Det finnes nok mange måter å forbrenne kalorier på. Løping, styrketrening eller rett og slett bare ligge ibet kaloriunderskudd. Min beste metode derimot er bare å gå seg bort i Brasil. Det skjedde denne gangen. En tur som skulle bli noen km ble faktisk bortimot 2mil. Jeg er litt lubben så jeg hadde kanskje godt av gåturen uansett.
Jeg gikk ut veldig tidlig. Jeg liker å stå opp om morgenen og jeg hadde planlagt dagen ned til minste detalj. Det var 2 steder jeg skulle besøke. Den ene var en øy ved navn Ilha do Fernando instrutor og den andre en pir ved navn Deck Porto do Sol. Begge stedene lå i nabobyen Sao Pedro da Aldeia. Jeg holder til i Iguaba Grande og ifølge kartet skulle dette være en gåtur på ca 6-7km. Grei skuring tenkte jeg og tok på meg joggeskoa og gikk ut døra. Jeg startet turen litt etter klokka 05.00 på morgenen. Da begynner det å lysne og sola er svak. Spesielt på denne tiden av året. Det har blitt litt kaldere på morgenen nå. Sommeren er nok over for denne gang, heldigvis.
Jeg reagerte på et par ting før jeg gikk. Skoene trenger snart en vask, og egentlig sokkene som lå inni joggeskoa også. Men det jeg hadde mest i bakhodet var at ingen av turistattraksjonene hadde noen bilder av seg på google. Det var også bare et av de som hadde kun en anmeldelse. Det er ikke ofte. Det betyr at enten er stedene ukjent, lite populære eller kronglete å komme til. Selv om den ene anmeldelsen var av den positive sorten hadde jeg ikke noen store forhåpninger om disse 2 stedene og tok mest turen fordi jeg liker å gå.
Jeg møtte mange andre turgåere også når jeg gikk ut. Folk i Iguaba liker å mosjonere etter stranden. Noen velger sykkel i sin egen sykkelbane, men jeg har alltid foretrekt bena selv om turen tar noe lengre tid. Hobbymosjonistene forsvant en etter en når jeg forsvant ut av byen og jeg følte meg utrolig sprek der jeg gikk. Jeg begynner å bli i passe god form. Det eneste skåret i gleden var all trafikken. Den starter tidlig etter hovedveien som knytter byene sammen og den ble verre som tiden gikk.
Det var gøy å se skiltet til Sao Pedro når jeg krysset grensa for første gang til fots. Som jeg elsker dette vandrelivet. Dette kunne jeg gjort hver dag. Neste skåret i gleden var google maps. Veien den hadde pekt ut gikk gjennom en privat eiendom. Den var også avstengt og satt opp advarselskilt. Disse ville ikke ha trafikk på eiendommen sin. Da måtte jeg gå litt av en omvei og selvfølgelig gikk jeg altfor langt i tillegg. Nå hadde sola begynt å varme i tillegg. Jeg ble svett. Veldig svett. Og beina begynte å bli såre. Jeg måtte jo tilbake igjen også.
Deck Porto do sol var flott bygd. En pir ut i lagunen. Den var under vedlikehold så den kunne ikke gås på. Den var dog ikke noe mer imponerende enn de etter stranden i Iguaba. I tillegg lå den foran et stort område med private hus bygd inntil stranden. Benkene etter stranden var det satt opp skilt på. «Kun for beboerne». Jeg følte meg ikke velkommen.
Øya man ser på artikkelbilde i bakgrunnen var fin. Men ikke kloakkrøret som rant like ved. Det lukta ikke møkk der, eller kanskje det var den gjennombløte svette t-skjorta og de sure sokkene mine som overgikk lukta. Jeg valgte å ikke svømme til denne øya. Spisse steiner var det foran den også.
Jeg gikk hele veien tilbake igjen til byen jeg bor i for tiden, Iguaba. Hele gåturen ble på over 4timer og bortimot 20km. Ifølge appen jeg har på mobilen forbrant jeg 1650 kalorier så selv om stedene ikke imponerte var ikke turen bortkastet. Jeg har allerede tenkt ut neste spasertur, og den blir enda lengre Nå skal magefettet bort.