Brasilrundt

En spasertur til Maricá sentrum

Vi våknet til høljaregn denne dagen også, og det regnet i tillegg hele natten så vi hadde litt trøbbel med å sove. Leiligheta er såpass flott innvendig så det er helt greit å være inne. Vi har fylt opp kjøleskapet med mat så vi kan fint overleve uten å gå ut døra. Problemet var jo at vi gikk tom for det viktigste et ektepar har på kjøkkenet, kaffe. Heldigvis lettet været og sola tittet frem utpå aftenen og vi bestemte oss å ta beina fatt å gå hele veien til sentrum. Vi høres kanskje spreke ut, men ikke gi oss noen applaus enda. Sovestedet ligger ikke lange biten unna sentrum.

Jeg tok et bildet av sovestedet utvendig. Det ser litt grått og trist ut, men innvendig er leiligheta flott å se på. Jeg kan varmt anbefale stedet til andre reisende. Stedets navn er Kitnet em Maricá RJ – Araçatiba og ligger ute på booking.com.

Når vi endelig kom frem til sentrum var jeg faktisk ganske sliten. Jeg har nok lagt meg på et litt for lavt kalori inntak iløpet av en dag. Jeg er fast bestemt på å gå ned i vekt så jeg spiser hovesakelig bare frukt og sunne nøtter iløpet av dagen, bortsett fra en middag da. Vi stakk innom et lite kjøpesenter. De solgte bare klokker der. Jeg synes det er rart at folk fortsatt bruker det. Man sjekker da lett tiden på mobilen. Klokkene var flotte å se på så det er vel kanskje noen som kjøper de for smykket sin skyld. Jeg er ikke så jålete av meg, og det er heller ingen fordel å gå rundt med verdisaker på seg i Brasil. Man får bare trøbbel med lommetyver uansett.

Vi stakk også innom den mest bortgjemte bakeriet vi kunne finne. Her er det ikke snakk om å sosialisere seg med folk. Vi kjøpte oss hver vår kaffe og satte oss på bordet som var satt opp ute. Det er alltid billig på sånne steder, i forhold til prisene på kafe. Jeg kjøpte også noen andre varer jeg tok med hjem, inkl filterkaffe som vi var tomme for.

Gikk forbi en annen liten park. Ikke av den vakre sorten, men det så ut som folka koste seg der. De drev også og bygde et stort kjøpesenter ikke langt unna. Ser ut som det kommer til å bli fint.

Kona hadde sett ut en liten elv som renner gjennom sentrum av byen og hun skulle absolutt ha med meg dit. Det begynte å bli overskyet og jeg hadde en ekkel mistanke om at det snart kom en ny regnskur for dagen. Vi kom frem til elva tilslutt etter litt rask gange, men et mer møkkete vann har jeg sjeldent sett. Det finnes ikke nok penger i verden til å få meg til å bade i dette grumsete vannet som minte meg mest om rennende kloakk. Takket kona for den fabelaktige ideen det var å gå dit, rett før det begynte å høljeregne. Vi fikk ihvertfall hoppet i en tilfeldig taxi for å komme oss hjem fortest mulig. Vi får håpe på en bedre dag i morgen. Da er det også spådd bedre vær.

Første dag i Maricá

Jeg sto opp tidlig som vanlig, men jeg var i seng tidlig også. Jeg våknet litt før nabohanen begynte å gale og før dagslyset kom frem. Kona sov lengre som vanlig. Helt greit egentlig. Leiligheten var så flott uansett så man kan lett kose seg her selv om det er tidlig. Etter morgenstellet lagde jeg meg kaffe og når sola kom frem tok jeg den første koppen ute i hagen på stedet. Jeg så det var en liten vask der til å vaske klær også, noe jeg snart må gjøre. Jeg håper jeg slipper det på turen og vurderer å bare kjøpe meg noen nye klær. Vaske for hånd frister lite når man ferierer.

Når kona endelig våkna stakk vi til sentrum som lå 1.5km unna sovestedet vårt. Vi tok fortsatt bilen. Ja, jeg vet jeg er lat. Bortsett fra kirka vi gikk forbi synes jeg ikke sentrum hadde noe vakker arkitektur å by på. Kirka var åpen for publikum, men jeg turte ikke gå inn. Var gudstjeneste og masse folk der. Litt for sjenert, litt for mye korona på denne tiden, og jeg er ikke religiøs uansett. Jeg synes fortsatt det er spennende å gå inn i sånne gamle bygg. Det er ofte så mange vakre utskjæringer og bilder inne på sånne steder. Kirka het : Igreja Matriz Nossa Senhora do Amparo, for de som lurte.

Ved siden av kirka var det en bufferestaurant og man betalte for vekta på tallerkenen. Restauranten Mistura Grill og måltidene våres kom på 65real. Vi prøver å spise mat kun en gang ute hver dag. Jeg er på en diett og derfor jeg har dekket nesten halve tallerkenen med grønnsaker som bildet viser. Fortsatt god mat. Jeg går aldri lei Stroganoff.

Etter maten gikk vi forbi den minste parken jeg noengang har sett. Den besto kun av en liten statue og et par benker man kunne sitte på. Fortsatt bedre en ingenting og man kan ihvertfall hvile beina når man går i byen.

Det var overraskende mye liv i gatene på en onsdag, selv om det er en pandemi. Byen vi bor i til vanlig er helt død hele uka og det er gøy å se folk igjen. Det føles ut som vi nesten er i en storby som Rio, som ikke ligger langt unna. Vi kjøpte noen munnbind på gaten, vaskbare. Husker ikke helt hvor mye prisen kom på i farten, men vi kjøpte såpass mange at vi fikk med et til på kjøpet uten ekstra kostnad. Det er service det!

Casa de Cultura eller kulturhuset var stengt og området rundt var under ombygging. Litt synd. Ellers hadde jeg tatt turen innom. Det var faktisk spådd regn, men det var sol og 28varmegrader. Det var satt opp store telt for covidpasienter i denne byen også. Skumle tider i Brasil og vi får håpe vi snart får en ende på denne pandemien som virker evigvarende over hele verden. Husk smittevernregler!

Utsjekking og reisen til Maricá

Vi våknet litt senere denne dagen og jeg sov som en stein hele natten. Kanskje det var lyden av havet rett utenfor soveromsvinduet som gjorde at jeg sov så godt. Vi startet dagen med litt kaffe og frokost foran stranden på sovestedet. Vi tok oss god tid med frokosten. Man skal ikke stresse når man er på tur. Vi måtte også planlegge ferden videre. Planen var å reise til fjellbyen Petropolis, men vi ombestemte oss. Vi ville se strandbyen Maricá istedet. En by jeg aldri har sett før. Det er litt kaldere på denne tiden, og strandbyer er varmere en fjellbyer derfor det ble en tur til Maricá istedet. Vi sjekket ut kartet og fant ut at byen bare ligger 44km unna der vi befant oss, og man kjører dit på under 1time. Dette var ikke noe mer å sitte og fundere på. Vi pakket ned tingene, kastet de i bagasjerommet og gjorde oss klare for det neste eventyret. Saquerema er ingen storby så noen dager er nok til å se det meste. Jeg har i tillegg vært i byen tidligere, men stedet har helt klart sin sjarm. Jeg kommer gjerne tilbake.

Maricá var det enkelt å komme til. Vi kjørte bare etter strandveien som lå utenfor gjestgiveriet og kjøreturen var en opplevelse i seg selv. Det å kjøre bil i Brasil etter en vei rett ved siden av havet er som tatt ut av en film. Det går ikke ann å ha det bedre. Det varte dog helt til været snudde og regnet kom. Heldigvis var det lite trafikk ettersom høljaregnet sperret for utsikten. Byen Marica har 161 207 innbyggere etter et kjapt søk på internett og ligger ikke mer en 60km unna Rio de Janeiro.

Vi kjørte forbi noen mindre tettsteder også. Sjarmerende steder med små kirker og spisesteder der man kunne ta seg et lite måltid på veien. Vi hadde med oss snacks i bilen og bestemte oss for å ta middagen i Maricá når vi var fremme. Hovedsakelig fordi ingen på landsbygda brukte maske og vi er tross alt i en pandemi. Maskebruk var det også få som brukte i byen vi dro fra. Jeg er ikke en såkalt «hobbykoronapoliti» der jeg går rundt og hisser meg opp og blander meg borti alt og alle som ikke bryr seg om smittevern. Det orker jeg ikke bruke tiden på. Jeg holder bare avstand til folk som ikke bryr seg om pandemien og fortsetter dagen som ingenting har hent. Livet er lettere å leve da.

Når vi endelig var fremme var førsteinntrykket dårlig fra oss begge. Rotete by med mange dårlig hus og bygg. Været var i tillegg dårlig, overskyet og periodevis med regn. Maten tok vi på en restaurant litt fra sentrum og utsikten fra spisestedet som het Caranguejo var upåklagelig, selv under dårlige værforhold. Maten smakte like godt som utsikten var vakker å se på.

Vi avsluttet måltidet med et par kaffekopper. Hovedsakelig fordi regnet begynte å hølje ned. Da måtte vi drøye tiden med kaffe og gratis internett. Totalt kom måltidet på 81real. Kaffen fikk vi gratis.

Når vi dro til sovestedet etter maten var beliggenheten og førsteinntrykket dårlig og vi holdt nesten på å avbestille oppholdet. Merkelig beliggenhet og halvferdig bygg og gate. Men pga høy score på booking og ei veldig hyggelig imøtekommende eier bestemte vi oss ihvertfall å ta en titt. Leiligheten var fantastisk koselig og veldig ren. Sympatisk eier i tillegg som gjorde at vi følte oss hjemme med en gang. Jeg tror vi får noen finer dager her jeg, selv om førsteinntrykket av sentrum av Maricá ikke var av den positive arten. Kanskje får vi noen solskinnsdager også, og ikke bare regn.

Kveldsmat i Saquarema

Vi befinner oss fortsatt i Saquarema og jeg og min bedre halvdel ble sultne på litt god mat. Vi dro ut tidlig på ettermiddagen og selv om vi bare ligger litt utenfor sentrum, tok vi bilen denne gangen. Jeg følte meg såpass lat og synes jeg har gått nok i det siste. Man skal vel ikke bare tenke på å miste kalorier når man tar seg en liten strandferie uansett.

Vi tok den korte kjøreturen til sentrum, men vi klarte aldri å bestemme oss for hvor vi skulle spise. Det stedet vi hadde sett oss ut tidligere, en sushirestaurant var stengt. De andre stedene hadde også god mat, men prisene var litt for dyre syntes vi. En stroganoff for 2 personer f.eks kom på oppunder 100reais. Når jeg begynte å tenke at man kan få den porsjonen andre steder helt ned til 10reais så tok det ikke lang tid før gjerrigknarken i meg våknet.

Vi tok turen over til en annen del av byen. For å komme oss dit måtte vi krysse ei vakker bru. Det var mange restauranter etter kanalen nedover ei gate på den siden, men de serverte hovedsakelig fisk. Jeg er heller ikke så interessert i å spise fisk på sånne restauranter som ligger inntil havet eller stranden. Det er sånn type mat, på sånne type steder som har gikk meg matforgiftning tidligere. Jeg tok ikke sjansen på å spise der, men vi endte opp med å gå litt rundt å bli litt kjent med stedet og ta noen bilder.

Det var vakkert der når mørket begynte å senke seg, selv om det begynte å bli litt kaldt. Sommeren er nok over for denne gang i Brasil og det er ikke så varmt her hele året. Jeg har vel i tillegg blitt veldig avklimatisert og synes det er kaldt hvis gradestokken bikker under 20varmegrader. Helt absurd å tenke på når man er født og oppvokst i Norge.

Et lite området i sentrum med forskjellige boder de solgte mat og drikke fra.

Vi dro tilbake til sentrum når det begynte å mørkne og fant et spisested ved navn Saquasuco. Maten var god, og restauranten lå rett foran stranden. Flott beliggenhet med andre ord. Vi har kjørt forbi stedet flere ganger siden vi kom, og i tillegg lå spisestedet ved samme stranden som gjestgiveriet vårt, men fortsatt ca 1km unna. Middagen kom på 79reais, med drikke og dessert. Maten smakte ypperlig og jeg hadde ikke hatt noe imot og spist på denne restauranten flere ganger. Det må vi ta en annen gang. Dette er siste kvelden i denne sjarmerende strandbyen. Imorgen er det tid for utsjekking og reise videre. Bli med på turen!

Hvordan ta vakre bilder?

Jeg våknet litt vel tidlig første dag i Saquerema. Var behagelig å våkne til lyden av bølgene til havet. Jeg tror ikke det er så mange som har opplevd å våkne til denne vakre utsikten noengang. Havet og stranden ligger rett utenfor soverommet og jeg var tidlig ute for å ta et morgensbilde. Skrapelydene som kom fra taket derimot i løpet av natten kunne jeg ha klart meg foruten. Hva slags dyr som lagde lydene vet jeg ikke, men jeg tipper det var en gamba. Det dukket en på kjøkkenet igår kveld når jeg og kona skulle ta kveldsmaten. En frekk mattyv jeg fikk tatt bildet av. Jeg var ikke lengre en 2m unna den før den pilte avgårde. Disse krabatene sniker seg ofte inn i hagen min og stjeler frukten på trærne mine der jeg bor til vanlig så jeg dro kjensel på dyret med engang.

Når kona endelig våknet og kaffen på gjestgiveriet var inntatt, startet vi morgenen med en tidlig strandpromenad. Det var utrolig mange forlatte hus etter strandveien og de som folk bodde i trengte vedlikehold. Hus som ligger helt inntil havet blir slitt fort pga salt i lufta og sterk sol. Naturen var det ingenting å si på. Stranden som het Praia da Vila ledet oss til sentrum som lå ca 1.5km unna sovestedet. En grei spasertur en tidlig morgen. Når vi kom frem var det å finne et sted å innta dagens første måltid. Vi fant et koselig bakeri som var oppe, og det ble brasiliansk toast på meg, også kalt pao na chapa. En frokost jeg ofte spiser på morgenen. Sist gang jeg var i denne byen på en liten dagstur besøkte jeg kirka som lå i sentrum, men da var ikke kirka oppe.

Denne gangen var jeg litt mere heldig og etter en liten prat med han som satt ved inngangsdøra ble jeg velkommen inn. Bygget var like imponerende innvendig som utvendig. Jeg vil kanskje påstå den var flottere å se på innenfra. Selve kirkebygget er bygd på toppen av et berg som gir utsikt over hele byen.

Man skal være en veldig klønete fotograf hvis man ikke klarer å ta gode utsiktsbilder her ifra. Det er bare å peke kameraet mot hvilken som helst retning og man tar vakre utsiktsbilder nesten helt av seg selv. Jeg må si byen er liten og sjarmerende, spesielt når man titter ut over den fra denne utsiktposten kirka ligger på.

Ved siden av kirka gikk det en liten sti som ledet oss til Gruta Nossa Senhora de Lourdes. En annen severdighet på samme bakketopp, men liggende på siden av berget lengre ned mot havet. Lett å finne frem. Det var skiltet og stien førte oss til stedet. Jeg så for meg ei diger grotte man kunne gå inn i ettersom gruta betyr nettopp grotte, og ble litt skuffa faktisk. Dette var ikke rare grotta, bare et lite hull i en fjellvegg med noen religiøse små statuer satt opp på noen stenhyller. Var en del tomme ølflasker der også, og ganske uryddig generelt.

Jeg og kona dro tilbake til gjestgiveriet etter et stopp på matbutikken. Vi tok uber tilbake. Det ble en del gåing alt i alt denne dagen så det var ikke snakk om å gå hele veien tilbake igjen. Vi tilbrakte resten av kvelden på stranden foran gjestgiveriet. Det var få folk på stranden og ingen som badet. Vi testet ikke badevannet vi heller. Bare slappet av med kaffe i noen solstoler vi fikk låne gebyrfritt fra sovestedet. For en luksus, og for et sted!

Vi reiser på strandferie

Hav og strand er vel noe de fleste liker, spesielt hvis du har vokset opp i et kaldt land som Norge. Selv om pandemien herjer som verst i vakre Brasil bestemte jeg og kona for å ta ei ukes ferie i noen mindre strandbyer for å bli skjermet mest mulig fra folk. Vi ville heller ikke reise så altfor langt vekke fra der vi bor i tilfelle noen av oss endte opp med å bli syke. Pakkingen for turen var en enkel oppgave. Den tok kona seg av. Jeg vet ikke hvorfor hun som regel ikke lar meg pakke med mine egne klær. Sikkert fordi jeg glemmer det meste å bare kaster det mest nødvendige helt tilfeldig og usortert nedi en sekk, for så når vi endelig er kommet frem til reisemålet finne ut at det meste ble glemt igjen hjemme.

Vi tok bilen på denne ferien. Reise rundt i bil under blå himmel og kunne ha den luksusen å stoppe hvor man vil setter man virkelig pris på, og man kan plukke opp noen ekstra reiseopplevelser. Vi hadde bestemt at Saquarema skulle være det første stedet vi skulle besøke, sove der noen dager for å avslutte ferien i en annen by ved navn Maricá. Begge byene ligger ikke så langt unna Rio De Janeiro. Saquarema har jeg besøkt tidligere og ligger ikke så lange kjøreturen unna byen jeg bor til vanlig. Jeg skrev også en artikkel og litt fakta om byen i et tidligere innlegg. Her er linken : https://brasilbloggen.com/2021/01/09/reise-til-saquarema/

Maricá derimot har jeg aldri sett før, og ligger veldig nærme Saquarema og ca 60km unna Rio.

Det første stoppet tok vi allerede i Iguaba for en matbit. Vi endte opp på et matsted som het Sabor a Vista og måltidet for oss begge kom på 73real, hovedsakelig pga min enorme porsjon. Man betalte for vekta. Maten smakte utrolig godt og jeg kommer gjerne igjen ved en senere anledning.

Etter et par timer bak rattet på bilen var vi fremme, og det lille sjarmerende gjestgiveriet vi booket på forhånd lå rett foran stranden et par kilometre fra Saquarema sentrum. Bedre beliggenhet kan man ikke få. Det kostet 110 real per natt og vi fikk et bedre rom enn det vi bestilte også, uten ekstra kostnad. Man kunne betale litt ekstra for å få frokost, men det sto vi over. Vi fikk uansett tilgang på et fullt utstyrt kjøkken og maten skal vi klare å lage selv. Pousada hey brothers het overnattingsstedet og jeg kan varmt anbefale stedet.

Vakre Arraial do Cabo

Denne dagen brukte jeg og min kone i nabobyen Arraial do Cabo. Jeg kan ikke huske når jeg var her sist, men det er lenge siden. Nesten litt skamfullt å tenke på når man bor like ved og man bare kan ta bilen og kjøre dit. Det var det vi nettopp gjorde denne dagen. Vi tok bilen og kona var sjåfør. Jeg må si bilturen dit var en liten opplevelse i seg selv. Man passerer vakre sanddyner og flott natur på veien dit.

Arraial do Cabo er jo kjent for å ha utrolig vakre strender, og mange mener at naturen er flottere i den byen, enn i Buzios som vi bor i til vanlig. Jeg tror kanskje det er noe i det. Byen har utallige vakre naturperler å by på. Jeg er ikke så kjent i denne strandbyen, og ikke min kone heller selv om vi begge har vært der flere ganger. Det blir ofte litt feilkjøring før man finner et sted å benke seg til. Vi fant en parkering etter tid og stunder ved en strand ved navn Praia Grande. Jeg var her for mange år siden og jeg husker jeg ble veldig solbrent når jeg gikk etter noen steiner langs havkanten. Jeg tok da vannveien tilbake igjen og jeg husker jeg mistet gifteringen i vannet. Jeg fant den ikke igjen, men onkelen til kona synes episoden var hysterisk morsom som så hele episoden som utspilte seg. Jeg ble tilgitt av kona uansett så det gikk greit. Man blir ofte lett tilgitt når man er nygift. Jeg synes faktisk stranden var enda vakrere enn jeg husker den. Denne strandbyen har jo som nevnt helt fantastiske strender, og når det er skyfri himmel er det enkelt å kose seg her. Hovedbildet på denne artikkelen viser statuen av Flávia Alessandra, ei brasiliansk skuespiller som er født i byen Arraial do Cabo. Statuen står foran stranden Praia Grande. Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri hadde hørt om henne før jeg tilfeldigvis så skulpturen av henne. Det står selvfølgelig om henne på Wikipedia for de som vil vite mer.

Det ligger nok spisesteder i området også, og selvfølgelig kan man kjøpe seg en kald øl på mange av serveringsstedene. Jeg og kona har vært på vannvogna en stund så det ble ikke noen kalde øl denne dagen selv om det var fryktelig varmt i været. Vi tenkte å bestille noe mat, men prisene er litt for høye synes jeg. Dette er ikke et sted man spiser billig, noe man ofte ikke får gjort på turiststeder. Vi kjøpte litt jordbær og frukt på veien hjem igjen.

Man treffer ofte på små lastebiler som står og selger frukt og andre varer etter veien i Brasil. Noe man setter pris på i varmen. Ofte selger de billige varer også. Dagen fløy av gårde, men vi skal nok besøke denne flotte strandbyen oftere i fremtiden.

Hagen nærmer seg ferdig

Jeg nevnte i et tidligere innlegg at vi hadde vært å kjøpt inn en del trær vi skulle plante i hagen. Det er vi nå ferdige med og trærne har allerede begynt å vokse litt. Det er ingen av de som har gitt fra seg noe frukter enda, men noen av de har begynt å blomstre. Det skal visst være et godt tegn for fremtiden. Det har blitt en del vanning. De trengte visst vann både morgen og kveld for at røttene skulle slå feste i jorda. Jorda jeg har er ikke så bra enda, men alle til nå har ihvertfall overlevd. Etter at jeg og kona plantet ferdig så vi fort at vi fortsatt har en del plass ledig. Jeg tror kanskje vi plantet de litt for tett også, men det får vi ikke gjort noe med nå. Det er også plantet en hekk foran selve gjerde vi satte opp, men de plantene er så små så man ser de knapt på bildet. Jeg fikk ikke nok planter for å fullføre hekken heller så jeg må manne meg opp for å gå ut for å kjøpe flere busker. Jeg skal ta et nytt identisk artikkelbilde om et år for å se forskjellen på hagen og hvor mye trærne har vokst.

Mye av hagejorda som vi kjøpte for en stund siden har vi også trillet inn med trillebår og strategisk plassert på et eget sted i hagen. Det er plantet noen frø der, men hva slags vet jeg ikke. Det var min bedre halvdel som sto for den jobben. Det har vokset opp en del forskjellige salater i ei klynge. Jeg har dog ikke prøvd og spist av de enda. Jeg foretrekker frukt foran grønnsaker. Det er forøvrig en grønnsak jeg virkelig elsker, og den bruker jeg i matlagingen opptil flere ganger i uka. Det er gresskar.

Den grønnsaken vokser seg enorm overalt uavhengig av hvordan jorda er. Jeg har heller ikke vannet planten der den vokser seg bortetter gresset. Den har foreløpig ikke gitt noen gresskar enda, men det kommer snart. Jeg har hatt disse plantene i hagen før og de gir fra seg mye god mat. Jeg bruker gresskar i en slags gresskarstuing der jeg koker den sammen med stekt kjøtt, løk og hvitløk. Tror det er den eneste matretten jeg kan lage og jeg burde vel nesten skrive ned oppskriften og legge den ut på bloggen. Det får jeg gjøre en annen dag. Nå skal jeg ut i hagen for å fortsette arbeidet. Aldri fri i den brasilianske varmen.

Capo Frio`s Vakreste nabolag – Passagem

Det er Søndag og hva er bedre enn å ta med sin bedre halvdel ut på en middag. Jeg og kona bestemte oss for å bruke dagen i et nabolag i strandbyen Capo Frio med navn Passagem. Har vært der en gang før, men etter å ha lest en del om stedet har jeg lyst til å ta turen tilbake igjen for å utforske stedet mer. Det er også ikke så lang kjøretur fra der jeg bor så det er enkelt å komme seg dit.

Stedet er historisk kjent fra kolonialtiden der stedet fikk navnet for å frakte gods gjennom kanalen. Nabolaget har også bevart den flotte arkitekturen fra tidsepoken. En av de byggene som skiller seg ut mest i nabolaget er Capela de São Benedito, ei gammel kirke som ligger i Praça da Passagem, fellesparken. Det er ikke mulig å gå inn i kirken noe som er litt synd, men vakre bilder på utsiden av den gamle arkitekturen er selvfølgelig lov.

Praça da Passagem med Capela de São Benedito i bakgrunnen

Det er enkelt å finne igjen restauranter og barer i dette nabolaget, men sjekk prisene litt på forhånd. Det er ikke alle stedene som har billig mat og drikke å tilby. De setter ofte opp skilt på utsiden hvor mye en middag eller en øl koster. Vi endte opp på en restaurant der jeg kjøpte en liten matbit. Litt stiv pris synes jeg. Regningen kom på over 100 reais. De hadde levende musikk man betaler litt ekstra for. Mannen som spilte kunne faktisk synge også. Det var en hyggelig atmosfære over hele stedet. Når trubaduren hadde spilt ferdig betalte vi og gikk videre.

Det var akkurat passe varmt i været å gå rundt i dette gamle nabolaget. Det kan bli litt kjølig enkelte dager når sola går ned. Denne kvelden derimot var ikke en av de dagene. Vi stakk ned til havet en liten tur også. Det lå ei liten vakker strand der jeg ikke hadde sett før. Det var en del turister som også hadde tatt turen dit. Det var faktisk folkemengder overalt. Nabolaget er nok et populært sted for både turister og fastboende. Søndag er jo også en dag brasilianere liker å gå ut for å ta seg en øl eller to.

Det er også noe min bedre halvdel liker å gjøre. Etter en kort strandpromenad var det å avslutte kvelden med noe i glasset på en av de flere barene. Jeg er nok ganske sikker på at nabolaget Passagem er Capo Frio`s vakreste og mest romantiske nabolag. Hvis dere er i byen engang på ferie bør dere absolutt ta turen til dette stedet. Det er lett å finne igjen. Det ligger litt ovenfor sentrum. God tur.

Den vakre stranden Ferradurinha

Det er mange populære strender i byen Buzios og til nå på bloggen har jeg skrevet om mange av dem. Det er en strand jeg spesielt husker godt. En strand jeg besøkte for mange år siden. Jeg var veldig usikker på hvor den faktisk lå. Sist gang jeg besøkte den tok jeg og kona beina fatt. Vi hadde ikke bil på den tiden. Det har vi nå og denne dagen tok jeg turen alene. Jeg kjørte meg bort, noe jeg ofte gjør, men av en eller annen merkelig grunn dukket tilfeldigvis veiskiltet med navnet på stranden opp. Da var resten grei skuring og det tok ikke lang tid før jeg kom frem til stranden.

Finne en parkering var noe verre. Selv om det begynte å bli sent på dagen var det utrolig mange folk der. Dette er nok et populært sted. Jeg kunne selvfølgelig betale 20 reais for en parkeringsplass, men det kommer ikke på tale. Jeg dro et stykke unna og fant en parkering etter veien. Jeg var litt usikker om det var lov til å sette fra seg bilen der, men noen sjanser må man bare ta. Hva gjør man ikke for å spare inn en parkeringsbillet. Jeg satte fra meg bilen og gikk til stranden som var mye større enn jeg husker.

Jeg vil påstå den var vakrere også enn jeg husker selv om vannet var utrolig kaldt. Det var heller ikke mange folk uti havet pga det iskalde vannet. De fleste var på land og drakk øl under en parasoll som de fikk utlevert av de mange barene, eller de sparket fotball på stranden. Jeg så noen uti havet, men de sto på et stort brett og padlet seg frem med ei åre. Usikker på hva sporten heter, men det ser gøy ut.

Jeg prøvde flere ganger å hoppe uti, men feiget ut. Det får klare seg å vasse litt uti med føttene for denne gang. Jeg må nok innrømme jeg ikke er en hardbarket viking selv om Norge er mitt hjemland. Ferradurinha stranden ligger ikke så langt unna nabolaget Geriba og stranden med samme navn. Jeg skrev en artikkel om det stedet for veldig lenge siden, og de som vil kan lese mer om det nabolaget her : https://brasilbloggen.com/2020/10/23/geribaarmacao-dos-buzios/

Jeg må allikevel si at jeg likte dette stedet litt bedre og kunne nok ha brukt mer tid her. Det fikk jeg dog ikke tid til. Dagene flyr av gårde når man sløver på strendene i Brasil.