Varmkompost som stinker noe forferdelig!!!

Har lest mye om varmkompost i det siste, og det ligger mange artikler om emnet ute i det store internett. Jeg plukket opp en del tips, men den beste læren er å faktisk begynne med ting selv. Det har jeg også gjort. Jeg trengte ikke snekre eller kjøpe en ferdig varmkompostbeholder. Jeg fant en stor dunk i hagen med tett lokk noen malemestere hadde brukt til å blande maling i. Den måtte selvfølgelig vaskes godt før bruk noe jeg også gjorde.

Den første komposten fylte seg opp fort. Jeg har ikke mulighet til å kaste matrester i hagen på en stund. Sist gang kom det rotter for å spise maten, deretter slanger for å spise rottene. Det var litt av uggen atmosfære på tomta når den ene slangen på 1,5m klarte å komme seg inn i leiligheta mitt på natten. Du verden for et leven det ble.

Selve dunken som er 1,5 meter høy satte jeg utenfor leiligheten min, ute av syne for noen andre så ingen hadde en grunn til å klage. Jeg fylte den opp med ris, bønner og andre middagsrester, men hovedsakelig ble det mest skall fra bananer og gresskar i den. Jeg leste at man kan kaste både kjøtt og fisk i en varmkompostbeholder uten at det hverken skal bli noe lukt eller at noen dyr skal komme å ta maten. Det skal heller ikke komme insekter og larver i boksen ettersom den har tett lokk.

I en varmkompost skal det bli veldig varmt som skal få kompesteringa til å gå riktig for seg, men jeg synes det var litt vel kaldt i boksen de gangene jeg åpnet lokket. Man skal også legge greiner i bunnen så det blir luftig, men det glemte jeg. Det skal i tillegg brukes noe tørt materiale som strø eller bark mellom lagene med matrester. Jeg brukte tørt gress etter gressklipping som mange brasilianere kaster utenfor huset sitt. Jeg har aldri skjønt hvorfor de ikke tar fatt på hageavfallet. Det blir da så fin matjord av det hvis man legger det i sin egen haug i hagen, også kaldt kaldkompost. Fint for meg, da har jeg gratis strø jeg kan bruke.

Mye av det jeg leste meg frem til stemte. Det ble ikke larver eller andre insekter inne i dunken, men du verden for en stank det ble. Det lukta helt forferdelig foran leiligheten. Jeg trodde jeg brukte for lite strø så den andre gangen jeg skulle kompostere gjorde jeg det litt annerledes. Jeg flytta dunken til hagen og prøvde en kompost til. Denne gangen med mye tørt gress som strø, men lukta kom likevel. Hva gjør jeg galt? Den sto mitt i sola i Brasil så det kan da ikke være at det er for kaldt inne i dunken? Jeg skjønner ingenting, men denne lukta kan jeg ikke ha rundt bygget mitt. Noen som har tips? Trenger jeg en større dunk? Er det mangel på lufting i dunken? Trenger en varmkompost i det hele tatt lufting? Eller er det matrestene det er noe feil med?

Besøk av ei pungrotte, og en svær kveleslange!

Brasil har et fantastisk dyreliv, noe de fleste tropiske land har. Man får ofte oppleve noen av dyrene på nært hold hvis man bor litt utenfor storbyene. Det er litt av luksusen av å bo landlig, selv om det kan komme et og annet giftig insekt i perioder man helst ikke vil tråkke på.

Foran huset mitt er det en del strømledninger som går i øst og vest, og det kommer ofte en såkalt Gamba som liker å balansere på den samme ledningen igjen og igjen. Pungrotte blir vel navnet på norsk. Jeg har sett den flere ganger, men jeg har aldri fått tatt et bildet av den. Det fikk jeg tilfeldigvis denne dagen da den atter engang tok turen for å balansere seg frem hvor den nå hadde tenkt seg. Den stoppet opp og sto stille på en av de høye murene folk bygger rundt husene sine der den villig poserte foran kameraet.

Jeg sto litt på avstand. Jeg har hørt den kan bite hvis den blir redd, men denne sto der fredelig så jeg kom ganske nærme før den stakk sin vei. Ifølge folk er det noen som spiser disse dyrene, men jeg har aldri smakt på de. Jeg synes de virker litt rotteaktige så jeg vet ikke om det stemmer.

For en tid siden fikk jeg også besøk av et annet dyr. Men den holdt jeg meg langt unna. Det var en kvelerslange. Lenge siden jeg har sett en så enorm slange i nabolaget. Denne var tydeligvis ikke folkeredd og tok turen til oss.

Den var alene og jeg merket jeg fikk grøssninger når jeg så størrelsen på den. Heldigvis var naboen hjemme denne dagen, som modig tok den og fraktet den tilbake til jungelen. Jeg tørr ikke ta i disse slangene. Denne var ikke av den giftige sorten, men lever hovedsak på å spise rotter og mus. Sikkert gambaer også, ettersom den har omtrent samme størrelsen som ei diger rotte. Problemet med alle disse slangene er at man vet aldri hvem av de som er giftig eller ikke. Og det er litt for mange av de til å lese seg opp på hver enkelt. Denne slangen skal jeg kjenne igjen hvis den noengang kommer tilbake. Da kanskje det blir min tur til å frakte den tilbake til naturen.

Grønnsakshagen kommer seg

Jeg startet dagen med å våkne opp alt for tidlig, noe jeg ofte gjør. Våkne før sola står opp har jo sine fordeler, og det er at alle andre i gata sover. Jeg brukte morgenen på å gå og hente flere bøtter med hestemøkk på andre siden av veien. Det står hester på det ubebygde området titt og ofte og mye av den hestemøkka ender opp i hagen min. Denne gangen spredde jeg den naturlige gjødselen rundt omkring i grønnsakshagen.

Grønnsakshagen har virkelig begynt å vokse seg frem. Jeg kjøpte noen chiliplanter for lenge siden og de to jeg har i hagen begynner å bli store. Jeg var ikke klar over for store de faktisk ble og aner ikke hvor mye mer de vil vokse. Det henger utallige chili på de som snart er klare til og høstes. Betyr det at jeg begynner å få grønne fingre? Vel, kona mi har nok flere timer i hagen så det er nok hun som må få æren for mye av det som vokser der.

Chili

Paprikaplantene har også vokset seg ganske store. Jeg har hentet paprika fra stedet flere ganger allerede som har havnet i diverse middager som er kokkelert på kjøkkenet. Det er virkelig en luksus jeg setter pris på. Hente naturlige råvarer fra sin egen eiendom er noe byfolk kan drømme om. Det vokser i tillegg året rundt i Brasil så man får virkelig betalt for strevet å opparbeide seg en hageflekk i dette landet. Vanskelig å få øye på paprikaene på forsidebildet. De er like grønne som bladene.

Maisplanter

De grønne plantene som stikker frem overalt er maiskorn. De har ikke gitt meg noen mais enda, men det blir nok ikke så lenge til. Bladene har ihvertfall vokset seg store. Vi kastet bare noen frø i noen tilfeldige hull og de har spiret mer eller mindre av seg selv.

Plenen fikk seg også en klipp, og det nyklipte gresset ble raket opp og plassert i en haug for seg selv rundt banantreet. Haugen begynner å bli litt stor. Jeg kaster ofte ferdig komposert jord, hestemøkk og matrester på samme sted så det fyller seg opp fort. Jeg hentet ei trillebår med matjord jeg hadde stående utenfor eiendommen for å dekke over alt gresset som lå i haugen. Trillebåra hadde ikke luft i dekket og jeg endte opp med ryggkink. I tillegg ble jeg bitt av noen bittesmå maur som hadde bygget i hagen. Vondt bet de også. Insektbittene gikk fort over, men ryggkinken vil nok sitte i litt lengre. Risikosport å drive med hagearbeid i Brasil, med du verden så morro det er når man får lønn for strevet.

Vakker brasiliansk solnedgang

Jeg må si Brasil og spesielt byen Buzios vi holder til aldri slutter å imponere. Vakker natur og nok med strender man kan slappe av på. Jeg, kona og et vennepar av oss tok en sen kveld ute i nabolaget Manguinhos. Et lite nabolag i byen jeg har skrevet om før. Når man kjører forbi selve stedet så ser plassen litt stusselig ut, men hvis man er litt kjent er det en del flotte plasser med både romantiske restauranter, koselige barer og en enorm strand man kan sole seg på. Vi har vært her mange ganger før. Vi bor bare en spasertur unna på ca 3km så vi tok alle beina fatt for å komme oss dit for å ta en kveld ute.

Planen var å spise noe god mat, snakke litt og ta noen kalde øl utover aftenen. Jeg og kona har vært på baren som ligger rett foran stranden før, men venneparet vi hadde med hadde ikke vært på stedet tidligere. Skulle bare mangle, de kom helt fra Norge for å besøke oss. Jeg og kona hadde heller aldri vært der tidlig på dagen så vi hadde ingen anelse om hvor vakkert stedet var i solnedgang.

Vi dro tidlig for å få gode sitteplasser. Stedet er ganske populært, selv under en pandemi så det er greit å være tidlig ute. Gode sitteplasser fikk vi og vi startet kvelden med et par øl. Mat ble det også selvfølgelig. Man kan da tross alt ikke drikke på tom mage. Vi bestilte friterte reker og annen fisk man dyppet i en dressing før man spiste de, mens ølglassene ble tømt en etter en. Vi ble sittende til solen gikk ned og jeg fikk foreviget solnedgangen og kvelden med vakre bilder. Det var ingen av oss som badet, noe som kanskje er litt skamfullt ettersom baren lå helt inntil havet. Det var en del andre personer som gikk ut på piren som var bygget et stykke uti havet som man både kan stupe å fiske fra.

Etter at baren skulle stenge var det å gå de 3+4 kilometerne hjem. Jeg foreslo en taxi, men både kona og resten av gjengen ville ta beina fatt. Det ble uansett en perfekt kveld og det blir nok ikke lenge til neste gang vi tar turen ut.

Frosk i hagen

Brukte deler av dagen til å jobbe i hagen. Det vokser både ugress og planter året rundt nedi her så hagen trenger ofte stell. Jeg måtte fjerne noen gamle banantrær og til den jobben brukte jeg en enorm kniv, eller sabel blir kanskje mer riktig. Det dukket opp en vakker frosk som hadde samme grønnfarge som bladene den satt på. Jeg er ikke en fan av insekter, men denne var vakker. Jeg måtte pent fjerne den først, før jeg hogde ned trærne og bladene fra de gamle banantrærne med den store kniven. Banantrær inneholder utrolig mye vann og man kan enkelt skjære gjennom stammen med en brukbar kniv. Man trenger hverken øks eller motorsag.

Den ene bananklysa kuttet jeg også ned for å sette den innendørs. De var forferdelig grønne og trenger nok å modnes en del. Den oppgaven kan gjøres i huset. Treet den satt på måtte jeg som nevnt fjerne. Ifølge folk var det for gammelt og det har vokset frem en del nye små trær rundt selve stammen. Banantrær spres seg utrolig fort.

Jeg tok alle bladrestene og kastet de i en egen haug for å kompestere. Jeg tok deretter et av de små nye trærne og plantet de på et nytt sted. Ettersom de sprer seg fort prøver jeg å dekke mye av tomta med de trærne. Det er en enkel oppgave. Alle trærne vokser på samme rot og man trenger en teknikk for å kappe de fra selve rota, for så å plante det nye treet et sted. Det var gravingen som var det meste av jobben. Jorda her er fortsatt slitsom å grave i. Det ble tross alt brukt knuste murstein fra gamle hus som fyllmasse for å fylle opp plassen som senere har blitt en liten hage. Da er det bare å vente til det nye treet spirer om ikke så alt for lenge.

En liten slange på besøk

Jeg startet dagen med en skikkelig sunn frokost. Gresskarstuing kokt sammem med løk, hvitløk og kylling. Til maten ble det kokosnøttvann som drikke. Kan man få en bedre start på dagen? Kokosnøttene dere ser på forsidebildet er selvfølgelig plukket fra min egen hage. Bananene også. Jeg må si livet smiler nedi her i Brasil.

Jeg bor jo litt landlig til, og noenganger kan det være litt mer problematisk enn å bo i byen. Jeg fikk faktisk besøk av en liten slange for et par dager siden. Det er en stund siden jeg har sett noen nå. Jeg har jo ikke vært så mye hjemme heller så det kan nok hende det har vært mange sånne krabater innom eiendommen mens jeg har vært på reise.

Jeg er egentlig ikke så redd slanger, men liker at de i det minste holder seg utenfor eiendommen. Den var veldig liten. Om den var giftig vet jeg ikke. Jeg tok livet av den uansett i sånn tilfelle. Jeg bruker ikke ta livet av dyr, men når de kommer krypende foran inngangsdøra og kravler rundt på plattingen foran huset har jeg ikke så mye valg føler jeg. Det er nok helt sikkert flere av dem rundt omkring. Problemet med de aller minste er at man kan trå på de, eller at de kravler nedi enn en bærepose for så å hogge hvis man putter hånda i den. Ganske skummelt å tenke på. Jeg er nok ikke like redd disse krabatene som når jeg dro til Brasil for første gang. Det er uansett vanskelig å hindre de å trenge seg inn. Vil de komme så kommer de. Jeg har sett folk har prøvd alt for å holde de ute med f.eks stappe masse pledd under dører og andre rare løsninger. Jeg tror det er nytteløst og velger heller å ikke tenke på det.

Det er et annet insekt eller larve som bruker å dukke opp med gjevne mellomrom også. Jeg synes egentlig de er mer skremmende. Et tusenbein, eller gongolo som de kalles her, og ifølge folk kan den bosette seg i ørene til mennesker når man sover. Det har visst skjedd med flere, og da må man til en ørelege for å fjerne utysket som kravler og lager lyder inne i hodet på personen. Jeg synes det høres litt rart ut og jeg tror kanskje det er en vandrehistorie eller ren fantasi for å få barn til å ikke leke med de. De gir fra seg en gift som brenner huden og det er flere som har fått foten brent når de har tatt på seg skoene og dette tusenbeinet har bosatt seg i den. Steike, det er skummelt å bo her noenganger når mann tenker på sånne ting. Jeg får sette meg tilbake i hagestolen å drikke opp kokosvannet for å tenke på noe annet.

Plukking av gresskar

Jeg er jo en av de heldige som har en del frukt og grønnsaker i hagen. Det meste gror året rundt i Brasil. Gresskarplanten som har spredd seg utover plenen er i ferd med å dø. Gresskarene på planten derimot er i ferd med og modnes. Da måtte jeg ut å plukke de for å sette de inn. De er nok ikke klare til å spises enda, men den siste tiden de trenger på å bli spiselige kan de godgjøre seg på kjøkkenbenken. Jeg er litt usikker på om jeg klarer å spise opp alle før de blir ødelagt. Det ble mange kilo og noen av de ble veldig store. Gresskar er en av mine favorittgrønnsaker så jeg tipper de ender opp i gryta lenge før de er overmodne.

Selv om det begynte å regne forferdelig stoppet ikke det meg. Det tok heller ikke lange stunden før jeg fikk inn flesteparten av de. Jeg la noen av de bli igjen ute. Litt for at jeg ikke liker å bli bløt, men jeg synes de så forferdelige små og stusselige ut. Kanskje hvis jeg lar de sitte på planten en stund til at de får litt mer tid til å vokse.

De aller største derimot var helt enorme. En av de kunne sikkert mette en hel familie. Det er dog kun jeg som spiser gresskar i huset. Kona og hennes familie som ofte er her får brekninger bare de kjenner lukta når jeg koker den sammen med kyllinglever. Gresskar inneholder mindre kalorier enn en løk så det er perfekt slankemat. Den er utrolig mettende i tillegg hvis du tilbereder den ordentlig. Når jeg blir lei smaken bytter jeg bare krydder i gresskarstuingen og plutselig har jeg et helt nytt måltid. Man kan jo selvfølgelig bruke forskjellig kjøtt i gryta også. Men jeg foretrekker lever. Hovedsakelig fordi det er det billigste kjøttet som finnes i Brasil. Jeg er også altspisende så det har liten betydning for min del så lenge jeg blir mett. Da fikk dere et lite sparetips hvis dere skal til Brasil, og et lite mattips hvis dere er lei smaken på måltidet. Bare bytt krydder.

Det er farlig å skryte av været

Da er fjellferien over og det er dags for å si farvel til byen Teresopolis. Det er alltid kjedelig å pakke alle tingene for å hive de i bilen. Ryddinga av leiligheten er også noe jeg kanskje kunne spart meg for. Jeg er ganske sikker på at rydding er inkludert i leia. Kona er fast bestemt på at leiligheta skal se ut som når vi kom. Liten vits i å protestere. Rett før vi dro var det en hyggelig gammel mann utenfor sovestedet som ønsket oss lykke til på reisen. Sånne små hyggelige hilsninger er brasilianere gode på.

Vi tok den siste kaffen på bakeriet tvers over gaten. Vi har blitt stamgjester der den tida vi har vært i byen. Det var fint vær denne dagen også. Vi har ikke hatt en dag med dårlig vær på denne ferien. Ren flaks. Det var ingen av oss som sjekket værmeldinga før vi dro.

Av stedene vi var innom på turen var nok Petropolis mest imponerende. Det er nok den byen jeg liker meg best i omtrent hvor vi enn reiser. Jeg har vært der flere ganger tidligere. Vi har vært i Terespolis før også. Flott by, men jeg likte ikke helt sovestedet. For mye trafikkdur og ingen internett. Vi hadde jo planlagt en del fjellturer, men latskapen tok overhånd atter engang. Byene vi har besøkt på denne turen er kjent for vakker landskap, fjell og natur. Det er nok mange naturperler vi ikke har fått rukket og sett. Det går alltids ann å ta turen tilbake igjen.

Rart med det. Når vi satt inne på cafeen og vi snakket om den flotte turen og jeg satt og skrøt av hvor heldige vi hadde vært med været kom de mørke skyene. Og det kom mange. Når vi gikk tilbake til bilen var det så tåkete så det var umulig å se noe. Utrolig ekkelt føre og trafikken gikk nesten ikke fremover. Dette ble skummelt. Jeg var sjåfør og jeg satt veldig anspent bak rattet. I tillegg kom det små regnskurer som gjorde at sikten var enda dårligere. Det bringer tydeligvis ulykke å skryte av været. Jeg har aldri kjørt så sakte i Brasil noengang, men heldigvis letta tåka når vi kom oss vekk fra fjellet og nærmere havnivå. Resten av turen hjem gikk helt fint. Da er det å glede seg til neste tur. Hvor ferden går da er det ingen som vet enda.

Sette livet på spill i trafikken

Den siste dagen i Teresopolis ble litt for stressende. Ingenting gikk etter planen. Vi startet dagen på markedsplassen. Et flott sted med masse boder som er oppe på helga. Vi rakk ikke stedet sist gang. De stengte alt for tidlig. Idag fikk vi tid til å spasere rundt i de flere handelsteltene og bodene. Alltid like hyggelig å tilbringe tid på dette stedet. Vi fikk en flott start, men dagen gikk bare nedover etter det.

Det var tydeligvis en stor demonstrasjon som foregikk og de folka likte ikke Brasil`s president Bolsonaro. Det er mange som har en mening om den karen. Jeg derimot holder meg unna politikk. De virket ganske truende der de tuta med bilene sine og skrek. Til og med Spiderman kastet seg i veien og ble med på herjinga. Heldigvis dukka ikke hulken opp. Han virker mer hissig av seg.

Vi gikk etter ganske kort tid. Det ble litt for mye mas for både meg og kona. På markedsplassen var det mange spisesteder, men det var ingen som hadde begynt å servert noe mat enda. Jeg merket humøret sank ettersom sulten økte. Dukket opp en stakkars gatehund på stedet også, som gikk på 3bein. Det var nok ikke bare jeg som var sulten. Stakkars dyr.

Jeg fikk i meg en middag tilslutt. Et av mine favorittmåltider, stroganoff. Det var det siste positive som skjedde denne dagen. Det var da helvete startet. Jeg foreslå til kona å stikke og se på en utsiktspost litt utenfor byen. Et flott sted man kan ta knallgode utsiktsbilder på en skyfri dag som dette. Jeg har kjørt forbi stedet, men aldri stoppet der. Jeg glemte jo helt det var Lørdag å sinnssyk mye trafikk.

Når jeg endelig kom dit var det fullstappet av biler og det var umulig å komme seg inn på holdeplassen pga folk. Bilene bak meg begynte å tute og nærmest presset meg ut på hovedveien igjen, mens kona hysterisk skrek livredd i passasjersete. Jeg ble jo selv vettskremt og oppi det hele fikk jeg en lastebil som skulle ligge på støtfangeren for å demonstrere at jeg kjørte altfor sakte på motorveien. Jeg kjører en 1l chevrolet, på størrelsen med en liten Golf, og det er begrenset for fort jeg tørr å kjøre. Jeg skulle også bare finne en snuplass for å komme meg tilbake til byen. Og det tok sin tid før jeg fant et sted. Heldigvis hadde jeg full tank på bilen. Vi kom oss helberget tilbake til byen tilslutt, og selv om vi begge var likbleke av redsel fikk vi uansett en liten kjøreopplevelse i fjellet. Selv om det denne gangen ikke var av den positive sorten.

Rotter blir også øltørste

Vi våknet alt for sent, min kone og jeg, og jeg startet dagen med en sunn frokost. Kokt gresskar sammen med tomater, løk og kyllinglever. Det lukta svidd mat i hele den lille leiligheten, men maten ble ikke så ille. Jeg har aldri laget mat på et så lite kjøkken før. Det er ikke alltid størrelsen den kommer ann på. Man har da plass til både komfyr og kaffetrakter. Trenger man noe mer på et kjøkken for å overleve?

Det var fint vær denne dagen og ettersom det var Fredag var planen å ta turen til markedsplassen. Vi har vært der før, men det er et fint sted å gå rundt i. Vi kom oss ut alt for sent og når vi endelig kom oss dit var hele stedet stengt. Bare en haug med tomme telt. Lite man får gjort med det, men synes de stengte litt vel tidlig til å være Fredag. Kanskje det er pandemien som gjør at åpningstidene er som de er? Vi stakk tilbake til nabolaget vårt og gikk litt rundt i området for å titte litt. Vi begynner å bli kjent i byen nå. Tok noen bilder av flere hus bygd på et fjell. Jeg blir alltid fascinert av at folk bor sånn. Jeg tviler på at det er så trygt å villede seg inn på sånne plasser. Ta bilde på avstand og bruke det som hovedbildet på denne artikkelen må vel være trygt. Selv om husene ofte har en lav standard er det nok ikke så mange som har bedre utsikt utover byen. Vi gikk tilbake til leiligheten vår, men uten internett er det lite å foreta seg der også. Det er da Fredag og noe må man da finne på?

Vi ble enige om å stikke på en bar som lå rett over gaten. Selve inngangspartiet så litt skummelt ut. Lysene de hadde hengt opp var i og for seg sjarmerende, men synes den smale gaten som ledet oss til drikkestedet var veldig mørkt og lite innbydende. Det er alltid på sånne trange mørke smug jeg kan forestille meg at fæle ting kan skje.

Vel inne på stedet følte vi oss velkomne med en gang. En vakker og fascinerende drikkebule, og de brygde i tillegg sitt egen øl. Et lite mikrobryggeri. Alltid like sjarmerende sånne steder. Kona tok noen øl mens jeg holdt meg til vann. Jeg har bestemt meg for å ta et opphold å holde alt som heter alkohol litt på avstand en stund. Når vi satt der pilte det inn ei enorm rotte. Personalet beklaget seg og ga oss beskjed om at de ofte kommer inn fra gaten og at de alltid har det rent. Jeg tviler ikke på det. Stedet var ryddig og velgjort og det er ikke deres feil at kanskje rotter også liker å ta seg en kald en på fredagskvelden. Det ble ikke mange glassene på min kone før vi avsluttet dagen. Helt greit. Barlivet kan bli litt kjedelig når man skåler i vann for min egen del, men rotta satte sitt preg på kvelden så turen var ikke bortkastet.