Brasilrundt

Hagearbeid i stekende sol

Formen var veldig bra denne helgen så kanskje jeg ikke har korona allikevel? Jeg håper det. Tror kanskje det bare var en liten influensa, men når man leser om sykdom så ender man alltid opp med de samme symptomene og før du vet ordet av det synger du på siste verset. Ettersom formen var mye bedre denne helga brukte jeg litt tid i min lille brasilianske hage. Egentlig så begynner det å bli en del trær der. De trærne jeg plantet sist var noen banantrær. Jeg har hatt det i hagen før, men disse er ganske nye. Jeg har som nevnt vært på en ganske lang tur og når jeg kom hjem igjen hadde faktisk banantrærne begynt å gitt frukter. Bananene er veldig små enda og er nok ikke klare til å plukkes, men det kan bety at jordflekken jeg har jobbet på i perioder har fått nok rik jord til at jeg faktisk kan begynte å plante ting der. Jeg må nok skaffe mer bra matjord blandet med hestemøkk jeg finner på gata og lempe ut på hageflekken så banantrærne får skikkelig næring.

Matavfallet lager jeg i en stor åpen plastboks. Jeg kaster alt fra matavfall til alt annet som kan bli til jord oppi denne åpne boksen og graver det ned for å fjerne lukt og slitsomme insekter. Dette er et tropisk land og det er mange kakerlakker overalt her som kommer frem på nettene. Disse insektene liker jo matrester så jeg graver det ned godt i boksen så de ikke har mulighet til å finne det igjen. Da slipper jeg unna alle fluene også som kommer fort i varmen.

Når jeg fjerner ugress i fra tomten ligger også den på en egen haug som forhåpentligvis gir meg god jord i fremtiden. Til nå har haugen egentlig bare vært til bry. Jeg synes prosessen går litt sakte, men naturen bruker den tiden den trenger. Den ligger litt bak trærne så det ikke er så lett å få øye på den. Det blir en del luking og fjerning av gress og jeg bruker ikke å kaste det ut hvis jeg kan bruke det på nytt. Min bedre halvdel kjører det alltid vekk, også han vaktmesteren som kommer og jobber litt for oss innimellom. Jeg er sparsommelig og mener det meste kan brukes på nytt, så får vi se om gresshaugen faktisk blir til brukbar jord tilslutt. Det innebærer at ingen kjører vekk haugen når jeg ikke er hjemme, noe som har skjedd før.

Noen som vet hva slags små trær som har vokset seg frem på det siste bildet? Ingen? Det er papayatrær som til nå ikke har gitt noen frukter eller antydning til noen papaya. Synes det er litt rart. De har stått der en stund og de har lett for å vokse overalt. Har ikke nok matjord til å slenge rundt stammen deres enda så de får vente til jeg har mer klart i plastikkboksen min. Jeg skrev om et annet papayatre jeg hadde på tomten, og også noen selvgrodde tomater. Du kan lese om den artikkelen her : http://brasilbloggen.com/2020/10/19/hagearbeid/

Açai og et herremåltid i nabolaget Peró

Vi brukte litt tid i nabolaget Peró denne dagen. Jeg, min kone, hennes lillesøster og bror. Vi har vært her mye i det siste. Nabolaget er veldig vakkert og det er en del gjestgiverier og hoteller her. De er naturligvis tomme for turister pga korona og lavsesong, så det er veldig behagelig og avslappende og bare spasere rundt i dette fine strøket, fri fra folk og bare nyte den brasilianske varmen uten forstyrrelser fra noen.

Det finnes så klart mange små steder man kan både spise eller ta seg en øl, men ingen av oss var noe hissige på alkohol denne dagen så da tok vi oss en Acai istedet. En forfriskende frukt som de serverer som en is i et beger. Den er utrolig mektig så den legger seg fort rundt magen, ihvertfall hvis man går for de største begrene som jeg ofte gjør. Det blir nesten som et måltid pga kaloriene og man kan gå lenge før man blir sulten igjen. Ettersom det er opprinnelig en frukt er den nok i utgangspunktet ganske sunn, men sånn som den er tilberedt her med sukker og annet tilbehør man har på toppen er den nok ikke så sunn lengre. At det er en forfriskene delikatesse i varmen er det ingen tvil om. Test ut den hvis dere er i Brasil noengang.

Acai, en delikatesse i Brasil som fungerer som en forfriskende mellommåltid. Mettende, forfriskende og full av energi.

Deretter gikk vi ned på stranden en tur. Stranden Praia do Peró har jeg skrevet om tidligere og den stranden leverer alltid. Varmt vann idag også, ingen høye bølger og sola skinte som den ofte gjør i Brasil. Det er ingen tvil om jeg fant paradis for ca 10 år siden da jeg dro og besøkte dette landet for første gang. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke dro og flyttet hit tidligere. Etter noen timer bestemte vi oss for å ta en skikkelig middag. Den inntok vi på det lille shoppingsenteret midt i sentrum av Peró.

Det er en del småbutikker inne i dette stedet, men vi tok oss ikke tid til å undersøke alle. Det er litt stressende å gå rundt og titte på dette senteret pga kelnerne som jobber på restaurantene. De er veldig pågående når det gjelder å få gjester. De nærmest drar deg inn på serveringsstedet for å få inn et salg. De som jobber der får en hvis prosent av alle folka de får til å spise så det er en kamp om kundene. Ettersom vi kjente han ene som jobbet der spiste vi på restauranten hans. Jeg tok et bildet av maten og han ville veldig være med på bildet. Skikkelig linselus, men han er litt underholdende også.

Jeg tok også et bildet uten den snakkesalige linselusa. Det var 4stk av oss, men dette var nok mat til 5-6. Vi klarte ikke spise opp alt, noe som sjeldent skjer når jeg skal innta et måltid. Jeg kan ikke fordra å kaste mat, og jeg hadde jo da selvfølgelig som mål å spise opp alt sammen. Det klarte jeg ikke og jeg merket etterhvert at jeg ble syk av overspising. Da vi kom hjem la jeg meg i sengen, totalt slått ut med stinn mage, og klarte knapt å bevege meg før jeg våknet dagen etter. Maten smakte enestående og det blir nok ikke siste gangen jeg skal spise der. Hvis noen er i Peró stikk gjerne innom kelneren med navn Marcelo så får du skikkelig service og skikkelig mat.

Cabo Frio, ilha do Japones

Tilbrakte deler av denne helga i Cabo Frio også. Jeg og kona oppholder oss snart mer der enn i byen vi faktisk bor i til vanlig, Armacao dos Buzios. Startet dagen med brasiliansk fritert gatekjøkken mat som inneholder alt for mye kalorier. Dette er ikke mat for en mann som egentlig burde vært på diett. Fedme er ikke et utbrett fenomen her og virker som jeg er den kraftigste personen uansett hvor vi går. Jeg sover godt om natten uansett jeg, så det går helt fint.

Etter måltidet gikk vi rundt i sentrum. Jeg trengte et par solbriller. Det er så utrolig slitsomt å gå og myse mot sola som ofte skinner i dette vakre land. Jeg fant ingen kledelige solbriller denne gangen heller. Hver eneste gang jeg tester noen synes jeg ansiktet mitt blir enda bredere og større enn det er til vanlig. Det er også grunnen til at jeg aldri bruker caps. Jeg har det samme problemet der.

Vi ble enige om å stikke til en øy ved navn ilha Do Japones (japanske øya), Et vakkert populært sted som er kjent for turister fra mange verdenshjørner. Først måtte vi skaffe noe mat vi kunne ta med dit. Vi stakk innom Galeao. En kyllingrestaurant som jeg er overbevist om har Cabo Frios beste kylling. Vi kjøpte en helgrillet, pakket inn i emballasje sammen med tilbehør. Prisen kom på 30real(60kr) og det var sikkert nok til 4personer.

Vi tok taxi til øye som ligger et godt stykke unna byen.Turen kom på 16real. Parkering kostet 15real. Man sparer ikke mye på å ta egen bil.

Det er to måter å komme seg på selve øya på. Den ene er å vasse over. Den andre er å ta en båt taxi. Vi valgte ingen av delene og tok heller pikniken vår på en av de flere restaurantene ved havkanten foran øya. Var så og si ingen mennesker der, sikkert pga det litt gråe og overskye været. Det er heller ikke så mange turister her på denne tiden av året og koronaviruset har nok fortsatt satt en demper på reiselysten til folk.

Jeg har vært her en gang tidligere og spist mat. Da endte jeg opp med matforgifning. Prisene er også utrolig høye på sånne spisesteder og de er lett for å være veldig uhygeniske. Jeg har ofte gått forbi sånne strandrestauranter og blitt sjokkert når jeg tilfeldigvis spaserer forbi kjøkkenet. Utrolig møkkete og skitne med matrester liggende rundt overalt i altfor høy varme. Restauranten var uansett stengt og vi hadde med medbrakt mat uansett.

Mens vi satt der og spiste fikk vi besøk av noen løshunder som også var sultne. De fikk beinrestene mens vi spiste. Jeg ble noe bekymret. Skal hunder egentlig spise kyllingbein? Etter vi var ferdige med maten og det ble igjen en del, fikk selvfølgelig hundene restene. Hvis man går rundt litt ensom i Brasil så finner man ofte en hund eller flere for å holde seg med selskap.

Prøvde å liste meg innpå for å ta et bilde av noen havfugler, men skremte bare vettet av de. Må skaffe meg kamera snart med zoom på. Bildene ble noe gråe også pga det dårlige været, men også pga tableten jeg bruker også. Tror jeg må rense linsa.

Fjelltur over Tucunsfjellet

Når vi våknet søndagsmorgenen ble jeg og kona enige om å ta oss en fjelltur. Vi er så heldige at vi bor like ved både havet og fjellet. Fjellet er ikke av de høyeste, og det skal gå opptråkte stier for å komme seg på toppen og i den formen jeg er i blir nok turen tøff nok allikevel. Vi har bodd i dette området ganske lenge nå så det er kanskje på tide at vi tar utfordringen og kommer oss på toppen av dette berget. Det ligger tross alt rett utenfor huset vårt. Fotturer i fjellet er også bra trening, ihvertfall for en som bærer på noen kilo for mye. Vi tok med oss litt vann og la avgårde.

Jeg merket at jeg allerede begynte og bli tungpustet før vi i det hele tatt hadde funnet igjen stien som følger oss til toppen. Da gikk det adskillig bedre for kona. Hun er en god del slankere og lettere til beins og brukte ikke lang tid på å finne frem stien selv om vi fikk litt hjelp av noen bekjente som bodde der.

Kona mi guidet oss lett frem i terrenget. Jeg ble som vanlig hengende etter

Stiene på fjellet var godt merket og det hang også veibeskrivelse på et stort skilt som hjalp oss med å finne frem. Vi møtte mange andre turgåere der også og en og annen syklist som syklet nedover fjellet i stor hastighet. Jeg merket fort at av de fleste vi møtte var det jeg som hadde mest kiloer rundt magen så jeg må nok ta denne turen flere ganger.

Utsikten fra fjellet var det ingenting å si på. Utrolig vakkert her og jeg må nok ta denne turen flere ganger

Utsikten ble bedre og bedre høyere opp vi kom og vi gikk forbi et sted hvor folk hoppet med hanggliding ifra også. Selv om svetten silte nedover ansiktet i varmen, og vi begynte og få faretruende lite vann igjen var dette en utrolig flott fjelltur. Tok litt over en time før vi nådde toppen, men skal innrømme at jeg trodde vi hadde gått mye lengre. På toppen gikk den siste vannslurken også. 1,5l på to personer var som jeg fryktet ikke nok.

En blå sommerfugl viser oss veien ned til stranden etter at toppen var nådd.

Nå var det heldigvis bare nedoverbakke igjen og man kunne fint se stranden dit stien skulle lede oss fra fjelltoppen. Stien vi tok ned var mer igjengrodd og man brukte faktisk mer krefter også for ikke å falle. Rett som det var skvatt man til. Det rasler i krattskogen rett som det er når man beveger seg i «jungelen». Sannsynligvis er det nok bare noen øgler, men man tenker slanger ganske fort når man hører noe som rasler ved siden av seg når man går. De stakk uansett fort unna så vi så aldri hva som lagde disse lydene.

Når vi kom ned til Tucunsstranden var det noen som hadde satt opp dette flotte skiltet.

Vi kom oss helberget ned til havet og stranden tilslutt. Vel nede på stranden kom vi over et flott skilt noen hadde satt opp. Direkte oversatt står det : Ikke drep noe utenom tid, ikke ta noe bortsett fra bilder, ikke forlatt noe bortsett fra fotspor, ikke ta med noe utenom god helse. Det høres litt bedre ut på portugisisk, men likte skilte utrolig godt.

Jeg tok også et bildet av en av maurtuene vi gikk forbi. Den var nesten høyere enn meg og jeg turte ikke å stikke ei pinne borti den. Dette er ikke norsk skogsmaur, men hva slags maurtype det er vet jeg ikke. Leste en artikkel om av det mest smertefulle insektet og bli blitt av blir kalt Bullet Ant. Den sammenlignes med smertene av å bli skutt, derav navnet. Den maurtypen fins jo selvfølgelig i Brasil så er nok lurest og holde seg litt på avstand.

Alt i alt ble det en flott fjelltur og kan råde folk til å gjøre noe lignende hvis de har et fjell i nabolaget. Bare husk å ta med nok vann

Romantisk kveldsmat i Cabo Frio

Fredagskvelden ble tilbrakt i Capo Frio med god mat og drikke. Kona og jeg startet kvelden på en av de flere restaurantene som ligger etter kanalen. Navnet på spisestedet var Tia Maluca. Det var lite folk i hele kanalen til å være Fredag. Kanskje vi var litt tidlig ute? Vi kom dit i 6tiden, men hele stedet bruker å være stappfullt med mennesker på helgene. Her ligger det barer og spisesteder langsetter gaten man kan kose seg på.

Stedet var veldig innbydende. God musikk ble spilt lavt i bakgrunnen som Dire Straits, Queen og den brasilianske musikksjangeren Bossa Nova. Rolig romantisk musikk man kan nyte et godt måltid til, og gode måltider kunne virkelig kokken lage. Vi bestilte retten Tabua Mista for 2 personer. Maten kom fort etter vi bestilte den og servitøren kom med 4 forskjellige kjøttretter som fortsatt røyk i pannen pluss tilbehør som ris, pommes frites, Vinagrete salat og Farofa. Farofa er et slags tilberedt mel som de tilsetter kjøtt, pølser eller hva det måtte være. Denne Farofaen var tilsatt egg, og man spiser den sammen med kjøttvarene.

Oksekjøttet eller Picanha som det heter i Brasil kunne kanskje verdt litt mer gjennomstekt, men alle de andre kjøttrettene smakte fabelaktig. Jeg og kona synes kjøttstykket av gris var smaksvinneren, spesielt sammen med den gode Farofaen. En mat type jeg ikke likte til å begynne med pga dens konsistens som minner meg litt om sand, men nå spiser jeg det hele tida. Kona tok noen kalde øl til maten, jeg holdt meg til vann og en liten kaffekopp etter inntatt måltid. Jeg var tross alt sjåfør denne kvelden.

Maten smaker litt ekstra når man har sånn utsikt.

Måltidet kom på 125 real (250kr) for mat og tilbehør. Service eller tips om du vil var inkludert i regninga. De legger ofte på noen prosenter på sluttsummen som arbeiderne deler seg imellom, noe som er helt i orden når man både får både god mat og god service. Capo Frio er som nevnt i tidligere innlegg en turistby så når høysesongen er her i Desember-mars skal du ikke se bort ifra at prisene blir skrudd opp en del.

Det vakre nabolaget Geriba

Kona var på kurs så jeg bestemte meg for å ta meg en liten tur til Geriba. Geriba er et bedre nabolag i Armação dos Búzios og stranden der er meget populær blant turister. Jeg tok en Van utenfor hvor jeg bor. Det går hyppige avganger av minibusser eller vans om du vil som frakter folk rundt omkring i byen.

Når jeg hoppet av bussen og betalte de 3,50 realene turen kostet gikk jeg ikke så lenge rundt før jeg ikke helt skjønte hvor jeg var. Jeg var fullstendig klar over at jeg befant meg i Geriba, men hvor var stranden? Det var helt greit og bare spasere rundt i nabolaget uansett. Her var det flotte villahus og gjestgiverier overalt. Det er ikke i tvil om at dette stedet nyter godt av turisme. Fikk spurt noen kjensfolk i nabolaget om hvor veien til stranden var. De var behjelpelige de, og forklarte meg hvor jeg skulle gå. Språket gikk selvfølgelig på portugisisk. Engelsk kunnskapene er ikke så høye i Brasil, men er man gjest eller bosatt i landet deres er det selvfølgelig min oppgave å lære meg spåket og innrette meg etter skikkene de har her.

Når jeg endelig fant frem til stranden ble jeg ganske imponert. Noen hadde lagd en lang smal murgang som et slags inngangsparti for og komme seg inn til stranden. På muren var det skrevet dikt og andre flotte slagord på portugisisk.

«Ta vare på naturen som det er ditt liv, for den lar deg leve»

Inne på stranden ble jeg overrasket hvor stor den var. Den strekte seg sikkert over 2km. Jeg fikk også øye på en del røde flagg ute i havet. Jeg spurte en som jobbet der hva det betydde. «Deler av stranden er stengt pga høye bølger og understrøm» sa han. Et ganske kjent fenomen på denne stranden fikk jeg beskjed om. Åja tenkte jeg, derfor alle folkene sitter helt på andre enden. Da stakk jeg heller dit for å teste badevannet, men var altfor kaldt etter min smak. Satte meg heller ned for å lese litt i ei bok istedet. Var ikke så varmt som det pleier denne dagen. Faktisk akkurat passe svalt med litt frisk vind og da er lesing et greit tidsfordriv.

Helt greit å slappe av på dette stedet med ei bok.

Det var også små teltboder rundt omkring som selger surfetimer. Ettersom deler av stranden var stengt av og det var forbud mot å hoppe i vannet på disse oppmerkede stedene hadde de naturligvis noe mindre å gjøre enn vanlig.

«Escola de surf» eller surfeskole på norsk for de som vil lære det.

Strandselgere er det på de fleste strender i Armação dos Búzios, også på denne. De var heldigvis ikke så pågående og hvis de blir litt slitsomme er det bare å si : Nao Obrigado (nei takk) så stikker de fort videre til neste gringo. Det er ikke noe galt med det de selger, men de gir deg ofte en såkalt «gringopris» som innebærer at du får æren av å betale 4ganger så mye.

En middag hos Da Nelma like ved stranden

Avsluttet dagen på et lite spisested Da Nelma ikke langt fra stranden. Middagen kom på rundt 40kr og smakte godt som middagene ofte gjør her i Brasil. Hun som eide stedet var også hyggelig og hadde helt klart kokkeegenskapene i orden.

Hvis dere noengang er i nabolaget er det bare å stikke innom for en matbit.

Hvordan få tomatplanter til å blomstre?

Jeg startet dagen idag med å gå ut å plukke tomater. Ingen av tomatplantene jeg har i hagen har jeg plantet selv. De har vokset opp helt av seg selv. Vi har kastet diverse matavfall for å få god plantejord og tomatplantene begynte å spire og gro helt på egenhånd. Passer meg egentlig utmerket. Jeg er ikke kjent for å ha grønne fingre og har trøbbel med å holde liv i en kaktus. Jeg vet ikke hvordan andre folk får tomatplantene sine til å blomstre, men så enkelt var det å gjøre det her i Brasil. Det er også noen Papayatrær som har begynt og spiret, men det tar fort et par år før man kan plukke frukter av de. Jeg har allerede noen av de på fremsiden av tomta jeg har hentet papayafrukt av flere ganger, men de plantet jeg for mange år siden. Frukt koster jo ikke all verden her, men synes det er litt stas å hente dem selv. Problemet er at papayafrukt vokser oppetter stammen, og lengre opp du kommer, vanskeligere er det å strekke seg etter dem. Jeg klarer fortsatt så vidt å nå opp til frukten.

Papayaene vokser oppetter stammen og man må strekke seg lengre og lengre for å nå de.

Jeg har en diger jordflekk på hjørnet av tomta ved siden av grillhytta, og der har jeg som mål å bygge opp min egen grønnsakshage. Jeg mangler også å få ferdig grillhytta, men alt til sin tid. Man stresser ikke nedi varmen i Brasil og alt går i brasiliansk tempo. Ting tar alltid en del lengre tid og det er derfor jeg liker dette landet så godt. Stress hjemme i Norge har jeg hatt nok av opp gjennom årene. Det er igjen utrolig mye jobb igjen for å få istand grønnsakshagen jeg har sett for meg. Målet mitt er selvfølgelig å få en flott hage med god plantejord der jeg bare kan gå ut å hente mine egne friske grønnsaker når det måtte passe. Spise mat uten noen form for sprøytemidler er vel et ønske mange har? Hjørneområde på tomta har jeg kastet et del matrester på en stund, men det er jo begrenset hvor mye matrester det blir etter 2stykker.

Her er flekken jeg skal prøve å få ting til å vokse på.Banantreerne begynner allerede å skyte i været,men er igjen mye jobb.

Tomten er også fylt opp av knuste mursteinshus. Det er vanlig at de bruker knuste byggematerialer som fyllmasse på byggetomter nedi her. Det er sikkert en grei og billig løsning det, men å få noe til å gro på sånne tomter blir desto vanskeligere. Jeg har gravet opp utallige trillebårlass med stein for så å fylle igjen med vanlig jord som jeg har blandet med alt fra hestemøkk til matavfall. Hestemøkka hentet jeg bare med ei trillebår utenfor gata der jeg bor. Det er fortsatt noen som fortsatt bruker hest som fremkostmiddel her vi bor og de setter som regel bare hesten på ei ubebygd tomt eller et annet sted det er noe gress så den holder seg i live. Hvem som eier tomta ser ut til å spille liten rolle, men så lenge den er ubebygd har det vel ikke så mye å si. En gang villedet en hest seg inne på tomta her når porten sto oppe og jeg tok den på fersken en morgen når den spiste tomatene mine. Så lenge den legger igjen litt fersk hestemøkk jeg kan bruke i hagen, og pga den dyreelskeren som jeg er ,tilga jeg den ganske fort selv om jeg guidet den pent ut igjen fra tomten. Koselig med besøk fra både to og firbente.

Siste dag i Rio de Janeiro

Vi våknet tidlig, tok en frokost på hotellet og hoppet i en Taxi. Jada, er klar over at jeg sa jeg aldri skulle ta en Taxi mer i Rio etter Uber sjåføren svindlet meg , men jeg orker ikke tanken på hverken buss eller Metro. Beina mine er utrolig slitne etter altfor mye gange de siste dagene og ettersom dette er den siste dagen vil jeg ha det litt enklere.

Jeg fulgte godt med på takstameteret de kilometerne den kjørte oss. Denne dagen hadde vi planlagt å bruke i dyreparken. Når vi var fremme var den selvfølgelig midlertidig stengt. Noe vi sikkert kunne ha sjekket på forhånd hvis vi hadde planlagt dagen litt bedre. Men taxisjåføren var hyggelig og ga oss et annet tips. Ikke langt unna finnes det en diger markedsplass med navn Feira de Sao Cristovao.

Det var et lite stykke og gå og jeg merket fort den sterke sola allerede begynte å svi i nakken. Jeg hadde på meg solkrem, men solhatten la jeg igjen hjemme. Jeg hadde bestemt meg for å kjøre lav Gringofaktor noe jeg er glad for. Dette stedet var ganske slitt og falleferdig. Glad det var lyst ute, i mørket hadde jeg vært livredd her.

Markedsplassen var utrolig flott. Her kan man kjøpe alt man trenger og det er åpent 24timer i døgnet. Veldig praktisk hvis man får en akutt trang til å shoppe mitt på natta. Stedet hadde et flott inngangsparti og stedet innenfor var takoverbygd med massevis av forskjellige boder. Kjøpte meg noen T -skjorter av en hyggelig selger mens jeg gikk forbi noen utrolig stygge askebegre. Jeg røyker ikke lengre og hadde nok sluttet hvis jeg hadde hatt disse stående på stuebordet.

Vi fant oss et sted for å spise også. Vi satte oss ned på stedet fordi kelnerne begynte å mase noe veldig da vi passerte serveringsstedet. Etter at vi hadde satt oss uteble servicen og de fløy rundt videre for å finne flere gjester som var dumme nok til å sette seg. Når maten endelig kom på bordet var den ikke skikkelig tilberedt heller. Kjøttet var rødt og blodig og gudene vet hva slags dyr det stammet fra. Nei, dette turte jeg ikke spise. Potetene var ikke ordentlig fritert heller, og drikkepåfyll måtte vi mase på kelnerne for å få. Det var kun 4gjester inne på restauranten. Hvorfor alt tok så lang tid vet jeg ikke. Det skuffende måltidet kom på 85real og de la på 6% i tips. Hva slags service vi tipset for har jeg fortsatt trøbbel med å forstå den dag idag.

Utstilling av mat man kunne kjøpe inne på markedsplassen. Denne var forøvrig av plastikk og ikke spiselig.

Vi tilbrakte mesteparten av dagen inne på markedsplassen og når det begynte å bli sent dro vi tilbake på hotellet, pakket tingene våres og gjorde klart til utsjekking dagen etter, Det blir nok ikke lenge til neste tur jeg skal besøke Rio de Janeiro. Denne byen er fantastisk og vi har fortsatt mye å utforske i denne storbyen. Det får bli med en annen gang.

Besøke Cristo Redentor eller kristusstatuen

Vi våknet grytidlig på morgenen og jeg var utrolig støl i kroppen etter all gåingen dagen i forveien. Jeg byttet ut slippersene med joggesko som dempet smertene noe. Vi tok en frokost på hotellet og gikk ut i storbyen Rio. Denne dagen bestemte vi oss for å besøke statuen Cristo Rendentor. Vi tok en metro som var fullstappet av folk selv om det var tidlig på morgenen og hoppet av på stoppestedet Largo do Machado. Et utrolig fint sted med boder og diverse restauranter. Vi stakk innom et stort utetelt som var fullstappet av billige bruktbøker. Jeg må alltid stoppe på sånne steder så vi brukte en god stund for å lete etter noen bokskatter. Ble ingen handel, vi har fortsatt en del uleste bøker på bokhylla hjemme.

Kristusstatuen, eller Cristo Redentor på portugisisk er plassert på fjelltoppen Corcovado. For å komme dit tok vi minibuss som kostet 63real per person. Jeg synes turen opp dit var en opplevelse i seg selv. Var spennede å kjøre gjennom Tijuca nasjonalpark og se jungelen som befinner seg midt i en storby. Utsikten ble naturlig nok bedre og bedre høyere opp vi kom og jeg begynte å merke høydeskrekken komme snikende mens jeg så utover Rio de Janeiro fra bussvinduet.

Fremme på toppen fantes det en del turstier man kunne ta, men de var stengt pga fuktighet i lufta. Det var farlig og bevege seg i sånt fjellterreng hvis det var skyet og fuktig i været. Noe jeg absolutt ikke hadde planer om i utgangspunktet. Dette stedet var altfor høyt for meg. Det lå et lite interessant museum på toppen av fjellet også som hadde mye spennende historie å fortelle om regnskogen som befinner seg rundt Kristusstatuen.

Cristo Redentor var nesten umulig å se pga skyer. Det var også så utrolig sinnsykt høyt der den sto så jeg var livredd når jeg var der. De andre folka som sto på plattingen foran statuen reagerte lite på det. Turistene sto der blide og fornøyde mens jeg satt på knærne livredd mens skyene blåste forbi hodene deres i høy fart. Dette må da være livsfarlig? Tenkte jeg og stakk ned igjen så fort jeg kunne. Kona rakk jo selvfølgelig å filme meg og jeg gruer meg til å komme hjem allerede. Jeg regner med at den filmen blir spilt til nære og kjære i lang tid fremover. Jeg må gi henne kameraforbud når vi reiser på turer fra nå av.

Tok bussen ned igjen til Largo do Machado, stoppesteded vi dro fra. Nå var det enda flere boder som hadde kommet. Var blitt en del senere på dagen. Selgerne der var ikke så pågående og det blir så mye triveligere å se på ting da. Vi endte opp med å kjøpe med oss noe suvenirer som sikkert blir gjemt bort et sted når vi kommer hjem.

Middagen tok vi på restauranten Brasilerio Machadao. Vi bestilte et måltid for 2 personer. Grillet kylling med tilbehør. Kona tok et glass Chopp, en slags type øl her nede mens jeg holdt meg til vann. Maten smakte godt og betjeningen var veldig hyggelig. Middagen kom på 70 real og jeg kan virkelig anbefale stedet.

Etter måltidet tok vi metroen tilbake til hotellet. Jeg tok kvelden litt etter 20.00. Begynner og dra på åra, men du verden for en fin dag det har vært.

Turtips : Hvis dere skal besøke Kristusstatuen noengang, sørg for at det er klar himmel.

Besøke Museu de Amanha og AquaRio.

Vi fikk en god start på den første dagen i Rio de Janeiro. Vi fikk begge sovet ut i den enorme hotellsengen og startet dagen med en god frokost på hotellet før vi gikk ut for å utforske byen. Det var noe overskyet, men fortsatt godt over 30 varmegrader. Vi gikk forbi kirken Igreja de nossa senhora da Candelaria. For et byggverk. Tror det er en av de flotteste kirkene jeg noengang har sett.

Museu de Amanha eller morgendagens museum er absolutt verdt turen å stikke innom.

Vi stakk også innom Museu de Amanha. Et museum som dreier seg om forskning, mennesker, forskjellige kulturer og global oppvarming. De som tviler på sistnevnte bør absolutt ta turen innom. Det innebærer også da Mr.Trump, Usa`s president, selv om jeg tviler at han noengang kommer til å lese bloggen min. Kostet kun 20real per person og vi kom også først i køen fordi vi var der så tidlig. Jeg hadde ikke noen høye forventinger før jeg gikk inn, og ble mektig imponert av stedet. Utrolig mye interessante ting. Stikk innom stedet hvis dere er i Rio.

Vi rakk også en tur til AquaRio som ligger et lite steinkast unna museumet. Dette stedet har jo vært veldig mye ute i media med at de har Sør-Amerikas største akvarium. Det kostet 120real per person, altså en meget stiv pris og dette stedet svarte ikke til forventningene våre. Det var få akvariumer med fisk inne på stedet og det virker som stedet var mere opptatt av å selge suvenirer. Synes stedet ble mer som en suvenirbutikk enn et fiskemuseum. Og Sør-Amerikas største akvarium var ikke så stort som jeg hadde forestilt meg, og haiene inne i vanntanken var ikke så svære. For den prisen det kosta og komme inn hadde jeg forventa meg noe mer. Vi hadde vel kanskje bare for høye forventninger til stedet.

Da var det tid for middag. Den tok vi på Florida bar & restaurant. Hyggelig sted, med hyggelige folk og prisen for 2personer kom på rundt 150kr.

Mat må man ha, og denne middagen ga mersmak.

Etter måltidet gikk vi til gaten Uruguaiana. Beina begynte og bli ganske slitne. Vi har gått mer eller mindre hele dagen, men etter at Ubersjåføren svindlet oss noen dager i forveien er det ikke snakk om å ta en Taxi. Uruguaiana, en enorm markedsplass med hundrevis av boder var en opplevelse. Det man ikke har fra før får man helt sikkert tak i her.Fantes alt av elektronikk, vesker, sko og merkeklær. Bordene som var stilt opp nedover hele gaten var fulle av Rolexklokker og Ray Ban solbriller og mye annet. Synes alt virker mistenkelig billig til å være merkevarer.

Gaten Uruguaina. Var et hyggelig sted helt til selgerne merket jeg var en utlending.

Selgerne merket fort at jeg var gringo og plutselig fikk jeg veldig mye oppmerksomhet. Alle skulle håndhilse, snakke med meg og selge meg et eller annet. Dette ble veldig slitsomt så jeg og kona bestemte oss for å gå et annet sted. Jeg holdt godt rundt lommeboka når jeg gikk derifra.