet som er så utrolig glade i å snakke. Mange brasilianere er sånn og det får deg til å føle deg så velkommen. Jeg tror nok det som er hovedgrunnen til at folkeslaget er kjent for å være så milde, gjestfrie og imøtekommende. Det er ikke så mange restauranter i området så de har nok ikke så mye konkurranse. Det var uansett få med gjester der når vi tok middagen der denne dagen, men det er nok flere folk her på helgene når brassene virkelig skal slå ut håret. Faktisk litt behagelig å gå ut midt i uka. Det er litt roligere da.

Ettermaten tok vi turen til Tucunsstranden for å slappe av litt. Det er en del som surfer på den stranden, men den er ikke en populær badeplass. Grunnen til at det aldri er så mange folk der er jo selvfølgelig at Tucuns har få beboere, men det er nok litt for at den er veldig farlig også. Den blir fort brådyp og det utrolig sterke understrømninger som drar deg med ut igjen til havet. Det er mange som har måttet bøte med livet og druknet på det stedet. Sitte på land og bare slappe av kan man gjøre trygt.

På vei til stranden.

Jeg er livredd sprøyter

Startet dagen med vasking av frukt og grønt. I Brasil er det noe de fleste gjør om dagen. Man vasker til og med frukt som har skall på. Synes kanskje det er en overdrivelse, men jeg jobber ikke i helsevesenet, og om kona mener dem skal vaskes, da skal det vaskes. All frukten du ser på bildet kostet 150kr. Det er med andre ord billig og leve sunt nedi her. Andre matvarer man trenger i hverdagen synes jeg egentlig ikke er så billig, ihvertfall ikke med tanke på den brasilianske lønna.

Salatbladene dynker vi i klorvann og man må sjekke alle bladene for insekter først. Jeg tror Brasil er ganske gjerrige på sprøytemidler for det dukker opp det ene salatspisende insektet etter det andre når man renser disse bladene. Bedre å få de av før de ender opp i magen. I Brasil så er det normalt å ta en menneskelig mark kur engang i året for å fjerne eventuelle mark man kan ha voksende i magesekken. Medisinene koster ikke så mye, men husker ikke prisen. Det er en stund siden sist jeg gikk på en sånn kur og jeg burde vel stikke på nærmeste apotek snart og kjøpe disse pillene før jeg setter meg på toalettet og serverer mark i doskåla. Ekkelt å tenke på.

Mens jeg sto å vasket frukten fikk jeg også besøk av en brasiliansk veps. Jeg trodde først at det var en såkalt Maribondo, men den er noe større. Dette var en mindre utgave av det flyvende insektet, men navnet vet jeg ikke. Fikk beskjed om at den stikker og det mest ubehagelige med mange av vepsesortene i Brasil er at de flyr lydløse. Man merker ikke at de flyr rundt deg eller setter seg på deg. Jeg har aldri blitt stukket av noen enda og heldigvis har jeg ikke møtt på noen som er like aggressive som norsk jordveps.

Det er nå over 600 000,- dødsfall i Brasil pga pandemien, men det er mindre dødsfall per døgn enn det var for en stund siden. Vaksineringen er godt igang og de fleste har vel snart fått første dose. Jeg har derimot enda ikke fått min. Jeg har besøkt steder i det siste der man må bevise man er vaksinert for å slippe inn og hvis jeg skal reise i fremtiden må jeg vel bare vaksineres som alle andre. Jeg er livredd sprøyter og det er vel litt derfor jeg har utsatt det så lenge jeg klarer. Noen som har tatt sprøyta og kan forklare sånn ca på en skala fra 1 til 10 hvor vondt det er?

Sushi i Cabo Frio

Jeg og kona tok en kveld i Cabo Frio. Vi dro fra Buzios litt sent og var ikke fremme før 20.00 tiden. Kona bruker alltid lang tid på å ordne seg så jeg må ofte vente i evigheter mens hun gjør seg istand. Vi kom frem tilslutt og vi bestemte oss for å finne et sted å spise sushi. Stedet vi fant het Kento – cozinha oriental, og det er første gang vi har spist der. Det var enkelt å finne igjen restauranten. Stedet lå etter hovedveien like ved sentrum.

Jeg og kona ble ikke helt enig om hva vi bestille. Hun ville spise så mye man vil og jeg ville ha en vanlig porsjon. Spise så mye du vil på en sushirestaurant som kalles rodizio er ganske dyrt. Jeg fikk for en gangs skyld viljen min og vi bestilte begge en rett med 30 biter med sushi. Mens vi ventet på maten fikk vi en liten forrett, eller en appetittvekker som de kaller det mens vi ventet på selve hovedretten. For et flott sted med god service.

Den lille salaten jeg og kona fikk som forrett var utrolig god og jeg kunne sikkert ha spist opp en hel bolle. Kona var enig og ble selv overrasket. Hun fikk jo som nevnt ikke viljen sin om hva vi skulle spise, men den lille forretten fikk henne i godt humør igjen.

Når hovedretten kom så det ut som det var mye mer på tallerkenen og den var så flott tilberedt og servert. Jeg hadde faktisk trøbbel med å spise alt, men jeg var heller ikke så altfor sulten før jeg dro. Vannflaska jeg bestilte var litt i minste laget, men det løste jeg med å bestille en til. 330ml er ikke mye og synes man i det minste kan servere minimum halvlitersflasker. Når maten smaker såpass skal man ikke klage. Tallerkenen, som var formet som en båt, var fylt opp av sushibiter i forskjellige farger og fasonger. Disse folka kunne virkelig lage god mat.

Regningen kom på 143real og servitøren sa at de ikke legger på 10% i tips som de gjør mange steder. Selvfølgelig tipset jeg, og betalte 160 real. Litt mer en 10% i tips er ikke verst for en nordmann å være. Stikk innom restauranten Kento – cozinha oriental, hvis dere noengang er i Cabo Frio.