Liv tidlig i Florianopolis.

Jeg må si denne byen imponerer. Byen våkner til liv tidlig på morgenen og selv ved 08.00 er det mange folk i gatene. Telt er satt opp der man kan kjøpe all verdens frukt hvis man vil starte dagen med en sunn frokost, eller man kan velge den usunne sorten, fritert brasiliansk gatekjøkkenmat eller et brød på nærmeste padaria.

Jeg valgte ingen av delene denne dagen og hoppet over frokosten. Jeg startet dagen med å kjøpe meg et par sokker. Jeg har gått uten en stund og skoene har gitt meg skikkelig vannblemmer. Jeg kjøpte noen boxershorts av samme gateselger også ettersom han hadde så billige varer. Sokkene tok jeg på meg med engang midt i gaten. Jeg fikk tilogmed låne en stol av selgeren. Det er service det. Jeg gjorde selvfølgelig ikke det samme med underbuksene. De byttet jeg på hotellet senere.

Det jeg liker med litt større byer er at det er så utrolig mye billigere. Både hotelloppholdet og maten rundt omkring. Det er nok kanskje fordi det er mer konkurranse. Byene har mer og tilby også.

I sentrum som vi brukte deler av dagen er det så utrolig mange flotte små gågater, med vakre eldre bygg ved hver side man kan ferdes fritt uten trafikk. Sjarmerende bokhandlere, bruktbutikker og små matsjapper man enkelt kan skaffe seg noe å spise.

Vi stakk også innom et stort gammelt bygg der det var alt man kunne kjøpe av mat og drikke og annet stæsj. Det var også et fiskeri inne på stedet og lukta av fisk slo imot meg nærmere stedet jeg kom.

Når vi gikk ut denne morgenen regnet det litt, men det var fortsatt godt over 25grader. Etter en stund snudde været og de gråe skyene ble borte. Virker som været svinger fort her. Da ble det naturligvis mye varmere også og vi tok turen ubevisst ned til stranden. Det var ingen badestrand for meg. Det var ikke sand, men kun steiner etter land. Det blåste svalt ihvertfall og de svære palmetrærne skapte lun skygge. Det var nok med benker man også kunne sitte å slappe av på, og mens jeg og kona satt der så var det ikke støyen fra hovedveien som gikk like ved som var ubehagelig, men trafikken ga en vibrasjon både på benken og på jorda vi hvilte beina på. Utrolig sær følelse og man skulle tro et lite jordskjelv var iferd med å komme. Det skal bli gøy å utforske dette stedet mer og vi kunne ikke fått en bedre start på turen.

Endelig fremme i Florianopolis

Vi dro dagen i forveien ved 7tiden og vi kom frem til strandbyen Florianopolis ved 5tiden om morgenen og jeg sov mer eller mindre hele turen. Jeg våknet opp helt opplagt og det kalles luksus når man sover i et bussete. Ettersom vi kom frem såpass tidlig hadde vi hele stasjonen for oss selv også. Var knapt en passasjer å se. Det eneste som trakk ned litt denne morgenen var den moste bananen som ga en skikkelig ryddejobb i bæresekken jeg hadde tingene mine i. Alltid noe som må skjære seg.

Vi måtte vente en stund før vi dro til hotellet så vi brukte morgenen på litt tannpuss og kaffe. Merket jeg egentlig kunne trengt en dusj også, men det får jeg bare utsette til senere. Tannbørsten hadde jeg ihvertfall i sekken, fri for knust banan som jeg nettopp hadde fjernet.

Det mest slitsomme med å rake rundt fra by til by på sigøynervis, eller nomadevis om du vil, er all ventinga. Man merker man nesten blir gal noenganger. Venter på bussen, venter på man kan checke inn på hotellet , venter på uber, venter på at mobilen skal lades så man har noen form for underholding i all ventinga. Heldigvis er det gratis Wifi de fleste plasser og ladestasjoner til alle duppetitter man kan ha i en sekk.

Det er dyrt å vente også. Spesielt på busstasjoner der de kjører flyplasspriser. Bare en kopp kaffe koster fra 5real og oppover. På et paderia får du den for godt under halve prisen. Maten er også ekstrem dyr, men jeg har alltid med noe medbrakt i sekken så den utgiften merker jeg ikke.

Reisemage er også et fenomen man kjenner på når man reiser sånn. Urolig mage og hyppige dobesøk til tider i tillegg til uendelig mye gass. Det får man sikkert tabletter for, men får satse på magen roer seg etterhvert. Nå er det snart ut for å utforske byen. Merker jeg er litt spent.

Reise til Florianopolis

Da er det dags for å reise videre til neste by, og samtidig si farvel til Gramado, en vakker fjellby jeg gjerne kunne hatt noen flere dager i. Byen er litt i dyreste laget og bare hotellregningen kom på nesten 200real per natt når jeg betalte resten av oppholdet når vi sjekket ut. De la på litt ekstra i service som jeg ikke var klar over. Vi betalte halvparten i forveien. Ferden må gå videre og vi reiser nå samme vei tilbake for å komme oss hjem til Buzios, altså kystlinjen nordover.

Vi skal selvfølgelig ta noen stoppesteder på veien før vi er fremme til hjemmet vårt og denne gangen skal vi stoppe i strandbyen Florianopolis, hovedstaden i delstaten Santa Catarina. Det skal være en vakker by og billige sovesteder der også. Vi har ikke booket noe hotell på forhånd. Det tar vi på sparket når vi kommer frem.

Bussbilleten kom på 255real for 2personer og vi skal reise avgårde 19.30 på kvelden, og vi kommer ikke frem før i morgen. Man blir litt sliten av disse bussturene, men er man på tur må man tåle såpass. Vi får satse på at det blir noen timers søvn på bussen og ta med nok mat og drikke.

Byen Florinaopolis har i overkant av 500 000 innbyggere så det er ingen storby i brasiliansk målestokk og den ligger på ei øy som heter Ilha Santa Catarina.

Ser du frosken foran den malte kua? Ikke?
Der er frosken.

Det regnet kraftig i gramado dagen vi skulle dra avgårde og det skal bli godt å komme til en varm strandby. Ventingen og all søppelmaten man spiser på bussholdeplasser kunne jeg kanskje spart meg for. Man spiser ofte litt mer enn man trenger pga alle timene man må vente. Kjedespising er vel ordet jeg leter etter.

Fritert søppelmat mens man venter på busstasjonen i 7timer.

Neste artikkel blir skrevet fra en ny og forhåpentligvis vakker by og imellomtiden får vi prøve å slå ihjel litt for mange timer mens vi venter på bussen. Vi snakkes

Egyptisk museum i byen Canela

Vi våknet til flott vær, sol og blå himmel og denne dagen bestemte vi oss for å stikke til nabobyen til Gramado som heter Canela. Jeg og kona tok en god frokost på hotellet og tok en uber som plukket oss opp utenfor inngangsdøren som fraktet oss til nabobyen 10km unna. Vi besøkte først den flotte kirka som ligger midt i byen og den minte meg veldig om kirka jeg besøkte i Petropolis. Jeg stakk også innom, men jeg kom midt i en gudstjeneste så jeg ble ikke så lenge.

Det var fryktelig varmt så vi klarte ikke å gå rundt så lenge før vi måtte finne en park å slappe av litt i. I denne byen tar de også jula veldig høytidelig. Det er julepynt overalt her.

Parken var velstelt og det var nok sitteplasser til alle og vi var så heldige at vi fant en benk i skyggen. Frukt og vann hadde vi i sekken. Det var også gratis Wifi i parken så det ble en ypperlig piknik.

Byen har 40tusen innbyggere, men den virket mindre en Gramado, ihvertfall sentrum. Den er fortsatt utrolig sjarmerende og også denne byen har mye påvirkelse fra Tyskland. Arkitekten og de små sjokoladebutikkene er som hentet ut av Europa. Det er mange museer utenfor sentrum og vi bestemte oss for å besøkte et av dem. Vi tok en uber dit. Sjåføren var så snakkesalig og han sa at det ofte kom snø i denne byen på vinteren og det kunne ofte bli 2-3 minusgrader. Jeg skøyt inn å sa jeg er fra Norge. Det er sommertemperatur hos oss, til stor latter fra sjåføren. Sjåføren stoppet foran et egyptisk museum som så interessant ut.

Utsiden av museet.

Inngangspartiet og bygget til museumet var flott å se på. Nesten som man skulle tro man faktisk var i Egypt og det kostet ikke mer en 40real og komme inn. Det var flott inne også, og det var heldigvis lov til å ta bilder inne på stedet. Det var mye informasjon om pharaoer og mange forskjellige guder. Det var ikke oversatt til engelsk noe jeg synes var litt rart. Det myldrer av turister i denne byen, men hvor mange som er engelsktalende vet jeg ikke. Var en replika av en pyramide inne i bygget også, og inne i pyramiden kunne man se noen skjeletter som var gravlagt med smykker og gull, selvfølgelig også replikaer og ikke døde individer.

Tilogmed toalettet hadde egyptisk preg over seg.

Når vi hadde gått rundt og sett på alt var det på tide og komme seg videre, men først måtte vi selvfølgelig titte litt i suvenirbutikken som lå på slutten av museet. Var faktisk mye interessant der som jeg kunne tenkt meg å ta med hjem, men jeg kjøpte kun en parfyme til kona til 50real. Som nevnt tidligere reiser vi kun med et par sekker og det er begrenset hva vi får plass til. Kan varmt anbefale byen Canela for de som liker en småbyferie, og selvfølgelig det ene museumet vi fikk tid til å stikke innom.

Suvenirbutikken.

Romantisk aften i Gramado

Vi gikk fra hotellet 1.5km fra sentrum for en matbit. Jeg må si kveldene er romantiske her. Planen var å finne et sted å spise, noe som er lettere sagt enn gjort når det er så mange flotte restauranter her man kan velge imellom. Vi gikk en god stund rundt i sentrum når vi kom frem. Det er så utrolig vakkert her på kveldene. Lys og hyggelig julemusikk selv om det bare er i oktober. Hvordan det er her i Desember tørr jeg ikke tenke på. Det myldrer av turister i byen og alle konkurrerer om å ta de beste feriebildene med nymoderne telefoner. Jeg er ikke fornøyd med min. Den tar altfor dårlige bilder når det er mørkt.

Vi endte opp med å spise fondu på spistestedet Le caffe bistrot i sentrum i Gramado. Et vakkert lite romantisk sted med levende musikk og godt selskap med min bedre halvdel. Fondu er en matrett jeg aldri har spist før, men som blir solgt overalt her i byen. Tydeligvis en meget populær rett. Til maten tok jeg vann og kona en øl. 45real per person, men sluttregninga kom på 180real. Når de sier en pris på forhånd blir ofte ikke sluttprisen det du forventer. De har lett for å legge på ekstra både for servicen og for levende musikk. Maten smakte fabelaktig og den kom i 3 retter. Den første var forskjellige brødsorter man dyppet i smeltet ost. Den andre var kjøtt man selv stekte på bordet oppå en glovarm sten. Tilbehøret var mange forskjellige sauser. Den siste retten var desserten. Den besto av forskjellige frukter servert i små skåler man selv dyppet i smeltet sjokolade. Jeg likte faktisk den første retten best, den man dyppet i ost. Selv om å steke sitt eget kjøtt på bordet var den mest interessante måten å spise på.  Sjokoladen til dessert ble litt for klissete for meg. Jeg er ikke noe glad i søtsaker generelt.

Etter maten var det å gå rundt i sentrum å titte litt. Jeg må si de virkelig liker lys i denne byen og strømregninga som kommunen betaler hadde vært gøy og sett. Man vet ikke helt hvor man skal feste øynene fordi det er lys som blinker overalt. Jeg merker jeg blir litt i julestemning av å gå her, selv om jeg ikke feirer jul til vanlig.

Vi tok turen innom en tilfeldig hall vi gikk forbi. Det var mange barer og restauranter som var fylt opp til randen av turister og planen var å finne et sted for en kopp kaffe, men det ble faktisk litt for slitsomt å være inne der. Alle stedene hadde egen musikk og det virket som de konkurrerte med å overdøve lyden til de andre, selv om det ikke så ut til å plage gjestene noe særlig. Gode og mette tok vi en uber tilbake til hotellet. Man kan sikkert få oppdrive en kaffekopp der også. Jeg kan virkelig anbefale matretten fondu, men ikke bli overrasket om sluttregningen blir litt høyere en forventet.

Tidlig morgen i Gramado

Jeg våknet tidlig som vanlig. Det har sine goder som mye annet. Behagelig med litt god tid på morgenen så man får tid til å koke kaffe og kanskje skrive litt. En behagelig rutine jeg har startet med for litt siden. Når man i tillegg våkner  opp på et så flott hotell er det nesten en skam å sove bort dagen. Kona er uenig som ligger å snorker ved min side.

Når hun endelig våknet stakk vi og tok en ordentlig frokost, og frokost var Sky hotell gode på. Det er nesten som jeg vil kalle det en tidlig middag med tanke på hvor bra utvalg de har av mat.

Etterpå stakk vi ut. Vi bor ca 1.5km unna sentrum, men nabolaget vi bor på har mye vakkert landskap å by på. Butikker og restauranter også for den saks skyld.

Planen var å finne Lago Negro. Et berømt vann som mange turister tar turen til. Vi gikk ikke så lenge etter gpsen før vi fant frem, men været var vi ikke heldige med. Det begynte å regne noe forferdelig, men det stoppet ikke oss fra å finne igjen stedet. Det var nok med trær å finne ly under på veien så vi kom frem tilslutt selv om vi brukte noe lengre tid. Vannet var vakkert og byggene rundt som solgte diverse saker og ting også. Man kunne leie tråkkebåt fordi som ville ta en tur på vannet, men båtene som var formet som svaner var parkert på land. Hvem vil på vannet i dette været?

Det var også en markedsplass der som solgte forskjellige hjemmelagede ting fra små trehytter formet som små chaler. Vi stakk en liten tur innom bare for å ha gjort turen, men det ble ikke noe handling. Det var også litt stress å gå rundt i dette regnværet så vi fant ut at vi skulle ta en uber inn til byen i stedet noe vi også gjorde.

Vel fremme i byen ble det en rask middag, men maten smakte faktisk ikke noe særlig. Jeg velger og ikke skrive navnet på restauranten, noe jeg aldri bruker å gjøre hvis jeg tilbringer tid på et dårlig sovested eller spiser mat på et elendig sted. Porsjonene var utrolig små og risen og bønnene som fulgte med hadde ingen smak. Heldigvis var det ei saltbøsse på bordet så jeg kunne strø noe smak over det smakløse måltidet.

Gramado er jo kjent for mange små sjokoladebutikker, og vi bestemte oss for å stikke innom en. Første gang jeg er innom et sted som kun selger sjokolade og som atpåtil er hjemmelaget. Man kunne faktisk se inn på kjøkkenet. Jeg smugtok et bilde, men liker ikke ta bilde inne på steder. Jeg har fått refs for det tidligere, men jeg ble heldigvis ikke oppdaget denne gangen. Stedet het Florybal Chocolate Caseiro, og de solgte knallgod sjokolade. Jeg måtte inn å kjøpe en pose ekstra selv om jeg til vanlig ikke spiser søtsaker. Jeg gikk for den hvite sjokoladen pakket pent inn i en lekker embalasje. Litt stivere pris en vanlig, men når den er hjemmelaget er det helt klart verdt det.

Kjøkkenet der sjokoladen ble laget.

Ikke langt unna fantes det et annet sted som selger noe godt å spise. Ikke sjokolade eller desserter, men knallgode brød de baker i steinovn. Stedets navn er Fornos de Gramado. Jeg stakk innom der å kjøpte opptil flere brød som var bakt inn med pølser. Det er greit å ha noe å spise på hotellet senere på kvelden og disse brødene de lager er som en middag å regne. Bakeriet har faktisk de beste brødene jeg har spist i Brasil, noengang. 

Et sted som selger utrolig godt brød.

Ved siden av lå det en annen butikk som laget hjemmelagede ting, ting som de har hentet inspirasjon fra Tyskland. Jeg synes egentlig ikke det de solgte var så interessant og vi har heller ikke mulighet til å kjøpe så mye ettersom vi ikke har allverdens plass å bruke. Når man backpacker må man tenke på at mer man kjøper, mer må man frakte videre.

En av flere butikker som selger hjemmelagede ting.

Endelig fremme i Gramado

Vi overlevde den lange bussturen og kom frem ved 7- 8 tiden om morgenen. Grytidlig med andre ord og jeg merket at dette ikke var en sommerby. Utrolig kaldt til snart å være sommer, og jeg byttet ut shortsen og t- shorten med varmere plagg. Både jeg og kona sov mesteparten av turen og vi var begge uthvilte når vi kom frem. Det fine med å reise på natten er at bussturen blir en del kortere, hvis man får sove vel og merke.

Denne byen ga et imponerende førsteinntrykk, spesielt på min bedre halvdel. Vi hadde god tid til å utforske denne sjarmerende fjellbyen før vi kunne checke inn på hotellet, og vi tok en lang spasertur i sentrum for å nyte arkitekturen på disse flotte byggene.

Det er så mye bedre å gå rundt i frisk fjelluft også, og man føler at man får umettelig mye energi og når jeg også har byttet ut sandalene med splitter nye sko er det en glede å gå rundt på dette stedet.

Gikk forbi en flott vakker park vi satte oss litt i. Vi var såpass tidlig ute denne morgenen så det var ikke så mye oppe enda. Det spilte ingen rolle. Her kan man få tiden til å gå bare å tusle rundt å ta innover seg behagelige inntrykk av rene flotte stenlagte gater, nyklipte trær og parker som er velstelte. Jeg kan lett forstå at turister tar turen til denne byen.

Overalt i Gramado var det pyntet til jul, selv om vi bare er i slutten av oktober. Det er ingen tvil om at julefeiring betyr mye for innbyggerne på dette stedet. Ettersom det nærmer seg sommer er det jo ingen snø på denne tiden av året. Brasil har helt motsatt årstider enn Norge. Når det er vinter i mitt hjemland Norge er det sommer i mitt andre hjemland Brasil ettersom de ligger på hver sin side av ekvatorlinja.

De hadde laget til flotte store julefigurer i hver eneste rundkjøring og det må da ha vært fryktelig mye jobb å sette istand alt dette? Såsant de ikke har julepynten oppe hele året da, noe jeg synes høres rart ut.

Etter en behagelig tur i sentrum var det tid for å checke inn på hotellet som også var helt fantastisk. Hotellets navn var sky hotell og vi kunne ikke be om et flottere overnattingssted. Dagene kommer nok til å fly fort her.

Reisen til Gramado

Da kom dagen tilslutt. Dagen vi skulle si farvel til Joinville og delstaten Santa Catarina å møte neste by ved navn Gramado. Baggene var pakket, utcheckingen av hotellet og uberturen til busstasjonen gikk som smurt, men ventingen der var i lengste laget. 8timers venting på neste buss til Gramado og 12timers busstur for å komme seg til fjellbyen. Når man reiser sånn lærer man fort å slappe av overalt og man finner noe å pusle med uansett hvor mange timer man må vente.

Vi brukte timene på busstasjonen med bl.a å skåle med vann på samme måte man drikker øl nedi her, og med internett på mobilen gikk tiden ganske fort.

Vi hadde jo helt klart tid til å tusle rundt i byen, men det var altfor varmt til det og jeg merket jeg gledet meg til å komme meg til en kaldere fjellby lengre Sør i Brasil. Gramado ligger i delstaten Rio Grande do Sol og er den sørligste delstaten i landet. Reiser man litt lengre ender man opp i Uruguai, men den grensen er stengt pga Korona så man slipper ikke inn. Dette blir også den femte delstaten vi besøker på samme tur. Jeg begynner snart å gå ut av tellingen hvor mange byer vi har vært innom og det kribler i magen når jeg tenker på hvor mange flere vi skal innom iløpet av turen. Vi skal jo hjem til Buzios også og vi må ta kystlinjen tilbake. Fjellbyen Gramado skal visstnok være en liten sjarmerende by med 35 000 innbyggere og mange immigranter fra Tyskland slo seg ned der for lenge siden og skal ha satt sitt preg på byen med vakker arkitektur. På vinterstid juni og juli kan det ofte komme snø og frost med temperaturer under 0 grader. Byen er også kjent for turisme og da blir prisene deretter. Vi booket hotell i forveien og måtte betale 140real per natt. Det dyreste sovestedet til nå på turen og det er fortsatt lavsesong, men var uansett av de billigste vi fant.

Før vi kommer frem dit venter det en lang busstur og vi må atter engang tilbringen ei natt sovende på en buss. Bussbillettene kostet 162real per person. Vi gleder oss og neste artikkel vil komme fra Gramado. Vi ses

Siste dag i Joinville

Dette er siste dagen vår i byen og jeg må si jeg likte byen bedre og bedre lengre jeg ble her. Jeg hadde ikke så bra førsteinntrykk av hverken byen eller hotellet, men begge deler har virkelig vokst på meg og jeg kunne tenkt meg noen dager til i Joinville. Man får også en god start på dagen når man får en skikkelig frokost på hotellet. De vasker rommet hver dag også uten ekstra kostnad, og vaskedamen var også ei sjarmerende snakkesalig kvinne som klagde litt på varmen i byen. Jeg holder med henne, denne byen har vært skikkelig varm og nakken brenner fortsatt etter at jeg ble solbrent. Man sover ikke noe godt når man er solbrent heller, og jeg våknet grytidlig og hadde noen merkelige mareritt og drømmer.

Jeg valgte å bli en stund inne i leiligheten mens sola stekte som verst. Planen min var heller å gå ut når det begynte å bli kjøligere. Ettermiddagen og kveldene er vakre i denne byen så her er det ingen sure miner. Skulle kanskje hatt et bedre kamera som tar klarere bilder i mørket, men smarttelefonen får duge enn så lenge. Fotografering og skriving er bare en hobby uansett og jeg vil heller ikke gå rundt med alt for dyrt kamerautstyr i Brasil. Det lurer lommetyver overalt her så man skal ikke prøve å få oppmerksomhet rettet mot seg av sånne typer med å gå rundt med dyrebare gjenstander.

Kona snek seg ut lenge før meg denne dagen. Jeg holdt meg innendørs for å slappe av, og hun kom tilbake med nye sko til meg. Hun er vel lei å se meg i slipperser. Jeg må uansett ha varmere klær til neste sted vi skal reise til som er en kald fjellby med navn Gramado, som ligger i en annen delstat lengre Sør. Skal skrive mer om stedet senere.

Skoene måtte byttes og vi måtte da begge gå tilbake i brennende sol. Jeg synes det var rart at nr42 i sko ble for store, men jeg har vel bare små bein da. Så lenge andre kroppsdeler har normal størrelse får man ikke klage. Vi stoppet på en helsekostbutikk etter skobyttet. Mest fordi de hadde air condition og sitteplasser. Kjøpte litt sunn snacks.

Jeg måtte nesten legge ut bilde av det nye fottøyet. Det blir litt rart å bytte ut slippersene som snart har vært med meg i godt over en måned. Målet var egentlig å fullføre hele turen i de, men i en kald fjellby vi snart skal reise til holder ikke de mål. Resten av kvelden gikk mye med til pakking før avreise, men vi fikk sneket oss ut for en sushi middag. Faktisk den første siden vi dro.

Prisen kom på 40real for 2 personer og sushi skal selvfølgelig alltid spises med pinner.

Folk er ærlige i fantastiske Joinville

Denne dagen startet bra. Fyllesyken fra gårdagen har endelig lagt seg og selv om jeg dro på meg kink i ryggen kom jeg meg ut av senga tilslutt. Startet dagen med en rolig frokost på hotellet før vi gikk ut i byen.

Vi stakk innom en liten bruktbutikk ved siden av hotellet. De solgte mest antikke varer som gamle telefoner, skrivemaskiner og lignende. Det var mye interessant, men prisene var helt hinsides. Ofte blir det billigere å kjøpe nytt har jeg erfart.

Vi gikk videre og mange av byggene har tysk arkitektur over seg, noe man ser mange steder i Brasil. Man skulle nesten tro man var i Europa noenganger når man går i denne byen.

Etter en stund var det tid for mat. Det er begrenset hvor lenge hotellfrokosten metter og middagen tok vi på restauranten Don Principe. De gutta kunne virkelig lage mat. Måltidet kom på 12real per person og hverken jeg eller kona orket å spise opp alt. Skikkelig god mat og store porsjoner for en billig penge. Man trenger ikke betale i dyre dommer på fine restauranter for å leve godt i Joinville.

Etter det store måltidet tuslet vi videre. Utover dagen ble det fryktelig klamt og varm selv om det var overskyet. Jeg merket det begynte å svi i nakken og jeg skulle nok hatt på solkrem, noe jeg glemmer titt og ofte.

Vi kom frem til den gamle togstasjonen som byen er kjent for, men den var stengt for turister pga Korona. Sykkelmuseumet som også lå på samme sted var også stengt. Vi tittet inn gjennom vinduene og det er ingen tvil om at stasjonsbygget er fra en annen tid. Gamle sykler derimot er ikke så interessant for min del, men hadde stedet vært oppe hadde jeg nok tatt turen. Litt dumt at ting er stengt, men hvis pandemien ikke skal spres må man bare innrette seg etter restriksjonene stedene man besøker har. Det gamle bygget hadde et spøkelsesaktig preg over seg og det var litt synd vi ikke kunne gå inn, men jeg fikk tatt noen bilder fra utsiden.

Ved siden av stasjonen var det heldigvis et kjøpesenter. Jeg misliker å gå rundt på sånne steder, men de hadde ihvertfall aircondition og det var det som var grunnen til at vi ble gående rundt der en stund til stor glede for min bedre halvdel. Det ble en liten kaffekopp på et tilfeldig serveringssted der. De solgte både Chopp og øl også, men det blir nok en stund til nestegang. Vi tok en Uber hjem, men først kjøpte vi noen vannflasker. Jeg betalte 10real for to 1.5l liters flasker og etter en stund kom selgeren springende til oss med 2real vi betalte for mye. Folk er ærlige i fantastiske Joinville.