Jeg og kona bestemte oss for å ta noen dager i Teresópolis. Teresópolis er en liten fjellby i delstaten Rio de Janeiro og ligger et par timer unna med buss fra byen med samme navn, Den er også nabobyen til Petrópolis, men den har ikke like mange innbyggere. Byen har 180 000 innbyggere, men jeg trodde faktisk byen hadde enda mindre bosatte når vi kom dit, stedet virket mer som en liten koselig bygd enn en by. Byen har også et veldig kjølig klima, noe de fleste fjellbyer har.
Vi hoppet på bussen og dro til fjellbyen vi hadde hørt så mye om. Vi måtte ta 2 forskjellige busser. En fra Buzios, og et bussbytte i Rio de Janeiro. Husker ikke nøyaktig prisen på bilettene, men utsikten opp til fjellbyen fra bussvinduet husker jeg godt. Vakkert og veldig imponerende utsikt. Bildet jeg tok fra bussturen ble også forsidebilde på artikkelen. Etter et par timer på bussen var vi fremme i Teresópolis. Vi la oss inn på Santiago Centro. Et flott hotell i sentrum med hyggelig og behjelpelig personale. Vi fikk prutet ned prisen til 200real per natt og 150real for de neste 2 nettene.
Vi gikk til et spisested like ved etter tips fra hotell resepsjonen og fikk oss begge en middag til 10real. Smakte godt som maten ofte gjør her på buffe restauranter. Etter maten tok vi en uber til markedsplassen et stykke unna og betalte 10real for turen. Ikke noe lureri med uber sjåførene i denne byen når vi skulle gjøre opp. Jeg ga han litt tips også.
Fremme på markedsplassen var det imponerende mange boder mange kunne ta en titt i. Vi merket fort at selgerne ikke var så pågående som de har lett for å være på sånne steder. Her kunne man gå å ta seg litt bedre tid for å se på ting. Jeg fikk tatt noen bilder
av stedet, men fikk fryktelig kjeft av en person som jobbet i en bod. Han skulle ikke være med på noen bilder fikk jeg streng beskjed om. Helt greit sa jeg, og slettet bilde rask og forsvant ut derifra.
Vi gikk videre rundt i denne småbyen som lå i fjellet for å titte litt. Byen var utrolig sjarmerende og jeg og kona stakk innom en tilfeldig bruktbutikk. Det hang et skilt på døra :ikke ta bilder inne, dette er ikke et museum eller en bruktbutikk. Ifølge damen som eide stedet var det tross alt en antikvitetsbutikk hun drev. Kall det hva du vil tenkte jeg, selger du brukte ting er det en bruktbutikk uten at jeg sa det høyt. Hun fine frøkna virket litt høy på seg selv så vi ble ikke der så lenge. Det var uansett en flott butikk, det skal hun ha.
Det begynte å bli ganske kaldt i denne fjellbyen til kvelds så vi bestemte oss tidlig for å stikke tilbake til hotellet å holde oss under ei varm dyne i stedet. Det er tross alt en dag i morgen også.
Brasilbloggen 