Den første dagen i Foz do Iguaçu tok vi i sentrum. Det regnet til å begynne med, men det klarnet og ble bedre vær utover dagen. Fortsatt veldig varmt. Sovestedet ligger ca2km unna sentrum så den turen gikk vi. Grei start på dagen å begynne med en spasertur. Sentrum av byen er en typisk brasiliansk småby. Det er ikke så mye som skiller den i fra noen andre steder som har turisme. Mange selgere på gaten foran butikkene, mange småboder med de samne tingene som turister ofte kjøper, men fortsatt et veldig koselig sted.
I småbyer får man mer ro på seg når man skal gå rundt å titte eller bare krysse ei gate. Selv om det er noe mindre trafikk enn i storbyene får man nok like vondt om man blir påkjørt, så man skal følge med noe. Etter noen kaffekopper i sentrum gikk vi videre. Vi hadde ikke noe mål om hvor vi skulle gå eller hva vi skulle gjøre. Planen var bare utforske byen litt. Vi kom frem til ei kirke etter en stund og det spesielle med kirken var hverken arkitekturen eller byggverket forøvrig, men veiskiltene som hang foran den. Jeg tok bilde av ene siden der veiskiltet viser veien til Argentina og det andre bildet jeg tok viste veien til Paraguai. Det var først da jeg tenkte på hvor langt unna jeg var mitt hjemland Norge. Selv om begge landene grenser til byen fikk vi beskjed av de som jobber på hotellet at grensene er midlertidig stengt pga Korona.
Vi gikk videre og etter et godt stykke fra sentrum kom vi frem til en liten koselig restaurant med flott uteservering. Vi tok middagen på dette stedet og navnet på restauranten het Casa de Esquina.
Måltidet kom på 33real for 2 personer. Man kan spise godt og billig med andre ord i denne byen. Vi ble sittende å planlegge dagen og turen videre og vi bestemte oss for å være her totalt 10netter istedet for 5. Denne byen har allerede gitt et godt inntrykk på oss begge. Etter maten gikk vi videre og kom frem til et utrolig vakkert nabolag. Tilogmed politistasjonen så innbydendende ut, men tror nok ikke politiet innenfor bygget er like hyggelige. Her i Brasil går de rundt ofte med et strengt ansiktsuttrykk og fullt bevæpnet, både med pistoler og hel automatvåpen. En liten advarsel hvis noen har tenkt tanken med å komme hit å gjøre kjeltringstreker.
Vi kjøpte inn noe mat også for de neste dagene. Litt stressende ettersom man må vaske all maten med antibac og oppvaskmiddel. Tok en taxi hjem for å slippe og bære alle posene tilbake til hotellet. Han taxisjåføren var en merkelig skrue der han snakket om øldrikking og damer. Som nevnt tidligere er kona mi mørk og sjåføren sa at jeg måtte være forsiktig med å drive på med andre damer, de mørke damene blir så sinna da. Det tror jeg egentlig gjelder alle damer, uansett hudfarge, selv og jeg ikke sa det høyt. Sjåføren avsluttet hver setning han sa med en merkelig lyd også. » Nå er dere fremme» øhhøø. Vi betalte 10 real for kjøreturen, ingen tips denne gangen.
Brasilbloggen 