Aquario de Ubatuba

En av severdighetene i Ubatuba er Aquario de Ubatuba. Et sted med masse akvariumer med alle slags fiskesorter som lever i havet. Selvfølgelig måtte jeg og kona stikke innom. Det er sånne ting man virkelig setter pris på når man er på ferie. Det kostet 60real for 2 personer å komme inn og det var et meget hyggelig og interessant sted.

Det var krokodillene som levde sammen med skilpaddene som var de mest fascinerende skapningene der. Synes det var rart at skilpaddene ikke ble krokodillemat, men de levde utrolig nok i harmoni sammen. Hvis man velger å tro på museumet som spesifikt forklarte det på en plakat utenfor glasset. Jeg var glad for at det var et glass mellom meg og dyrene, ellers hadde jeg nok tatt beina fart, og mens jeg sto der tenkte jeg tanken hvor solid glasset var. Heldigvis var jeg ikke alene på senteret og det kan nok tenkes at andre folk hadde blitt krokodillemat før meg hvis uhellet hadde vært ute.

Klarer du å se begge øglene på bildet?

Det var også flere øgler som de hadde levende inne i glassburene sine. De virket veldig avslappet der de sto og de rikket seg ikke mye uansett hvor nærme glasset jeg kom og lagde lyder og grimaser til dem. På bildet jeg la ut er det faktisk 2 øgler. Klarer du å få øye på den andre? Jeg har trøbbel med å finne den selv om jeg vet hvor den er. Den er utrolig kamuflert, men faktisk større enn den du ser enkelt på bildet.

Av alle fiskene vi så, for det var mange forskjellige akvariumer der, tror jeg nok haiene som naturligvis hadde det største huset var de mest imponerende. Selv om de virker litt skumle for folk flest er de fascinerende å se på, gjennom et tykt glass og på avstand vel og merke. Tenk å få en sånn en på fiskestanga?

Pingviner hadde de på senteret også. Eller pingvin blir kanskje mer riktig. Jeg så bare en av dem, og så sant de andre ikke gikk og gjemte seg så var den alene. Den virket ikke særlig lei seg av den grunn, men kom stolt og viste seg frem til stor begeistring for gjestene. Ble begeistret jeg også. Det var en underholdende og fascinerende skapning.

Jeg og kona ble utrolig lenge inne på dette flotte museumet og stedet var fylt opp av mye nyttig informasjon. Det meste var skrevet på portugisisk selv om stedet ligger i en turistby. Helt greit for meg, jeg mestrer språket ganske bra og kona er brasiliansk så hun kan det flytende. Stedet rettet mye fokus på ødeleggelser av havet fra mennesker og de hadde laget egne rom for å illustrere nettopp dette.

Rart at vi mennesker ødelegger havet og dens skapninger med forurensning og rovfisking når vi er så avhengig av den?

Jeg kan virkelig anbefale stedet. Billig inngang og utrolig flotte fiskearter. Hele stedet var så ryddig og veldrevet også. Sikk innom hvis du tar din neste ferietur til Ubatuba, Brasil. Du vil garantert ikke angre.

Første dag i Ubatuba

Jeg og kona våknet tidlig første dag i Strandbyen Ubatuba, og selv og gjestgiveriet ikke var av det beste sov vi godt begge to. Frokosten tok vi i fellesarealet før vi tok beina fatt for å finne igjen sentrum av byen. Vi gikk langt, men kom frem tilslutt, og det tok ikke lang tid før vi fant igjen hovedstranden i byen.

Det var ingen som badet der noe jeg synes var rart. Det var fryktelig varmt i været. Stranden var enorm og de hadde bygd både gang og sykkelsti etter den. Vi gikk nesten til enden for å utforske denne flotte strandbyen. Jeg la merke til at det hverken var høyblokker eller skyskrapere her. De fleste av byggene var bygd i 2-3 etasjer og ga et sjarmerende preg over denne strandbyen. Dette er en typisk liten strandby med vakker natur som jeg ikke kan vente på å bli kjent med.

Det er også flere parker i byen som man kan slappe av i for de som ikke liker strender. Faktisk behagelig å sitte og slappe av på en benk i parken under et at de mange trærne som kaster skygge over stedet. Spesielt på en dag som denne. Sola var brennhet og svetten silte på oss begge. Delstaten Sao Paulo skal vist være et kaldere sted en Rio de Janeiro, men vi merket ikke noe til det. Byen koker og det har allerede gått med mange liter vann. Vi ble fort slitne begge, men vi fant en meget hyggelig restaurant å spise på.

Malibu het stedet og folkene som jobbet der var så utrolig høflige og hyggelige. Maten som besto av en lett salat som forett og en akkurat passe stekt kylling som hovedrett falt virkelig i smak. Kona bestilte gris. Brasilianere ser ikke på kylling som kjøtt, og når de spiser ute bestiller de alltid gris eller okse. Forstå det den som kan. Sluttregningen ble på litt under 100 real. Senere på dagen stakk vi til et sted som het Aquario de Ubatuba, et museum med masse fiskearter. Det stedet kan dere lese om i neste artikkel.

Reisen går videre til strandbyen Ubatuba

Etter utchecking av gjestgiveriet vi har hatt mange fine dager på var det på tide å si farvel til Paraty. Det blir nok et lite savn å reise fra dette stedet, men vi ble enige om å besøke en annen by ikke så langt unna med navn Ubatuba. Vi hoppet på første buss fra Paraty busstasjonen og dro videre på reisen. Ubatuba er en annen strandby som ligger ca 1,5 t unna med buss. Byen ligger i en annen delstat som heter São Paulo og har 91 824 innbyggere. Ifølge kona skal det være en flott by og mange reiser dit på ferie for å slappe av, spesielt folk fra storbyen São Paulo, som er hovedstaden i delstaten ved samme navn.

Etter mye om og men kom vi inn til gjestgiveriet tilslutt. Vi fikk en bra pris etter litt pruting, 730 real for ei uke. Skal ikke påstå rommet vi fikk var noe luksuriøst. Var ingen vinduer der bortsett fra et lite et på badet og de grå veggene virket veldig fengselsaktig. Det var noen utskjæringer fra steder i Rio de Janeiro de hadde dekt veggen med, noe jeg synes var rart ettersom Ubatuba som nevnt ligger i delstaten São Paulo.

Lukta litt mugg av madrassene som lå i køyesenga ved siden av oss og heldigvis slapp jeg å ligge på den. Kona hatet stedet fra første sekund, men vi bestemte oss for å gjøre det beste ut av situasjonen. Fellesarealet utvendig var helt klart godkjent. Utegrill og et lite basseng som gjestene kunne benytte seg av. Det var nok av sitteplasser også og den lille stekeovnen og kaffetrakteten på den store kjøkkenbenken ble begge flittig brukt.

Beliggenheten var det ingenting og si på. Gjestgiveriet lå ikke langt unna stranden Praia Grande. Grande betyr stor og stranden la ikke skam på navnet sitt. Stranden var helt enorm og det var nok med turister og strandselgere som gjorde sitt for å tjene sin dagslønn.

Vi var nok litt sent ute for sola hadde akkurat gått ned, men vannet var fortsatt veldig varmt. Vi var ikke lenge på stranden ettersom det begynte å mørkne, men livet tok seg opp veldig på gaten som gikk ved siden av stranden. Vi tok en burger ved en av de flere foodtruckene som var parkert etter veien før vi avsluttet kvelden inne på kjøpesenteret som også lå på samme sted.

Senteret så lite og stusselig ut utenfra, men det virket så utrolig stort innvendig. De hadde virkelig klart å stappe utrolig mye juggel og forfalskede merkeklær på et forholdsvis lite område.

Var mye billig saker der også. Jeg kjøpte bl.a en Adidas shorts for 60kr og kona kjøpte en haug med andre ting jeg ikke orker å ramse opp. Ubatuba imponerer selv om sovestedet var av det lugubre slaget.

Trindade- Et vakkert nabolag i Paraty

Vi våknet til sol og blå himmel denne dagen noe vi begge hadde ventet på. Det har vært overskyet og duskregn i perioder siden vi kom til denne byen, men i dag var vi litt mer heldig med været. Vi startet dagen litt senere en vanlig og var ikke ute av gjestgiveriet før 11tiden. Etter en middag til 12real per person hoppet vi på bussen og dro til nabolaget Trindade. Vi hørte om nabolaget av noen fastboende og stedet skulle ha noen av de vakreste strendene i hele Paraty. Det tok nok en halv time med en liten minibuss før vi var fremme og på turen dit kjørte vi forbi mange vakre strender.

Vi stoppet i det lille sjarmerende nabolaget og vi gikk ikke så lenge før vi fant frem til nærmeste strand. Kona avkjølte seg med en øl på en av de flere strandbarene mens jeg avkjølte meg på den litt mer sunne naturlige måten. Jeg hoppet rett uti vannet fra stranden og det var utrolig behagelig og forfriskende å få kroppen under det varme vannet.

Etter at kona hadde drukket opp kanskje den dyreste ølen jeg noen gang har kjøpt i Brasil (16real) gikk vi begge til enden av stranden. Jeg så noen flotte steiner der og tenkte at der må det være mulig å ta noen flotte naturbilder. Det hadde jeg helt rett i også. Bildene ble fine. Ta en kikk og bedøm selv. Her er det lett å finne fred og virkelig hygge seg. Vi slo ut hver vår kanga (et pledd man bruker på strenden som sitte\liggeunderlag) og vi sovnet begge to.

Når vi våknet igjen var det tid for dukkert nr 2. Man blir fort varm når man ligger å halvsover og nyter late dager under den brasilianske sola. Kona mi tok også en kjapp dukkert. Jeg fikk også øye på en enkel bar på stranden laget av noen tynne bambus og taket var laget av en presenning. Denne baren måtte være billig å bygge og jeg ble så fascinert av at man kan skape sin egen arbeidsplass av å sette opp noe så enkelt. Den var ikke åpen, ellers hadde jeg kjøpt noe.

Etter en stund gikk turen tilbake til nabolaget for å titte litt. Prisene var veldig stive og det er ingen tvil at dette stedet lever godt på turister. Det ble ikke mye handling på oss. Vi reiser tross alt på en ganske stramt budsjett, men vi fikk avsluttet dagen med en fritert pastel til 10 real jeg stolt tok bildet av. Jeg fikk også med meg nabolaget i bakgrunnen. Fotograf jeg skulle vært. Dette er også siste dagen i Paraty, men turen er langtfra over. Vi skal videre til neste sted som heter Ubatuba. Det stedet kan dere lese mer om i neste artikkel.

Båttur i Paraty

Vi fikk beskjed av eieren av gjestgiveriet vi overnatter på at man ikke har vært i Paraty om man ikke reiser på en båttur for å se på strendene og øyene som befinner seg i havet. Jeg har en mistanke om at hun sa det fordi hun fikk provisjon fra billettene hun selv solgte, men kona mi bet ihvertfall på. Jeg hadde egentlig mindre lyst. Det var grått vær og overskyet og ville heller gjøre noe annet. Kona fikk som vanlig viljen sin og vi betalte 200 real for 2 billetter. Blodpris med andre ord. Det var et annet ektepar på gjestgiveriet som også skulle på samme tur så vi tok følge med dem. Et riktig hyggelig og snakkesalig ektepar som fikk opp stevningen.

På båtturen fikk man mye interessant informasjon om de alle forskjellige øyene. Den ene øya ble brukt til å sette dødsyke folk i karantene i gamle dager og de ble etterlatt på øya for å dø og for at de ikke skulle smitte resten av befolkningen. Ofte hadde de syke med seg hunder som selskap og da eierne døde ble de værende igjen alene. Etter hvert tok de vekk alle hundene uten eiere og plasserte de på sin egen øy der innbyggere kjørte ut mat til dem. Hundene begynte jo naturligvis og formere seg der de var på øya alene, men de hadde det sikkert gøy så lenge det varte.

Det første stoppet båten tok var på en veldig vakker strand. Litt dumt at det var veldig overskyet, men vannet var utrolig varmt. Jeg svømte fra båten mens de fleste andre ble kjørt til land med livredderbåten som fungerte som båttaxi. Båten stoppet ikke langt unna land som du ser på bildet, men det var utrolig sterk understrøm som dro deg ut mot havet igjen. Jeg rikket meg nesten ikke av flekken og jeg begynte å merke at jeg ble sliten i armene. Jeg kom meg uansett til land tilslutt. Skuta stoppet bare i 30minutter og den tiden gikk altfor fort. Jeg kunne bade i timesvis i det varme vannet som var mere grønnaktig enn blått. Utrolig vakkert sted.

Den andre stranden som også lå på en øy var det faktisk et privateid hus på også. Det så ganske tomt ut så det var nok ingen hjemme. Rundt omkring på disse øyene vi passerte var det faktisk noen som hadde slått seg til ro og bosatt seg. Høres litt ensomt ut i lengden, men hver sin smak. Noen andre små øyer var det noen som hadde åpnet restaurant, men de hadde gått konk alle sammen. Det blir nok litt tungvint å spise på restaurant hvis man må ut på havet for å besøke en.

Det tredje og siste stedet var på en vakker plass man kunne dykke og se på fisker. Man trengte ikke dykke for å se de, de svømte inntil båten frivillig og poserte villig for alle kameraene ombord som knipset bilder kontinuerlig eller kanskje det var maten folk kastet til de som fikk de til å svømme inntil båten.

På turen tilbake var det på tide å gjøre opp regningen. Skaden ble på totalt 320real for 2billetter, litt mat og drikke og en del annet de hadde plusset på sluttregninga. Blodpris, men man lever kun en gang, og tross det gråe været ble det tilslutt en flott tur.

Prøvesmak av bitter frukt på markedsplassen i Paraty

Vi fikk en god start på denne dagen også selv om kona sov noe lengre en meg. Litt kjedelig å våkne først hver morgen, men når sola skinner og man våkner til fuglesang så spiller det ingen rolle. Vi dro til sentrum med første buss og ved siden av busstasjonen fikk vi øye på en markedsplass som solgte økologisk mat og diverse frukter. Det var levende dyr i bur også, som kalkuner,høner og ender. Vet ikke om dyrene var tilsalgs eller om det var eggene fra dyrene de solgte.

Synes fjærkre er så gøye skapninger og hvis jeg noen gang skaffer meg et lite småbruk nedi her er det de første dyrene jeg skal skaffe meg. Det er en liten drøm jeg har hatt lenge, selv om det finnes litt for mange giftige slanger og krypdyr på landsbygda. Jeg kjøpte og spiste kakaofrukt for første gang som de også solgte inne her. Jeg visste ikke at kakao opprinnelig var frukt som vokser på trær, og jeg trodde ikke på fyren som solgte meg frukten før jeg slo det opp på wikipedia. Med tanke på hvor godt kakao smaker smakte kakaofrukten det motsatte.

Jeg orket ikke å spise så mye av den bitre frukten. Jeg sa selvfølgelig ikke det til mannen som solgte meg den og som ga meg en prøvesmak. Jeg smilte og sa det smakte fantastisk og kjøpte en frukt for høflighetens sin skyld. En hvit løgn skader ingen og frukten gikk rett i søppelkassen når jeg kom hjem.

Sykkeltur til fjells med elendige bremser

Vi var så heldige at eieren av gjestgiveriet vi bor på lånte bort gratis sykler til oss. Sånt setter vi selvfølgelig pris på. Da kan vi spare litt i Taxi og Uberutgifter, noe som vi allerde har erfart er fryktelig dyrt. Paraty er definitivt ikke en billig by, men den har virkelig imponert til nå. Vi hadde en dag på stranden i går så denne dagen bestemte jeg og min kone for å tilbringe i fjellet. Det er mange fjell og fossefall i denne vakre byen og etter noen reisetips fra befolkningen dro vi til et sted som het Poço de Tarzan eller Tarzans brønn på norsk. Det var overskyet denne dagen også, men fortsatt varmt i været og perfekt temperatur for en sykkeltur. Det tok ikke så altfor lang tid på sykkelsetet før vi tok vår første pause. Vi fant et lunt og rolig sted ved elven som gikk ved siden av fjellveien som etter noen km skulle guide oss opp og frem til nabolaget Penha der Poço de Tarzan lå.

Den blå sekken er fylt opp med bl.a 3 liter vann og en smart tlf. Man skal jo ta bilder på turen også
Går helt klart ann å slappe av her. Fjellene i bakgrunnen er reisemålet vårt

Det var enkelt å finne sitteplasser ved elva som var fylt opp med hundrevis av tørre steiner. Jeg og kona fant en hver der vi satt og snakket litt,drakk vann og slappet av. Det manglet fortsatt litt over 3km før vi var fremme og veien gikk i rett oppoverbakke. Når vi hadde samlet nok krefter dro vi videre og veien var fin å sykle etter. Asfalt som gjorde det forholdsvis greit å tråkke seg oppover den svingete veien, og selv om bilistene kjørte litt vel fort fra begge retninger, noe som alle de hjulkapslene som lå etter krøftene vitnet til var dette en utrolig behagelig tur. Vi kom frem til et annet interessant sted på veien opp. Nemlig ei gammel hengebru tatt rett utifra en spillefilm.

Både jeg og kona krysset brua selv om hun gikk først. Den svaiet veldig når jeg gikk over den og når jeg attpåtil trådde på en løs planke følte jeg meg ganske livredd der jeg sto høyt over bakken å så ned. Det var en restaurant på andre siden, men den var stengt. Like greit egentlig. Jeg mistet all matlyst av nær døden opplevelsen jeg nettopp opplevde. Vi passerte mange andre vakre steder på ferden opp til nabolaget Penha også. Naturen her er imponerende selv om svetten silte nedover kroppen for hvert sykkeltråkk jeg tok. Vel fremme på toppen var det flust med barer og restauranter som serverte de andre turistene som også hadde tatt turen. De fleste kom med bil eller turistguider som kjørte de rundt i store terrengbiler. Jeg så ikke mange på sykkel vel fremme på toppen.

Det var utrolig vakkert på toppen av fjellet og jeg fikk tatt bilde av ei vakker kirke og fjellene rundt. Resten av bygningene på stedet holdt en lav standard som er ganske normalt på mange steder i Brasil, men de duger til å servere mat og drikke fra så da gjør de nytten sin. Var lett å finne igjen stien som ledet oss inn i jungelen for å finne Poço de Tarzan, og det tok ikke lengre en 10minutter så var vi fremme. Vi gikk forbi andre vakre turiststeder på den korte turen også.

En naturlig vannsklie

Det ene stedet var det en naturlig vannsklie laget av moderjord selv. Folk kastet seg nedover den glatte steinen til full jubel fra de andre som sto spent og ventet i bunnen av sklien. De filmet og tok bilder med mobilene sine. De var ikke gamle de som tappert sklidde nedover steinen, og de som gjorde de beste triksene som f.eks skli hele veien stående uten å falle fikk selvfølgelig den høyeste applausen. Jeg og kona gikk videre og endelig kom vi frem til Poço de Tarzan, men synes den var veldig grunn. Hengebrua som gikk over stedet som førte til restauranten på andre siden var mer imponerende.

Hengebrua over Tarzans brønn

Jeg testet badevannet også, men det var bikkjekaldt. Kanskje derfor stedet er oppkaldt etter Tarzan? Man må være skikkelig barsk og tøff for å bade der. Vi var ikke der så lenge før vi dro tilbake igjen. Veien ned fjellet gikk unna på utrolig kort tid, men det er lenge siden jeg har vært så redd på et sykkelsete også. Veien var svingete og det var utrolig bratt ned, og selv om jeg holdt inne både fram og bakbrems samtidig gikk det altfor fort pga dårlige bremser som konrinuerlig lagde en forferdelig pipe/skrapelyd. Jeg måtte faktisk bruke beinet noenganger for å bremse. Jeg la nok igjen noe svidd gummi fra slippersene mine på veien. Vel nede stoppet vi på spisestedet Puro Sabor og bestilte mat. Utrolig god mat med drikke for 2personer som kom på 42real. Stikk innom der hvis dere selv er på sykkeltur i Paraty, men husk og sjekk bremsene før avreise.

Den vakre gamledelen i Paraty sentrum

Denne kvelden brukte jeg og kona i Paraty sentrum, og byen er delt inn i 2 deler. En moderne del som er bygd etter dagens standard og en gammel del som ble bygd for mange år siden. På den tiden gamle delen var bygd hadde de ikke kloakksystem så de gjorde bare fra seg i ei bøtte. Bøtta tømte de bare i midten av gaten og når tidevannet kom renset havet gaten naturlig. Veldig rart å gå rundt her og tråkke på disse steinene som gaten er laget av å tenke på at for mange nok år siden fløt det av avføring her. Heldigvis har de et bedre kloakksystem idag ellers hadde jeg nok ikke tatt turen hit.

Ei gate i gamlebyen

Jeg ble overrasket hvor mange gater, kriker og kroker gamlebyen inneholdt. Det virket til tider at jeg gikk rundt i en labyrint omringet av hvite eldgamle vakre bygg, og jeg klarte ikke å slutte og gå rundt for å finne ut av hva som befant seg rundt neste sving. Jeg ble fryktelig sliten under beina av å gå sånn. De naturlige steinene i gaten, som alle hadde forskjellige fasonger, var tunge å gå på selv om de var støpt i betong og holdt seg rolige.

Gamlebyen idag er gjort om til en turistattraksjon og turister var det mange av der. Folk brydde seg lite om koronaviruset, men gikk rundt og nøyt arkitekturen der de gikk rundt og tok bilder av stedet. Butikker og restauranter var det et flust av så til de som vil bruke penger på shopping må dette være en ideel plass. Det er fortsatt folk som bor i leilighet der den dag i dag, men det må være utrolig slitsomt når turister går forbi vinduene og døra som ligger rett ved siden av de berømte gatene. De fleste av dem hadde vinduene lukket noe som må bli utrolig varmt etterhvert. Jeg tipper de få som hadde vinduene åpne fikk mange turister som tittet inn hodene sine i løpet av dagen som lurte på hva som var inne i bygget. Jeg var selv en av dem, men beboeren merket ikke noe ettersom han så på tv.

Etter en stund gange fant vi en hyggelig liten kafe som jeg og kona tok hver vår kaffekopp. Det var utrolig godt å sette seg ned å hvile litt. Man blir ganske sliten når man går rundt sånn. Mannen som eide kafeen kjente godt til byen vi tilhører også, Buzios. Han kjente en person der som drev en kafe som hadde samme navn som hans sted.

Når det begynte å mørkne ble stedet enda mer sjarmerende og den vakre kirka jeg gikk forbi måtte jeg selvfølgelig forevige med mange bilder. Gatene der de serverte mat og alkohol ble det plutselig mer liv i også. Vet ikke om det var kvelden eller ølserveringen som gjorde det. Kanskje et blanding av begge.

Det ble ikke noe drikkevarer på oss denne kvelden. Det er så mye annet man kan gjøre i en ny by man besøker så det kan vi ta når vi er tilbake fra ferien. Vi tok ganske tidlig kvelden. Vi hadde lagt gode planer for dagen etter. Da skal vi ta en lang sykkeltur.

Imponerende utsikt i strandbyen Paraty

Vi fikk en veldig god start på morgenen både jeg og kona den første dagen i Paraty. Vi sovnet tidlig dagen før og begge våknet uthvilte og eventyrlystne. Vi stakk ut av gjestgiveriet og gikk hele veien til sentrum opplagte og med mye energi. Gjestgiveriet vi overnatter på ligger ikke mer en 4km unna bykjernen, men det er fortsatt et godt stykke for en latsabb på 100kg som liker seg best i sofakroken, så sant jeg ikke er på reisefot vel og merke. Vi fikk noen reisetips fra noen tilfeldige folk vi møtte som mente vi måtte stikke til en flott restaurant litt vekke fra byen med en fabelaktig utsikt. Vi tok en uber og dro dit og vi ble ikke skuffet.

Utsikten var helt fabelaktig. Maten de serverte ga mersmak også, men direkte billig var den ikke. Man betaler nok litt for utsikten noe jeg pent var villig til å gjøre. Dette stedet var imponerende. Det eneste som ødela noe var at det var litt tåket og overskyet som hindret meg i å ta noen skikkelige utsiktsbilder. Det har ingenting med stedet å gjøre. Været styrer ingen. Familien som drev stedet hadde små barn også. Noe jeg synes var rart. Må være skummelt å oppfostre barn på en fjellklippe som går rett ned uten form for sikring.

Etter maten tok vi veien ned fra restauranten som var en opplevelse å gå i seg selv. Målet var å finne ei strand som skulle ligge litt over en km unna. Det tok ikke lange stunden før vi var fremme. Gå i nedoverbakke går fryktelig lett og når vi også fikk følge av en sjarmerende gatehund og vegetasjonen var dekt med både bambus og andre vakre tresorter kunne jeg fint ha gått et godt stykke til selv om jeg merket det litt i beina. Det var ganske bratt nedover fjellveien.

Bambus på begge sider av veien på veien ned til stranden

Den første stranden vi kom frem til het Praia Grande. Både jeg og kona synes ikke den var så imponerende. Litt møkkete og det var parkert masse båter overalt. Ikke var stranden noe stor heller. Praia Grande betyr tross alt stor strand. Denne hadde nok skrøtet på seg litt på størrelsen. Sjekk bilde og døm selv.

Praia Grande som egentlig ikke var noe stor.

Vi fikk et godt reisetips når vi sto på stranden av noen fulle sjømenn at vi måtte stikke til nabostranden som var flottere å se på. For å komme dit måtte vi gjennom en krattskog. Stien og jungelen ga et eventyrlig preg over stedet som ikke var lengre en 300m.

Selv om stranden var liten når vi kom frem hadde de fulle sjømennene rett. Stranden var imponerende vakker og vannet var utrolig varmt. Litt bortgjemt med en egen sti for å komme til. Flotte steiner og dekt av fjell og naturvekster som banantrær og palmetrær. Kanskje det er noe i uttrykket «fulle folk lyver aldri?».

Kanskje en av de vakreste strender jeg har sett til nå
Her er det lett å slappe av.

Tok ikke lange stunden før jeg hoppet uti og det varme vannet var som balsam for sjelen etter en lang dags gange. Både jeg og kona sovnet på stranden etter en dukkert og når vi våknet opp fra havets bris og lyden av bølger som slo mot stranden tok vi første uber hjem. Småbyen Paraty imponerer.

Reise til Paraty

Da reiser jeg og kona atter en gang ut på tur. Denne gangen til strandbyen Paraty. Vi har lest en del om byen og den ligger på listen over en av de beste feriedestinasjonene i Brasil for de som liker hav og strand. Det skal visst være noen vakre fjell og fossefall der også så vi er begge spente på hva som venter oss. Byen har 35000 innbyggere og gjestgiveriet Beija Flor booket vi i forveien. 450 real for 6 netter må kalles et røverkjøp. Vi fikk rabatt fordi vi kontaktet eier og avtalte pris istedenfor å booke over internett. Et sparetips jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg. Småbyen ligger i delstaten Rio de Janeiro, men fortsatt et godt stykke unna der vi bor.

Bilde tatt fra bussholdeplassen i Rio.

Vi bestemte oss å ta buss denne gangen ettersom vi må gjennom storbyen Rio de Janeiro. Vi dro 08.00 på morgenen fra Buzios og var på bussholdeplassen i Rio ved 10.00 tiden. Neste buss gikk ikke før 16.00 til Paraty så det ble noen timers venting. Vi dro nok altfor tidlig fra buzios og vi angret begge bittert på at vi ikke tok en senere buss fra der vi bor. Når bussen endelig kom hadde han som solgte billettene gitt oss feil billetter og avreisen fra Rio var ikke før dagen etter. Vi hadde 5minutter på å springe inn til billettluka for å skifte billett og vi rakk det med ca 1minutts margin. Med riktig billett slapp bussjåføren oss på bussen og vi var endelig på vei til Paraty.

Bildet fra Paraty bussholdeplassen. Endelig fremme

Etter nesten 5 timers busstur var vi fremme og det var utrolig godt å strekke på beina. Vi praiet den første taxien vi så og kom endelig frem til gjestgiveriet. Et vakkert og sjarmerende sted og vi ble godt tatt imot av hun som eier stedet. Overnattingstedet lå 4 km vekke fra sentrum, men det var ikke noe problem så lenge gjestgiveriet leier ut sykler for 20 real per dag. Dette overnattingsstedet likte vi begge.

Vi fikk ikke sett noe særlig til byen første kvelden. Det ble altfor sent og vi var begge slitne etter den lange bussturen med all ventingen. Vi gikk begge tidlig til sengs for å gripe neste dag.