Endelig fremme i Gramado

Vi overlevde den lange bussturen og kom frem ved 7- 8 tiden om morgenen. Grytidlig med andre ord og jeg merket at dette ikke var en sommerby. Utrolig kaldt til snart å være sommer, og jeg byttet ut shortsen og t- shorten med varmere plagg. Både jeg og kona sov mesteparten av turen og vi var begge uthvilte når vi kom frem. Det fine med å reise på natten er at bussturen blir en del kortere, hvis man får sove vel og merke.

Denne byen ga et imponerende førsteinntrykk, spesielt på min bedre halvdel. Vi hadde god tid til å utforske denne sjarmerende fjellbyen før vi kunne checke inn på hotellet, og vi tok en lang spasertur i sentrum for å nyte arkitekturen dette vakre stedet hadde å tilby.

Det er så mye bedre å gå rundt i frisk fjelluft også, og man føler at man får umettelig mye energi og når jeg også har byttet ut sandalene med splitter nye sko er det en glede å gå rundt på dette stedet.

Gikk forbi en flott vakker park vi satte oss litt i. Vi var såpass tidlig ute denne morgenen så det var ikke så mye oppe enda. Det spilte ingen rolle. Her kan man få tiden til å gå bare å tusle rundt å ta innover seg behagelige inntrykk av rene flotte stenlagte gater, nyklipte trær og parker som er velstelte. Jeg kan lett forstå at turister tar turen til denne byen.

Overalt i Gramado var det pyntet til jul, selv om vi bare er i slutten av oktober. Det er ingen tvil om at julefeiring betyr mye for innbyggerne i denne byen. Ettersom det nærmer seg sommer er det jo ingen snø på denne tiden av året. Brasil har helt motsatt årstider enn Norge. Når det er vinter i mitt hjemland Norge, er det sommer i mitt andre hjemland Brasil, ettersom de ligger på hver sin side av ekvatorlinja.

De hadde laget til flotte store julefigurer i hver eneste rundkjøring og det må da ha vært fryktelig mye jobb å sette istand alt dette? Såsant de ikke har julepynten oppe hele året da, noe jeg synes høres rart ut.

Etter en behagelig tur i sentrum var det tid for å checke inn på hotellet som også var helt fantastisk. Hotellets navn var sky hotell og vi kunne ikke be om et flottere overnattingssted. Dagene kommer nok til å fly fort her.

Reisen til Gramado

Da kom dagen tilslutt. Dagen vi skulle si farvel til Joinville og delstaten Santa Catarina å møte neste by ved navn Gramado. Baggene var pakket, utcheckingen av hotellet og uberturen til busstasjonen gikk som smurt, men ventingen der var i lengste laget. 8timers venting på neste buss til Gramado og 12timers busstur for å komme seg til fjellbyen. Når man reiser sånn lærer man fort å slappe av overalt og man finner noe å pusle med uansett hvor mange timer man må vente.

Vi brukte timene på busstasjonen med bl.a å skåle med vann på samme måte man drikker øl nedi her, og med internett på mobilen gikk tiden ganske fort.

Vi hadde jo helt klart tid til å tusle rundt i byen, men det var altfor varmt til det og jeg merket jeg gledet meg til å komme meg til en kaldere fjellby lengre Sør i Brasil. Gramado ligger i delstaten Rio Grande do Sol og er den sørligste delstaten i landet. Reiser man litt lengre ender man opp i Uruguai, men den grensen er stengt pga Korona så man slipper ikke inn. Dette blir også den femte delstaten vi besøker på samme tur. Jeg begynner snart å gå ut av tellingen hvor mange byer vi har vært innom og det kribler i magen når jeg tenker på hvor mange flere vi skal innom iløpet av turen. Vi skal jo hjem til Buzios også og vi må ta kystlinjen tilbake. Fjellbyen Gramado skal visstnok være en liten sjarmerende by med 35 000 innbyggere og mange immigranter fra Tyskland slo seg ned der for lenge siden og skal ha satt sitt preg på byen med vakker arkitektur. På vinterstid juni og juli kan det ofte komme snø og frost med temperaturer under 0 grader. Byen er også kjent for turisme og da blir prisene deretter. Vi booket hotell i forveien og måtte betale 140real per natt. Det dyreste sovestedet til nå på turen og det er fortsatt lavsesong, men var uansett av de billigste vi fant.

Før vi kommer frem dit venter det en lang busstur og vi må atter engang tilbringen ei natt sovende på en buss. Bussbillettene kostet 162real per person. Vi gleder oss og neste artikkel vil komme fra Gramado. Vi ses

Siste dag i Joinville

Dette er siste dagen vår i byen og jeg må si jeg likte byen bedre og bedre lengre jeg ble her. Jeg hadde ikke så bra førsteinntrykk av hverken byen eller hotellet, men begge deler har virkelig vokst på meg og jeg kunne tenkt meg noen dager til i Joinville. Man får også en god start på dagen når man får en skikkelig frokost på hotellet. De vasker rommet hver dag også uten ekstra kostnad, og vaskedamen var også ei sjarmerende snakkesalig kvinne som klagde litt på varmen i byen. Jeg holder med henne, denne byen har vært skikkelig varm og nakken brenner fortsatt etter at jeg ble solbrent. Man sover ikke noe godt når man er solbrent heller, og jeg våknet grytidlig og hadde noen merkelige mareritt og drømmer.

Jeg valgte å bli en stund inne i leiligheten mens sola stekte som verst. Planen min var heller å gå ut når det begynte å bli kjøligere. Ettermiddagen og kveldene er vakre i denne byen så her er det ingen sure miner. Skulle kanskje hatt et bedre kamera som tar klarere bilder i mørket, men smarttelefonen får duge enn så lenge. Fotografering og skriving er bare en hobby uansett og jeg vil heller ikke gå rundt med alt for dyrt kamerautstyr i Brasil. Det lurer lommetyver overalt her så man skal ikke prøve å få oppmerksomhet rettet mot seg av sånne typer med å gå rundt med dyrebare gjenstander.

Kona snek seg ut lenge før meg denne dagen. Jeg holdt meg innendørs for å slappe av, og hun kom tilbake med nye sko til meg. Hun er vel lei å se meg i slipperser. Jeg må uansett ha varmere klær til neste sted vi skal reise til som er en kald fjellby med navn Gramado, som ligger i en annen delstat lengre Sør. Skal skrive mer om stedet senere.

Skoene måtte byttes og vi måtte da begge gå tilbake i brennende sol. Jeg synes det var rart at nr42 i sko ble for store, men jeg har vel bare små bein da. Så lenge andre kroppsdeler har normal størrelse får man ikke klage. Vi stoppet på en helsekostbutikk etter skobyttet. Mest fordi de hadde air condition og sitteplasser. Kjøpte litt sunn snacks.

Jeg måtte nesten legge ut bilde av det nye fottøyet. Det blir litt rart å bytte ut slippersene som snart har vært med meg i godt over en måned. Målet var egentlig å fullføre hele turen i de, men i en kald fjellby vi snart skal reise til holder ikke de mål. Resten av kvelden gikk mye med til pakking før avreise, men vi fikk sneket oss ut for en sushi middag. Faktisk den første siden vi dro.

Prisen kom på 40real for 2 personer og sushi skal selvfølgelig alltid spises med pinner.

Folk er ærlige i fantastiske Joinville

Denne dagen startet bra. Fyllesyken fra gårdagen har endelig lagt seg og selv om jeg dro på meg kink i ryggen kom jeg meg ut av senga tilslutt. Startet dagen med en rolig frokost på hotellet før vi gikk ut i byen.

Vi stakk innom en liten bruktbutikk ved siden av hotellet. De solgte mest antikke varer som gamle telefoner, skrivemaskiner og lignende. Det var mye interessant, men prisene var helt hinsides. Ofte blir det billigere å kjøpe nytt har jeg erfart.

Vi gikk videre og mange av byggene har tysk arkitektur over seg, noe man ser mange steder i Brasil. Man skulle nesten tro man var i Europa noenganger når man går i denne byen.

Etter en stund var det tid for mat. Det er begrenset hvor lenge hotellfrokosten metter og middagen tok vi på restauranten Don Principe. De gutta kunne virkelig lage mat. Måltidet kom på 12real per person og hverken jeg eller kona orket å spise opp alt. Skikkelig god mat og store porsjoner for en billig penge. Man trenger ikke betale i dyre dommer på fine restauranter for å leve godt i Joinville.

Etter det store måltidet tuslet vi videre. Utover dagen ble det fryktelig klamt og varm selv om det var overskyet. Jeg merket det begynte å svi i nakken og jeg skulle nok hatt på solkrem, noe jeg glemmer titt og ofte.

Vi kom frem til den gamle togstasjonen som byen er kjent for, men den var stengt for turister pga Korona. Sykkelmuseumet som også lå på samme sted var også stengt. Vi tittet inn gjennom vinduene og det er ingen tvil om at stasjonsbygget er fra en annen tid. Gamle sykler derimot er ikke så interessant for min del, men hadde stedet vært oppe hadde jeg nok tatt turen. Litt dumt at ting er stengt, men hvis pandemien ikke skal spres må man bare innrette seg etter restriksjonene stedene man besøker har. Det gamle bygget hadde et spøkelsesaktig preg over seg og det var litt synd vi ikke kunne gå inn, men jeg fikk tatt noen bilder fra utsiden.

Ved siden av stasjonen var det heldigvis et kjøpesenter. Jeg misliker å gå rundt på sånne steder, men de hadde ihvertfall aircondition og det var det som var grunnen til at vi ble gående rundt der en stund til stor glede for min bedre halvdel. Det ble en liten kaffekopp på et tilfeldig serveringssted der. De solgte både Chopp og øl også, men det blir nok en stund til nestegang. Vi tok en Uber hjem, men først kjøpte vi noen vannflasker. Jeg betalte 10real for to 1.5l liters flasker og etter en stund kom selgeren springende til oss med 2real vi betalte for mye. Folk er ærlige i fantastiske Joinville.

Romantisk matkveld i Joinville

Jeg og kona tok en kveld ute. Vi bestemte oss at det ikke skulle bli noe alkohol i glasset denne kvelden. Vi var begge lystne på et godt måltid og det var det ikke noe problem å finne i Joinville.

Vi så flere skilt etter veien der det sto Vila Gastronomica fra hotellet vi lå på og det hørtes ut som et spennende matsted. Det åpnet ikke før 18.00 på kvelden så vi var litt for tidlig ute.

Mens vi ventet på at stedet skulle åpne tuslet vi litt rundt for å gjøre noen småærend. Vi gikk bl.a over ei bru med veldig grumseten og møkkete vann. Allikevel var det fisk i vannet og det var skikkelig størrelse på de også. Jeg turte ikke stå på brua å se så lenge. Blir som nevnt tidligere svimmel av høyder. Skulle hatt med fiskestanga, men om det er lovlig å fiske i den vet jeg ikke. Ikke sikkert fisken er spiselig heller. Jeg så ingen andre som sto etter elva med fiskestang.

Vi gikk tilbake til Vila Gastronomica og nå var stedet endelig åpnet. Var små salgsboder som solgte forskjellige mat fra skipscontainere som var ombygd til små restauranter, noe lignende foodtrucks, bare i containerutgave. Interessant sted og hele området hadde overbygd tak. Her kan man spise om det regner og hagler. Det var fint vær når vi var der, men fryktelig klamt og varmt.

Det var behagelig musikk i bakgrunnen og en tv det gikk ufc kamper på midt i hallen. En sport som er uhyre populær i Brasil, kun slått av fotball. Vi hadde lyst på litt mexicansk mat, men den containeren var ikke klar til å ta imot gjester. Vi gikk da videre til et annet utsalgssted for å kjøpe helgrillet kylling. Iføge skiltet de hadde satt opp utenfor var kyllingen både billig og god, men det skiltet var vist gammelt. Vi vurderte da pizza, men jeg burde gå ned noen kilo så vi endte tilslutt opp med å kjøpe mat fra et annet sted. Det ble friterte kyllingvinger med pommes frites. Middagen ble egenlig ikke noe særlig romantisk og den ble ikke noe sunn heller, men godt, det smakte den. Vi fikk med grillsaus som vi dynket maten i og vi ble gode og mette begge. Hvor mye kalorier kveldsmaten inneholdt valgte jeg å ikke tenke på.

Vi tok en hyggelig spasertur hjem i mørket. Kveldene i denne byen er vakre og fredelige. Har ikke vært borti noen ubehagelige episoder med tiggere eller uteliggere, noe som kan være litt slitsomt i Brasil, spesielt i store byer. Jeg avslutter artikkelen med noen koselige kveldsbilder jeg tok på veien til hotellet.

Rolig Søndag i Joinville

Etter den lange bussturen som vi også overnattet på kom vi frem til Joinville tilslutt. Vi kom frem ved 6tiden søndagsmorgenen og det var lite som var åpent rundt busstasjonen, men vi fant et lite sted å ta fokosten og noen kaffekopper før vi tok en Uber til leilighetshotellet. Leiligheten hadde helt grei standard selv om det var gammelt og litt slitt. Kjøkkenet var heller ikke utstyrt med kasteroller eller bestikk og man måtte gå til resepsjonen for å spørre om det man trengte. Merkelig opplegg.

Vi gikk fort ut igjen etter vi hadde lagt igjen sekkene for å bli litt kjent med byen, men det var lite som var åpent denne søndagen. Byen var egentlig ikke så imponerende ved første øyekast heller, men vi skal være her noen dager og vi får prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg og kona var utrolig slitne etter bussturen og vi begge kunne nok trengt litt mer søvn. Det eneste som var oppe i gaten vi gikk i var et lite shoppingsenter, men det var ikke så mye å gjøre der.

Vi fant et hyggelig spisested tilslutt i en annen del av byen der det var både barer og restauranter. Vi ble enige om å spise noe og vi kjøpte en helstekt kjøttstykke av gris. Maten smakte enestående og plutselig ble dagen noe bedre for oss begge. Potetene som fulgte med var gode også, særlig når den var toppet med smeltet ost, og man i tillegg kunne dynke hver bit i en hjemmelaget dressing som også fulgte med. Vi bestilte ei hel mugge med juice som også ga mersmak. Jeg vet ikke hva slags juice det var, men vi ble enige om å ta noen øl istedet etter at muggen ble tom.

Regingen kom på nesten 200real, men vi drakk nok 8-9 øl på 600ml mens vi satt der også. I Brasil serverer man ikke halvlitere, men flasker på 600ml til 1liter som man skjenker fra til et lite glass man får med. Jeg synes det var en rar drikkemåte de første turene hit. Vi nordmenn er vant med glass som rommer en del. Vi gikk uansett videre til en annen bar med amerikansk preg over seg. Elvis og annen amerikansk rock ble spilt og det hang bilder av Marilyn Monroe , og en del andre man forbinder med Amerika rundt på veggene. Denne plassen lagde gode drinker, men caipirinhaen jeg bestilte kunne vært litt mere sprit i, og litt mindre isbiter. Jeg begynte og bli full nok uansett, kanskje derfor de hadde lite sprit i drinken.

Reisen går til Joinville

Da er det farvel til Foz do Iguaçu og vi reiser videre til neste reisemål. Ble hele 10dager i denne byen, men det ble faktisk litt for lenge. Det ble litt for mye dødtid i perioder, og vi fikk heller ikke stukket innom nabolandene som byen grenser til. Den berømte Cataratasfossen som byen er kjent for var det mest fantastiske mesterverket skapt av naturen jeg noengang har sett så turen var alldeles ikke bortkastet.

Uansett må ferden gå videre og denne gangen er reisemålet Joinville. Det er en storby som ligger i en annen delstat ved navn Santa Catarina. Dette blir da den fjerde delstaten vi stikker innom. Byen har litt i underkant av 600 000 innbyggere så det er en litt større by en den vi nettopp har tilbrakt tiden våres i. Vi skal ikke være så mange dager i denne nye byen. Vi har kun bestilt 4netter på hotell i forveien. Planene våres forandrer seg hele tiden så det er ikke umulig vi blir i byen noen dager ekstra.

Her venta vi i hele 7timer. Stasjonene ser litt mørk og trist ut, men den er ganske flott på utsiden.

Vi måtte vente en god stund på bussen. Vi måtte vente veldig lenge blir mere riktig. Hele 7timer på den internasjonale busstasjonen i Foz do Iguaçu. Bussen dro ikke av gårde fra stasjonen før 17.20 på ettermiddagen og utcheckingen av hotellet var på morgenen. Det var ihvertfall gratis internett der og da er det lett å få tiden til å gå. Jeg vet ikke hvordan jeg overlevde før jeg skaffet en smartelefon. Jeg så den første Basic Instinct filmen jeg lasta ned fra Netflix for å få tiden til å gå. Den med Sharon Stone hvor hun skifter på og krysse beina i avhøret på politistasjonen, og man mer eller mindre kan se helt hjem. Scena var mer pirrende når jeg var ungdom enn nå idag, men det er fortsatt en bra film.

Det var sykt varmt også, som de fleste dager i denne byen har vært. Selv om jeg var nydusja når jeg kom til holdeplassen var jeg gjennomsvett når jeg endelig kom inn på bussen. Heldigvis er det korona og folk må holde avstand. Vi betalte 320real for 2 billetter og reisen var veldig lang. Den lengste bussturen til nå på turen. Heldigvis hadde den få stop så vi kom oss til byen på ca 13timer. Litt rart og tenkte på at Joinville ligger veldig nærme Curitiba, byen vi besøkte for en tid siden, men den ligger fortsatt i en helt annen delstat.

Churrascaria Premium- Nå snakker vi måltid

Denne dagen gikk med på bl.a å kjøpe bussbilletter til neste reisemål Joinville. En by som ligger 12timer unna Foz do Iguaçu. Den ligger ikke langt unna Curitiba, byen vi besøkte for en liten stund siden.

Vi gikk til sentralstasjonen for å kjøpe bussbillettene og vi betalte 145real per stk. Ikke så ille pris med tanke på avstanden.Vi tok en uber tilbake igjen til byen for å finne en spiseplass. Vi hadde planer om å gå, men jeg var litt sliten, faktisk litt fyllesyk etter en skikkelig fyllekule for et par dager siden så jeg orket ikke å gå hele veien til sentrum for en matbit. Kona hadde heller ikke så lyst. Mest pga det elendige været. Overskyet og skikkelig klamt. Det ligger på rundt 30grader her hele tida, selv når det ikke er sol. Det sto parkert nok taxier utenfor stasjonen, men Uber er som kjent mye billigere. Ofte holder de ikke prisene de sier heller de som venter på turister utenfor kjente steder så man gjør lurt i og holde seg unna de folka. Skal ikke ta alle unner en kam, men blir man svindlet av en taxi eller ubersjåfør er det ofte de som venter på steder det er mange turister for å finne et lett offer.

Ubersjåføren som kom og hentet oss ga oss et bra mattips. Jeg og kona skulle egentlig til en billig restaurant, men sjåføren kjørte oss til et flott og dyrt spisested. Ifølge han var restauranten meget bra for en skikkelig matopplevelse. Stedet het Churrascaria Premium og Churrascaria betyr grillsted.

Sjåføren visste hva han snakket om. Maten smakte enestående. Var et flott sted også og fungerte som følger : Tilbehøret til grillmaten gikk man og tok til seg selv, og ettersom det var buffe og man betalte en fastpris på 64real per person kunne man gå flere ganger. Grillmaten kom servert på et spyd fra servitørene og man valgte selv hvor mange biter og hva slags kjøtt man ville ha. Jeg sa ja takk til de fleste kjøttvarene som kom. Jeg husker ikke navnet på all maten selv om de sa hva slags det var. Kyllinghjertene som kom tredd på et spyd derimot både husket jeg og kjente igjen fasongen på. Jeg spiste 3stk. Likte ikke det de første turene til Brasil, nå er det spiselig som alt annet jeg får servert nedi her. Jeg tok ikke bilder av all maten. Bare noen for å vise hvordan restauranten fungerer. Jeg liker ikke å ta bilder av mennesker. Jeg foretrekker landskapsbilder, dyr og vakre bygg. Det eneste negative med stedet var klærne jeg selv gikk i. Short og sandaler passet seg ikke inne på dette stedet. Burde nok tatt på meg langbukser og et par sko. Turen var jo ikke planlagt, men jeg følte meg fortsatt litt ubekvem inne på stedet.

Når jeg og kona satt og nøyt måltidet, for stedet ga deg virkelig en ordentlig matopplevelse, begynte det å regne så veldig. Vi hadde jo selvfølgelig vinduene åpne på hotellet vårt og vi måtte kontakte hotellpersonalet for at de skulle låse seg inn og stenge vinduene før sovestedet vårt ble oversvømt av vann.

Middagen på det flotte stedet kom på 157real for 2personer. Ganske dyrt til Brasil å være, og vi som egentlig reiser på budsjett burde egentlig spise på et billigere sted. Noenganger må man skli ut og vi får spare det inn igjen på noe annet. Når vi kom tilbake på hotellet drev vaskedamen som hadde låst seg inn for å stenge vinduene, og ryddet vekk vann som lå utover leiligheten. Vi ga henne selvfølgelig tips for det ekstra bryet vi påla henne. Dette er også den siste artikkelen fra Foz do Iguaçu. I neste artikkel kan dere lese om Joinville.

Pizza med elendig ettersmak

Denne dagen startet ikke bra. Vi var på en pizzarestaurant dagen i forveien og selv om jeg ikke spiste for mye våknet jeg opp med kvalme og magetrøbbel. Jeg skal ikke skrive navnet på stedet. Jeg og min kone har blitt enige om hvis vi ligger på dårlige hoteller eller spiser mat på litt lugubre steder velger jeg og ikke henge de ut med navn. De navnene jeg nevner i bloggen kan jeg anbefale pga en hyggelig opplevelse. Pizzaen ser ihvertfall god ut på bildet, men magetrøbbelet i etterkant var ikke like behagelig.

Når man reiser sånn som vi gjør nå, altså en tur som går over en lengre tidsperiode og man også forflytter seg fra sted til sted ved korte mellomrom så er det et par ting som kan være problemtatisk iforhold til når man er hjemme. Det er vasking av klær. Denne varmen som er i Brasil mange steder krever mye skifting av klær og det er ikke alltid man har tilgang på en vaskemaskin. Da må man finne et vaskeri et sted, og slepe et par store sekker med møkkete klær å betale for kilo klær man skal vaske. Da er det viktig at klærne er tørre. Våte klær veier tross alt mye mer.

Trikset jeg ofte bruker når jeg er i nød på rene klær er at jeg bare dusjer med klærne på og bruker shampo og såpe som jeg gjør til vanlig, og da blir klærne noenlunde rene. Ettersom jeg oftest går i shorts og ei tynn t-skjorte tørker klærne fort i 30varmegrader uansett. På dette overnattingsstedet slipper jeg å tenke på det. De hadde et enkelt vaskerom på taket, og ettersom jeg ikke var helt i form denne dagen brukte jeg deler av dagen til klesvask. Vi kommer sterkere tilbake.

Santa Terezinha de Itaipu

Santa Terezinha de Itaipu, byen ved det lange navnet. Blir nesten sliten bare ved å skrive det. Byen ligger ved siden av Foz do Iguaçu, nøyaktig 21.7km unna,  og vi brukte dagen i dag på å besøke den lille byen. 22 992 innbyggere så det er ikke en stor by det er snakk om. Vi hadde planer om å ta en Uber for å komme dit, men ble en buss istedet for å spare penger. Hovedmålet med selve turen var å besøke den vakre stranden ved navn : Praia artificial de Santa Terezinha de Itaipu. Det skal visst være ei vakker strand som byen er kjent for. Den skal også være menneskeskapt, derav navnet, men den var jo selvfølgelig stengt pga korona.

Denne pandemien et ganske slitsom, og de planene vi hadde for denne turen får vi bare ta igjen senere. Vi skulle jo besøke nabolandene Paraguay og Argentina også som ligger like ved. De har selvfølgelig stengte grenser pga Korona. Hjelper ikke å klage og henge med leppa uansett, og jeg må faktisk si at småbyen var veldig koselig å tusle rundt i. Ble litt styr i starten på bussturen. Vi visste ikke hvor sentrum var så vi kjørte forbi. Vi fikk ake tilbake igjen med samme buss, uten ekstra kostnad. Det må kalles god service.

Dette var visst siste stop, og det var kun oss igjen på bussen.

Vi kom oss til sentrum tilslutt, etter en litt for lang kjøretur og stedet imponerte faktisk. Lite og koselig, med brede flotte veier så bilistene kan ta seg enkelt frem, med noen små butikker på hver side av veien. Husene var så flotte her også. Ingen høye bygg og ingen slitte bygninger. En ordentlig liten koselig landsby. De fineste nabolagene fikk jeg ikke tatt bilde av, ettersom vi kjørte forbi dem på veien. Jeg fikk ihvertfall tatt et par av sentrum.

Vi gikk rundt og tittet litt og folk var så snakkesalige. Kanskje fordi det er langt mellom kundene eller kanskje bare fordi folka på dette stedet er hyggelige og jordnære. Når sulten kom ble jeg og kona enige om å spise noe fritert brasiliansk gatekjøkkenmat.

Det var ikke så mange spisesteder på dette stedet selv om vi var i sentrum, men vi fant et lite hyggelig sted som het KI- Pastel, som naturligvis serverte pastel, derav navnet. Det var en meget hyggelig herreman som ga god service, og maten smakte enestående. Det eneste problemet med stedet var at vi satt utenfor og jeg ble angrepet av småfluer, men det er ikke noe de ansatte får gjort noe med.

Pastelene på dette stedet var utrolig store, men det stoppet meg ikke fra å kjøpe en til når jeg var ferdig med den første. Begge jeg bestilte var fylt opp med både kjøttdeig og smeltet ost og var begge fritert akkurat passe til å gi en lysebrun farge på de. Jeg brukte litt chili for å toppe smaken. Kanskje ikke så rart vekta stopper på 106kg.

Etter maten tuslet vi videre. Kona ville ta tidlig kvelden og det var egentlig ikke så mye å gjøre i denne småbyen selv om det var et koselig sted. Vi får ta turen tilbake når koronaviruset har lagt seg. Da er parker og strender åpne. Jeg synes faktisk bussturen tur/retur var en opplevelse i seg selv. Det var så flott natur og man kjørte forbi så mange fine gårder og småbruk. Jeg har en drøm om å skaffe meg et lite landssted der jeg kan ha både dyr og planter. Til nå har det bare blitt med drømmen, men jeg kan ihvertfall ta et bilde av en flott landbrukseiendom gjennom bussvinduet og drømme meg bort. Bilde blir selvfølgelig litt uskarp ettersom det er tatt gjennom et vindu i fart, men det er fortsatt et forlokkende sted, ikke sant?