Jose Gonzalves,Armação dos Búzios

Tok en spasertur alene til nabolaget Jose Gonzalves. Nabolaget ligget på andre siden av Tucunsfjellet og det går en sti over .Jeg har aldri gått stien før, men vet sånn ca hvordan jeg kommer frem. jeg hoppet over frokosten, tok med meg en vannflaske og begynte turen.

Jeg følte meg litt naken på beina når jeg gikk på stien med bare krattskog rundt meg. Hadde kun på meg brasilianske sandaler og savnet noen norske fjellsko. Fottøy er viktig og man kan lett bli bitt av det ene og det andre når man går til sånn. Det er uansett sandaler folk bruker her så da skal uansett ikke jeg være noe dårligere.

Utsikt over det lille nabolaget Joze Gonzalves .Bildet er tatt når jeg var på toppen av stien på Tucunsfjellet

Etter en stund gange trodde jeg at jeg hadde gått meg bort i jungelen, selv om jeg tilslutt fant en gammel jordvei. Dette stedet virket ikke som sentrum i nabolaget Jose Gonzalves og jeg fikk noen rare blikk fra de folka som bodde der. Følte meg litt beglodd der jeg gikk helt alene. Jeg valgte og ikke tenke det verste og bare fortsette turen på denne gamle jordvegen mens jeg tenkte «går man lenge nok kommer man fram til asfalt tilslutt» Den tanken har reddet meg mer enn en gang og ganske riktig kom jeg frem tilslutt.

Dette så ikke ut som Sentrum av Joze Gonzalves

Nabolaget var veldig lite. Veldig landsbyaktig ,men utrolig koselig med masse av sjarm. I sentrum lå det et lite Padaria eller bakeri på norsk. Brasilianere tar frokosten på sånne steder, men denne var ganske folketom selv om det var tidlig på morgenen. De som jobbet der smilte høflig når jeg bestilte meg noe å spise. Brasilianere er veldig gjestfrie av seg og de fleste smiler og snakker uansett når på døgnet det er. Disse hyggelige folkene som jobbet her var ikke noe annerledes. Ettersom jeg allerede følte meg så velkommen satte jeg meg ned på et av bordene på utsiden og spiste frokosten der.

Gikk forbi en bondegård.Synes det var litt rart at bonden har tatt seg tid til å male pallene i flere forskjellige farger.Her snakker vi om en med god tid

Gikk så rundt i sentrum for å titte litt. Det var ganske folketomt så tidlig, men jeg fikk tatt noen bilder. Jeg likte spesielt den lille innsjøen som lå der. Etter en stund gikk jeg videre for å finne Jose gonzalves stranden. Den ligger veldig øde til, men det går ihvertfall en jordvei helt frem. Den var også godt skiltet så man skulle finne frem. På veien dit gikk jeg forbi haugevis av øgler som lå i grøfta etter veien, men de stakk så fort de hørte lyden av meg. Dette var ikke såkalte linselus som velvillig poserte foran kameraet. Tilsutt klarte jeg allikevel å knipse et bilde av en av dem.

Den lille innsjøen i Joze Gonzalves

Stranden var utrolig fin å se på noe de fleste strender er nedi her. Den var også helt folketom noe strendene i Buzios sentrum aldri er. Her kan man fint slappe av uten og bli forstyrret av selgere eller berusede snakkesalige turister som går rundt med kjølebagger fulle av øl. Selv om stranden ikke var av de største følte jeg at jeg hadde funnet meg mitt eget lille paradis. Vannet var litt i kaldeste laget noe stedet skal være kjent for. Jeg fikk i det minste duppet tærne før jeg bestemte meg for å spasere hjem.

En veldig liten strand,men allikevel et veldig hyggelig sted.Her kan man virkelig slappe av

God mat i São Pedro da Aldeia

Det har blitt en del dager i nabobyen Sao Pedro i det siste. De fleste andre byer er fortsatt nedstengt, men jeg begynner å like denne byen mer og mer. Vi hoppet over frokosten og bestemte oss for å spise lunchen på en restaurant i byen. Konas lillesøster var også med, skolene er fortsatt stengt og hun liker seg godt hos oss.

Vi tok en liten sightseeing i byen først før vi skulle spise og vi dro bl.a forbi teateret i byen. Det var under oppussing så jeg ble litt skuffet over bygget. Det var godt skiltet dit og blir sett på som et monument i byen, men jeg synes det var litt oppskrytt. Jeg tok et par bilder så dere kan bedømme selv. Det var både graving rundt deler av bygget, og de hadde også hatt på ny murpuss på flere steder. Det kan nok hende det blir imponerende når det blir ferdig.

Selv om det var Lørdag var det lett å finne en parkeringsplass like ved restauranten Cantinho do Peixe. Det var der vi hadde bestemt oss for å innta vårt første måltid for dagen. Vi har spist der før, de lager god mat. Det ligger helt inntil hovedveien så det er litt støy fra bilistene. Kan være sjarmerende med bystøy og høre at folk lever og samfunnet går sin gang, men når jeg skal spise kan det være litt slitsomt. Maten smakte enestående. Vi bestile Picanha av gris med tilbehør. De fleste forbinder Picanha av okse, men den finnes i andre kjøttvarianter også. Når man spiser i Brasil bruker det ofte å være en kurv med både oliven og hjemmelaget chilisaus. Vær forsiktig med sistnevnte. Det var ikke jeg denne dagen og dynka kjøttet med litt vel mye. Jeg måtte fort bestille ei vannflaske til. Kona tok en øl som vanlig, mens hennes lillesøster holdt seg til Guaravita. Vi betalte 99,99 real for måltidet eller i underkant av 200nkr

Etter maten stakk vi innom fiskeriet. Det ligger rett ved siden av restauranten, og selv om det luktet forferdelig kloakk foran bygget, forsvant den når man kom inn på fiskemarkedet. Her kom fiskelukt fra alle kanter og forskjellige fiskesorter var nøye sortert og lagt frem som delikatesser for at de forbigående skulle kjøpe med seg noen kg før de dro hjem. Det var også en restaurant i midten av markedet som tilbydde seg å steke,grille eller fritere fisken for deg. Vi hadde nettopp spist, og de tok seg saftig betalt. Jeg hadde nok tilberedt den hjemme uansett.

Litt ille å si det, men vi kjøpte ikke med oss noe fisk denne dagen. Vi hadde planer om å reise en tur på stranden for å avslutte dagen der, men ettersom det fantes noen små boder inne på stedet som solgte både frukt,krydder og annet tilbehør til et godt måltid fikk vi handlet noe der først. Kona kjøpte blant annet en hjemmelaget chilisaus som jeg brant munnen min med på restauranten vi spiste på før vi gikk hit.

Etter et stund på fiskemarkedet dro vi til ei strand litt utenfor sentrum som het Linda Praia som direkte oversatt til norsk betyr vakker strand. Jeg synes ikke den var så vakker som navnet tilsa, men var aboslutt et koselig sted. Husene var veldig flotte å se på også, det var nok en såkaldt «kaksenabolag». Selve stranden var ikke noe spesielt. Kanskje fordi det gikk en del kloakkrør rett ut i havet noe som er et utbredt problem i Brasil. De er ikke så veldig nøye på hvor de slipper ut kloakken. Var uansett en del som badet som ikke brydde seg noe om det. Ingen bølger, men utrolig kaldt vann uten at det stoppet mange barn fra å hoppe uti. Vi satte oss ned på en strandbar og kona tok en øl. Jeg er på vannvogna fortsatt så holdt meg til vann noe som er litt ille da det faktisk er helg. Etter at kona hadde slukket øltørsten og hennes lillesøster hadde klikket ferdig på mobilen så fikk jeg æren av å kjøre bilen hjem. Brasil har null toleranse med å kjøre i alkoholpåvirket tilstand selv om mange ikke følger den regelen.

På jakt etter klær i Cabo Frio

Finnes det noe mer tragisk enn å handle klær egentlig. Jeg utsetter det alltid i det lengste. Jeg kan ikke fordra å gå rundt i klesbutikker å prøve klær, sjekke priser og snakke med selgerne om hva slags stoff klærne er laget av. Det finnes vel netthandel nå idag, men jeg har aldri en anelse om hva slags størrelse jeg bruker i hverken skjorter, shorts eller bukser. De bruker ikke samme størrelsesystem i Brasil som i Norge heller. Norge har tallsystemet som s-m-l-xl osv, nedi her bruker man g-gg og en hel haug med andre tall jeg ikke skjønner noe av. Uansett trengte jeg noen nye shorts så da måtte jeg bare ta turen til nabobyen Capo Frio , å samfare klesbutikker med min bedre halvdel for å finne noen som passet. Det første vi gjorde når vi kom frem til nabobyen var å innta frokosten på restauranten Pimentao. Aldri spist der før, men maten smakte godt. Kostet 34real for 2personer. Ikke så ille pris og var bra utvalg i buffe`n. Er mange brukbare spiseplasser i Cabo Frio for en billig penge. Etterpå stakk vi innom klesbutikken.

Jeg brukte ca 15minutter inne i den første klessbutikken jeg fant og plukket ut et par shortser etter kort tid. Dette var faktisk ikke så ille allikevel. Jeg glemte et øyeblikk at jeg ikke var alene og plutselig var det kona sin tur til å handle seg noen klær. Jeg visste på forhånd at dette kom til å dra ut og benka meg til på en kaffebar med navn Parada Obrigatorio. Den har en fin beliggenhet like overfor parken i sentrum og jeg hadde sikkert rukket og drukket 10 kaffekopper mens jeg ventet. Kroppen fikk nok etter 2. Begynte å fylle seg opp med folk på stedet jeg satt og de fleste bestilte øl. Klokka var ikke mer en 12.00 på dagen, men det stopper ikke en ordentlig brasilianer. Her kan man drikke til alle døgnets tider.

Jeg skiftet til den nye skjortsen med en gang og kona tok et bilde. Jeg fikk så rare blikk av forbipasserende at jeg sto ikke sånn så lenge

Når kona kom tilbake tok vi en uber til shoopingsenteret Park Lagos. Turen kostet 8real.(16kr) Man sparer ikke så mye på å ha egen bil nedi her selv om det er lettvint til tider. Etter og ha gått rundt der en stund meldte sulten jeg igjen. Denne gangen fant vi en sushi restaurant. Husker ikke navnet på stedet, men regninga kom på 55real for 2personer. Absolutt verdt det. Fins det bedre mat en sushi hvis den er ordentlig tilberedt? Har faktisk aldri spist vond sushi i Capo Frio. Kanskje fordi byen ligger ved siden av havet så de er veldig gode på fisk? ikke vet jeg.

Den flotte kaffekoppen jeg fikk av kona.

Jeg fikk også en liten presang av kona. En kopp med teksten «strong coffe always fresh».
Man mottar gaver noenganger når man er en ordentlig ektemann. Eller kanskje hun bare fikk dårlig samvittighet fordi hun brukte så lang tid på shoppinga?Men jeg setter uansett pris på små ting i hverdagen. Da må jeg finne en liten ting jeg kan kjøpe tilbake.

En dag i Cabo Frio

Vi bestemte oss for å tilbringe en dag i Cabo Frio. Både jeg og kona liker oss godt i denne byen og den ligger bare en kort busstur unna hvor vi bor. Prisen for en bussbillett ligger på ca 10kr så er billig å kjøre kollektivt her.

Vi hoppet over frokosten, dagens viktigste måltid for å innta en bedre lunch i Cabo Frio istedet. Vi har med tiden blitt mer eller mindre stamgjester på en god Sushi og buffe restaurant midt i sentrum med navn Chicos. Sushien deres er så utrolig god og man betaler for vekta. Med min apetitt kom måltidet på rundt 100lappen, kona spiste for halvparten. Hun har ikke til vane for å overspise på buffer sånn som jeg har lett for og gjøre.

Den gamle flotte kirken ved navn Convento de Santa Maria dos Anjos.

I byen ligger det også ei Kirke ved navn Convento de Santa Maria dos Anjos. Den gamle kirken ble ferdigbygd i 1969 og tok over 10år å bygge. Stedet har blitt brukt bl.a som et kloster gjennom årenes løp hvor de lærte barn å lese og skrive. Brødrene i klosteret reiste også et flott kappel på toppen av fjellet bak kirken, der man kunne be midt i naturen. Det går fortsatt en brolagt vei opp dit nå idag så publikum kan gå og se. Fjelltoppen er nå et lite turiststed der det er heist et Brasiliansk flagg og bygd ut en stor platting som man kan se utover hele byen. Selve kirken nå idag fungerer som et kunst museum og det er gratis og stikke innom.

Jeg fikk tatt noen greie bilder inne i kunstmuseumet også, men man fikk ikke lov å bruke blitz der. Bildene ble noe mørke, men det får man bare godta. Det var uansett en hyggelig opplevelse å gå rundt inne i denne eldgamle kirken. Jeg har gått forbi dette stedet mange ganger, men jeg var ikke klar over at det var mulig å stikke innom. Når jeg har sett folk rundt kirka har jeg alltid trodd at det var ei gudstjeneste eller lignende. Så feil kan man ta og denne gangen fikk jeg endelig tid til å se hvordan den gamle kirken ser ut innvendig. Absolutt verdt turen. De har kun åpent noen timer på dagen så hvis man vil ta en titt bør man planlegge noe.

Vi gikk så videre der vi fikk øye på en 2etasjers bruktbutikk. Jeg har lenge vært interessert i bruktbutikker og må alltid stikke innom de når jeg får øye på dem. Denne gangen var intet unntak, men ble fort skuffet over prisene. Selv om bruktgjenstandene var greie var prisene helt hinsides. Jeg har vært på mange bruktbutikker i Brasil og det samme går igjen på de fleste av de. Blir som regel like billig å kjøpe nytt. Noe jeg synes er dumt når gjenbruk er så bra for miljøet. Dette er også et problem som går igjen i Norge har jeg fått et inntrykk av.

Bildet tatt inne på bruktbutikken. Altfor høye priser som ofte er et problem nedi her.

Er det noe som hjelper når man blir skuffet over priser så er det et par kalde. Det er nok av barer å velge mellom i Capo Frio, men de beste av dem er litt vekke fra Sentrum ved en liten innsjø. Ihvertfall om du foretrekker de litt rolige stedene der man virkelig kan slappe av. For og komme dit tok vi Uber. På kjøreturen opplevde jeg for første gang å være utsatt for en kjedekollisjon. Gikk bra med oss alle, men var 3 biler som fikk seg noen skrammer. Ingen av de var heldigvis mine så ble bare til at vi betalte beløpet vi skyldte mens sjåførene kranglet om hvem som hadde skylden. Vi kom oss uansett frem til innsjøen tilslutt.

Iguaba Grande

En dag i Iguaba Grande. Det var egentlig ikke til denne landsbyen jeg og kona skulle til, men vi var ute etter å finne et historisk monument i Buzios. For å gjøre en lang historie kort så kjørte vi oss bort å endte opp i småbyen Iguaba Grande. 28 000 innbyggere og en hovedvei som går rett gjennom landsbyen var det helt greit å kjøre der selv om det var en del gjennomtrafikk. Mange fra Rio de Janeiro har hytte/feriehus på dette stedet ettersom den ligger 120km unna Rio.

Med så få innbyggere er det nok ikke hverken arkitektur eller nattklubber som lokker folk til dette stedet. Det er nok stillheten og den vakre stranden som går langsetter den store lagunen som ligger etter hovedveien. Ifølge Wikipedia har lagunen et veldig høyt saltinnhold på hele 52% noe som en 1,5 gang mer enn saltinnholdet i havet. Det er fordi stedet har lite regn og det har sterk sol mesteparten av året som fordamper vannet. Ifølge en jeg snakket med der var også innsjøen et ypperlig sted til å fiske reker, en egenskap jeg ikke innehar selv om jeg har vært med på den fiskemetoden en gang eller to tidligere.

Den vakre stranden som lå helt inntil hovedveien. Litt mye støy fra trafikken

Selv om stranden var hvit som snøen og sola varmet veldig, og det også var nok palmetrær som kan kunne sitte under for å få skygge så var ikke vi på stranden så lenge. Det var også noen små strandbarer som var åpne man kunne benke seg på for å ta et par kalde øl, men pga at hovedveien lå like ved og det var en del gjennomtrafikk og støy valgte vi heller å gå litt vekk fra den og inn i byen for å titte litt.

Var helt folketomt i parken, men var nok folk i barene rundt

Det var en del små hyggelige spisesteder og barer i «sentrum» av byen også. Vi kom frem til en ganske fin park som vi slappet av litt på. Jeg savnet å ha noe og lese på når jeg satt der sammen med kona. Finnes det noe bedre enn å slappe av i parken eller ei strand med ei god bok? Det var tydelig at sånne hobbyer var det ingen andre som hadde på dette stedet. Barene rundt parken var fullstappet av folk som drakk øl og slappet av i sola denne søndagen. Vi holdt oss kun til vann.

Et bildet jeg tok av ei gate for å gi et lite inntrykk av hvordan det ser ut her

Jeg tok et bilde av ei liten bakgate for å gi et lite inntrykk av hvor koselig det var i denne lille byen. Det meste var stengt ettersom det var Søndag, men restauranten på bildet var åpent og solgte grillmat. Det var ikke noe billigere å spise her enn noen andre steder, men det var ikke derfor vi hoppet over restaurantmåltidet for å reise videre. Vi spiste bare altfor mye før vi kom hit.

En hest på beite.

På landsbygda finnes det fortsatt folk som bruker hest som fremkomstmiddel i Brasil. Eierne er aldri så nøye på hvor dyra sine faktisk befinner seg. Dette flotte dyret gikk og beitet uforstyrret langs veikanten helt på egenhånd. Den var ganske sjarmerende der den gikk bekymringløst og spiste gress, men hvor den finner seg vann vet jeg ikke. Den drikker ihvertfall ikke vannet fra innsjøen med det altfor høye saltinnholdet.

Gode burgere i strandbyen Cabo Frio

Etter dagens koronasituasjon er det ikke like lett å komme seg til hver enkelt by pga politisperringer. Heldigvis kan kona noen snarveier så da tok vi en kveld i nabobyen Cabo Frio. Vi var begge sultne på noe gatekjøkkenmat og det er brasilianerne gode på. Vi stoppet på et sted som het Pancudo.

Dette stedet lager utrolig gode burgere. Om de er Capo Frios beste er uvisst, men det er helt klart verdt turen innom hvis man er i byen. Begge burgerne kom på 30real(60kr). Ganske billig i norsk målestokk, men det finnes billigere steder og spise på nedi her. Dette stedet ligger nærme stranden og da blir prisene litt deretter. Mange av disse små lanchonetene eller gatekjøkken om du vil lager så utrolig god hjemmelaget majones man selv tilsetter burgeren. Dette stedet hadde ikke det, kun industriell ferdigkjøpt majones. Det ga uansett mersmak.

Praia do forte kveldstid

Etter maten tok vi en kveldspromenad etter Praia do Forte. Man skal tross alt prøve å forbrenne det man har i seg. Etter en stund kom vi frem til det utrolige vakre parkanlegget vi har besøkt flere ganger tidligere som ligger et lite stykke unna. Den var ikke like vakker den dag i dag. Det er ikke vann i parken og det er både kvister og blad som ligger rundt omkring i det som tidligere var små vakre vannpytter. Det tyder på at vedlikehold av offentlige steder som publikum kan nyte godt av ikke er førsteprioritet her. Det kan vel tenkes at kommunen heller velger å bruke pengene på å bekjempe koronaviruset? Isåfall er det fullt tilgivelig og jeg tror nok kommunen gjorde det rette valget.

Parken var møkkete og tom for vann.Dårlig med vedlikehold i disse koronatider.

Vi gikk videre for like etter parken kommer vi til en markedsplass der man alltids kan finne mye rart og bruke penger på. Man kan kjøpe alt fra alkohol holdige drikker til treutskjæringer, pynt, smykker og annet juggel man sannsynligvis aldri får bruk for. Til vår stores skuffelse var hele plassen stengt, men jeg fikk ihvertfall tatt bilde av Capo Frio skiltet som sto der som et bevis på at jeg har tatt turen.

Selv om mye fortsatt er stengt i nabobyen Cabo Frio er det uansett gøy og bare gå rundt å titte litt. Maten man kjøper fra stedene som er åpne smaker fortsatt like godt som før også. Får håpe pandemien snart er over uansett så man kan begynne å leve litt mere normalt. Skal bli gøy når alt blir som før så man atter en gang kan gå rundt å se liv og røre i gatene. Det er litt for stille i disse koronatider selv om burgerne vi spiste tidligere på kvelden var knallgode.

Den bitre hjemreise

Våknet til regn denne dagen også. Det passet veldig dårlig. En del av tilbaketuren består i å reise ned et glatt, vått fjell men uansett så er ikke været noe vi kan styre. Vi bestemte oss bare for å hoppe i det å reise. Jeg merket det var litt rart å si farvel til hotellansatte og denne vakre byen jeg nærmest forelsket meg i ved første øyekast. Jeg skal garantert tilbake til Petropolis, men da skal jeg forsikre meg om at alle museene er åpne. Jeg fikk heller ikke sett hele denne byen, spesielt nabolagene rundt sentrum.
Stedet er jo kjent for forskjellige fjellturer også, men de var også stengt. Jeg hadde vel kanskje ikke rukket å gjort så mye mer på disse dagene vi har vært her. Tiden gikk altfor fort og beina er utrolig slitne etter all gåingen.

Jeg rakk å stikke innom et padaria nærme hotellet for å kjøpe litt vann og snacks før vi dro. Man må ha noen å spise på den lange veien hjem og ettersom jeg ikke røyker lengre blir det småspising istedet. Kanskje ikke like bra for vekta, men lungene er ihvertfall ikke til å kjenne igjen. Trekke pusten dypt eller gå opp en bratt bakke går litt lettere nå idag. Mannen i kassen brukte uendelig lang tid på å regne ut hvor mye jeg skulle betale for de 5 tingene jeg skulle ha. Selv med kalkulator klarte han ikke finne ut hvor mye jeg skyldte han, og jeg regnet det ut i hodet fortere enn han klarte på kalkulator. Han trengte hjelp fra en annen ansatt for å regne ut eksakt sum. Vet ikke om han var trøtt eller om han var bakfull, men han ble snakkesalig når han hørte jeg var fra Norge. Når jeg snakker portugisisk nedi her plukker de opp dialekten min fort, så jeg blir fort stemplet som innvandrer.

Dårlig sikt pga tåke. Utrolig ubehagelig føre

Veien nedover fjellene var som jeg fryktet. Våte og jeg valgte å kjøre veldig sakte for ikke å skli noen steder. Det som var verre var ikke regnet, men den tykke tåka som gjorde at jeg kun kunne se noen få meter foran panseret. De tunge lastebilene vi møtte foran oss sperret ofte veiene også pga at de kjørte så forferdelig sakte. De kjørte vel med tungt lass og hadde vel ikke noe annet valg. Det var utrolig ekkelt å kjøre forbi disse overlassede motorkjøretøyene, spesielt når kona satt ved min side livredd og hikset og skrek ved minste hull i bakken eller de gangene hun mente jeg kjørte litt for fort selv om jeg ikke hadde bilen noe særlig over 40 pga kjøreforholdene. Vi tok en annen vei ned fra fjellet og den veien var lettkjørelig. Lite svinger og det tok ikke lange tiden før vi var trygd nede på bakken. Jeg trodde sola ventet på oss når vi hadde kommet ned fra fjellsiden, men det var grått vært og regn hele veien til Buzios. Vi brukte ikke mer en 3-4 timer hjem og selv om jeg måtte betale 3bommer på en annen vei en vi tok tidligere synes jeg det var verdt det.

Uværet kom tilslutt

Våknet tidlig denne dagen også, men i motsetning til de andre dagene var det ikke fint vær denne dagen. Regn og grått vær og jeg begynte å engste meg litt for å reise dagen etter. Kjøre bil nedover et fjell når det er glatt frister ikke mye, men hvis været ikke holder får man bare kjøre litt saktere. Jeg vil nødig skli nedover fjellsiden på tilbaketuren pga regn og våt asfalt.. Fuglene som kvitret denne morgenen brydde seg lite, og var nok ikke av den værsyke sorten. Fuglene som holder til i fjellene rundt hotellet kvitrer alltid om morgenen. Ganske behagelig og avslappende å våkne opp til. De har nok av natur i fjellene rundt byen å boltre seg i. Trafikken fra hovedveien like ved hotellet kunne jeg fint klart meg uten.

Sånn ser fjellene ut rundt hotellet. Vakkert selv i regnvær.

Det var ikke like lett å nyte dagen når været svikter, men vi har fortsatt ikke noe å klage på. Jeg og kona har hatt fine dager siden vi kom så en dag meg grått vær får vi tåle. Var sliten i bena før vi gikk ut, blitt mye gange de siste dagene. Vi har nok ligget på over 1mil per dag.

Et sånt hus kunne jeg tenkt meg, litt vekke fra sentrum, men fortsatt sentralt og gangavstand til det man trenger. Sjarmerende og gammelt.

Vi gikk til et annet nabolag vi ikke hadde vært på før. Var vakkert her også, og tåka som lå over fjellene ga en eventyrlig atmosfære over stedet. Byen fortsetter å imponere med vakker arkitektur, og folk i byen er så hyggelige og behjelpelige når man spørr om veien også når man går seg bort. Tilogmed bilistene stopper opp når man skal krysse ei gate, noe som ikke er en selvfølge når man befinner seg i Brasil.

Kanskje ikke de vakreste husene på dette bildet, men jeg ville få med tåka på fjellet de var bygd på for å få frem den eventyrlige stemningen.

Etter en stund med sightseeing dukket det opp en liten bruktbutikk som solgte brukte bøker. Jeg synes alltid sånne steder er spennende å kikke innom og denne gangen var ikke noe unntak. Til min store skuffelse var prisene helt hinsides så det ble ikke rare handlingen på det stedet. Vi kjøpte ei bok som gave til konas lillesøster, mest fordi det var litt ubehagelig å gå ut uten å kjøpe noe. Jeg hadde lyst til å kjøpe biografen til Bob Marley, men jeg betaler ikke 85 real for en brukt bok i Brasil.

Godt utvalg, men altfor stive priser.

Vi spiste mat på lanches, et lite spisested midt i shopping gata. Maten for 2 personer kostet 32real. En av servitørene som jobbet der var en hyggelig gutt som ikke kunne være stort eldre en 10-11 år. Jeg ga han 10 real i tips før vi dro. Synes at mennesker som starter å jobbe så tidlig kan få en liten påskjønning. Jeg er heller ikke typen som tipser i hytt og pine, noe som de fleste nordmenn kanskje ikke gjør ofte, men denne gangen gjorde jeg et unntak.

32 real for disse 2 porsjonene må vel nesten kalles et ran. Det er billig å leve godt i Petropolis, selv i regnvær.

Kona måtte selvfølgelig handle litt i den billige shoppinggaten denne dagen også, men det ble ikke like hyggelig å gå rundt der i dette været. Tåka ble bare tykkere og tykkere utover dagen, og i perioder kom den ene regnskuren etter den andre. I shoppinggaten møtte jeg en selger som det er mange av her. De prøver alltid å lokke deg inn i diverse klesbutikker. Vi hadde handlet det vi trengte, men den ene selgeren snakket så mye så vi handlet litt til. Mest fordi han roste oss fordi vi ikke var rasister. Jeg er jo tross alt hvit og min kone er mørk. Det sto det vist respekt av ifølge fyren. Kan nok hende han bare var litt for desperat for å få inn et salg, men vi bet på ihvertfall. Selgeren hadde jobbet som gateselger i 21år. Var nok derfor fyren kunne snakke for seg.

Tåka ligger tykt over hele Petropolis denne dagen.

Vi hadde kjøpt en del varer i shoopinggaten så vi tok en uber tilbake til hotellet. Turen kom på 7,50 real. Skjønner ikke at disse sjåførene kan tjene noe her?

Majestetiske kirkebygg i vakre Petrópolis

Vi våknet tidlig å stakk til det flotte padariaet eller bakeriet om du vil, stedet vi har spist frokost på hver dag til nå. Hyggelig betjening, spesielt etter at de har sett oss her hver dag og man kan bestille det man trenger for å starte en bra dag, og den kan ikke starte på tom mage. Stedet ligger på den andre siden av veien rett ovenfor den rosa kirka. Matstedet heter forresten : Cafeteria San Laurent Conveniencia

Sjekk dette bygget. Du verden for ei kirke. Prest man skulle vært.

Etter maten stakk vi innom Catedral de Petrópolis. Arkitekturen på denne som du ser på bildet er helt fantastisk, og heldigvis for meg var den åpen for publikum. Jeg har gått forbi denne kirka noenganger og sett på den på avstand siden jeg kom, og endelig skal jeg få ta en titt innom. Det er helt rart å tenke på at mennesker klarer å bygge noe så enestående. Når jeg gikk inn var det til og med levende orgelmusikk fra andre etasjen og jeg merket jeg gikk litt mer høytidelig når jeg spaserte bortover kirkegulvet. De åpne vakre vinduene og jesusstatuen som holdt i korset var en utrolig opplevelse å se. Det er nesten som man kan bli religiøs når man er på sånne steder.


Bildet innvendig ble litt mørke. Man fikk ikke lov til å bruke blitz innvendig. Jeg så faktisk noen som hadde tagget kirken med gjengskrifter og utsagn som «gud er gay» på utsiden av kirka. Helt utrolig at folk har så lite å gjøre og ikke kan la sånne flotte bygg få være i fred.

Vi gikk videre fant enda en vakker kirke ved navnet igreja Luterana de Petrópolis. Jeg klarte ikke å finne noe info om den på Wikipedia, men kona mi mente det skal være vakre malerier inne, men til min forargelse var den stengt pga korona. Jeg fikk ihvertfall tatt et bilde av den fra utsiden, selv om det selvfølgelig ikke blir det samme. Som dere ser er det flotte utskjæringer og helt fantastisk arkitektur på denne også. Hvordan folk kunne bygge sånne bygg for lenge siden skjønner jeg fortsatt ikke, og jeg blir helt målløs når jeg går rundt i denne byen. Mange hobbysnekkere klarer ikke sette opp en veranda engang, jeg er en av dem.

Skulle virkelig likt og sett denne innvendig, men den var stengt.

Etter en lang dag med kirkebygg og spasering var det tid for mat. Maten tok vi på Cervejaria Bohemia. Som er et ølbryggeri (cervejaria) som til vanlig er åpent for publikum. Den var også delvis stengt ned på grunn av korona, men restaurant delen var åpent. Hadde vært gøy å sett innvendig fra bryggeriet og kanskje fått en øl eller to. Bohemia ølet er nemlig vanvittig god i smaken. Ettersom det ikke var mulig fikk jeg nøye meg med et par bilder fra utsiden før vi gikk inn til selve restaurantet for å spise.

Et behagelig sted rett ved veien og er utrolig lett å finne igjen. Vi har gått forbi tidligere, men da hadde de ikke plass til flere gjester, og når vi fikk maten skjønner jeg hvorfor. Utrolig god mat og med tilbehør kom regningen på 102 real. Bohemia bryggeriet er ikke kun gode på øl, men de kan lage skikkelig god kjøttmat også.

Den grillsausen de hadde over kjøttbitene jeg spiste skulle jeg virkelig ønske jeg hadde oppskriften på. Mat i verdensklasse

Vi ble sittende på denne flotte restauranten og det gikk ene ølglasset etter det andre og vi fant ut at vi måtte bestille enda en porsjon med mat. Merker jeg gruer meg til dietten jeg må på når jeg kommer hjem. Jeg tror jeg har dratt på meg noen kg disse dagene.

Vi avsluttet kvelden med en pub til pub runde.

A walk among the tombstones

Våknet etter å ha sovet i nesten 12 timer. Ble tidlig kvelden på oss dagen før og det var deilig å bare sove ut skikkelig. Kroppen er ganske sliten etter all gåinga. Bylivet tar på, men du verden så spennende det er. Været var bra idag også, men litt kjølig. Vi skulle egentlig checket ut denne dagen, men vi bestemte oss for å ta 3 netter til.

Pão na chapa til frokost er det ingenting som slår. Man må selvfølgelig ha en kaffe til, svart og uten sukker.

Vi gikk til nærmeste Padaria og vi inntok frokosten der. For folk som er i Brasil eller har tenkt å reise bør bestille pão na chapa, en slags toast jeg har spist mye av i det siste. Jeg bestiller alltid med ost og skinke, noe jeg gjorde denne dagen også. Etter måltidet fikk vi øye på et skilt der det sto at matmarkedet var åpent.

Vi prøvde å ta turen dit, men på en eller annen måte endte vi opp på en enorm kirkegård. Vi gikk litt rundt på dette begravelsesstedet pga de enorme gravstøttene. Det var visst vanlig å begrave hele familier i samme kiste og det var ofte bilde av familiemedlemmene på steinen. For et merkelig rituale? Jeg har ingen anelse om hva slags religion disse begravde personene tilhørte, men jeg har aldri sett lignende i Norge. Det var også mange som var begravd i en skuff i veggen? Vet ikke om det kun var beinrestene etter levninger eller om det var kremerte folk, men var en ganske spesiell opplevelse å gå rundt på dette stedet.

Vi gikk videre til vi fant en park for å sitte og slappe av litt. Man blir litt sliten av å gå sånn i byen. Petropolis har så utrolig mange vakre parker, og det dukker opp nye uansett hvor man går. Det er lett å få tiden til å gå i denne byen. Mange distraksjoner av vakre kirker, vakre opparbeidede parker og statuer for å hedre den ene personen etter den andre. Mer tid jeg bruker i denne byen, mer får jeg lyst til å flytte hit.

Forsiktig med å mate duene. Det kommer en hel haug med en gang og jeg ble nesten overfalt av dem. Det gjelder vel kanskje Norge også?

Jeg stakk innom og kjøpte ei bok på et bokmarked som var skrevet av enka av Pablo Escobar og fant meg en stille kafe for å lese litt mens kona stakk for å handle. Jeg kan ikke fordra shopping, og er ganske overbevist at det gjelder de fleste mannfolk. Boka var på portugisisk og jeg rakk å lese hele 30 sider før kona var tilbake.

Sjekk den banken.

Vi passerte også et annen vakkert bygg når jeg og min bedre halvdel tuslet rundt og dette hvite majestetiske bygget er faktisk en helt alminnelig bank. Det er nesten gøy å stikke innom å sjekke saldoen på kortet når banken ser sånn ut, selv om kontoen som regel er skrapet for penger. Koster å være på tur. Sånne bankbygg hadde ikke lokalbanken der jeg vokset opp på landsbygda. Jeg hadde ikke så mye penger på den tiden heller så jeg hadde egentlig ikke så mye i en bank å gjøre.

En hårklipp på en frisørsalong, eller Barberaria som det kalles i Brasil fikk jeg også tid til. I Brasil er det ofte at kvinner nekter å klippe menn. Mannfolk må klippe håret på Barberaria der det jobber kun mannfolk. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje pga seksual trakassering. Brasilianske menn kan være ganske pågående. Kun min teori så ta den med en klype salt. Jeg betalte forresten 20 real for hårklippen, eller 40nkr om du vil.