Tømming av kompost

Jeg har vel nevnt i et innlegg tidligere at det ofte går hester rundt omkring her jeg bor. I det siste har det stått to stykker på den ene ubebygde tomta rett ovenfor boligen min i flere dager og spist opp mye av gresset på stedet. Det betyr at de har lagt igjen mye fersk hestemøkk som jeg startet dagen med å plukke opp i bøtter. Jeg ble ikke ferdig med å ta opp alt. Når jeg gjør sånne ting gjør jeg det før folk står opp. Når jeg hører de første bilene starter opp sier jeg meg ferdig. Jeg vil ikke bli sett på han raringen som går og plukker møkk.

Etter jeg fikk møkka i en haug i hagen så bestemte jeg meg for å tømme hele kompostbingen på samme sted. Det har luktet forferdelig fra den lenge og jeg orker ikke ha denne lukta rett foran huset. Den har vært fylt opp med masse larver også som har krypet foran inngangsdøra og den støpte flislagte plattingen min, til stor begeistring for småfuglene i gata. De har ivrig kommet og spist de opp tidlig på morgenen. Jeg synes denne komposteringen er ganske grisete og selv om jorda ikke er ferdig bestemte jeg meg for å tømme dunken og flytte den til selve hagen. Når jeg begynte var det umulig å telle alle de hvite larvene som kravlet rundt i den halvferdige kompostbingen, og stanken fra halvråtten mat fikk meg nesten til å kaste opp mellom spatakene. Jeg nektet uansett å gi meg og etter et par trillebårer var jeg ferdig. Jeg fikk også halvveis tømt den andre komposten jeg har, men den var det hverken larver eller vond lukt fra. Kanskje fordi det sjeldnere blir kastet matrester i den? Den står også på et mye varmere sted så kanskje derfor ikke larver overlever der.

Jeg fikk alt i en egen haug tilslutt rundt det ene banantreet mitt. Jeg har også tømt bøttevis med fersk hestemøkk på samme sted og jeg plasserte komposten der. Da blir stanken langt unna huset og det blir også kortere vei og kaste ferdig komposert jord i selve grønnsakshagen som jeg forøvrig aldri blir ferdig med. Dette banantreet har stått der utrolig lenge uten å ha gitt meg noen ting. De andre har gitt meg bananer flere ganger imellomtiden. Jeg håper nå som den har fått litt næringsrik jord rundt stammen at den vil snart gi fra seg de første fruktene.

Folketomt i Buzios sentrum

Jeg hadde noen små ærend jeg måtte gjøre idag, og ofte må man da til Buzios sentrum for å fikse de. Jeg skulle bare innom bl.a en bank for å ta ut penger. Bankkortene mine har blitt kopiert så mange ganger nedi her så jeg velger å bare bruke kontanter. De gangene de har blitt kopiert har jeg alltid fått tilbake pengene fra Dnb uansett hvor mye de har klart å tappe kontoen for. Problemet er at det tar flere måneder å få et kort sendt ned hit etter at jeg sperrer det. Da er det er fint lite triks å bare bruke kontanter og ta ut pengene man bruker for et par uker frem i tid. Det må jeg som nevnt til sentrum av Buzios for å gjøre.

Det er lett å komme seg dit. Jeg hoppet på en minibuss utenfor huset mitt som frakter folk frem og tilbake til diverse steder i byen for en billig penge. Koster ikke mer en 3.50 real. Jeg hoppet av i sentrum og de gangene jeg tar turen hit bruker jeg ofte å gå litt rundt i byen for å titte. Det er vakkert her og jeg burde egentlig tatt turen litt oftere. Kona var ikke med denne dagen så jeg ble tuslende rundt alene. Helt greit det også noenganger. Da slipper jeg å stikke innom disse forferdelige kjedelige klessbutikkene byen har så mange av. Byen var forferdelig folketom. Denne pandemien har nesten gjort hele stedet til en spøkelsesby. Det er ikke høysesong nå, men så lite folk har jeg aldri opplevd mitt i sentrum. Det var kanskje litt tidlig på dagen. Litt etter klokka 12, men med tanke på at det var Fredag synes jeg det var urovekkende lite mennesker i byen.

Hver gang jeg er i byen må jeg selvfølgelig stikke ned på stranden en tur for å ta et par bilder og en rask dukkert, noe jeg også gjorde denne dagen. Det sto en fisker der også som fisket med et nett han kastet uti vannet for hånd. Jeg synes det var en merkelig fiskemåte, men han hadde tatt en del småfisk. Jeg slo av en liten prat med han og spurte pent om å få ta et bilde. Såklart, sa han, men selv så var han ikke så interessert å være med på fotograferingen. Han gikk litt unna når jeg tok bildet. Fiskenettet og fisken fikk jeg ihvertfall lov til å ta bilde av, og beina og sandalene av mannen.

Etter en stund på stranden ble det fryktelig varmt. Det lå på bortimot 30varmegrader i sola. Ganske varmt til denne årstiden å være. Det er tross alt vinter her nå. Jeg gikk til selve parken i Buzios sentrum for å kjøpe noe avkjølende drikke. Det ble kun vann selv om det var Fredag. Fellesparken man kan sitte i var tydeligvis under renovering. Alle benkene var fjernet. Planen var å slappe av der en stund, men det ble det ikke noe av. Parkens navn er Praça Santos Dumont, og er et flott sted til vanlig. Jeg får ta turen tilbake når stedet er ferdig pyntet opp.

Inn i jungelen etter matjord

Svigermor, jeg og kona har brukt litt tid i hagen i det siste. Det er litt kjøligere på denne tiden av året og da er det greit å ta unna litt etterlengted vedlikehold i hagen. Gress og annet har lett for å vokse som det selv vil når varmen står på som verst, og temperaturen kan være høy i lange perioder i Brasil. Heldigvis kom regnet og det har vært overskyet en stund så denne tiden har vi brukt til å rydde hele tomta. Til og med parkeringsplassen fikk en runde med luking. Jeg vet ikke helt hvordan ugress klarer å gro på denne parkeringsplassen som har et tykt lag meg grus over seg. Jeg la også tykk plastikk i bunnen når jeg la grus over området, men tydeligvis klarer gresset fortsatt å finne sin vei. Ganske irriterende.

Vi har også satt i gang et lite hageprosjekt der planen er å plante forskjellige grønnsaker, En liten grønnsakshage rett og slett. Jorda er ikke av den beste, men svigermor viste råd. Hun stakk inn i jungelen med ei trillebår for å hente god matjord der. Det orka ikke jeg. Da foretrekker jeg heller å kjøpe jorda, men hun mente vel idéen hennes var bedre. Greit for min del. Jeg gikk ikke inn i bushen blant slanger og skorpioner for å fylle opp trillebårer med matjord. Jeg nekta selvfølgelig ikke henne det når jeg ønsket henne en god tur. Jeg hjalp uansett til med å spre matjorda over min forhåpentligvis fremtidige grønnsakshage.

Vi ble langt fra ferdig med prosjektet og jeg trenger nok mye mer matjord for å få området dyrkbart. Det meste vokser i Brasil så det blir gøy når vi endelig får noen planter i jorda. Hva vi skal plante vet vi ikke enda.

Backpackingturen oppsummering

Jeg kommer nok helt sikkert til å legge ut på flere sånne turer, og jeg og kona har allerede planlagt neste reise. Den turen blir nok litt bedre gjennomtenkt enn denne. Planen når vi dro var å være i Paraty, den første strandbyen vi besøkte et par uker, men jeg klarte å overtale kona mi til å reise videre og videre og turen endte opp å vare i overkant av 2 måneder.

Ettersom reisen endte opp med å vare så lenge måtte vi jo selvfølgelig kjøpe mer og mer klær på de forskjellige stedene vi dro til. Hadde vi planlagt litt bedre hadde vi sluppet det. Det er uansett behagelig å reise med lett bag for så å fylle på litt senere.

Jeg synes det nesten blir umulig å velge ut et favorittsted når de fleste av stedene ga et godt inntrykk, men Curitiba var nok kanskje byen der alt klaffet best. Perfekt overnattingssted, etter vi fikk byttet vel og merke, og en utrolig vakker storby. Dagene virkelig fløy av gårde på det stedet. Det dyreste stedet var forøvrig fjellbyen Gramado, men var helt klart verdt å ta turen innom. Vakkert sted.

Jeg er litt usikker på hvor mye penger det alt i alt gikk på turen. Sovestedene per natt ble nok liggende på rundt 100 reais. Billig med andre ord, men vi dro også på lavsesong og det var som kjent koronaviruset som sikkert gjorde mange av prisene lave. Vi dro forøvrig før de muterte virusene kom til landet, noe jeg har måttet påpeke til noen lesere som ble fornærmet fordi vi ikke holdt oss hjemme. Vi var også flinke til å holde avstand, bruke maske, sprite hender og ikke sosialisere oss alt for mye. Sistnevnte er enkelt for meg, pandemi eller ikke. Jeg er ikke av den sosiale typen. Vi brukte nok mer per dag i perioder på restauranter enn vi brukte på sovesteder. Men vi spiste også ute et par ganger daglig ganske ofte. Litt vel mye alkohol noen dager ble det også, som også gjorde sitt til at turen ble dyrere enn den kunne blitt. Vekta har økt betraktelig på reisen, men vi har ihvertfall levd utrolig godt en periode. Jeg tror nok jeg kan takke all junkfoodmaten for det. Det er litt for lett noenganger å ta en burger eller en fritert pastel brasilianere er så gode på når sulten kommer snikende. Ikke koster det all verden heller. Vi dro kun med buss for å komme oss til byene, og i byene tok vi Uber. Det ble noen kroner i fremkomstmiddel også.

Vi besøkte alt i alt 5 forskjellige delstater : Parana, Rio de Janeiro, Sao Paulo, Santa Catarina og Rio Grande do Sul.

Her kommer en liste over alle byene vi besøkte, og en link til innleggene fra stedene.

Paraty : https://brasilbloggen.com/category/backpacking-sep-nov-2020/paraty/

Ubatuba : https://brasilbloggen.com/category/backpacking-sep-nov-2020/ubatuba/

Sao Paulo : https://brasilbloggen.com/category/backpacking-sep-nov-2020/sao-paulo/

Curitiba : https://brasilbloggen.com/category/backpacking-sep-nov-2020/curitiba/

Foz do Iguaçu : https://brasilbloggen.com/category/backpacking-sep-nov-2020/foz-do-iguacu/

Joinville : https://brasilbloggen.com/category/backpacking-sep-nov-2020/joinville/

Gramado : https://brasilbloggen.com/category/backpacking-sep-nov-2020/gramado/

Florianópolis : https://brasilbloggen.com/category/backpacking-sep-nov-2020/florianopolis/

Petropolis : https://brasilbloggen.com/category/backpacking-sep-nov-2020/petropolis/

Nabolaget Itaipava

Nabolaget Itaipava skal visstnok være et av de bedre nabolagene i Petrópolis ifølge Ubersjåføren som kjørte oss rundt for å titte på leiligheter i gårsdagen. Jeg leste litt på nettet om stedet og jeg tror sannelig mannen visste hva han snakket om. Det står skrevet mye positivt om stedet ihvertfall. Det er et godt stykke dit fra sentrum der jeg og kona holder til. Vi bestemte oss for å ta buss pga å spare inn litt penger. Det er tross alt litt billigere enn å ha en person til å kjøre oss rundt, selv om Uber forholdsvis er ganske billig.

Turen til nabolaget tok lengre tid en jeg trodde og vi måtte i tillegg bytte buss i et annet nabolag. Det gikk forsåvidt greit, men jeg synes nabolaget lå litt vel usentralt til og litt vel langt unna sentrum. Når vi endelig kom frem var det er vakkert sted, men man må nok ha tilgang på egen bil skal man bo her. Fjellene rundt området gjorde stedet helt eventyrlig vakkert og imotsetning til mange andre steder i Brasil var det ikke hundrevis av små hus oppetter de bratte fjellene som ødela utsikten og naturen. Ofte er det mange fattige som bosetter seg på sånne bratte fjell og bakker og etter nok folk har bosatt seg ulovlig har det blitt en favela. Her derimot virker det veldig fredelig.

Det var et flott lite kjøpesenter i sentrum av nabolaget også, men ingenting var oppe der enda. Vi var nok litt for tidlig ute så vi brukte tiden på å bli litt kjent med stedet. Jeg synes stedet virket litt i minste laget. Det følte som om jeg gikk rundt i en fredelig liten landsby, og det var lite her som minte meg om en by med flere hundre tusen innbyggere som Petrópolis faktisk har. Jeg sjekket på internett og det skal være et vakkert slott her i nærheten også, men det fant jeg ikke igjen. Når man ikke har tilgang til bil, men tar den tungvinne måten, altså bruker buss som fremkomstmiddel er det litt verre å komme seg på nye steder. Uansett var det fint i sentrum så skal ikke klage. Etter at ting begynte å åpne var det tid for mat.

Den tok vi på et lite sted jeg ikke helt husker navnet på. Det ble også en øl til maten, og ettersom jeg er i nabolaget Itaipava burde jeg vel strengt tatt bestilt en øl med samme navn. Det ble derimot en Bohemia. Jeg merker det har blitt litt mye alkohol de siste ukene, men man får hoppe på vannvogna når man er hjemme igjen i Buzios. Jeg tror vi legger flytteplanene på vent også. Både jeg og kona ble litt usikre på hvor i Petrópolis vi eventuelt skal flytte til i framtiden. Nabolaget Itaipava ga meg en god følelse så det er ikke umulig at det blir et tomtekjøp her etterhvert. Dette blir også den siste artikkelen som blir skrevet om denne turen. Jeg og kona har vært på farta i litt over 2 måneder og det har virkelig vært mange flotte opplevelser. Nå er det snart på tide å reise hjem å planlegge neste tur. Hvor den ferden går er det ingen som vet.

Det er ikke første gangen jeg besøker denne fjellbyen, og for de som vil lese mer om Petrópolis kan klikke innom denne linken : https://brasilbloggen.com/category/petropolis/

Endelig kom sola til Petrópolis

Etter noen dager med regn tittet sola frem tilslutt og det blir mye mer stas og tusle rundt i denne vakre byen. Det er også en fryd å slippe og sitte inne på det forferdelige hotellrommet vårt.

Vi stakk først til en av de mange flotte parkene i byen. Det finnes ikke noe stort bedre enn å tilbringe tid i en vakker park når sola skinner. Husker ikke navnet på parken i farta, men har vært her en del ganger før.

Vi endte opp med å skaffe oss en favoritt padaria sist gang vi besøkte byen. Vi stakk dit etter en stund for å innta dagens viktigste måltid, frokost. Ble pão na chapa på oss begge, en type brasiliansk toast, og litt kaffe som drikke. Nøyaktig det samme som vi bestilte sist gang vi var her.

Grunnen til at vi tok turen til denne flotte byen atter engang var mest fordi vi har planlagt å flytte hit i fremtiden. Jeg liker meg så godt her, og byen er i tillegg blitt kåret til en av de tryggeste byene å bo i. Jeg er også litt lei den intense varmen i Buzios. Petrópolis har et litt kaldere klima. Minner meg litt om Norge på sommeren. Planen er å bytte ut strandlivet i Buzios, til fjellivet i Petrópolis. Jeg merker jeg er litt spent, men jeg tilpasser meg fort forandringer så det blir nok bare fryd og gammen. Planen er da å sjekke ut noen nye nabolag og titte på noen utleieleiligheter. Det blir nok ikke noen flytting den første uka, men litt planlegging skader ikke.

Den første visningen gikk ganske bra. Stor og fin leilighet, men fikk litt dårlige vibber av hun som eide stedet. Hun ville ikke leie ut til folk som tok seg en fest, hadde dyr eller barn. Tror hun vil få trøbbel med å leie ut når hun stiller sånne krav. Man kunne visstnok ha en fugl i bur, for det hadde eierne også. Utsikten i nabolaget var det ingenting å si på. Flotte fjell i de fleste retninger.

Vi dro videre for å se på en annen leilighet og jeg likte stedet veldig godt. Det var noen små butikker i nabolaget der vi tok en lunsj på et av stedene. God hjemmelaget mat for 14 real per person. Hvis jeg flytter dit blir det nok flere middager på den restauranten. Det beste med nabolaget var nok det enorme hvite bygget med en vakker innsjø foran seg. Jeg følte meg rask hjemme og kunne tenkt å bo i området et års tid for å prøve.

Det neste stedet vi tok en Uber til var ikke noe fint nabolag. Ubersjåføren slapp oss av i et virkelig lugubert område. De stedene er lett å kjenne igjen. Alle husene hadde plåttak og de var bygd som en firkant med mursteiner. De utvendige veggene var det ikke murpuss på og i gaten var det en flokk med barn. De lekte med hjemmelagede drager, sikkert den eneste leka de hadde råd til. Fattige folk har som regel en flokk med barn uten at jeg skal blande meg for mye oppi det. Det var uansett et uhyggelig sted som jeg ikke fikk tatt noen bilder av. Jeg turte ikke å ta opp mobilen eller noen andre verdisaker i et sånt område. Vi får heller prøve lykken i morgen. Da skal vi besøke et av de bedre nabolagene byen har å tilby, Itaipava. Vi gleder oss

Legger forresten ut en link fra forrige tur til denne byen. Artiklene finner du her : https://brasilbloggen.com/category/petropolis-2/

Endelig fremme i Petrópolis

Nettopp gjort unna den lengste bussturen til nå. Florianopolis til São Paulo som tok 12 timer. 1times venting på stajonen i São Paulo før vi tok neste buss til Rio de Janeiro. Den tok 6 timer. Vi trengte ikke vente mer en 3minuter på busstasjonen i Rio før vi tok neste buss til Petrópolis som tok 2timer. Hele bussturen tok totalt 23timer og du verden hvor deilig det var å endelig få strekke på beina på busstasjonen i Petrópolis. Det var 17grader og den friske fjellukta etter at regnet hadde lagt seg ga meg en helt ny energi. Det var på stasjonen jeg tok min første kaffekopp på nesten et døgn og den smakte. Jeg passet meg for både kaffe og søppelmat på hele turen for å unngå magetrøbbel. Taktikken fungerte, men har vært sugen på en kaffekopp i timesvis.

Hotellet vi checket inn på var en gedigen skuffelse. Vi betale 600real for 4 netter og tror nok dette hotellrommet er noe av det verste jeg noengang har ligget på. Møkkete, gammelt, og senga var bare helt fryktinngytende å se på. Jeg måtte ut for å kjøpe nye laken for å tørre å ligge på den. Kranen på badet var lekk og dusjhjørnet kom jeg meg nesten ikke inn i. Jeg dusja med sandalene på pga møkkete gulv. Sluket var løst og hele badet var generelt møkkete. Håndklærne vi fikk utdelt var ikke hvite lengre, men brunaktige. Det eneste positive med sovestedet var såpestykkene vi fikk utdelt , som heldigvis hadde plastikk rundt seg. 4 netter i dette hølet blir vanskelig å komme gjennom.

Vi ringte og klagde på vannkrana. Høre på ei dryppende kran er jo rene torturen. Det var vist ikke noe de kunne gjøre med det, den hadde bare vært sånn lenge. Javel, så bra tenkte vi og kunne ihvertfall glede oss over at det ikke er oss som må betale vannregninga.

Det begynte å regne forferdelig første kvelden også og håper ihvertfall været blir forbedret de neste dagene. Det lover egentlig ikke godt. Det er spådd regn en god stund frem i tid. Vi skulle nok ha sjekka værmeldinga før vi dro. Det er heller ikke noe stas å sitte inne på dette lugubre hotellrommet heller. Vi startet første kveld med noen par kalde for å drukne sorgene i regnværet, i håp om bedre tider.

Reise til Petrópolis

Da er det dags for å si farvel til Florianópolis og atter en gang pakke ned baggene, rydde sovestedet, checke ut av hotellet å reise videre. Vi skal denne gangen på en veldig lang busstur, den lengste til nå på turen, og jeg merker kroppen begynner å bli litt sliten av reisinga. Jeg vet jeg blir mer sliten når vi endelig er kommet frem.

Det verste er jo som nevnt tidligere all ventinga når man reiser sånn. Man venter på bussen , i bussen, på busstasjonene før man endelig kommer frem på neste sovested. Skal uansett bli gøy å se Petrópolis igjen. Byen vi besøkte for lenge siden på en annen tur. Det blir også siste stopp på turen før vi reiser hjem, men til gjengjeld skal vi være der noe lengre. Først må vi til São Paulo for å ta neste buss videre til Rio de janeiro, for så deretter igjen ta buss fra Rio til fjellbyen Petrópolis. Vi hadde egentlig planlagt å stoppe på flere steder på veien dit, men vi forandret planene, noe vi har gjort flere ganger på turen. Det har egentlig vært gleden av å reise sånn også. Planlegge underveis og ta ting litt på sparket. Grunnen til at vi bestemte oss for å reise rett til Petrópolis, og ikke stoppe noe på den lange veien er rett og slett prisen på sovestedene. Vi dro i starten av September og nå er vi i starten av November og vi har vært på farten i 2måneder. Nærmere Desember og høysesong man kommer, dyrere blir overnattingene. I starten fant vi lett priser til under 100 real per natt, nå sliter vi med å finne priser til under 200real.

Vi ble bare 3 netter i Florianópolis og jeg kunne virkelig tenkt meg å ha noen flere dager i denne byen. Det er nok mange vakre strender vi ikke har sett, men man kan alltids ta en tur senere også.

Vi sier også adjø til Innbox hotell & hostel, et hipt sovested som er en blanding av Hostel og hotell, derav navnet. Leiligheten vi sov på var flott. Billig var det også, men det mest imponerende med sovestedet var de positive og hjelpsomme folka som jobbet der. Vi følte oss velkomne med en gang og jeg kan varmt anbefale stedet.

Vi måtte fylle ut et covid skjema, måle tempen og som alltid fikk vi utdelt alkohol ved inngangadøra for å vaske hendene før vi gikk inn på busstasjonen i Florianópolis. Vi betalte 190 real for en billet til São Paulo. Vi må selvfølgelig kjøpe ny billett der for å komme oss videre. Vi brukte selskapet Catarinense. Vi bestilte litt mat på buffén inne på stasjonen for å overleve den lange turen. Kona ble flau fordi jeg spiste for mye og det ble en liten krangel inne på stedet etter litt surr med regningen. Kona ble hissig å slang sekken i ansiktet på meg mens gjestene og de ansatte sjokkerende sto og så på. Brasilianske kvinner har latinsk temperament, men det gikk fort over. Mange som tigger penger på sånne stasjoner fikk jeg atter engang erfare etter jeg sto å kjederøyka nesten er 20pakning for å roe temperamentet mitt etter flausen inne på restauranten. Jeg ga forøvrig bort de få pengene jeg hadde igjen i lomma til de første som spurte. Neste artikkel kommer fra fjellbyen Petrópolis.

Skummel kveld i Florianopolis

Jeg og kona hadde ikke så mye mat igjen på sovestedet vårt. Vi ligger på et sted som heter Innbox Hotel & Hostel – Centro. Du kan velge om du vil dele rom med folk på hostel delen, men det er vi litt for gamle til. Vi tok leilighetsdelen der man kan lage sin egen mat på sitt eget lille kjøkken.

Vi hadde forvørig ikke noe mat igjen så vi tenkte å ta oss en matbit ute i denne flotte byen. Det var godt over 20 varmegrader denne kvelden så å spasere rundt her i t-skjorte og kortbukse er en herlig følelse. Når jeg og kona gikk ut gikk vi forbi den flotte kirka som pyntet opp området med sitt majestetiske utseende, selv på kveldstid. Problemet var alle de uteliggerne som hadde samlet seg rundt omkring den så det ble en litt uhyggelig stemning. Vi bestemte oss for og fort gå videre for å finne et sted som var oppe, men det meste var stengt pga korona.

Vi spurte ei dame som tilfeldigvis sto og ventet på bussen om hun visste om noen steder. Hun guidet oss frem med å forklare veien til et sted man lett kunne finne et spisested, samtidig som hun advarte oss om forskjellige farlige steder man burde holde seg unna denne tiden på døgnet. Jeg merket at når vi gikk til neste sted ble det en mer og mer ekkel stemning, og vi begynte å angre på at vi i det hele tatt gikk ut denne sene kvelden. Tror det hadde vært bedre og lagt seg til å sove på tom mage, men nå var det litt for sent å snu.

Vi kom frem til et ganske fint sted med masse stoler som var satt opp midt i veien. Et sted man kunne sitte å slappe av, men jeg så ingen folk der. Det var en mannlig prostituert som begynte å snakke med meg og kona, men ingen av oss skjønte hva han sa. Den uhyggelige personen begynte allikevel å følge etter oss og jeg var en periode redd for at vi kunne bli overfalt og ranet. Vi fikk ristet han av oss og vi fant tilfeldigvis en liten matbutikk som fortsatt var åpen. Vi gikk forbi noen barer også, men ikke snakk om at jeg skal sitte her å ta en kald en. Vi fikk kjøpt noe kjeks og frukt så vi slapp å legge oss på tom mage, og selv om hele kvelden hadde en uhyggelig stemning over seg så fikk vi sove tilslutt. Snart et det videre til neste by.

Den forferdelige klessvasken

Det er noe som er stress med å reise på en sånn tur, klesvask. Det er ingen vaskemaskin på hotellet så da ble det på den tungvinne måten. Slepe 2 sekker med møkkete illeluktende klær til vi endelig fant et sted i byen som tok på seg å vaske klærne. Lavanderia eller vaskeri som det blir på norsk ga oss en grei pris på vasken. 55real ferdig vaska og tørka, og det var bare å stikke innom senere for å plukke de opp.

Vaskeriet.

Mens vi ventet på klærne stakk vi innom et padaria for morgenskaffen. Vi er tom for kaffe på hotellet også. Det er hakket verre enn å ikke ha rene klær. Etter er par kopper tok vi en Uber til en av de vakre strendene byen er kjent for. Sjåføren var snakkesalig og spøkefull og var litt overdreven glad i brasilianske damer, noe som mannfolka har lett for å være nedi her. De er nok det i de fleste andre land også, men de skjuler det litt bedre. Etter litt griseprat om damer slapp han oss av på Praia Mole. Imponerende natur og imponerende strand. Litt dumt det var overskyet. Bilder blir litt bedre når sola skinner. Det var fortsatt varmt i været og gradestokken lå på rundt 25. Det ble nok enda varmere utover dagen. Badevannet derimot var litt fort kaldt. Var ingen andre som badet heller. De eneste menneskene som befant seg i havet var surferne. Kaldt vann beit ikke på de, men tipper de er noe yngre også. Hadde jeg vært i begynnelsen av 20 årene hadde jeg lett kastet meg uti vannet selv, men jeg måtte pent nøye meg med å mimre om yngre dager mens jeg tuslet rundt på stranden med glovarm sand som kilte mellom tærne. Det var utrolig varmt til å være overskyet og de enorme steinene som også var på stranden måtte jeg selvfølgelig bestige. Jeg klatret opp på toppen for å ta noen flotte bilder og svetten silte litt ekstra nedover ansiktet. Jeg synes store steiner gjør strendene ekstra vakre å se på.

Etter en stund var det tid for mat og den måtte vi gå veldig langt for å finne. Vi måtte over et bratt berg, men hovedveien gikk der så det gikk greit selv om jeg ble litt andpusten. Alt som går opp må tilslutt komme ned og denne veien var ikke noe unntak. Nedover gikk det greit og vi fant et spisested tilslutt. All maten på bilde betalte vi 49real for. Hverken jeg eller kona klarte å spise opp alt. Maten ble inntatt utendørs, og selv om det kom noen gatehunder og tigde etter mat, og i tillegg gikk rundt å tissa på diverse stolbein ble det en flott matopplevelse.

Ferden gikk deretter videre mer mot sentrum for å ta en kaffe. Vi gikk forbi et ganske høyt sandfjell der man kunne leie sandboard for å surfe på sanden. Jeg orket ikke å gå hele veien til toppen for å se hvor høyt det var, men stedet minnet meg mye om sandynene i Pero. Et vakkert sted jeg skrev en liten artikkel om for lenge siden.

Vi passerte også en statue av en havfrue og denne skulptøren har nok ikke funnet inspirasjon fra Disneyklassikeren den lille havfruen. Struttende silikonpupper som hun stolt blottet til forskrekkende forbipasserende.

.

Etter en lang spasertur tok vi en Uber tilbake til sovestedet vårt for å slappe av litt. Man blir sliten av det gode liv i Brasil, men jeg må si strendene i Florianopolis imponerte oss begge. Vi har også mye klesvask vi må hente og de regner jeg med er ferdige nå.