Vi våknet i grei tid denne dagen også og vi startet som vanlig med en god frokost på hotellet. Jeg må si jeg liker denne byen bedre og bedre, men det gjelder de fleste byer jeg reiser til. Kona får litt lettere hjemlengsel enn meg, jeg kan være på reisefot mer eller mindre hele året uten at det hadde plaget meg. Denne dagen brukte vi mye tid på selve sentrum av Teresópolis. Byen er jo ikke så veldig stor, men fortsatt sjarmerende som nevnt tidligere, og det er en fryd å gå rundt her. Det finnes en del bruktbutikker her også og vi stakk innom en av de. Det var ikke så mye interessante ting, men på en bord sto det utstilt mange forskjellige kopper, og den ene var fra Norge. Verden er liten tenkte jeg og angret litt på at jeg ikke kjøpte kruset for å ta med hjem.
Vi stakk også innom det flotte kjøpesenteret i byen. Husker ikke helt navnet, men var noen hyggelige butikker og barer man kunne sette seg ned å ta noen øl. Vi ventet med det til senere på kvelden. Senteret var utrolig vakkert bygd. Det var bygd som en firkant og i midten var det ikke tak, men vakre planter og trær som kunne nye godt av sola som slapp inn.
Vi gikk tilbake igjen til markedsplassen som jeg skrev litt om tidligere for å titte litt denne dagen også. Jeg kom i snakk med ei hyggelig dame som jobbet frivillig for en dyreorganisasjon. Hun snakket så varm om nordmenn som hun hadde jobbet med tidligere og hun kunne ikke skryte nok av hvor enestående mennesker vi var fra kalde nord. Hun drev og skulle adoptere bort hundevalper til oppegående eiere og spurte om jeg ikke var interessert. Jeg er nok en dyreelsker sa jeg, men jeg reiser såpass mye og det blir vanskelig med en hundevalp på slep. Det skjønte hun og det ble ikke sure miner av den grunn når vi fortsatte samtalen. Jeg skal ikke påstå jeg skjønte absolutt alt hun sa. Jeg har fortsatt litt problemer med språket i perioder. Hvor mange nordmenn som bor i Brasil kan språket helt flytende?
Brasilbloggen 