Brasilrundt

Cataratas- Et av verdens vakreste fossefall

Endelig er dagen her, og dette har jeg venta lenge på. Idag skal vi besøke Cataratas do Iguaçu – et av verdens vakreste fossefall. Stedet ligger et stykke unna byen Foz do Iguaçu, og man må ta både bil og buss for å komme dit. Billettene kjøpte vi over internett og kom på 41real pr person. Vi tok Uber fra hotellet og vi betalte 21real for turen. Det var en hyggelig og snakkesalig sjåfør som ga oss forskjellige reisetips. Han var også utrolig glad i å snakke engelsk. De få folka som snakker det språket i Brasil liker å vise at de kan det, eller kanskje de bare liker å øve?

Vel fremme i nasjonalparken måtte vi hoppe av, si hadet til den snakkesalige sjåføren, for å ta en buss videre til fossefallet. Det ble litt venting ved bygget der bussene dro fra, og vi ble satt opp i forskjellige puljer som dro videre innover jungelen. Det var ikke noe problem å vente litt før avreise. Det var et flott bygg med både spisesteder og suvenirbutikker man kunne titte i. Bussbilletten kostet ingenting, den var iberegnet inngangsbilletten og når det var vår tur fikk vi plass i øverste etasjen på den 2etasjes bussen. Flott utsikt, men ingen vinduer. Bussen var helt åpen uten glass eller tak. Det var selvfølgelig et metallgelender som sikkerhet så man ikke skulle falle av. Denne gangen fikk min kone vindusplassen, jeg sliter med høydeskrekk og merket jeg ble svimmel av å titte ned.

Bussen stoppet 1,5km unna fossen. Hyggelig busstur med forskjellige informasjon den tiden turen varte. Vi dro ganske langt innover nasjonalparken. Den siste biten for å komme til selve fossen måtte vi gå. Veien innover jungelen var så flott laget. Det var støpt betongvei med solid rekkverk på begge sider så man ikke skulle falle. Det var en avslappende spasertur innover skogen når de hadde lagt det opp på denne måten. Jeg må jo også påpeke at vi var heldig med været. Sola skinte, blå himmel og skogen kastet en skygge bortetter gangveien hvis man ville sette seg i skyggen for å slappe av litt. 1,5km er vel ikke det lengste laget uansett for å komme frem til et av de vakreste naturunderverkene på kloden. Vi kom nærmere og nærmere fossen og vi tok selvfølgelig bilder på veien. Møtte på en del fascinerende øgler også som jeg fikk tatt bilder av.

Fossefallet har blitt brukt i flere filmer bl.a Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull. Jeg følte meg litt som Indiana Jones da jeg gikk bortover gangstien også, dog i en litt større utgave. Vel fremme i fossen ble både jeg og kona mektig imponerte og jeg skjønner godt at dette stedet har mye turisme. Tror dette stedet er det vakreste stedet jeg har sett til nå. Det var litt skremmende enkelte steder også, pga høyden, men fortsatt et utrolig vakkert sted.

De hadde tilogmed bygd gangveien uti selve fossen som en bro, og man kunne gå ut i enden og nærmest stå midt i fossen. Jeg prøvde også nettopp å gjøre det, men feiget ut. Kona mi som er litt tøffere brydde seg ikke noe om hvor høyt det var og gikk helt til enden selv om det var mange meter rett ned på den ene siden. Det er jo selvfølgelig et metallgjerde så man ikke faller, men det hjalp ikke på høydeskrekken min.

Vi ble advart av ubersjåføren om et dyr som het Quatis. En merkelig skapning som ser ut som en liten vaskebjørn, eller grevling eller hva jeg skal sammenligne dyret med. De kunne visst finne på å bite hvis de ble skremt, men de var noen kløppere til å stjele mat fra turister. Jeg så en fra bussturen til fossen, men jeg rakk ikke å ta bilde. Når jeg og kona gikk tilbake igjen for å ta bussen tilbake til hotellet fikk vi øye på ikke en, men hele to stykker som gikk i folkemengden for å finne mat. Gøyale skapninger som jeg også tok opp på video, men jeg får kun lagt ut bilder på bloggen så dere får kose dere med de.

Dette endte opp med å bli en helt fantastisk dag og fossen er nok den som har gikk mest inntrykk hittil på turen. Jeg vet ikke hvordan det skal gå an å toppe dette.

Hater kjøpesentre, men finnes unntak

Startet dagen på kjøpesenteret Cataratas JL shopping som ligger like ved hotellet der vi bor. Vi er fortsatt i byen Foz do Iguaçu. Vi var der like før det åpnet så vi fikk mye av senteret for oss selv. Nesten så det er overkommelig å gå rundt på kjøpesentre uten folk, men jeg synes fortsatt det er bortkastet tid. Dette senteret derimot var faktisk ikke så ille, og kona ble overrasket over hvor godt humør jeg var når vi gikk rundt der. Det var nok pga bilutstllingen inne på senteret som gjorde stemningen så hyggelig. De gamle bilene fra de forskjellige bilfabrikkene som var laget helt tilbake til 1927 var utrolig imponerende. De så helt strøkne ut også og det var som å reise 100 år tilbake i tid når jeg sto der.

Ford hadde helt klart de fineste bilene på den tiden, ihvertfall av de som var utstilt på dette stedet. Bilene de lager nå idag kan jeg ikke si det samme om. Ford nå idag står vel mer på verkstedet en på veiene. Jeg skrev ikke sistnevnte setning for å fornærme Ford entusiaster. Har bare hørt at de bilene har mye trøbbel og må ofte inn på reparasjon. Vi stakk også innom en pianobar på senteret. Vet ikke helt hva pianobar innebærer, men de hadde hvertfall kaffe der. 10,80 real for 1kopp kaffe er faktisk den dyreste kaffekoppen jeg noengang har kjøpt i Brasil. Det var et flott lite sted da, med god service. Skal ikke klage for mye selv om det kun ble med den ene koppen.

Etter en stund gikk vi videre fra senteret og rundt i byen for å gjøre noen små ærend. Litt mat på en billig buffet og en snartur innom banken. Det koster litt å reise på tur. Vi kom tilfeldigvis over en flott bokforretning som solgte bruktbøker og en del andre ting. Min kone kjøpte noen bøker, men jeg holdt meg til å bare titte litt rundt. Jeg har enda ikke lest ferdig de bøkene jeg kjøpte når jeg var i Petropolis for lenge siden. Når vi var på vei til kassen så jeg en stabbel med fiskeblader. Jeg endte med å kjøpe et par av dem ettersom det var skrevet reportasjer fra delstaten Parana som vi befinner i oss nå, og Ubatuba, byen vi var i tidligere på denne backpacketuren. 3 real per magasin. Et røverkjøp med andre ord.

Vi har jo tilgode å se det berømte fossefallet utenfor byen, og jeg leste også om en fuglepark man kan besøke her. Vi tar det en annen dag. Denne dagen fløy litt fort av gårde, og det var også ikke det ideele været til å se noen severdigheter. Jeg vil ha sol og blå himmel den ene gangen jeg skal se Cataratas do Iguaçu. Idag var det grått vær, overskyet og det regnet litt i korte perioder. Vi stakk heller tilbake til sovestedet vårt for å slappe av litt. Jeg har jo tross alt 2nye fiskemagasiner jeg kan bruke kvelden til å bla i.

Sentrum i Foz do Iguaçu

Den første dagen i Foz do Iguaçu tok vi i sentrum. Det regnet til å begynne med, men det klarnet og ble bedre vær utover dagen. Fortsatt veldig varmt. Sovestedet ligger ca2km unna sentrum så den turen gikk vi. Grei start på dagen å begynne med en spasertur. Sentrum av byen er en typisk brasiliansk småby. Det er ikke så mye som skiller den i fra noen andre steder som har turisme. Mange selgere på gaten foran butikkene, mange småboder med de samne tingene som turister ofte kjøper, men fortsatt et veldig koselig sted.

I småbyer får man mer ro på seg når man skal gå rundt å titte eller bare krysse ei gate. Selv om det er noe mindre trafikk enn i storbyene får man nok like vondt om man blir påkjørt, så man skal følge med noe. Etter noen kaffekopper i sentrum gikk vi videre. Vi hadde ikke noe mål om hvor vi skulle gå eller hva vi skulle gjøre. Planen var bare utforske byen litt. Vi kom frem til ei kirke etter en stund og det spesielle med kirken var hverken arkitekturen eller byggverket forøvrig, men veiskiltene som hang foran den. Jeg tok bilde av ene siden der veiskiltet viser veien til Argentina og det andre bildet jeg tok viste veien til Paraguai. Det var først da jeg tenkte på hvor langt unna jeg var mitt hjemland Norge. Selv om begge landene grenser til byen fikk vi beskjed av de som jobber på hotellet at grensene er midlertidig stengt pga Korona.

Vi gikk videre og etter et godt stykke fra sentrum kom vi frem til en liten koselig restaurant med flott uteservering. Vi tok middagen på dette stedet og navnet på restauranten het Casa de Esquina.

Måltidet kom på 33real for 2 personer. Man kan spise godt og billig med andre ord i denne byen. Vi ble sittende å planlegge dagen og turen videre og vi bestemte oss for å være her totalt 10netter istedet for 5. Denne byen har allerede gitt et godt inntrykk på oss begge. Etter maten gikk vi videre og kom frem til et utrolig vakkert nabolag. Tilogmed politistasjonen så innbydendende ut, men tror nok ikke politiet innenfor bygget er like hyggelige. Her i Brasil går de rundt ofte med et strengt ansiktsuttrykk og fullt bevæpnet, både med pistoler og hel automatvåpen. En liten advarsel hvis noen har tenkt tanken med å komme hit å gjøre kjeltringstreker.

Vi kjøpte inn noe mat også for de neste dagene. Litt stressende ettersom man må vaske all maten med antibac og oppvaskmiddel. Tok en taxi hjem for å slippe og bære alle posene tilbake til hotellet. Han taxisjåføren var en merkelig skrue der han snakket om øldrikking og damer. Som nevnt tidligere er kona mi mørk og sjåføren sa at jeg måtte være forsiktig med å drive på med andre damer, de mørke damene blir så sinna da. Det tror jeg egentlig gjelder alle damer, uansett hudfarge, selv og jeg ikke sa det høyt. Sjåføren avsluttet hver setning han sa med en merkelig lyd også. » Nå er dere fremme» øhhøø. Vi betalte 10 real for kjøreturen, ingen tips denne gangen.

Endelig fremme etter en uendelig lang busstur.

Da har vi kommet frem på det neste reisemålet vårt. Vi er endelig fremme. Det var en stund jeg aldri trodde jeg skulle komme frem. Knærne er slitne, hodet trenger søvn, men etter 12,5 veldig lange timer på en buss har vi kommet frem til Foz do Iquazu. Et feriemål jeg har hatt i bakhodet helt siden jeg besøkte Brasil for 9år siden. Dette var jammen på tide. Jeg har alleredet lagt merke til at naturen her er nesten litt som den hjemme. Jeg tenkte på det på bussturen også når de svære kornåkrene passerte bussruten. Det eneste som røpte at jeg ikke befant meg i mitt opprinnelige hjemland var et palmetre som dukket opp en sjelden gang.

Dette bilde av en nyslått kornåker kunne like gjerne blitt tatt i Norge. Bare skiltet som avslører at jeg er langt vekke fra mitt hjemland.

Det er langt mellom palmetrærne her og det er lite som minner meg om et tropisk land bortsett fra varmen selvfølgelig, den intense varmen, godt over 30grader, men sommeren er like rundt hjørnet også. Det er nok ikke like varmt her i vintermånedene. Får håpe det blir noen kalde dager den stunden vi skal være her også. Vi har kun booka hotellet for 5netter. De hadde ikke ledig rom lengre en det. Vi må nok belage oss på å skifte til nytt sovested hvis vi skal være her flere dager. Jeg tror 5netter blir litt i minste laget. Den første dagen gikk jo bort i bussturen og vi var ikke fremme på sovestedet før 9tiden på kvelden. Utrolig god service på hotellet vi valgte. De kom og hentet oss på busstasjonen, selvfølgelig mot en liten betaling på 15real, men var behagelig og ikke trenge vente på hverken uber eller taxi når vi endelig kom frem til denne byen. Leiligheten på hotellet ble også godkjent. Stedet hadde et godt utstyrt kjøkken, air condition på soverommet, og et romslig bad. Hele leiligheten var romslig og er den største vi har sovet på til nå. Det var ikke nymoderne og fancy her, men rent og pent med en helt grei eldre standard. Her er et bilde av kjøkkenet like etter vi har pakket ut tingene :

Det var selvfølgelig ryddig og rent når vi kom og kaoset på bildet er selvpålagt av oss. Leilighetshotellets navn er Vila Dumont og kan virkelig anbefales.

Reisen går videre til Foz do Iguaçu

Da er ferien over for denne gang i storbyen Curitiba. Det er en by jeg gjerne reiser og besøker ved en senere anledning, men det er flere steder på turen vi har bestemt oss for å se.

Foz do Iguaçu er en annen by på listen vi skal innom på turen, og jeg må si jeg gleder meg til å reise og besøke det stedet. Vi har booket for 5netter og det kostet oss ikke mer en 331 real. Byen ligger fortsatt i staten Parana, men vi må krysse en lang strekning for å komme til byen. Hele 11timer med buss fra Curitiba. Heldigvis er både jeg og kona reisevante så det skal nok gå bra. Bussbilletten er allerede kjøpt inn og den kom på 200real per person. Man kunne betale ekstra for å få et liggende sete, men det kom ikke på tale ifølge min bedre halvdel. Trodde jeg var den gjerrige av oss to, men hun haler innpå.

Foz do Iguaçu er et kjent reisemål i verden. Hovedsakelig pga Cataratas do Iguaçu, som er et av verdens største fossefall og jeg gleder meg til å stå ved fossen å se underverket så utrolig mange har snakket og skrevet om. Har selvfølgelig sett bilder, men det er ikke det samme som og faktisk være der.

Foz do Iguaçu deler grense med både Paraguai og Argentina og jeg håper vi får tid til å besøke begge landene når vi engang er der. De landene snakker jo begge spansk og det hadde vært gøy å se om jeg er istand til å føre en enkel samtale med noen som bor der ettersom portugisisk er ganske likt. Foz do Iguaçu er ingen storby, den har kun 254 000 innbyggere ifølge Wikipedia, og en småbyferie hadde passet seg nå. De som har fulgt meg på reisen har kanskje fått med seg at de 2 siste byene vi har besøkt har vært storbyene Sao Paulo og Curitiba. Begge byene har gjort et godt inntrykk på oss begge, men man blir sliten av så mange folk, og når man i tillegg må passe seg for korona og ta sine forholdsregler noe ikke bl.a uteliggere gjør merker jeg en småbyferie virkelig skal gjøre seg nå. Vi har også vært på tur i ca en måned nå og hittil har alt mer eller mindre gått på skinner selv om turen ikke var noe særlig planlagt før vi dro. Kona har hatt litt hjemlengsel og vi har begge vært litt slitne i hodet så noe trøbbel har det vært. De siste dagene i Curitiba brukte vi mer eller mindre i leiligheten og på Netflix for å lade batteriene. Vi har fortsatt en måned igjen og neste innlegg vil komme fra Foz do Iguaçu. Vi gleder oss.

Hva gjør man på søndager?

Det er et spørsmål jeg har stilt meg mange ganger, hva man gjør på søndager. Selv om vi befinner oss i Brasil, fortsatt i Curitiba, storbyen med nesten 2milioner innbyggere er faktisk mesteparten av butikkene stengt her. Hele gater er stengt og det er knapt livstegn fra mennesker noen steder. Helt dødt. Jeg tviler på at det er sånn i denne byen til vanlig. Jeg tror nok koronaviruset gjør sitt med åpningstidene, og at det er Søndag selvfølgelig. Håper inderlig denne pandemien snart er over. Jeg dro ikke på en 2måneders backpacking reise for å sitte innestengt i en liten leilighet å furte for at alt er stengt. Det som var så spesielt med denne søndagen var at jeg og kona hadde 8års bryllupdag og jeg måtte jo selvfølgelig finne på noe for å legge stas på madamen. Vi stakk ut forholdsvis tidlig denne kalde søndagen i Curitiba og vi hadde på oss godt med klær for ikke å fryse. Rua das flores gata som jeg skrev et innlegg om tidligere var det ingenting som var åpent denne dagen. Vi stakk heller videre til gamle delen av byen, det vakre stedet vi drakk litt for mange øl tidligere i uken.

Jeg husker ikke hele kvelden jeg var her sist og alle som er glad i øl vet vel hvor nærvepirrende det kan være å gå tilbake på en plass man ikke helt husker hva man gjorde noen dager i forveien etter litt for mye alkohol? Heldigvis var det fullstappet av folk der og det var satt opp telt nedover hele gata der selgere solgte alt man trenger til hva det måtte være. Kjempebra tenkte jeg. Hvis jeg faktisk har gjort noe galt her i fylla så legger de ikke merke til meg uansett. Her sklir man lett inn i folkemengden og forblir anonym. Jeg måtte selvfølgelig varte opp min bedre halvdel også. 8år som gift er lenge det, selv om det ikke føles så lenge. Vi fant et flott sted å spise. Det er lett å finne det i dette området. Flotte barer og spisesteder nedover hele gaten, kun brutt opp av ei gammel majestetisk kirke på visse steder. Husker ikke helt navnet på restauranten vi satte oss på, men det hang et skilt at dagens måltid var t-bone steik til 60real for 2personer. Når vi fikk porsjonen kunne det nok mettet et par folk til, heldigvis kom jeg på tom mage og da er det nesten utrolig hvor mye jeg er i stand til å spise.

Etter måltidet som ble fortært hovedsakelig av meg alene gikk vi videre. Kona spiser aldri så mye som meg og hun har sagt flere ganger at jeg snart kommer til å veie 200kg og bør begrense matinntakene mine før jeg får diabetes. Jeg veier ikke mer en 105kg så det er langt igjen til 200, men kan nok hende kona er inne på noe.

Vi gikk videre i gaten og tittet litt, men vi kjøpte ikke noe denne gangen, men koselig å bruke søndagen på å bare slappe av i folkemengden. De startet å pakke ned teltene i 15.00 tiden noe jeg synes var litt tidlig. Det var ikke noe spesielt jeg var ute etter å kjøpe uansett så sånn sett spilte det liten rolle. Vi gikk tilbake på hotellet og vi kontaktet eiendomsmegleren for å leie leiligheten i 2 netter ekstra, og det fikk vi for den nette sum av 150 real. Billig å overnatte utenom høysesong i Brasil.

Feijoada i Rua das flores

Knallstart på denne dagen også selv om det var en god del kaldere enn dagene som har vært. Startet dagen med en sen frokost i gågaten Rua das flores. Frokosten tok vi på en av de flere spisestedene som befinner seg der og maten vi bestilte het Feijoada. En brasiliansk matrett som opprinnelig kommer fra slavene.

Hvis dere noen gang skal til Brasil bør dere bestille den matretten. Den består av forskjellige deler av gris kokt sammen med mørke bønner. En god og mektig matrett som jeg har spist mye av i det siste. Etter det kraftige måltidet gikk vi tilbake igjen til leiligheten for å slappe av litt med Netflix. Jeg fant ved en tilfeldighet et matprogram som het streetfood og i den andre episoden som ble spilt inn i Brasil har de en reportasje om nettopp Feijoada, matretten vi akkurat hadde inntatt.

Vi gikk ut igjen senere på dagen og da hadde solen kommet frem og det ble da litt triveligere å gå rundt i denne vakre gaten og titte. Rua das Flores ligger like nedenfor der vi bor og det er en fryd å gå rundt i den gaten når værgudene er på vår side. Haugevis av butikker man kan stikke innom for å slå ihjel litt tid eller bare ta seg en kopp kaffe i en av de flere kafeene der. Vi var bl.a på utkikk etter en større reisebag og den fant vi ved en ren tilfeldighet. Den var på tilbud også, snakk om flaks, og vi fikk den for 89real. I hver ende av gågaten Rua das Flores befinner det seg en park man kan slappe av på. Det er ofte der uteliggerne holder til, men så lenge de ikke gjør noe så skader det egentlig ikke noe at de er der. Møtte ei sinnsforvirred dame som begynte å kjefte på meg fordi jeg tok bilder av fuglene i parken. Jeg brydde meg ikke så mye om det, men fortalte henne på en hyggelig måte at hun trengte sterke medisiner og kunne gå å ta seg sjøl bakfra. Beskjeden falt ikke i smak. Hun ga meg bare fingern.

Den sinnsforvirrede kvinnen som står ved siden av duene som jeg tydeligvis ikke kunne ta bilde av.

Selv om selve parken var fin satte jo hele episoden en liten demper på stemningen, men parken dette forvirrede menneske sto og skrek var fortsatt et imponerende sted. Sjekk den vakre fontena på bildet :

Trøbbel er det vel overalt i verden og man kan ikke bry seg om alt. Jeg synes hele denne byen imponerer med deres arkitektur og flotte gågater. Alle parkene er også så utrolig velstelte i Curitiba. Jeg tror nok både jeg og min kone kommer til å savne denne byen.

Jeg gikk ut en tur på kvelden alene mens kona slappet av i leiligheten. Jeg synes faktisk gata rua das flores er vakrere på kvelden. Lys som lyser opp stedet og de levende trærne som pynter opp den finne brolagte gaten. Det eneste som trakk ned var uteliggerne som hadde søkt ly for kvelden under diverste stengte butikktak bortetter gaten. Mange av de var godt i gang med drikkinga og sikkert andre ting jeg ikke trenger å gå innpå. Jeg fikk uansett tatt noen bilder i kveldingen.

Jeg avsluttet kvelden med å spise Shawarma for første gang. Smakte så godt at jeg kjøpte 2 stykker.

Kalde forfriskende øl i Curitiba

Fikk en god start på denne dagen også. Sovet godt og våknet opp til sol og varmt vær. Da er det lett å kose seg i Curitiba. Startet dagen med en kyllingbaguett på et lite spisested ved navn brazilian coffe. Gratis wifi og maten smakte nesten kongelig. Mye god mat til en billig penge i denne byen. Baguetten smakte så godt at jeg faktisk måtte kjøpe en til. De kostet kun 9,90 real pr stk også. Den hjemmelagede majonesen mange spisesteder har i Brasil satte sitt perfekte preg på maten. De fleste brasilelskere som har vært litt i dette herlige land er nok godt kjent med den.

Etter den litt «tunge» frokosten gikk vi videre til den gamle delen av byen. Det er ikke så vanskelig å hygge seg der. Vakkert sted med flotte barer og restauranter. Vi stakk innom en bruktbutikk som bl.a solgte bøker, men det var de gamle spillene der jeg la mest merke til. Supernintendo spillene fikk meg til å mimre tilbake til barndommen, men jeg kjøpte ingen.

Vi bestemte oss heller å finne nærmeste bar for å ta et par kalde øl. Det var godt over 30grader denne dagen og da må man avkjøle seg litt. Vi er flinke på det. Det er utrolig lett å finne en plass å ta noen øl på i Brasil. Uansett hvor man er i landet er man aldri langt unna nærmeste drikkested. Etter en rask stopp på en flott bar i gamledelen av byen gikk vi videre. Det eneste som trakk litt ned med å sitte på en benk ute er alle uteliggerne som kommer å spørr etter penger. Man må bare si nei fort, og overse dem. Det virker kanskje litt arrogant, men det kommer noen å spørr hele tiden så man må fort lære seg til å bare si nei. De som kommer bruker heller ikke munnbind som er pålagt i disse koronatider og man har jo det også i bakhodet når de kommer snakkesalige for å få noe. Vi tok et par øl før vi bestemte oss for å finne et annet sted å sitte. Merket jeg ble fort brisen.

Utrolig flotte bygg på dette stedet. Gaten virker så ren også, noe som ikke alltid er en selvfølge i Brasil. Hele Curitiba er ren og pen og det virker nesten som vi befinner oss i et annet land. Jeg og kona gikk forbi noen vakre kirkebygg også, men det var moskeen jeg la mest merke til.

Jeg stakk ikke innom. Tok bare et bilde fra utsiden. Flotte farger og mange forskjellige fliser i alle forskjellige fasonger som var lagt på utsiden av bygget. Må ha tatt en evighet å bygge.

Etter vi hadde gått lenge rundt i gamledelen av byen og tatt noen øl på flere av de forskjellige fine barene som ligger der tok vi turen tilbake til leiligheten. Jeg ble litt for full som vanlig, men min bedre halvdel begynner å bli vant til det. Får ta en drikkepause når turen er over.

Stressende dager i Curitiba

Jeg kan vel ikke klage for mye, og dagene er kanskje ikke så stressende, men dagen i går var utrolig slitsom. Det er ikke bare fryd og gammen når man er på ferietur. Jeg har slitet med å sove pga leiligheten vi ligger på befinner seg i 20 etasje med utsikt over byen. Høres kanskje flott ut? Utsikt over byen? Noen er villig til å betale ekstra for å komme i høyden, men jeg er ikke en av dem. Jeg har gått rundt svimmel i leiligheten pga min høydeskrekk og knapt fått sovet siden jeg kom hit. Igår kveld fikk vi byttet til en leilighet i 6etasje i samme bygget og jeg sov som en stein i hele natt.

Jeg og kona våknet til steikende sol. Faktisk den varmeste dagen hittil og den måtte nytes til det fulle. Nyte dager i denne vakre byen er forholdsvis enkelt, spesielt etter en god natts søvn. Etter en litt treg start på dagen med en liten frokost og en liten treningsøkt der vi bor gikk vi ut for å gripe dagen. Den veldig sene frokosten tok vi på Nono, faktisk det eneste stedet vi har spist på siden vi kom. Når man får billig og god mat ser jeg ingen grunn til å sjekke ut andre spisesteder.

Etter maten gikk vi videre og ved siden av spisestedet kom vi frem til en park med en flott statue for å hedre en viktig person/personer. Jeg klarte ikke å tyde det som sto på statuen eller skulpturen om du vil. Vi sto ikke der så lenge fordi det ble så utrolig varmt i sola. Sola var brennende het denne dagen og jeg leste på internett tidligere på morgenen at det faktisk har snødd i denne byen tidligere. Sist gang var i 2013 og gangen før det i 1975. Langt mellom hver gang, men det er uansett rart å tenke på en så glovarm dag som denne.

Vi gikk videre til en vakker og grønn park med trær og flott natur. Inngangspartiet til stedet var så vakker å se på så jeg brukte bildet av den som forsidebildet på denne artikkelen. Vi måtte prøve å avkjøle oss og tilbringe litt tid i denne parken full av skygge fra trærne. Bruke tid på dette stedet var ikke en komplisert oppgave. En flottere park har jeg sjeldent sett. Det var et par enorme bur inne i parken også, der de hadde plassert levende fugler.

Jeg syntes litt synd på fuglene som måtte leve i fangenskap helt til jeg fikk øye på et stort skilt som hang på det ene buret.

Jeg gikk nærmere for å lese på skiltet der det bl.a sto at fuglene er beslaglagt fra traffikanter av dyr som har drevet med dyremishandling. Mange har da blitt funnet med både knekte vinger og avklipte nebb. Skjønner ikke hva som får folk til å skade dyr? Uansett flott at disse ble berget og får håpe bakmennene fikk en skikkelig straff.

I vannet rundt omkring i parken svømte det masse levende fisker også. De oransje store fiskene var lett å få øye på der de lekte i overflaten, eller kanskje det var noen insekter de jaktet på. Uansett fascinerende.

Jeg sov et par minutter på fanget til min kone i en av de flere benkene som ligger i parken mens jeg hørte på fuglene synge og kvitre i trærne rundt omkring på området. Joda, jeg er både heldig og bortskjemt.

En villfugl som jeg fikk tatt et bilde av som også var i parken. Noen som vet navnet på den?

Hvis noen reiselystne folk der ute vil lese mer om denne flotte parken eller besøke den heter stedet Passeio Público. Ligger både bilder og artikler ute på nettet og den er umulig å ikke finne hvis man selv befinner seg i Curitiba pga dens størrelse.

Botanisk hage i Curitiba

Finnes en botanisk hage i Curitiba også, bare at her heter den botanico jardim. Vi bestemte oss for å bruke deler av dagen der, og vi bestemte oss også for å gå min kone og jeg. Stedet lå ikke mer en 4km unna sovestedet vårt. En flott spasertur i den litt kalde lufta. Det er litt som å gå rundt en varm høstdag i Norge her. Litt surt i lufta, men man kan fortsatt gå i t -skjorte. Jeg trasker jo fortsatt rundt i sandaler, og jeg tror jeg er den eneste her som gjør det. Dette er ingen strandby og ikke har det vært så varmt her siden vi kom heller og jeg har fått et rart blikk eller 2 pga mitt fottøy. Vi stakk innom en bruktbutikk for å se etter noen skatter, og bruktbutikker er det mange av her. Fant ingen sko denne gangen heller så jeg får bare labbe videre med de jeg har. Jeg har enda til gode å bli kald på beina på turen så jeg overlever nok.

Vi gikk videre for å finne igjen botanisk hage og det er lett å gå etter gps på mobilen. Hvordan folk fant frem i gamle dager før smart mobilene kom skjønner jeg ikke. Vi gikk forbi en del togskinner på veien, men det var uglene som satt på stolpene for å holde gjerde oppe for å hindre ubudne gjester å trenge inn på togområdet jeg la mest merke til. Den virket nesten tam også og bilde er tatt ca 2meter unna den

Når vi kom frem til botanisk hage skjønner jeg godt at folk tar turen dit. Det var virkelig velstelt der og det kostet ikke noe å komme inn heller. Sulten meldte seg tidlig etter spaserturen dit, men mat var det ikke å få kjøpt der. Gå rundt litt matgrett har aldri tatt livet av noen og bildene jeg tok ble like imponerende uansett.

Litt kjedelig at bygningene var stengt pga korona. Hadde vært spesielt gøy å gå inn i selve «glasshuset». Vi måtte nøye oss med og kun se inn gjennom glassene og det var virkelig flott inne med palmetrær, planter og en statue som var satt opp for å hedre en eller annen person. Mye er stengt pga Korona, men det er fortsatt lett å kose seg her. Man må selvfølgelig ta sine forhåndsregler som å vaske hender og holde avstand.