Vi våknet litt senere denne dagen og jeg sov som en stein hele natten. Kanskje det var lyden av havet rett utenfor soveromsvinduet som gjorde at jeg sov så godt. Vi startet dagen med litt kaffe og frokost foran stranden på sovestedet. Vi tok oss god tid med frokosten. Man skal ikke stresse når man er på tur. Vi måtte også planlegge ferden videre. Planen var å reise til fjellbyen Petropolis, men vi ombestemte oss. Vi ville se strandbyen Maricá istedet. En by jeg aldri har sett før. Det er litt kaldere på denne tiden, og strandbyer er varmere en fjellbyer derfor det ble en tur til Maricá istedet. Vi sjekket ut kartet og fant ut at byen bare ligger 44km unna der vi befant oss, og man kjører dit på under 1time. Dette var ikke noe mer å sitte og fundere på. Vi pakket ned tingene, kastet de i bagasjerommet og gjorde oss klare for det neste eventyret. Saquerema er ingen storby så noen dager er nok til å se det meste. Jeg har i tillegg vært i byen tidligere, men stedet har helt klart sin sjarm. Jeg kommer gjerne tilbake.
Maricá var det enkelt å komme til. Vi kjørte bare etter strandveien som lå utenfor gjestgiveriet og kjøreturen var en opplevelse i seg selv. Det å kjøre bil i Brasil etter en vei rett ved siden av havet er som tatt ut av en film. Det går ikke ann å ha det bedre. Det varte dog helt til været snudde og regnet kom. Heldigvis var det lite trafikk ettersom høljaregnet sperret for utsikten. Byen Marica har 161 207 innbyggere etter et kjapt søk på internett og ligger ikke mer en 60km unna Rio de Janeiro.
Vi kjørte forbi noen mindre tettsteder også. Sjarmerende steder med små kirker og spisesteder der man kunne ta seg et lite måltid på veien. Vi hadde med oss snacks i bilen og bestemte oss for å ta middagen i Maricá når vi var fremme. Hovedsakelig fordi ingen på landsbygda brukte maske og vi er tross alt i en pandemi. Maskebruk var det også få som brukte i byen vi dro fra. Jeg er ikke en såkalt «hobbykoronapoliti» der jeg går rundt og hisser meg opp og blander meg borti alt og alle som ikke bryr seg om smittevern. Det orker jeg ikke bruke tiden på. Jeg holder bare avstand til folk som ikke bryr seg om pandemien og fortsetter dagen som ingenting har hent. Livet er lettere å leve da.
Når vi endelig var fremme var førsteinntrykket dårlig fra oss begge. Rotete by med mange dårlig hus og bygg. Været var i tillegg dårlig, overskyet og periodevis med regn. Maten tok vi på en restaurant litt fra sentrum og utsikten fra spisestedet som het Caranguejo var upåklagelig, selv under dårlige værforhold. Maten smakte like godt som utsikten var vakker å se på.
Vi avsluttet måltidet med et par kaffekopper. Hovedsakelig fordi regnet begynte å hølje ned. Da måtte vi drøye tiden med kaffe og gratis internett. Totalt kom måltidet på 81real. Kaffen fikk vi gratis.
Når vi dro til sovestedet etter maten var beliggenheten og førsteinntrykket dårlig og vi holdt nesten på å avbestille oppholdet. Merkelig beliggenhet og halvferdig bygg og gate. Men pga høy score på booking og ei veldig hyggelig imøtekommende eier bestemte vi oss ihvertfall å ta en titt. Leiligheten var fantastisk koselig og veldig ren. Sympatisk eier i tillegg som gjorde at vi følte oss hjemme med en gang. Jeg tror vi får noen finer dager her jeg, selv om førsteinntrykket av sentrum av Maricá ikke var av den positive arten. Kanskje får vi noen solskinnsdager også, og ikke bare regn.
Brasilbloggen 