Gratis hundevalper i Teresópolis

Vi våknet i grei tid denne dagen også og vi startet som vanlig med en god frokost på hotellet. Jeg må si jeg liker denne byen bedre og bedre, men det gjelder de fleste byer jeg reiser til. Kona får litt lettere hjemlengsel enn meg, jeg kan være på reisefot mer eller mindre hele året uten at det hadde plaget meg. Denne dagen brukte vi mye tid på selve sentrum av Teresópolis. Byen er jo ikke så veldig stor, men fortsatt sjarmerende som nevnt tidligere, og det er en fryd å gå rundt her. Det finnes en del bruktbutikker her også og vi stakk innom en av de. Det var ikke så mye interessante ting, men på en bord sto det utstilt mange forskjellige kopper, og den ene var fra Norge. Verden er liten tenkte jeg og angret litt på at jeg ikke kjøpte kruset for å ta med hjem.

Denne koppen fra Norge har sikkert hatt litt av en reise bak seg.

Vi stakk også innom det flotte kjøpesenteret i byen. Husker ikke helt navnet, men var noen hyggelige butikker og barer man kunne sette seg ned å ta noen øl. Vi ventet med det til senere på kvelden. Senteret var utrolig vakkert bygd. Det var bygd som en firkant og i midten var det ikke tak, men vakre planter og trær som kunne nye godt av sola som slapp inn.

Kjøpesenteret i byen, med vakre planter i midten av bygget som nøyt godt av den brasilianske sola.

Vi gikk tilbake igjen til markedsplassen som jeg skrev litt om tidligere for å titte litt denne dagen også. Jeg kom i snakk med ei hyggelig dame som jobbet frivillig for en dyreorganisasjon. Hun snakket så varm om nordmenn som hun hadde jobbet med tidligere og hun kunne ikke skryte nok av hvor enestående mennesker vi var fra kalde nord. Hun drev og skulle adoptere bort hundevalper til oppegående eiere og spurte om jeg ikke var interessert. Jeg er nok en dyreelsker sa jeg, men jeg reiser såpass mye og det blir vanskelig med en hundevalp på slep. Det skjønte hun og det ble ikke sure miner av den grunn når vi fortsatte samtalen. Jeg skal ikke påstå jeg skjønte absolutt alt hun sa. Jeg har fortsatt litt problemer med språket i perioder. Hvor mange nordmenn som bor i Brasil kan språket helt flytende?

2 kosesyke hundevalper, men jeg tok ikke med noen av de hjem.

Besøke nasjonalparken i Teresópolis

Vi våknet begge ved 8tiden og jeg merket fort at det var kaldt her på morgenen. Jeg byttet ut sandaler og shorts til sko og olabukser før vi stakk for å spise frokost. Frokosten på hotellet holdt en bra standard. Mange forskjellige brødtyper og mange forskjellige frukter. Jeg burde vel egentlig ha gått for frukten, men endte opp med å spise altfor mange ostebrød. Vi fikk også noen reisetips fra en som jobbet på kjøkkenet før vi stakk ut i byen.

Var utrolig kaldt og savnet en genser, men det ble heldigvis varmere utover dagen. De fleste stedene var stengt, var tross alt Søndag. Teresópolis er kjent for å ha utrolig fine fjell og fin natur utenfor bysentrum og ifølge tips fra hotellet burde vi stikke til nasjonalparken Serra dos Órgãos.

På innsiden av et av byggene i nasjonalparken.

Nasjonalparken Serra dos Órgãos hadde utrolig imponerende natur og fantastiske fjell. Det kostet 19real per pr å komme inn. Prisen avhenger av fra slags stat du kommer fra. Kan absolutt anbefale turen dit hvis dere er interessert i natur, fjellturer og camping. Nasjonalparken var utrolig bra organisert. Toaletter, teltplasser og turstier man kunne ta i forskjellige vanskelighetsgrader. En fottur kunne være alt fra stier som tok 20min helt opptil 5timer for de med mye erfaring og god form. Hit skal vi tilbake en gang med campingutstyr, det er helt sikkert.

Innsjøen eller det naturlige bassenget om du vil inne i nasjonalparken.

De tilrettelagte stiene gjorde det enkelt å bevege seg rundt i nasjonalparken. Elva som renner gjennom stedet har også oppmerkede skilt så man enkelt kan finne igjen badeplassene. Man kan også ta en dukkert i det store naturlige bassenget midt i parken. Det friske fjellvannet var altfor kaldt for min del og vi hadde heller ikke med
noe badetøy. De fleste folka som var der hadde nok samme oppfatning som oss og holdt seg på land. Det var et par muskelbunter som var unntaket. De plasket uti, men tror nok det var mest for å finne en unnskyldning for å vise frem overkroppen sin. De fleste av dem gikk bare i en minimal badetruse også og de var nok ikke helt klar over selv hvor utrolig tåpelig de så ut der de plasket i vannet helt for seg selv. Noen av de kledde heller ikke på seg når de var ferdige og sprang rundt tåpelige i jungelen i den trange trusen. Skulle nesten tro man var midt i innspillingen av en Tarzan film.

Flott natur

Vi stakk tilbake til der hotellplassen lå for å få oss litt mat. Vi fant et fint spisested med hjelp fra noen sivilister og maten kostet 10real per person. Folk er så hyggelige og behjelpelige i denne byen. Jeg krysset gaten flere ganger uten å sette livet på spill. Her stopper faktisk bilistene. Det er ikke alltid en selvfølge i Rio de Janeiro, storbyen som befinner seg et lite stykke unna.

Turen går til vakre Teresópolis

Jeg og kona bestemte oss for å ta noen dager i Teresópolis. Teresópolis er en liten fjellby i delstaten Rio de Janeiro og ligger et par timer unna med buss fra byen med samme navn, Den er også nabobyen til Petrópolis, men den har ikke like mange innbyggere. Byen har 180 000 innbyggere, men jeg trodde faktisk byen hadde enda mindre bosatte når vi kom dit, stedet virket mer som en liten koselig bygd enn en by. Byen har også et veldig kjølig klima, noe de fleste fjellbyer har.

Vi hoppet på bussen og dro til fjellbyen vi hadde hørt så mye om. Vi måtte ta 2 forskjellige busser. En fra Buzios, og et bussbytte i Rio de Janeiro. Husker ikke nøyaktig prisen på bilettene, men utsikten opp til fjellbyen fra bussvinduet husker jeg godt. Vakkert og veldig imponerende utsikt. Bildet jeg tok fra bussturen ble også forsidebilde på artikkelen. Etter et par timer på bussen var vi fremme i Teresópolis. Vi la oss inn på Santiago Centro. Et flott hotell i sentrum med hyggelig og behjelpelig personale. Vi fikk prutet ned prisen til 200real per natt og 150real for de neste 2 nettene.

Vi gikk til et spisested like ved etter tips fra hotell resepsjonen og fikk oss begge en middag til 10real. Smakte godt som maten ofte gjør her på buffe restauranter. Etter maten tok vi en uber til markedsplassen et stykke unna og betalte 10real for turen. Ikke noe lureri med uber sjåførene i denne byen når vi skulle gjøre opp. Jeg ga han litt tips også.

En glad gutt fra markedsplassen som fikk hilst på statuen.

Fremme på markedsplassen var det imponerende mange boder mange kunne ta en titt i. Vi merket fort at selgerne ikke var så pågående som de har lett for å være på sånne steder. Her kunne man gå å ta seg litt bedre tid for å se på ting. Jeg fikk tatt noen bilder
av stedet, men fikk fryktelig kjeft av en person som jobbet i en bod. Han skulle ikke være med på noen bilder fikk jeg streng beskjed om. Helt greit sa jeg, og slettet bilde rask og forsvant ut derifra.

Kirken Par. Santa Teresa Centro

Vi gikk videre rundt i denne småbyen som lå i fjellet for å titte litt. Byen var utrolig sjarmerende og jeg og kona stakk innom en tilfeldig bruktbutikk. Det hang et skilt på døra :ikke ta bilder inne, dette er ikke et museum eller en bruktbutikk. Ifølge damen som eide stedet var det tross alt en antikvitetsbutikk hun drev. Kall det hva du vil tenkte jeg, selger du brukte ting er det en bruktbutikk uten at jeg sa det høyt. Hun fine frøkna virket litt høy på seg selv så vi ble ikke der så lenge. Det var uansett en flott butikk, det skal hun ha.

Man trenger et pust i bakken når man går i bratte bakker. Legge seg på en benk for å strekke bena er innafor. Fikk ikke altfor mange rare blikk heller.

Det begynte å bli ganske kaldt i denne fjellbyen til kvelds så vi bestemte oss tidlig for å stikke tilbake til hotellet å holde oss under ei varm dyne i stedet. Det er tross alt en dag i morgen også.

Båttur i Arraial do Cabo

Jeg og kona tilbrakte deler av helgen i nabobyen Arraial do Cabo. Vi har vært her noenganger tidligere og vi hadde ikke planlagt turen noe i forveien, ble bare en impulstur. Mange av småturene vi reiser på er ikke så nøye planlagt. Vi bare pakket med oss litt solkrem, litt frukt og et ekstra skift i tilfelle vi bestemte oss for å ta noen svømmetak i havet. Det er såpass varmt på denne tiden at det er litt slitsomt å holde seg innendørs. Man må ut i frisk luft og lufta er som oftest kjøligst ved havet.

Bussturen vi tok for å komme oss dit ble noe slitsom. Ikke pga varmen, men ofte nedi her kommer det selgere på bussen som alltid skal prakke på deg noe. Andre ganger er det vanlige tiggere som steller seg foran i midtgangen for å holde ei sympatitale som skjedde denne gangen. Det er de samme historiene som går igjen hver gang. De trenger penger til familien, mista jobben, staten bryr seg ikke eller de drar inn eller annen religion for å få passasjerene på sin side. Rusmidler er det ingen av de som nevner, men jeg har en mistanke at det er dit pengene går. Etter talen går de rundt til hver enkelt for å spørre om penger. Jeg kunne ikke komme meg av bussen fort nok når den endelig stoppet i Arraial do Cabo.

Var utrolig mange turister her, selv om høytiden ikke starter for fullt før i Desember. Er sikkert en eller annen høytid jeg ikke har fått meg tenkte jeg, folk feirer tross alt så mangt i Brasil. Når det myldrer av turister ser man det ofte på prisene også. De forlangte 5real bare for låne bort en do. 10kr bare fordi jeg er litt tissetrengt? Neitakk, da hopper jeg heller i havet å gjør fra meg der. Vannet er ikke så kaldt tenkte jeg. Var over 30 grader i lufta så jeg og kona ble enige om å ta en båttur. De selger det ofte rundt omkring på strendene i sentrum. Mannen som kom for å selge oss billetter til turen forlangte 110real for meg og min kone. Vi bet på, selv om man ofte kan prute med sånne selgere og dermed spare seg noen kroner. Turen skulle vare 3-4timer fikk vi høre, men vi fant senere ut at det ble altfor lenge.

Bilde tatt fra båten som dere kan se.Var utrolig forfriskende å komme seg til havs i det varme været

Var veldig folksomt på båten og ikke nok sitteplasser. Jeg og kona fikk en liten benkeplass på deling. For kona sin del gikk det helt greit. De serverte tross alt Caipirinhaer om bord som var inkl. i prisen. Festløve som jeg er holdt jeg meg til vann selv om det var Lørdag. Etter en stund guiden hadde snakket litt om de forskjellige stedene vi seilte forbi var det tid for første stopp. Ei vakker strand jeg helt har glemt navnet på, men det krystallklare blå havet rundt og den hvite sanden husker jeg godt. For et vakkert sted. Vi svømte til land og hadde 40 minutter på oss før båten dro til neste stoppested.

En av de flere stendene vi stoppet på

På den korte tiden snudde været totalt, og når vi var tilbake på båten var det langtfra 30grader lengre. Det hadde begynt å blåse surt og sola hadde forsvunnet bak mørke svarte skyer som dekte den tidligere blå himmelen. Klærne var jo også bløte etter svømmeturen og det var fortsatt 2 stopp igjen og et par timer til på båten før turen var ferdig. Den festglade gjengen på båten var ikke like fornøyde nå lengre når vi nådde neste stopp. En vakker strand dette også og her fikk man også kjøpt seg en matbit. Det hjalp på humøret mitt, men gjorde ikke underverker på resten av besetningen. Tilbake igjen på båten var man omgitt av misfornøyde mennesker som bare ville tilbake til land. Man fikk utdelt flere gratis drinker, sikkert for å blidgjøre turistene noe. Det gode været lot uansett vente på seg og kapteinen bestemte seg for å hoppe over siste stopp og heller reise tilbake til land. Det tror jeg kapteinen gjorde helt rett i. Selv om været ble litt dårlig etterhvert ble det alt i alt en fin tur. Resten av kvelden brukte vi på å traske litt rundt i denne vakre byen Arraial Do Cabo.

Utsiktsbilde jeg tok over byen senere på kvelden,Var et stykke å gå,men helt klart vært sliten når man ender opp med et sånt resultat

Valgdag i Cabo Frio

Jeg og kona tok en søndagstur til Capo Frio helga som var. Når vi tok bilen til nabobyen passerte vi et tettbygd strøk der det tydeligvis pågikk et valg. Tror det var kommunevalg den Søndagen, uten at jeg følger så mye med på politikk hverken i Brasil eller hjemme i Norge. Det interessante med dette valget var feiringen i gaten. Barene var fulle av folk og jeg tror nok de fleste brukte dagen for en unnskyldning til å ta seg en fyllekule. Det var nesten umulig å kjøre gjennom bydelen. Fulle folk som krysset veien og ingen brukte maske. Det er ikke rart koronaviruset sprer seg nedi her. Nå har man jo fått fra sikre kilder at korona ikke er skadelig, med sikre kilder mener jeg Trump og Brasils president Bolsonaro. Hvor pålitelige de to er er vel noe ubevisst, men jeg velger ihvertfall å holde avstand så får de andre vanke på bar i klynge på selveste valgdagen.

Vel fremme i Cabo Frio ble det en tur på restauranten Tia Maluca som jeg skrev om for en stund siden. Vi kjøpte de samme kjøttbitene som sist , med tilbehør og prisen kom på 126 Real med drikke. Litt stiv pris, men man må unne seg noe. Det vi ikke klarte å spise opp tok vi med hjem. Dere kan forresten lese om spisestedet her også : https://brasilbloggen.com/2020/10/26/romantisk-kveldsmat-i-cabo-frio/

Ikke langt unna spisestedet ligger det en flott strand. Ikke av de største, men uansett et vakkert sted omgitt av vakker brasiliansk natur. Vi fant et tre med litt skygge under der jeg og kona satte oss under for å slappe av og fordøye måltidet. Det var en del fiskere der også, uten at de forstyrret oss.

Etter en stund der dro vi videre. Capo Frio har jo mange vakre steder og by på, og vi stakk til en lagune jeg har vært på mange ganger før. Vi satte oss der på hver vår strandstol vi hadde tatt med og vi var så heldige at vi fant et ledig tre vi kunne sitte under på den plassen også. Vi var heldige på denne dagen. Sitte under et tre som skjermer for sola gjør underverker for kropp og sinn. Det er nok med flotte barer man også kan benke seg til etter dette vakre vannet, men i motsetning til folkene under denne valgdagen hadde vi med egne stoler og holdt oss til vann. Ingen av oss badet denne dagen. Det overlatet vi til de glade barna som tydeligvis ikke brydde seg om vannet var kaldt eller litt vel grumsete. Jeg har ingen anelse om hvordan vannet er, men det er mange steder de sender kloakken rett uti vannplassen for å spare penger. Man har også fått beskjed at man ikke skal bade på en veldig vakker strand i samme lagunen så jeg tviler litt på hvor rent vannet er. Barna som lekte bekymringsløst i vannet brydde seg lite om det.

Vi ble ikke så altfor lenge. Det var faktisk litt for varmt. Vi er nå inne i November og sommeren kommer for fullt. Det tar litt tid før man venner seg til varmen og denne dagen lå det på rundt 30 grader. Det blir nok helt sikkert varmere også, men da er jeg vel forhåpentligvis litt mer vant til sola. Det ble uansett en flott dag selv om det ble litt tidlig kvelden.

Hagearbeid i stekende sol

Formen var veldig bra denne helgen så kanskje jeg ikke har korona allikevel? Jeg håper det. Tror kanskje det bare var en liten influensa, men når man leser om sykdom så ender man alltid opp med de samme symptomene og før du vet ordet av det synger du på siste verset. Ettersom formen var mye bedre denne helga brukte jeg litt tid i min lille brasilianske hage. Egentlig så begynner det å bli en del trær der. De trærne jeg plantet sist var noen banantrær. Jeg har hatt det i hagen før, men disse er ganske nye. Jeg har som nevnt vært på en ganske lang tur og når jeg kom hjem igjen hadde faktisk banantrærne begynt å gitt frukter. Bananene er veldig små enda og er nok ikke klare til å plukkes, men det kan bety at jordflekken jeg har jobbet på i perioder har fått nok rik jord til at jeg faktisk kan begynte å plante ting der. Jeg må nok skaffe mer bra matjord blandet med hestemøkk jeg finner på gata og lempe ut på hageflekken så banantrærne får skikkelig næring.

Matavfallet lager jeg i en stor åpen plastboks. Jeg kaster alt fra matavfall til alt annet som kan bli til jord oppi denne åpne boksen og graver det ned for å fjerne lukt og slitsomme insekter. Dette er et tropisk land og det er mange kakerlakker overalt her som kommer frem på nettene. Disse insektene liker jo matrester så jeg graver det ned godt i boksen så de ikke har mulighet til å finne det igjen. Da slipper jeg unna alle fluene også som kommer fort i varmen.

Når jeg fjerner ugress i fra tomten ligger også den på en egen haug som forhåpentligvis gir meg god jord i fremtiden. Til nå har haugen egentlig bare vært til bry. Jeg synes prosessen går litt sakte, men naturen bruker den tiden den trenger. Den ligger litt bak trærne så det ikke er så lett å få øye på den. Det blir en del luking og fjerning av gress og jeg bruker ikke å kaste det ut hvis jeg kan bruke det på nytt. Min bedre halvdel kjører det alltid vekk, også han vaktmesteren som kommer og jobber litt for oss innimellom. Jeg er sparsommelig og mener det meste kan brukes på nytt, så får vi se om gresshaugen faktisk blir til brukbar jord tilslutt. Det innebærer at ingen kjører vekk haugen når jeg ikke er hjemme, noe som har skjedd før.

Noen som vet hva slags små trær som har vokset seg frem på det siste bildet? Ingen? Det er papayatrær som til nå ikke har gitt noen frukter eller antydning til noen papaya. Synes det er litt rart. De har stått der en stund og de har lett for å vokse overalt. Har ikke nok matjord til å slenge rundt stammen deres enda så de får vente til jeg har mer klart i plastikkboksen min. Jeg skrev om et annet papayatre jeg hadde på tomten, og også noen selvgrodde tomater. Du kan lese om den artikkelen her : https://brasilbloggen.com/2020/10/19/hagearbeid/

Har jeg fått Korona?

Det har ikke blitt noen bloggartikler denne uka. Har faktisk vært sengeliggende og er ikke i form enda. Feber, hoste og kaldsvetting på nettene har gjort at jeg mer eller mindre har holdt senga i dagevis uten og hverken gå ut døra eller sosialisert meg. Matlysta derimot har hvert ganske stabil så jeg har fått i meg næring og nok vann. Jeg må vel bare psyke meg opp, kravle ut av senga og stikke og ta en sånn koronatest. Jeg bor ikke langt unna sykehuset så sånn sett kan jeg ikke klage. Jeg må vel kanskje innrømme at jeg ikke har vært den flinkeste til å holde meg innendørs. Jeg og kona har nettopp kommet hjem igjen etter at vi tok en backpackingtur nedover deler av den brasilianske kystlinjen. Turen tok 2måneder og jeg skal selvfølgelig skrive om turen når jeg er i bedre form og jeg har fått alle bildene, textene og notatene i orden. Det blir nok uansett en stund til de artiklene blir ferdige, men det kommer nok en del reisetips og bilder fra vakre steder i fremtiden som jeg kan anbefale, sammen med hotelltips, mat og mye annet. Vi var jo klar over koronaen før vi dro og selv om vi holdt avstand til andre mennesker, brukte munnbind overalt og ikke satt ved siden av andre folk på alle de bussturene vi tok, kan det fortsatt hende jeg har dratt på meg dette viruset. Når vi reiste rundt og besøkte alle de stedene, sto det folk utenfor busstasjonene og kjøpesentrene, og mange andre plasser som hadde stor pågang av folk for å ta temperaturen din når man skulle inn. Hverken jeg eller min kone fikk noen utslag på alle de testene og formen var helt fin til jeg kom hjem.

Jeg hadde en person i jobb for å gjøre noen vaktmestertjenester rundt omkring på eiendommen jeg bor på etter jeg kom hjem og han hadde jo selvfølgelig nettopp vært dårlig. Det kan nok tenkes det er han som er smittekilden uten at jeg skal komme med noen beskyldninger. Kona er i fin form som alltid så jeg sitter i karantene på et lite varmt soverom alene. Stusselige greier. Sommeren er også på vei og varmen begynner å bli ganske intens, nesten så jeg savner vinteren i Norge. Det er jo utrolig mye mygg her jeg bor i perioder, ihvertfall når varmen kommer så jeg tenker litt på alle de sykdommene de insektene kan gi. Noen får du vaksine mot. Noe som jeg også tok for lenge siden før jeg begynte å reise til Brasil. Jeg føler meg ihvertfall noe bedre enn jeg gjorde tidligere i uken så jeg kaster ikke bort så mye tid på å tenke det verste.

Jeg har ihvertfall god tid til å bruke på Netflix og jeg fant en ny utrolig bra brasiliansk serie som heter : Bom dia, Veronica. Jeg ble helt hekta og har en episode igjen før jeg har bingewatchet hele serien på et par dager. Skal se den siste episoden nå før jeg stikker og fikser meg en sånn koronatest. Krysser fingene og håper det beste.

Açai og et herremåltid i nabolaget Peró

Vi brukte litt tid i nabolaget Peró denne dagen. Jeg, min kone, hennes lillesøster og bror. Vi har vært her mye i det siste. Nabolaget er veldig vakkert og det er en del gjestgiverier og hoteller her. De er naturligvis tomme for turister pga korona og lavsesong, så det er veldig behagelig og avslappende og bare spasere rundt i dette fine strøket, fri fra folk og bare nyte den brasilianske varmen uten forstyrrelser fra noen.

Det finnes så klart mange små steder man kan både spise eller ta seg en øl, men ingen av oss var noe hissige på alkohol denne dagen så da tok vi oss en Acai istedet. En forfriskende frukt som de serverer som en is i et beger. Den er utrolig mektig så den legger seg fort rundt magen, ihvertfall hvis man går for de største begrene som jeg ofte gjør. Det blir nesten som et måltid pga kaloriene og man kan gå lenge før man blir sulten igjen. Ettersom det er opprinnelig en frukt er den nok i utgangspunktet ganske sunn, men sånn som den er tilberedt her med sukker og annet tilbehør man har på toppen er den nok ikke så sunn lengre. At det er en forfriskene delikatesse i varmen er det ingen tvil om. Test ut den hvis dere er i Brasil noengang.

Acai, en delikatesse i Brasil som fungerer som en forfriskende mellommåltid. Mettende, forfriskende og full av energi.

Deretter gikk vi ned på stranden en tur. Stranden Praia do Peró har jeg skrevet om tidligere og den stranden leverer alltid. Varmt vann idag også, ingen høye bølger og sola skinte som den ofte gjør i Brasil. Det er ingen tvil om jeg fant paradis for ca 10 år siden da jeg dro og besøkte dette landet for første gang. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke dro og flyttet hit tidligere. Etter noen timer bestemte vi oss for å ta en skikkelig middag. Den inntok vi på det lille shoppingsenteret midt i sentrum av Peró.

Det er en del småbutikker inne i dette stedet, men vi tok oss ikke tid til å undersøke alle. Det er litt stressende å gå rundt og titte på dette senteret pga kelnerne som jobber på restaurantene. De er veldig pågående når det gjelder å få gjester. De nærmest drar deg inn på serveringsstedet for å få inn et salg. De som jobber der får en hvis prosent av alle folka de får til å spise så det er en kamp om kundene. Ettersom vi kjente han ene som jobbet der spiste vi på restauranten hans. Jeg tok et bildet av maten og han ville veldig være med på bildet. Skikkelig linselus, men han er litt underholdende også.

Jeg tok også et bildet uten den snakkesalige linselusa. Det var 4stk av oss, men dette var nok mat til 5-6. Vi klarte ikke spise opp alt, noe som sjeldent skjer når jeg skal innta et måltid. Jeg kan ikke fordra å kaste mat, og jeg hadde jo da selvfølgelig som mål å spise opp alt sammen. Det klarte jeg ikke og jeg merket etterhvert at jeg ble syk av overspising. Da vi kom hjem la jeg meg i sengen, totalt slått ut med stinn mage, og klarte knapt å bevege meg før jeg våknet dagen etter. Maten smakte enestående og det blir nok ikke siste gangen jeg skal spise der. Hvis noen er i Peró stikk gjerne innom kelneren med navn Marcelo så får du skikkelig service og skikkelig mat.

Cabo Frio, ilha do Japones

Tilbrakte deler av denne helga i Cabo Frio også. Jeg og kona oppholder oss snart mer der enn i byen vi faktisk bor i til vanlig, Armacao dos Buzios. Startet dagen med brasiliansk fritert gatekjøkken mat som inneholder alt for mye kalorier. Dette er ikke mat for en mann som egentlig burde vært på diett. Fedme er ikke et utbrett fenomen her og virker som jeg er den kraftigste personen uansett hvor vi går. Jeg sover godt om natten uansett jeg, så det går helt fint.

Etter måltidet gikk vi rundt i sentrum. Jeg trengte et par solbriller. Det er så utrolig slitsomt å gå og myse mot sola som ofte skinner i dette vakre land. Jeg fant ingen kledelige solbriller denne gangen heller. Hver eneste gang jeg tester noen synes jeg ansiktet mitt blir enda bredere og større enn det er til vanlig. Det er også grunnen til at jeg aldri bruker caps. Jeg har det samme problemet der.

Vi ble enige om å stikke til en øy ved navn ilha Do Japones (japanske øya), Et vakkert populært sted som er kjent for turister fra mange verdenshjørner. Først måtte vi skaffe noe mat vi kunne ta med dit. Vi stakk innom Galeao. En kyllingrestaurant som jeg er overbevist om har Cabo Frios beste kylling. Vi kjøpte en helgrillet, pakket inn i emballasje sammen med tilbehør. Prisen kom på 30real(60kr) og det var sikkert nok til 4personer.

Vi tok taxi til øye som ligger et godt stykke unna byen.Turen kom på 16real. Parkering kostet 15real. Man sparer ikke mye på å ta egen bil.

Det er to måter å komme seg på selve øya på. Den ene er å vasse over. Den andre er å ta en båt taxi. Vi valgte ingen av delene og tok heller pikniken vår på en av de flere restaurantene ved havkanten foran øya. Var så og si ingen mennesker der, sikkert pga det litt gråe og overskye været. Det er heller ikke så mange turister her på denne tiden av året og koronaviruset har nok fortsatt satt en demper på reiselysten til folk.

Jeg har vært her en gang tidligere og spist mat. Da endte jeg opp med matforgifning. Prisene er også utrolig høye på sånne spisesteder og de er lett for å være veldig uhygeniske. Jeg har ofte gått forbi sånne strandrestauranter og blitt sjokkert når jeg tilfeldigvis spaserer forbi kjøkkenet. Utrolig møkkete og skitne med matrester liggende rundt overalt i altfor høy varme. Restauranten var uansett stengt og vi hadde med medbrakt mat uansett.

Mens vi satt der og spiste fikk vi besøk av noen løshunder som også var sultne. De fikk beinrestene mens vi spiste. Jeg ble noe bekymret. Skal hunder egentlig spise kyllingbein? Etter vi var ferdige med maten og det ble igjen en del, fikk selvfølgelig hundene restene. Hvis man går rundt litt ensom i Brasil så finner man ofte en hund eller flere for å holde seg med selskap.

Prøvde å liste meg innpå for å ta et bilde av noen havfugler, men skremte bare vettet av de. Må skaffe meg kamera snart med zoom på. Bildene ble noe gråe også pga det dårlige været, men også pga tableten jeg bruker også. Tror jeg må rense linsa.

Fjelltur over Tucunsfjellet

Når vi våknet søndagsmorgenen ble jeg og kona enige om å ta oss en fjelltur. Vi er så heldige at vi bor like ved både havet og fjellet. Fjellet er ikke av de høyeste, men det skal gå opptråkte stier for å komme seg på toppen og i den formen jeg er i blir nok turen tøff nok allikevel. Vi har bodd i dette området ganske lenge nå så det er kanskje på tide at vi tar utfordringen og kommer oss på toppen av dette berget. Det ligger tross alt rett utenfor huset vårt. Fotturer i fjellet er også bra trening, ihvertfall for en som bærer på noen kilo for mye. Vi tok med oss litt vann og la avgårde.

Jeg merket at jeg allerede begynte og bli tungpustet før vi i det hele tatt hadde funnet igjen stien som følger oss til toppen. Da gikk det adskillig bedre for kona. Hun er en god del slankere og lettere til beins og brukte ikke lang tid på å finne frem stien selv om vi fikk litt hjelp av noen bekjente som bodde der.

Kona mi guidet oss lett frem i terrenget. Jeg ble som vanlig hengende etter

Stiene på fjellet var godt merket opp og det hang også veibeskrivelse på et stort skilt som hjalp oss med å finne frem. Vi møtte mange andre turgåere der også og en og annen syklist som syklet nedover fjellet i stor hastighet. Jeg merket fort at av de fleste vi møtte var det jeg som hadde mest kiloer rundt magen så jeg må nok ta denne turen flere ganger.

Utsikten fra fjellet var det ingenting å si på. Utrolig vakkert her og jeg må nok ta denne turen flere ganger

Utsikten ble bedre og bedre høyere opp vi kom og vi gikk forbi et sted hvor folk hoppet med hanggliding ifra også. Selv om svetten silte nedover ansiktet i varmen, og vi begynte og få faretruende lite vann igjen var dette en utrolig flott fjelltur. Tok litt over en time før vi nådde toppen, men skal innrømme at jeg trodde vi hadde gått mye lengre. På toppen gikk den siste vannslurken også. 1,5l på to personer var som jeg fryktet ikke nok.

En blå sommerfugl viser oss veien ned til stranden etter at toppen var nådd.

Nå var det heldigvis bare nedoverbakke igjen og man kunne fint se stranden dit stien skulle lede oss fra fjelltoppen. Stien vi tok ned var mer igjengrodd og man brukte faktisk mer krefter også for ikke å falle. Rett som det var skvatt man til. Det rasler i krattskogen rett som det er når man beveger seg i «jungelen». Sannsynligvis er det nok bare noen øgler, men man tenker slanger ganske fort når man hører noe som rasler ved siden av seg når man går. De stakk uansett fort unna så vi så aldri hva som lagde disse raslelydene.

Når vi kom ned til Tucunsstranden var det noen som hadde satt opp dette flotte skiltet.

Vi kom oss helberget ned til havet og stranden tilslutt. Vel nede på stranden kom vi over et flott skilt noen hadde satt opp. Direkte oversatt står det : Ikke drep noe utenom tid, ikke ta noe bortsett fra bilder, ikke forlatt noe bortsett fra fotspor, ikke ta med noe utenom god helse. Det høres litt bedre ut på portugisisk, men likte skilte utrolig godt.

En av flere maurtuer vi gikk forbi.

Jeg tok også et bildet av en av maurtuene vi gikk forbi. Den var nesten høyere en meg og jeg turte ikke å stikke ei pinne borti den. Dette er ikke norsk skogsmaur, men hva slags maurtype det er vet jeg ikke. Leste en artikkel om av det mest smertefulle insektet og bli blitt av blir kalt Bullet Ant. Den sammenlignes med smertene av å bli skutt, derav navnet. Den maurtypen fins jo selvfølgelig i Brasil så er nok lurest og holde seg litt på avstand.

Alt i alt ble det en flott fjelltur og kan råde folk til å gjøre noe lignende hvis de har et fjell i nabolaget. Bare husk å ta med nok vann