Fisketur til Vila Verde , Buzios

I helga fikk vi overraskelses besøk av svigermor og mannen hennes. Vi får ofte besøk på helgene av venner og familie. Synes nordmenn har noe å lære der, vi har som regel lett for å havne foran pcen eller tven etter en slitsom arbeidsuke. Jeg er selv en av dem. Brasilianere er litt mer sosiale noe som tok meg litt tid å venne meg til ettersom jeg er en introvert nordmann som trives godt i eget selskap med bøker og dokumentarer på Youtube.

Svigermor tok med fisk, jeg og kona sto for tilbehøret bønner,salat og ris. Typisk brasiliansk middag som alltid faller i smak. Er ofte vanlig å spise middag to ganger nedi her, noe som gleder et matvrak som meg. Lage maten er jeg derimot ikke så flink til, men jeg fikk ihvertfall skrelt 3 hvitløksfedd. Det er et mål jeg har i fremtiden, lære litt mer om mat og spesielt sunn mat. Synes vekta begynner å bli faretruende høy også, så noen matkunnskaper hadde vært på sin plass. Men Ettersom datamaskinen er ødelagt og jeg kun bruker en Tablet får jeg legge den planen på vent. Synes det blir litt slitsomt å sitte og lese meg frem til matkunnskaper på en så liten skjerm. Har ikke helt engasjementet heller, er nok der hovedproblemet ligger.

Senere på dagen ble det en fisketur til et nabolag ved navn Vila Verde. Et lite nabolag i byen Buzios. Er ikke så veldig langt dit. Ca 15min med bil fra der vi bor. Veldig fint sted, men er litt utsatt for kriminalitet. Litt for mye krattskog for kjeltringer å gjemme seg i, og litt for langt unna sentrum og politistasjonen. Går man rundt som en fattigfant med ei fiskestang får man nok gå i fred uansett.

Klargjøring av fiskeutstyr mens jeg tar meg en kaffekopp

Jeg startet fisketuren med en kaffekopp mens svigermor ordnet fiskeutstyret. Jeg har ikke helt greie på havfiske så er greit og ha med noen med erfaring. Blir også litt lat av solsteika der jeg satt på stranden, men svigermor er som alltid litt mer stressa av seg. Jeg burde vel egentlig fulgt med litt mer når det er klargjøring av fiskeutstyret. Hadde vært gøy å kunne reise på en fisketur uten å være avhengig av andre til å ordne og stelle for seg, men det får jeg ta neste gang. Livet er ikke bare burde burde.

Her er fiskeinteressen på topp

Mens jeg og de andre fisket fant kona seg et lunt sted for å sove. Er vel ingen som er så lite interessert i friluft som henne. Skal ikke klandre henne ,fisken var ikke på hugget i dag.

Jeg fikk kun ei krabbe som jeg tok bildebevis av. Fikk også en type fisk jeg ikke har sett før. Det finnes så mange fisker i forskjellige farger i havet her så det er ikke første gangen det skjer. Den var såpass liten så var ingen matfisk uansett. De andre fikk ikke noe særlig heller. Når det begynte å mørkne og kona endelig våknet var det på tide å dra hjem. Får håpe det blir noe mer fisk neste gang vi prøver fiskelykken.

Sanddynene i Peró

Dunas do Peró er en annen turistattraksjon som ligger i kommunen Cabo Frio. Jeg,kona og hennes lillesøster i tenårene dro for å ta en liten piknik på dette stedet. Vi lagde til noen smørbrød og toast som vi tok med hjemmefra,kaffe og vann som drikkevarer. Manglet bare ei rødvinsflaske hadde pikniken blitt komplett. Klokka var 10 om morgenen og litt for tidlig til alkoholholdige varer. Det var litt kronglete å komme seg dit og veien var ikke noe godt merket opp. Vi fant et sted tilslutt vi parkerte og begynte å gå opp en veldig bratt bakke av helt hvit sand.

Når vi kom på toppen fikk man utsikt utover sanddynene som var utrolig vakre å se på. Sola steiket og man ble blendet av å se rett på den hvite glovarme sanden. Heldigvis hadde jeg på meg sandaler så jeg ikke brant meg på føttene. Solbrillene hadde jeg selvfølgelig lagt igjen hjemme. Plutselig hørte vi bilalarmen begynne å ule og mannen som prøvde å ta seg inn i bilen fikk vi kun et lite glimt av når han pilte av gårde livredd pga bilalarmens høye lyd. Ikke noe vits i å anmelde uansett, men jeg fikk tatt bilde av bilen han dro i vei med. Vi flyttet på bilen vår til et mer folksomt sted og gikk tilbake igjen.

Når vi kom frem til vannet spiste vi maten vi hadde tatt med og slappet av med noen kaffekopper. Vi møtte på en fisker der også som fisket med nett. Ifølge han var det en fisker som fikk en alligator i fiskenettet sitt for en tid tilbake. Vet ikke om det er hold i historien. Fiskehistorier er ofte litt overdrevet, spesielt sent en Lørdagskveld med noe innabords. Mannen var forøvrig edru og det var midt i uka. Jeg holdt litt avstand fra vannet etterpå for å være på den sikre siden. Det var ikke snakk om å ta en dukkert ihvertfall, selv om svetten silte i den brasilianske sola.

Vi bestemte oss for å gå over hele «ørkenen» for å komme til den andre siden. Det tok ikke lang tid før jeg angret på det valget. Det var litt lengre enn jeg trodde og det begynte å svi på armene. De hadde allerede begynt å bli faretruende røde selv om jeg hadde hatt på meg solkrem. Når jeg gikk der følte jeg meg litt som menneskene i filmen The way back med Jim Sturgess og Colin Farrell. Nå gikk de noe lengre, men de krysset en ørken de også.

Jeg så utrolig mange bilspor i sanden. Det finnes enklere fremkomstmidler enn beina nedi her, men da forbrenner man ikke noen kalorier heller. Strandbiler er populært i disse strand byene og jeg hadde lenge lyst til å kjøpe en sånn en. Til nå har det bare blitt med tanken. Etter en stund gange krysset vi ørkenen tilslutt. Da var det å kjøpe seg litt mat dit vi kom frem og vann for så å finne igjen bilen. Vi tok en annen vei hjem som vi trodde skulle bli enklere. Man blir fort sliten av å gå på sand og da valgte vi asfaltveien istedet. Den veien var utrolig mye lengre og hele turen tok 3-4 timer. Blir nok hviledag i morgen.

Koronasituasjonen i Brasil

Det har stått mye skriverier om koronasituasjonen i Brasil i norske medier. Ifølge de er landet rene ville vesten der ingen bryr seg om hverken Korona eller smitte. Nå har jeg vært her en ukes tid og kan si at dette bare er tull. Jeg merket det allerede når jeg landet på flyplassen i Rio de Janeiro at de tar pandemien veldig seriøst.

Bruk av maske foregår alle steder her. Man har faktisk ikke lov til å gå ute blant andre mennesker uten maske, og hvis man bryter regelen kan man bli bøtelagt. Skolene har fortsatt stengt og har vært stengt siden Mars. Noen som sier at skolene ikke skal åpnes før til neste år. Om det er noe hold i det utsagnet vites ikke. Nå studerer folk hjemme fra over internett.

Kommunen har satt ut vasker så publikum lettere kan vaske hendene.

Det er veisperringer inn til de fleste byer og politiet har satt opp barrikader og sjekker hver enkelt bil om papirene er i orden. Har man ikke bevis for at man tilhører byen slipper man rett og slett ikke inn. Jeg så til og med at politiet gikk inn på bussen som skulle passere om alle menneskene hadde papirene i orden.

Veisperring hvor politiet sjekker papirer, Jeg tok bilde litt på avstand. Jeg turte ikke å gå så nærme for å ta bildet. Politiet bærer alltid våpen i Brasil og ser ganske alvorlige ut

De fleste stedene er fortsatt nedstengt og arbeidsledigheten har skutt i været. For at folk skal få råd til nødvendige husholdningsartikler og mat gir regjeringen ut 600-1200real til folk som har mistet jobbene sine og dermed må holde seg hjemme. Pengene hentes i nærmeste bank og utenfor de fleste bankene er det lange køer for at folk skal få sine etterlengtede penger. Skal man inn til supermarkedet for å handle mat står det en ved døra å sprayer alkohol på hendene til alle kundene som skal inn. Det samme gjør de utenfor samtlige restauranter også.

folk i kø utenfor en bank for å hente sine 600 real som regjeringen gir ut for å hjelpe folk

Tross i alle disse tiltakene øker fortsatt smitten og dødsfallene er nå oppe i 66 868. Det er 1,67millioner bekreftede smittede, men her er det nok store mørketall. Presidenten i Brasil har aldri hatt noen tro på dette viruset, og han har det fortsatt ikke den dag idag. Jeg vet ikke om han bagatelliserer viruset for og ikke skape panikk eller om han faktisk mener det. Nå har Bolsonario selv fått påvist Korona etter testing, noe norske media allerede har plukket opp. Mange som mente at han er både døende og ligger på sykehuset. Dette er også bare tøv. Han er allerede i fin form som han selv har uttalt i brasiliansk media.

São Pedro da Aldeia

Selv om det var veldig grått i været, som det ofte er i Juli som tross alt er en vintersmåned i Brasil tok jeg og kona en liten tur til nabobyen São Pedro da Aldeia. Den ligger ca40minutter med bil unna byen Armação dos Búzios og er en av flere strandbyer vi har besøkt flere ganger tidligere. Den er ikke så kjent for turister, men den har noen vakre strender den også. Den ene ligger ved hovedveien. Problemet er at vannet er såpass forurenset så man kan ikke bade der, men kommunen har satt opp både fotball mål og laget til et flott sted hvor folk kan trene for å holde sommerkroppen i form.

Byen er ganske utsatt for kriminalitet, ikke i sentrum der vi oppholdt oss, men man skal ikke reise langt vekk fra sentrum før man kommer til virkelige utsatte steder. Kona vokset opp i utkanten av denne byen og familien hennes bor der enda. Vi fikk ikke tid til å besøke dem og egentlig skal jeg vel holde meg unna mest mulig folk de første ukene i tilfelle jeg har dratt på meg korona på flyreisen uansett. Vi utsatte besøket til en annen dag.

Midt i sentrum ligger det ei utrolig vakker kirke med navn Igreja Matriz de São Pedro.
Jeg tok 10talls bilder av den, men den ser mye bedre ut i virkeligheten enn den gjør på bildene. Man kunne også stikke innom kirka for å ta en titt noe jeg også gjorde,
men den var mest imponerende fra utsiden. Jeg liker gamle bygg, spesielt av gamle kirker som oftest er de flotteste byggene i de fleste byer. Jeg er ikke religiøs av den grunn, bare liker gammel arkitektur.

Igreja Matriz de São Pedro. Ei vakker kirke som er absolutt verdt et besøk

Byen har 104 476 innbyggere ifølge Wikipedia så det er ingen storby vi snakker om. Men jeg synes småbyer ofte er ganske sjarmerende. Her finner man ikke høyblokker og skyskrapere, men mange gamle små bygninger som ser litt slitne ut. De er fortsatt fascinerende å se på noe som gjør det interessant og bare spasere rundt omkring her.

Et tilfeldig gatebilde for å gi et innblikk i hvordan en småby i Brasil ofte ser ut. Tok bildet rett ovenfor bussholdeplassen i São Pedro da Aldeia

Vi stakk turen innom ei annen strand ved navn Praia do Sol et lite stykke unna sentrum. Det er godt skiltet så det er ikke et problem å komme seg dit. Den stranden er det helt klart verdt å ta turen innom, spesielt på helgene når stranden er fylt opp av festglade mennesker som samler seg for kalde øl og brasiliansk musikk. Nå som koronaen herjer på det meste er strandbarene stengt, men man kan fortsatt ta noen svømmetak i vannet. Det er også flere andre strender man kan velge mellom å slappe av på i denne byen, men de rakk vi ikke stikke innom idag. Ettersom det er utrolig grått i været blir bildene deretter. Det finnes bedre bilder som ligger ute på internett hvis dere vil undersøke stedet nærmere.

Stengte barer i Praia do sol. Vakker strand men utrolig gråe bilder. Godværet lar vente på seg

Rasa,Armação dos búzios

Vi tok en liten tur til Rasa et lite nabolag 8km unna Buzios sentrum. Et ganske fint nabolag med mange forskjellige strender som hele Buzios er kjent for. Det eneste problemet med dette stedet er kriminaliteten. Reise hit på dagtid som vi gjorde er trygt, men man skal være litt mer forsiktig på kveldene. Tomtene her er også naturligvis en god del billigere, men skal man kjøpe noe her gjør det gjennom en dyktig advokat. Man kjører forbi noen varselskilt hvor det står : Hvis dere kjøper tomt forsikre dere om at papirene er i orden. Det er nok en del svindel ved kjøp og salg av eiendom her.

Kona handler frukt av en som selger som har slått seg ned ved siden av hovedveien

På veien dit kom vi over en liten lastebil som sto parkert ved siden av veien og solgte frukt. Det er ofte man ser det i Brasil og jeg synes ideen om å tjene et levebrød ved å stå og selge frukt ved en hovedvei er så sjarmerende at jeg ofte bruker å stoppe og kjøpe noe. Vi kjøpte både en sekk med appelsiner, en vannmelon og 3 ananas. Prisen kom på 30real eller ca 60kr etter dagens kurs. Tror ideen om å gjøre noe lignende fungerer noe dårligere i Norge. Hvem stopper og kjøper frukt etter E6 i 15minusgrader på vinteren? Brasil har en helt annen temperatur så her er det mer naturlig.

i sentrum av Rasa er det en flott statue, denne gangen med munnbind

Vi stoppet i Rasa Sentrum der jeg fikk tatt bilde av en flott statue i sentrum. Jeg la ikke merke til det med en gang, men det var noen som hadde satt på statuen ei blå maske, til minne om å bruke maske pga koronaviruset eller bare kanskje det var en spøk? Jeg så det ikke før jeg zooma inn på bildet og kona lo godt når jeg spurte om statuen hadde på seg den maska til vanlig. Det henger også store digitale skilt som bruker å si hvor mange grader det er rundt omkring i Buzios. Nå sier skiltene husk og bruk maske. De tar koronaen veldig alvorlig nedi her.

En liten butikk i Rasa som selger Pao de Queijo

i Sentrum lå det også en liten butikk som solgte Pao de Queijo eller brød av ost direkte oversatt til norsk. Dette er et type brød man hverken trenger ost eller skinke på, men spises sånn de er, og du verden hvor gode de er. De selges overalt nedi her og jeg klarer aldri unngå å ikke kjøpe noen. Jeg burde vel kanskje spist litt av frukten jeg kjøpte istedet, men klarte ikke å dy meg.10 Pao de queijo for prisen av 3real? Da måtte jeg selvfølgelig slå til. De var ikke av de største og jeg måtte stikke tilbake til selgeren å kjøpe 20 til. Jeg slo av en liten prat med han, en snakkesalig og hyggelig person som ofte brasilianere er.

Et naturbildet jeg tok på veien hjem igjen

Rasa er ikke så veldig stort sted og man trenger ikke reise så langt før man befinner seg i naturen igjen. Mye av området rundt sentrum er mer eller mindre dekket av skog eller jungel om du vil. Kona mi er ikke så begeistret av sånne øde steder pga det er lett for kriminelle å gjemme seg der. Vi stoppet et tilfeldig sted og tok noen naturbilder på veien hjem. Det var krypdyrene og slangene jeg var mest redd for, men jeg så heldigvis ingen.

Reising og Korona

Da har jeg endelig kommet frem til mitt andre hjemland Brasil. Det var egentlig på tide. Turen til Norge som kun skulle vare noen uker ble til flere måneder pga pandemien vi nå befinner oss i. Det får man ikke gjort så mye med og selv om kanskje Brasil topper forskjellige statistikker på smitte og dødsfall tok jeg sjansen og dro allikevel.

En mer eller mindre tom Gardermoen flyplass. Det er ingen tvil om at korona har stoppet reiselysten til nordmenn.

Jeg bestilte billetten samme uka som jeg dro, og flyet lettet fra Gardermoen Lørdag ved 11 tiden. Jeg fikk minimalt med søvn natten før avreise pga den intense varmen som har vært i Norge de siste ukene. Jeg sover ofte ikke så godt før en flyreise uansett temperatur. Jeg er alltid livredd for å forsove meg å miste flyet, selv om jeg aldri noengang har gjort det tidligere. Flyreisen tok jeg med selskapet KLM, og kostet i overkant av 10tusen. Ikke den billigste billetten, men med kun et flybytte i Nederland og en total flyreise på 16timer slo jeg til uansett. Selskapet KLM byttet om billetten før avreise så jeg måtte ha et ekstra flystopp i Sao Paulo før jeg kom meg til Rio de Janeiro. Flyavgangen fra Amsterdam ble også gjort om så jeg måtte vente 8timer i Nederland istedet for 3timer. Totalt flytur ble da litt mer en 30 timer. Jeg hoppet ikke av glede når jeg fikk den beskjeden.

På Gardermoen var det faktisk helt stille. Det var mer eller mindre en tom flyplass og det virket som det var like mange som jobbet der som det var reisende. Jeg så selvfølgelig noen, men de brukte hverken maske eller holdt den 1meters avstanden som regjeringa forlanger. Var faktisk en god del sløvere en jeg hadde innbilt meg på forhånd. Jeg måtte vise frem bevis på at jeg hadde oppholdstillatelse for at de skulle slippe meg av gårde, noe jeg gjorde hele to ganger. Vet ikke om det var pga at jeg skulle til Brasil eller om det var for at returbilletten ikke er før til neste år. På flyet måtte alle bruke maske, noe jeg hadde kjøpt i forveien. Man fikk de ikke utdelt.

På utsiden av Amsterdam flyplass

Noen timer senere landet jeg i Amsterdam, Nederland. Her var det plutselig en god del strengere. Alle måtte bruke maske inne på flyplassen, noe de fleste reisende også gjorde. Jeg måtte vente 8 timer på neste fly så det ble altfor mange sigaretter utenfor flyplassen. En uvane jeg forlengst burde kvittet meg med. Det kom ei dame fra en eller annen religion som ville gi meg en bønn for nettopp å hjelpe meg med dette røykesluttet, men jeg sto pent over. Jeg foretrekker Nicorette tyggegummi eller eventuelt plaster før jeg prøver bønn, religion, hypnose eller hva det måtte være.

Flyet fra Nederland til Sao Paulo var en av de beste flyopplevelsene jeg noen gang har hatt. Selv om man alltid måtte ha på seg maske og man fikk et måltid mindre pga korona og det heller ikke ble servert alkohol eller denslags ombord var nesten hele flyet tomt. Jeg hadde hverken skrikende barn ved siden av meg eller middelaldrende damer som dynker seg ned med parfyme så jeg får pusteproblemer ved min side. Jeg hadde hele seteraden for meg selv og den brukte jeg som seng og sov mesteparten av turen. Våknet opp i ny og ne for å sette meg opp i stolen, ta på meg belte de gangene det var turbulens.

En foreløpig tom flyplass i Sao Paulo ved 5tiden på morgenen,men det kom mange flere etterhvert

Når jeg landet i Sao Paulo var det veldig strengt. Her var det vakter som fulgte med om du brukte maske og om du holdt avstand ifra de andre tilreisende. Når jeg landet ved 5tiden om morgenen var det få folk, men det dukket opp flere og flere utover dagen. Det var også store beholdere med alkohol man kunne vaske seg på hendene som var hengt opp rundt omkring på flyplassen. Etter mye venting, litt internett klikking, kaffe og mat var det siste flytur igjen. Denne gangen med selskapet Gol, som tok meg med videre til Rio de Janeiro. Den turen tok under en time og hele flyet var fullstappet med Brasilianere. På flyplassen ventet min vakre kone og nå er vi begge sammen igjen i hjemmet vårt i Buzios, Det er fullt mulig å reise i disse koronatider, man må bare ta noen forholdsregler og ha litt bedre tid.

God Tur!

Endelig er flybilletten bestilt

Da er turen endelig bestilt og avreise er til helga. Fikk noen reisetips om at bl.a KLM
flyselskapet har stabile flyvninger. Jeg er litt bekymret pga Korona og er litt spent på hva slags tiltak flyplassene og flyselskapene har.Meningen var å vente med å reise til viruset hadde roet seg, men ser ut som det drar ut lengre og lengre. Kona venter nedi Brasil og hun får heller ikke lov til å komme hit pga UDI regler uten at jeg er bitter av den grunn. De har vel sine grunner, men stusset litt over at de gjør det så vanskelig for folk fra Brasil og Sør-Amerika.

Baggen pakket jeg en god stund i forveien med splitter nye klær fra forskjellige billige klesbutikker her hjemme. Klærne som så mye annet er faktisk en god del billigere i Norge, kvaliteten er bedre også. Da ble det å oppgradere garderobeskapet den tiden jeg var i Norge for denne gang før jeg igjen legger ut på en lengre utenlandsopphold til Brasil. Jeg fikk også streng beskjed av en 6år gammel brasiliansk gutt som er i familien til kona at jeg måtte kjøpe med 5glass med Nutella pålegg til han. Prisen på ei nutellakrukke var visst meget høy i Brasil ifølge guttungen. Jeg har ikke personlig sjekket prisen, sånt søl spiser jeg nemlig ikke, men velger å tro på han. Da ble det 5 Nutella krukker i baggen, en plass jeg egentlig kunne brukt til noe annet. Det eneste problemet var at jeg pakket baggen før jeg bestilte billetten og den jeg kjøpte kunne ikke ta med innsjekket bagasje!! Mye styr det har blitt med bagasje. Før kunne jeg lett ta med et par 32kg bagger uten ekstra kostnad og denne gangen kan jeg kun ta med en liten reisebagg. Jeg får kjøpe noe sjokolade på taxfreen til gutten å håpe han tilgir meg. Mesteparten av klærne får jeg legge igjen.

Jeg fikk også bestilt noen ekstra kredittkort jeg tar med i reserve. Kortsvindel har jeg blitt utsatt for flere ganger nedi Brasil og denne gangen tar jeg mine forholdsregler. De datt omtrent nedi postkassen samtidig og når jeg gikk dit får å hente kortene hadde det allerede kommet et vepsebol inne i kassen. Jeg liker ikke veps og jeg kviet meg lenge for å stikke hånda nedi for å hente brevene, men etter tid og stunder mannet jeg meg opp. Jeg fikk til og med vepsen med på bildet der den skulle inn igjen til bolet sitt. Jeg ødela selvfølgelig ikke hjemmet hans fordi jeg vet at neste gang noen skal etter posten er det broren min som åpner postkassen. Jeg har bodd hos han mens jeg har vært i Norge og dette er min måte å takke for oppholdet på.

Denne krabaten hadde bygd seg et fint hjem i postkassen

Neste blogginnlegg kommer fra Brasil når jeg har landet, eller hvis jeg får landet. I disse Koronatider kan jo flyvninger bli både forsinket og kansellert.

Språket Portugisisk

Språket i Brasil er Portugisisk eller Brasiliansk Portugisisk. Det er ganske stor forskjell synes jeg mellom Portugisisk som blir snakket i Portugal (Europeisk Portugisisk) og den som blir snakket i Brasil. Et rask søk på Wikipedia viser at språket blir snakket i 8 land og det er 208–218 millioner som snakker språket. Trodde det var mange flere med tanke på at det bor over 200millioner folk bare i Brasil. Jeg er usikker på om tallene stemmer. Kartet som ligger øverst i bloggteksten er forresten de stedene i verden språket blir snakket.

Har foretatt meg lite i uka som har gått. Har mest slappet av hjemme med Netflix. Jeg bruker Netflix til å forbedre Portugisisken min. Det er veldig enkelt å skifte språket på filmene og seriene til Portugisisk og man kan i tillegg legge til Portugisisk undertekst. Dette hjelper på veldig når man driver å lærer et nytt språk. Jeg får med meg det meste, men Portugisisk gateslang eller Giria som det blir kalt skjønner jeg lite av. Utsagnene som blir brukt i Brasil skjønner jeg også ikke alltid så mye av. Direkte oversatt gir det ikke mening i det hele tatt. Dette «problemet» finnes vel i Norge også. Hvis man skal oversette «ikke vær så eplekjekk» eller «ikke gå rundt grøten» til en Brasilianer hadde vel ikke han skjønt så mye heller.

Portugisisk er også et ganske komplisert språk, ihvertfall når det gjelder grammatikk og spesielt bøyningsformen på verbene. Jeg begynner å få litt dreisen på bøyingsformen nå, men det har tatt lang tid. Jeg har heller ingen utdanning så jeg kunne ikke forskjell på hverken infinitiv eller preteritum og det blir ikke noe enklere da. Jeg tok et nettbasert kurs for ganske lenge siden som har hjulpet meg en del. Varigheten var på 1år og jeg lærte det grunnlegende på den tiden. Det kostet ikke mer en 500kr heller om jeg ikke husker feil. Kostnaden med å lære språket i penger var overkommelig, men tiden måtte man legge i selv. Med tålmodighet og disiplin nådde jeg målet tilslutt.

Noen merkelige språkepisoder har det blitt opp igjennom. Som den gangen jeg skulle til frisøren og spurte om de hadde tid til å klippe løken min. Var utrolig flaut å stå inne i fisørsalongen når alle begynte å gapskratte. Cebola var visst løk på portugisisk og hår var Cabelo. To Like ord med helt forskjellig mening.

Eller som den perioden jeg gikk rundt og drakk Paraguai, når det egentlig var brusen Guarana jeg drakk. Var en som bare kalte meg Paraguai en stund, men å bli kalt for et land er kanskje ikke det verste kallenavnet uansett?

Sana

Helga tilbrakte jeg og kona i Barra do Sana eller Sana som den bare blir kalt. Ei lita fjellbygd i staten Rio de Janeiro i kommunen Macaé. Stedet har bare noen få hundre innbyggere, men er allikevel et populært sted for turister. Sana ble grunnlagt av en sveitser som kalte den Sena, til ære for elven Sena som renner gjennom fjellbygda. På grunn av uttalen fra de lokale beboerne, endte det opp med å bli det nåværende navnet Sana.

Naturlandskapet er det ikke noe å si på.Utrolig vakkert her

Vi måtte ta 4 forskjellige busser fra der vi bor og med all ventingen mellom hvert stopp var vi veldig slitne når vi endelig kom frem. Det er endel små gjestgiverier der så finne en soveplass for natten var ikke vanskelig. Ettersom vi var såpass slitne tok vi bare det første overnattingsstedet vi kom til uten og sjekke stedet først. Vi betalte for hele helga og kostet oss 200real per natt. Det var ingen turister å se der så jeg synes det var i meste laget, men valgte å ikke si noe. Vi skulle snart finne ut hvorfor.

Hyttene var utrolig fine,men de var ikke like fine innvendig.

Når vi sjekket inn på hytta fikk vi beskjed om at det var den siste hytta ledig selv om det ikke var en gjest å se. Vi låste oss inn og vi ble veldig skuffet når vi så hvordan stedet så ut. Badet var ikke rent i det hele tatt. Du kunne lett se mugg på flere steder. Tvèn som hang på veggen måtte da være minst 25år gammel og var ikke stort større en Tableten jeg gikk og bar på. Vi tenkte å gå tilbake for å klage, noe vi også burde gjort. Det hadde nok helst vært best og bare sjekke inn på et annet sted. Den kraftige damen som eide stedet og hennes arrogante fremtreden gjorde heller ikke at vi følte oss noe mer velkommen selv om hyttene på stedet var bygd ganske vakkert. Vi var også utrolig slitne så vi bestemte oss for å være her og gjøre det beste ut av turen.

Inne på hytta vi leide for en helg.Altfor dyrt i forhold til standarden og det var heller ikke gjort rent innvendig

Vi la oss til å sove. Kona sovnet først mens jeg lå våken til langt på natt. Rommet lå helt inntil elva som egentlig var avslappende å høre på, men pga beliggenheten av hytten ble jeg oppspist av mygg. «Får jeg ikke Malaria nå må jeg vel være immun» lå jeg og tenkte mens kona lå snorkende ved min side. Når jeg endelig fikk sovnet våknet jeg igjen 4.30 om morgenen. I stedet for å ligge å slå ihjel mygg sto jeg opp for å se om det var noe som var oppe så tidlig. Kona sov fortsatt.

Man får ofte servert kaffen i glass her i Brasil.Her sitter jeg tidlig på morgenen i ei folketom fjellbygd.Klokka er 4.30 og ingen har våknet enda

Jeg fant et padaria (bakeri) som var det eneste stedet som var oppe så tidlig og fikk kjøpt meg noen kruttsterke kaffekopper. Jeg gikk så en veldig lang tur for å titte litt rundt. Landskapet var utrolig vakkert, men det er ingen tvil om at dette er et sted for unge folk. Det er Bob Marley barer og teltplasser mange steder og jeg er nok ganske sikker på at det ikke bare går i alkohol blant de som befinner seg her.

Enda et landskapsbilde jeg tok tidlig på morgenen

Gikk så tilbake til overnattingsstedet. Kona hadde våknet og vi gikk og tok oss en frokost. Frokosten var veldig enkel og jeg synes ikke verken osten eller skinka man skulle ha på brødet så noe ferske ut. De smakte ikke ferske heller,men der og da spiste jeg de allikevel. prisen betalte jeg senere med magetrøbbel og litt for mange doturer.

Frokostbordet med «ferske råvarer»

Det var et såkalt «spa anlegg» på overnattingsstedet også som kona ville teste ut. Eieren av stedet kunne ikke skryte mer om dette flotte avslappningsstedet hun eide. Hun repeterte seg selv flere gangen med utsagnet «Muito vale a pena!». Det er så verdt det! Kona stakk innom for å se på begivenheten, men snudde fort i døra. Denne klamydiabula ville hun ikke ha noe med å gjøre.

Øgler var det mange av her.Denne var nok litt over metern og en av de største jeg har sett til nå

Det eneste på stedet som reddet turen var alle de store øglene som kom for å stjele mat rundt hyttene. Landskapet var jo også fint da. Stedet er sikkert en litt bedre plass for yngre folk eller ungdom ettersom det har et litt hippie preg over seg.

Kirka med varselskiltet midt i fjellbygda

Jeg tok et bilde av kirka som ligger midt i fjellbygda med et varselskilt der det står : Det er ikke lov til å drikke alkohol, røyke sigaretter eller ruse seg inne på dette stedet. Dette er hellig grunn. Synes det skiltet oppsummerte stedet og turen utrolig godt. Hit skal jeg ikke mer.

Brasil`s Gatehunder

Det finnes utrolig mange gatehunder i Brasil, og mange av de befinner seg i området hvor jeg bor. Det er ikke noe galt i disse hundene. Ofte er de ganske folkeskye der de leter etter mat. Har aldri møtt noen som er aggressive enda. Noe trøbbel kan de fortsatt gi. De velter ofte søppelkasser på natterstid og sprer søppel overalt når de er på leting etter mat. Det er ofte jeg har våknet på morgenen for å rydde opp etter disse hundene.

En løshund på stranden på jakt etter mat

Jeg synes fortsatt de har sin sjarm, selv om jeg synes litt synd på dem der de går rundt møkkete og leter etter noe å spise. Noenganger er de også skadet og det er ingen som tar noe ansvar eller bryr seg noe om dem. Ofte blir de ihjel kjørt, andre ganger dør de på naturlige måter. Jeg bruker å trøste meg med at de ihvertfall ikke trenger å fryse nedi her. I dette varme klimaet finner de alltid et varmt sted å sove uansett. Det er også veldig enkelt å bli kvitt mat og beinrester nedi her. Jeg bruker alltid og bare legge matrester utenfor huset der vi bor og maten er alltid borte til dagen etter. I det siste har de begynt å gjøre fra seg rett utenfor hjemmet vårt. Jeg må nok begynne å mate de litt lengre vekke fra tomta. Det er uansett ikke så veldig mye jobb å sope opp etter de. Hundemøkka tørker fort i varmen.

Det er ulovlig å ha med hunder på stranden,men disse to gatehundene brydde seg lite om det

Man har ikke lov til å ta med hunder på stranden i Brasil, noe som utrolig mange blir fornærmet for. Det er faktisk en grunn.De kan gi fra seg en sykdom som heter Zoonoser. Zoonoser er betegnelsen på infeksjonssykdommer som overføres fra mennesker til dyr og omvendt. Hvis man fortsatt tar med hund på stranden kan man bli bøtelagt med opptil 1600 real. Om regelen opprettholdes skal være usikkert. Jeg har aldri hørt at noen har blitt bøtelagt nedi her.

Det sies at hunden er menneskets beste venn, men er mennesket hundens beste venn? Det er vanlig å gå til anskaffelse av hund, men mange av de ender opp på gatene når eieren forlater dem til seg selv fordi de går lei kjæledyret. I Brasil regner man med at det eksisterer 20 millioner gatehunder. Disse hundene har 3 ganger så lav levetid som andre hunder pga dårlig behandling fra mennesker, sykdom og overkjørsler. Brasil har ingen effektiv lovverk for å beskytte hundene som eksistere i mange andre land. Man får bare håpe at fremtiden blir bedre for Brasils gatehunder og at det kommer et lovverk så det ikke blir flere av de på gata. I mellomtiden får jeg bare fortsette å gi mat til de jeg har mulighet til å hjelpe og oppfordre andre til å gjøre det samme.