Vi brukte litt tid i nabolaget Peró denne dagen. Jeg, min kone, hennes lillesøster og bror. Vi har vært her mye i det siste. Nabolaget er veldig vakkert og det er en del gjestgiverier og hoteller her. De er naturligvis tomme for turister pga korona og lavsesong, så det er veldig behagelig og avslappende og bare spasere rundt i dette fine strøket, fri fra folk og bare nyte den brasilianske varmen uten forstyrrelser fra noen.
Det finnes så klart mange små steder man kan både spise eller ta seg en øl, men ingen av oss var noe hissige på alkohol denne dagen så da tok vi oss en Acai istedet. En forfriskende frukt som de serverer som en is i et beger. Den er utrolig mektig så den legger seg fort rundt magen, ihvertfall hvis man går for de største begrene som jeg ofte gjør. Det blir nesten som et måltid pga kaloriene og man kan gå lenge før man blir sulten igjen. Ettersom det er opprinnelig en frukt er den nok i utgangspunktet ganske sunn, men sånn som den er tilberedt her med sukker og annet tilbehør man har på toppen er den nok ikke så sunn lengre. At det er en forfriskene delikatesse i varmen er det ingen tvil om. Test ut den hvis dere er i Brasil noengang.
Deretter gikk vi ned på stranden en tur. Stranden Praia do Peró har jeg skrevet om tidligere og den stranden leverer alltid. Varmt vann idag også, ingen høye bølger og sola skinte som den ofte gjør i Brasil. Det er ingen tvil om jeg fant paradis for ca 10 år siden da jeg dro og besøkte dette landet for første gang. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke dro og flyttet hit tidligere. Etter noen timer bestemte vi oss for å ta en skikkelig middag. Den inntok vi på det lille shoppingsenteret midt i sentrum av Peró.
Det er en del småbutikker inne i dette stedet, men vi tok oss ikke tid til å undersøke alle. Det er litt stressende å gå rundt og titte på dette senteret pga kelnerne som jobber på restaurantene. De er veldig pågående når det gjelder å få gjester. De nærmest drar deg inn på serveringsstedet for å få inn et salg. De som jobber der får en hvis prosent av alle folka de får til å spise så det er en kamp om kundene. Ettersom vi kjente han ene som jobbet der spiste vi på restauranten hans. Jeg tok et bildet av maten og han ville veldig være med på bildet. Skikkelig linselus, men han er litt underholdende også.
Jeg tok også et bildet uten den snakkesalige linselusa. Det var 4stk av oss, men dette var nok mat til 5-6. Vi klarte ikke spise opp alt, noe som sjeldent skjer når jeg skal innta et måltid. Jeg kan ikke fordra å kaste mat, og jeg hadde jo da selvfølgelig som mål å spise opp alt sammen. Det klarte jeg ikke og jeg merket etterhvert at jeg ble syk av overspising. Da vi kom hjem la jeg meg i sengen, totalt slått ut med stinn mage, og klarte knapt å bevege meg før jeg våknet dagen etter. Maten smakte enestående og det blir nok ikke siste gangen jeg skal spise der. Hvis noen er i Peró stikk gjerne innom kelneren med navn Marcelo så får du skikkelig service og skikkelig mat.
Brasilbloggen 