Tilbrakte deler av denne helga i Cabo Frio også. Jeg og kona oppholder oss snart mer der enn i byen vi faktisk bor i til vanlig, Armacao dos Buzios. Startet dagen med brasiliansk fritert gatekjøkken mat som inneholder alt for mye kalorier. Dette er ikke mat for en mann som egentlig burde vært på diett. Fedme er ikke et utbrett fenomen her og virker som jeg er den kraftigste personen uansett hvor vi går. Jeg sover godt om natten uansett jeg, så det går helt fint.
Etter måltidet gikk vi rundt i sentrum. Jeg trengte et par solbriller. Det er så utrolig slitsomt å gå og myse mot sola som ofte skinner i dette vakre land. Jeg fant ingen kledelige solbriller denne gangen heller. Hver eneste gang jeg tester noen synes jeg ansiktet mitt blir enda bredere og større enn det er til vanlig. Det er også grunnen til at jeg aldri bruker caps. Jeg har det samme problemet der.
Vi ble enige om å stikke til en øy ved navn ilha Do Japones (japanske øya), Et vakkert populært sted som er kjent for turister fra mange verdenshjørner. Først måtte vi skaffe noe mat vi kunne ta med dit. Vi stakk innom Galeao. En kyllingrestaurant som jeg er overbevist om har Cabo Frios beste kylling. Vi kjøpte en helgrillet, pakket inn i emballasje sammen med tilbehør. Prisen kom på 30real(60kr) og det var sikkert nok til 4personer.
Vi tok taxi til øye som ligger et godt stykke unna byen.Turen kom på 16real. Parkering kostet 15real. Man sparer ikke mye på å ta egen bil.
Det er to måter å komme seg på selve øya på. Den ene er å vasse over. Den andre er å ta en båt taxi. Vi valgte ingen av delene og tok heller pikniken vår på en av de flere restaurantene ved havkanten foran øya. Var så og si ingen mennesker der, sikkert pga det litt gråe og overskye været. Det er heller ikke så mange turister her på denne tiden av året og koronaviruset har nok fortsatt satt en demper på reiselysten til folk.
Jeg har vært her en gang tidligere og spist mat. Da endte jeg opp med matforgifning. Prisene er også utrolig høye på sånne spisesteder og de er lett for å være veldig uhygeniske. Jeg har ofte gått forbi sånne strandrestauranter og blitt sjokkert når jeg tilfeldigvis spaserer forbi kjøkkenet. Utrolig møkkete og skitne med matrester liggende rundt overalt i altfor høy varme. Restauranten var uansett stengt og vi hadde med medbrakt mat uansett.
Mens vi satt der og spiste fikk vi besøk av noen løshunder som også var sultne. De fikk beinrestene mens vi spiste. Jeg ble noe bekymret. Skal hunder egentlig spise kyllingbein? Etter vi var ferdige med maten og det ble igjen en del, fikk selvfølgelig hundene restene. Hvis man går rundt litt ensom i Brasil så finner man ofte en hund eller flere for å holde seg med selskap.
Prøvde å liste meg innpå for å ta et bilde av noen havfugler, men skremte bare vettet av de. Må skaffe meg kamera snart med zoom på. Bildene ble noe gråe også pga det dårlige været, men også pga tableten jeg bruker også. Tror jeg må rense linsa.
Brasilbloggen 