Brasilrundt

Curitiba – Verdens mest romantiske by?

Kan dette være verdens mest romantiske by? Kan dette være min nye favorittby? Ihvertfall i kategorien storby, for denne byen imponerer. Jeg og kona tok en rolig spasertur i nabolaget der hotellet ligger og hittil har alt bare vært enestående og byen overrasker så det holder. Etter at jeg kom inn igjen til leiligheten vi bor på er kroppen så gira så tror det blir lite søvn i natt. Denne byen har gitt litt av et førsteinntrykk. Vi holder til i den gamle bydelen av Curitiba og det er bare å stikke hodet ut av sovestedet vi overnatter på så har du enorme flotte bygg som dette som møter deg:

Når vi spaserte rundt i denne flotte bydelen og det mørknet ble byggene forvandlet til å bli enda mer majestetiske. Nesten som de er tatt rett ut av en eventyrbok:

Det er bare å hoppe på flyet å reise til denne byen med deres bedre halvdel. I denne romantiske byen blir nok de fleste kvinner imponerte. Vi gikk ikke så langt før neste byggverk som atter engang gjorde meg målløs. Jeg blir helt overveldet av å gå rundt i denne gamle bydelen og med sånne enorme kirker med utskjæringer må vel nesten en ateist bli imponert :

På kvelden så lyste kirka opp hele stedet og ble enda mer imponerende. Jeg ble stående å måpe og fikk knipset flere bilder, dog fra en annen vinkel og fra en lengre avstand.

Det var bare jeg som gikk rundt og tok bilder. De som bor i byen gikk bare forbi byggene uten å kaste så mye som en liten glans på de. De fastboende her er nok litt vanskeligere å imponere enn jeg er, men til deres forsvar har de sikkert gått forbi byggene en million ganger også. Var ei flott park ved siden av kirken også, men kameraet mitt tar ikke så bra bilder i mørket. Vi skal selvfølgelig stikke å sjekke ut parken mer når det er lyst ute. Det blir nok både kaffepauser og kanskje en piknik på dette stedet. Det er også spådd fint vær og godt over 30grader deler av uka og hva er da bedre en å slappe av i en flott park.

Det krydde av forskjellige gågater som jeg følte gikk i alle forskjellige vinkler, kriker og kroker. Mange stengte butikker, men det var noen flotte barer som solgte billig øl. Den ene spilte også Bob Dylan i akkurat passe lydstyrke, og når man i tillegg kunne kjøpe 3 choop for 15 real var det ekstra hardt å stå imot. Er man en viljesterk mann med vikingblod i seg fra kalde nord er man pent nødt til å si nei til alkohol noenganger, selv om du nesten kan sitte å drikke gratis på et flott sted i Curitiba.

Vi ble enige om å gå videre å se mer og heller innta et måltid. Fant et flott sted som het Nono der jeg kanskje fikk verdens største porsjon stroganoff for 16.50 real og da var ei vannflaske inkludert. Ikke nok med at byen er vakker. Det er nesten gratis og spise her også.

Dagen fløy så fort av gårde og det ble så tidlig mørkt så vi bestemte oss for å kjøpe inn mat og drikke å komme oss tilbake til den flotte leiligheter vi ligger på. Vi hadde også en del ting vi skulle ha pakket ut som vi har utsatt. Til sånne kjedelige arbeidsoppgaver trenger man kaffe, og kaffeposen kjøpte vi i en butikk drevet av en japaneser som snakket flytendende portugisisk. Ifølge han drikker innbyggere i Curitiba ekstra sterk kaffe og da kjøpte vi nettopp det av han. En pose med ekstra sterk kaffe.

Reisen til Curitiba

Da er vi endelig fremme i Curitiba, storbyen med 1.6millioner mennesker. Vi har også kommet inn i en ny delstat ved navn Pantana og dette er den 3 delstaten vi besøker hittil på reisen. Hver delstat har en hovedstad og i Pantana er det nettopp Curitiba som er hovedstaden som jeg og min kone befinner oss i nå. Litt rart å tenke på at for 6timer siden var jeg i en helt annen delstat ved navn Sao Paulo, og i en annen hovedstad med samme navn. Vi hadde jo en flott busstur hit også. Selskapet som trygt fraktet oss hit het Ecuator og bussen hadde en meget høy standard. 2 etasjes buss der vi fikk sitteplasser i 2 etasje som gjorde at vi fikk en imponerende utsikt fra høyden. Gratis vann var det også tilgang til og bussjåføren var en veldig spøkefull mann som var behjelpelig både med bagasje og sitteplasser. Vi målte temperaturen før påstigning pga korona, og munnbind var påbudt. Ikke noe problem. Tempen min ble målt til 36grader og munnbind hadde jeg med flere av.

Selv om bussturen var en liten reiseopplevelse i seg selv, både med utsikt fra høyden, nok medbrakt mat og en liten reisetermos med varm kaffe man kunne nippe til mens vakker brasiliansk natur og byer passerte gjennom bussvinduet, var det allikevel deilig å komme til stedet som blir vårt neste hjem i ei uke. Alltid behagelig når man får pakket ut og man slipper å slepe med seg altfor tunge bagger og sekker. Ihvertfall for en stund. Førsteinntrykket hittil har vært positivt. leiligheten var imponerende og jeg må si at min bedre halvdel kan plukke ut flotte overnattingsteder for en billig pris. 700real for ei uke her må nesten kalles et ran.

Åpnet skapdørene for å vise at alt tilbehør man trenger på et kjøkken var på plass. Var enda flere ting som kjeler osv i dørene under. Kjøleskapet fikk også plass på bildet.

Nå er det ut for å utforske denne nye storbyen og det blir nok både innlegg og bilder fra dette flotte stedet også.

Varm Søndag i Sør-Amerikas største by

Knall vær denne dagen også, over 30 grader i skyggen, sol og skyfri himmel. Dette er også den siste dagen i denne flotte byen før vi reiser videre til Curitiba. En annen storby jeg skal skrive om senere. Denne dagen ble brukt til planlegging og innkjøp av billetter til bussturen til neste reisemål. Vi tok en Uber til stasjonen før vi dro videre til et museum. Det stedet var jo selvfølgelig stengt pga pandemien så vi stakk tilbake til området der leiligheten ligger. Det har blitt litt handling i det siste og sekken jeg har med har blitt litt i det minste laget. Jeg burde egentlig brukt dagen til å finne en som er større, men det meste er stengt på søndager.

Vi tok en lang spasertur i varmen for å finne igjen en bank som jeg kan ta ut penger. Banken var heldigvis åpen. De fleste andre butikker stengt. Helt greit egentlig. Da fikk jeg en unnskyldning til ikke å kjøpe ny sekk, men må klare meg med den lille jeg har. Penger spart er penger tjent som.man sier. På søndager er ikke så mye oppe og de fleste er nok sengeliggende etter en helg med fest og morro.

Vi gikk forbi det flotte teateret i São Paulo. Jeg stakk ikke innom, bare tok et bilde av bygget utvendig. Denne byen er virkelig imponerende med flotte bygninger og flotte parker. Spesielt på dager som dette når sola skinner. Det eneste problemet med parkene i byen er alle uteliggerne som sover i telt der. De har sikkert ikke et annet sted å gjøre av seg, men stemningen blir noe uhyggelig til tider. Det var noen utstillinger av diverse ting som selgere solgte fra små telt de hadde satt opp i den ene parken, men det var altfor varmt ettersom de hadde slått opp salgsbodene midt i solen.

Jeg kunne virkelig tenkt å bruke noen flere dager i denne byen. Det var litt dårlig vær i starten på uka så vi mistet noen dager pga regn. Noen ekstra dager hadde gjort seg. Jeg får overtale kona til å ta noen uker her senere når pandemien har gitt seg. Vi har en tidsplan å følge og vi har ikke allverdens tid vi kan bruke i hver by vi besøker.

Vi gikk også forbi noen vakre malerier som var utstilt i gaten. Jeg hadde lyst til å kjøpe et, men har ikke mulighet til å drasse på så mye, selv om noen bilder på veggen i huset vi bor i til vanlig virkelig kunne trengt noe veggpryd. Vi sto ikke der så lenge. Som dere ser har dem også stelt opp bildene mitt i solsteika. Resten av søndagen ble brukt til å pakke ned sakene våre for nå reiser vi videre. Utrolig nok fikk vi plass til alt uten at jeg trengte å kjøpe inn større sekk. Neste innlegg blir skrevet i Curitiba. Får håpe den byen er like imponerende som São Paulo.

Dyreparken i São Paulo imponerer!

Denne dagen klaffet alt. Skyfri himmel , sol og 25 varmegrader og når man atpåtil tilbrakte dagen i dyreparken i São Paulo har man ingenting å klage over. Går det ann å leve bedre? Det kostet 55real per person å gå inn, spesial tilbud denne dagen, og vi fikk tilgang på dinosaurparken også. Et eget område fylt opp med forhistoriske dyr, selvfølgelig ikke ekte, men godt laget og utført.. De første dyrene vi derimot fikk øye på i parken var en flokk med fugler som holdt til i et vann.

Når jeg og kona gikk videre rundt vannet som møtte oss ved inngangen fikk vi øye på flere små øyer. Det var der apekattene av forskjellige raser hadde blitt plassert. Jeg synes det var rart de ikke bare stakk av. Det var ikke mer en 10cm dypt vann rundt hjemmene deres som var bygget på forskjellige landflekker i vannet. Jeg slo opp på internett for å finne ut mer, og aper kan vist ikke svømme og er som mennesker. Det må læres. De kunne fint bare gå over hvis de ville, men apene skjønte vel kanskje ikke hvor grunt det var.

Den ene apen likte å gjøre ablegøyer på en høy stolpe til stor ståhei fra publikum. Mer jubel, mer gjorde den seg til. En skikkelig linselus som nøyt oppmerksomhet fra besøkende. Kanskje apene likte hjemmet sitt godt. Det gjorde ihvertfall denne.

Ingen dyrepark uten giraffer og denne hadde flere stykker av dem. Den ene gikk inngjerdet alene mens de andre levde i en liten flokk på et stort område. Den som sto alene fikk ihvertfall skikkelig mat fra en av arbeiderne i dyreparken så kanskje den koste seg uansett.

Jeg skjønner ikke hvordan folk kan reise til Afrika å jakte og drepe så majestetiske og vakre dyr.

Flodhesten derimot synes jeg ikke var like vakker å se på der den lå og plasket i den lille vanndamen sin. Innimellon gapte den også til stor begeisting fra publikum. Den var skikkelig svær i kjeften selv om jeg ikke rakk og ta bilde av den når den gapte. Den minte meg litt om eks-dama mi egentlig. Stor i kjeften, bred over baken, men selvfølgelig var dyret mer fascinerende enn henne. Den gikk på land tilslutt og stilte seg i solen og sovnet.

Det var en fryd å gå rundt i denne parken. Den var så utrolig ryddig og det var nok av steder man kunne kjøpe både mat og en forfriskende is noe vi gjorde flere ganger pga varmen. Det var selvfølgelig de store kattedyrene jeg var mest spent på å se.

Den hvite bengalske tigeren lå på ryggen og sov. Jeg ventet en stund for å se om den beveget seg, men til ingen nytte.

Jungelens konge, altså løven lå også og sov ved siden av et tre. Jeg zoomet inn på den, men det er nesten umulig å få øye på det store dyret. Kattedyrene var nok slitne denne dagen, men heldigvis var leoparden våken, så jeg fikk ihverfall et bilde av et stående kattedyr.

Det var også et stort område der skilpaddene og krokodillene levde sammen. De så jeg mange av i Ubatuba, byen jeg var i uka i forveien så jeg sto ikke der så lenge. Et par bilder ble det selvfølgelig.

Like bortefor krokodillene sto elefantene inngjerdet. De var ikke av de største, men flotte å se på var de. Den ene ga labb til en av arbeiderne og fikk renset bena sine. Det virket som den koste seg der den sto å mottok en fotbehandling mens den spiste.

Av fuglene som de hadde mange i parken var det nok papegøyene og flamingoene som skilte seg ut mest selv om det er vanskelig å plukke ut en favoritt når alle var vakre å se på.

Det var jo også andre merkelige skapninger inne i dyreparken. Jeg husker ikke navnene på alle, men den rare dromedaren kjente jeg fort igjen.

Som nevnt tidligere i innlegget var det også en dinosaurdel inne i parken og betaler man litt ekstra får man også fri tilgang til den. Jeg og kona stakk innom den også, men det området var mest for barn. Dinosaurene var fortsatt flott laget, men jeg følte meg litt for gammel til å gå rundt der. Her kommer noen bilder fra stedet :

Det er også mulighet til å ta en safari inne i parken med bil. Det fikk vi ikke tid til ettersom dagen fløy av gårde. Det var også et reptilanlegg inne på stedet der de huset slanger som var stengt pga korona. Det stedet hadde jeg lyst til å se, men kanskje det blir en ny tur til dyreparken når koronaen er over. Kan virkelig anbefale stedet til andre turister som er eller skal til São Paulo.

Beco do Batman, et interessant sted i São Paulo

Etter noen dager der vi mer eller mindre har blitt sittende værfast i den lille leiligheten pga elendig vær har varmen kommet tilbake igjen og det har endelig sluttet å regne. Denne dagen brukte jeg og min bedre halvdel på å utforske et nytt kjent sted i byen, nemlig Beco do Batman eller Batmans alley. Stedet er kjent som et feststed med masse imponerende grafitti og er et av stedene man bør stikke innom hvis man ferierer i São Paulo. Jeg og kona tok taxi fra hotellet ettersom stedet lå 5km unna. Selvfølgelig kan man gå, men det er jeg for lat til. Vi kom nok litt for tidlig for de fleste barene og utestedene var stengt, men det gjorde oss ingen ting. Vi fikk nemlig hele stedet for oss selv der vi kunne traske rundt fra gate til gate å nyte den flotte grafittien. Noen av grafittien var så bra laget at jeg måtten gå frem å ta på den for å sjekke om at det ikke var et bilde jeg sto å så på. Kona var enig. Dette stedet var imponerende.

Etter en stund var det tid for middag. Den ble inntatt på restauranten Pai do Beco og de folka kunne virkelig lage mat. Kyllingen, bønnene og salaten jeg fikk var perfekt tilberedt. Kona bestilte pølsebiter med tilbehør og porsjonene var enorme. Jeg måtte hjelpe henne å spise opp selv om jeg egentlig snart burde gå på en diett. Den får jeg starte på når jeg er hjemme igjen. Det er fortsatt igjen mange uker igjen av turen.

Ettet måltidet gikk vi videre. Det var litt tungt å gå etter så mye mat og jeg ble litt søvnig også, men heldigvis våkner man fort når man går rundt i denne storbyen. Mye trafikk , mye fint å se på. Vi kom frem til en enorm kirkegård vi stakk en tur inn i. Jeg vet ikke hva som er så fascinerende med sånne steder. Jeg stakk innom en når jeg var i byen Petrópolis også som jeg skrev artikler om tidligere.

Det ble faktisk en hyggelig tur. Det ble varmere i været og fuglene sang fra flere steder der de hadde funnet ly i trærne rundt omkring på stedet. Det minte meg litt om norsk sommer å gå rundt her. Gravsteinene er helt enorme og de er virkelig kunstneriske lagd med forskjellige bibelske motiver. Noen av de strekker seg et par meter over bakken også. Lurer på hvor mye penger noen av disse gravstenene koster? Koster nok mer enn jeg har råd til. Blir nok bare ei tom blomstervase på min grav.

Vi tuslet videre og tenkte å gå rundt i nabolaget til barene åpnet senere på kvelden, men den planen gikk i vasken. Det har litt lett for å bli sånn. Mer man går, flere nye steder oppdager man og plutselig blir det litt for sent, man er litt for langt unna det opprinnelige stedet og kroppen er mer eller mindre utslitt. Vi tok heller en taxi tilbake til hotellet og slappet av med Netflix istedet. Det er en ny dag i morgen og den skal tilbringes i dyreparken. Vi gleder oss.

Stor nok!

Storbyen São Paulo er definitivt stor nok. Det er nesten litt skremmende noenganger å gå rundt i denne enorme byen, spesielt for en nordmann oppvokset på landsbygda. Byen er skremmende og spennende på en gang, men det er faktisk en trygg by å ferdes i, spesielt i forhold til andre storbyer i Brasil. Byen er kjent for å være veldig rik, og metropolen har tiltrekt rikmannsfolk fra alle verdenshjørner som har investert tungt i denne byen. Jeg og kona gikk ut tidlig denne dagen også. Litt kaldt, under 20grader, i tillegg kom det duskregn i perioder. Skikkelig klamt vær. Litt for kaldt å gå i shorts, litt for varmt å gå i bukse. Vi gikk forbi en utrolig flott kirke som het Catedral Metropolitana de São Paulo.

Kirka var utrolig vakker med flotte utskjæringer som dere kan se på bildene. Det var ikke så mange bilder jeg fikk tatt av den. Det var så utrolig mange uteliggere som lå og sov rundt den og som spurte etter penger. Mange av de gikk rundt og snakket med seg selv også, totalt sinnsforvirred. Utrolig uhyggelig stemning på enkelte plasser i denne byen så jeg og kona ble ikke der så altfor lenge før vi stakk videre. Kanskje byen ikke er så trygg allikevel?

Vi gikk oss bort også. Ganske vanlig når man går rundt her, men man blir ihvertfall litt bedre kjent med byen. Vi gikk forbi flere flotte bygg og statuer på turen og heldigvis hadde kona med mobilen sin så vi fikk slått inn ei adresse vi kunne gå etter. Vi gikk tilbake til den japanske delen av byen som vi hadde vært i noen dager tidligere.

Den orientalske parken som ligger der jeg hadde så lyst til å se var dessverre stengt. Jeg ble selvfølgelig litt skuffet og neste backpacking tur skal tas når koronaen er over. Heldigvis er fortsatt butikker, spisesteder og kafeer åpne. Stakk innom et flott asiatisk spisested og tok en kopp te for å slukke tørsten og skuffelsen, mens kona stakk på en av de vanlige shoppingturene for å handle ting vi egentlig ikke har mulighet til å bære på videre på reisen.

Når hun endelig kom tilbake bestilte vi mat på dette fine spisestedet. Asiatere er så høflige og respektfulle så vi bestilte et måltid pga vi følte oss så velkomne. Mat kunne de også lage. Den friterte fisken og risen med soya smakte utrolig godt. Måltidet kom på 77real og var helt klart verdt det.

Etter måltidet gikk vi tilbake til leiligheten vår. Det begynte å regne mer utover dagen og det ble litt kaldere også, men jeg fikk ihvertfall tatt noen bilder av den japanske frihetsparken før vi kom oss til overnattingstedet vårt.

Vi får satse på at været snur og vi har fortsatt mange dager til gode i storbyen.

Bikkjekaldt i storbyen São Paulo

Vi våknet tidlig til overskyet himmel og 20 varmegrader og jeg merket jeg frøs litt når vi gikk ut for å sjekke ut byen nærmere. Jeg hadde kun på shorts og ei t-skjorte. Burde egentlig ikke være kaldt for en nordmann, men man venner seg fort til den brasilianske varmen. Der vi bor til vanlig er det mye varmere enn i denne byen. Hver gang jeg synes det er kaldt f¨rjeg alltid den samme litt spydige kommentarer disse brasilianerne » Men er ikke du fra Norge da»? Denne gangen var det kona som kom med den samme anmerkningen jeg har hørt så utallige ganger fra før. Jeg svarte ikke. Jeg smilte litt bare og hutret og frøs mens vi gikk videre. Denne søndagen gikk vi til ei gate som hadde sperret av all trafikk og satt opp telt for å selge mat,frukt og kjøkkenprodukter.

Vi gikk rundt på dette interessante stedet ganske lenge. Det finnes så mye forskjellige frukttyper og krydder med diverse smaker i Brasil. Dette stedet er en ypperlig plass for et matvrak på 100kg å tusle rundt på. Vi kjøpte faktisk ikke så mye ettersom vi hadde bestemt oss i forveien å komme oss videre for å bli mer kjent med denne fantastiske storbyen. Man blir fort sliten av å bære på for mye. Jeg og kona kjøpte mat til noen uteliggere vi syntes så synd på, som hang slitne i den samme gaten. Det er utrolig mange som bor på gata i denne byen og det er begrenset hvor mange av de det går ann å hjelpe. Vi bruker ikke å gi folk penger ettersom det ofte er andre ting enn mat de bruker pengene på. Da noen av despurte om vi kunne kjøpe noen friterte pastell til dem klarte hverken jeg eller kona si nei. Vi handlet et par til flere av de før vi kom oss videre. Vi var litt redde for at flere skulle strømme på og ville vi skulle kjøpe til dem. Det hadde vi nok ikke hatt råd til. Hjelpe noen derimot synes jeg var på sin plass. Det skader ingen å være litt godhjerta innimellom og det kostet oss ikke så mange kronene uansett. Friterte pastell er gatekjøkkenmat jeg prøver selv å holde meg unna. Jeg synes det blir litt for mye fett og jeg har en tendens til å bli kvalm i ettertid. Jeg veier litt mye også, som nevnt 100kg. De vi kjøpte til veide vel sånn ca halparten av meg. De trengte nok kaloriene.

Vi gikk videre i storbyen. De fleste byggene vi har sett til nå har vært høye og gråe selv om noen har vært dekt av vakker grafitti. Vi gikk forbi ei bru noen hadde bygd butikker under. Det virker som de har bygd på hver eneste kvadratmeter det går ann å bygge på i denne byen. Vi stakk innom en av butikkene som solgte planter. Mest pga beliggenheten. Jeg har aldri vært innom en butikk før som er bygd under ei bru. Det var en merkelig følelse å gå rundt der selv om det ikke ble noen handling. Jeg hadde ingen interesse av å bære på blomsterpotter og potteplanter da vi tuslet videre. Sulten kom snikende og jeg måtte ha mat.

Vi tok en veldig tidlig middag denne dagen. Vi spiste bare litt frukt til frokost og det metter som kjent ikke så lenge. Stedet vi fant het Cana Brava. Et lite hyggelig spisested, men den nedtaggede doen var ikke så innbydende. Middagen kom på 35real for 2 personer. Jeg kjøpte en skikkelig omelett med ris. bønner og salat som tilbehør. Kona gikk for kjøtt fra okse. Hennes porsjon var nok hakket bedre en min, men kostet også hele 2 reais mer. Man lever godt i Brasil på en billig penge.

Vi gikk videre for å komme oss til den berømte bydelen Paulista og der krydde det av folk av forskjellige typer som solgte alt mulig rart nedover gaten. Byggene som la skygge over denne flotte bydelen var også mer moderne og det samme var også restaurantene og kjøpesentrene på dette stedet. Jeg la merke til at det var utrolig mange homofile par som gikk rundt og holdt hverandre i hendene, uten at jeg så på det som noe problem. Jeg dømmer ikke folk etter legning uansett, men det er sjeldnere jeg ser det hjemme i Norge. São Paulo er kjent for Gay Parade også. Kanskje derfor de er mer åpne om legningen sin her?

Jeg synes det ble såpass kaldt å gå rundt på dette stedet så vi gikk inn på nærmeste kjøpesenter. Der var det hverken sur vind eller kulde og kaffekoppen jeg tok på Starbucks ga meg varmen tilbake i kroppen. Kona gikk som vanlig rundt og tittet i diverse butikker og når hun endelig kom tilbake hadde hun kjøpt en langermet hettegenser til meg. Noe som kommer godt med i denne » kalde byen «.

Endelig fremme i São Paulo

Det tok sin tid. Etter en uendelig lang busstur har vi endelig kommet oss inn til leiligheten og jeg må si at den lille leiligheten var imponerende. Kona fikk lyst til å flytte inn med en gang, men så begeistret var ikke jeg selv om det var en flott leilighet på 18 kvadratmeter. Kanskje vi blir noen ekstra dager her. Vi får se. Tok ikke så altfor lang tid før vi stakk en tur ut til storbyen. Den er litt skremmende og fascinerende på samme tid, men utrolig gøy å komme til en skikkelig storby. Høye bygninger dekt av vakker grafitti, men utrolig mange uteliggere som trasker skitne rundt. Sånn er det nok i de fleste byer.

Vi endte opp i en japansk bydel etter en stund. Det skal visst eksistere mange japanske immigranter i São Paulo og de fleste holder nok til i denne bydelen vi tilfeldigvis kom frem til. Man så asiatiske skriftegninger overalt og det var et fleng med asiatiske butikker som solgte alt fra mat til interiør fra den fjerne Østen.

Vi stakk inn på en av de butikkene for å titte litt, men vi har ikke mulighet til å handle for mye ettersom vi lever i koffertene våre og snart skal reise videre. Snart og snart. Vi skal være her en uke så vi har god tid enda til å oppleve storbyen.

Vi tok en kjapp matbit på et pizzasted vi tilfeldigvis gikk forbi før vi stakk tilbake til leiligheten for å ta en tidlig kveld. Vi var begge litt slitne etter bussturen, men vi kom oss endelig fram til storbyen São Paulo.

Reise til São Paulo

Da er vi endelig klare til å reise til et av de største høydepunktene på turen, og både jeg og kona er spente som noen småbarn. Idag skal vi besøke storbyen São Paulo, byen med 12millioner innbyggere. Baggen og begge reisesekkene er pakket og vi sier farvel til småbyen Ubatuba som vi har tilbragt den siste uka. Bussturen til storbyen tar 5-6 timer , men vi har forberedt oss godt. Jeg lastet ned noen filmer dagen i forveien så bussturen blir mer overkommelig. Jeg skulle sovet noen flere timer merket jeg. Fortsatt trøtt etter få timers søvn og vi måtte begge opp tidlig for å pakke og rydde. Kona sov enda mindre fordi hun var så spent for å møte storbyen. Det er en jobb når man backpacker når det gjelder planlegging og pakking. Vi har ihvertfall bestemt oss for å reise rundt i Brasil i 2 måneders tid og hittil har vi vært på farten i 2 uker. Vi har ikke planlagt stedene vi skal besøke, bare tatt noen holdepunker på kartet vi skal innom. São Paulo er en av de stedene, men målet er og komme oss helt til Foz do Iguzu som grenser til Argentina. Vi har fortsatt god tid på å komme oss frem til målet på reisen og hvor mange steder vi stopper på veien til grensa har vi ingen anelse om. Litt av gleden med å reise sånn er og ikke planlegge for mye, bare ta oss god tid å prøve og finne billige steder å sove på. Hittil har vi brukt ca 100real per dag på sovesteder noe som er målet våres. Vi har allerede betalt leiligheten i São Paulo som ligger på omtrent den summen, 760 real for en uke. Reisen dit fra Ubatuba med buss koster 180 real for 2personer og tar som nevnt 5-6 timer.

Neste artikkel blir skrevet fra leiligheten i São Paulo, men først en lang busstur. Tror dette blir bra!

Sunn start på siste dagen i Ubatuba

Vi startet dagen med en skikkelig sunn frokost på gjestgiveriet vi har vært på snart ei uke. Hjemmelaget guacamole, noen egg, risbrød og usaltede nøtter til dessert. Hellstrøm selv hadde nok gitt tommel opp for denne sunne frokosten. Det eneste som trakk ned var at jeg måtte drikke kaffe fra et glass. Er man på tur må man noenganger improvisere og kopper hadde vi ikke tilgang på. Etter frokosten dro vi til stranden Pereque-Mirim som lå en kort busstur unna der vi bor.

Det var helt blå himmel før vi dro og når vi kom frem kort tid etterpå var himmelen helt grå og overskyet. Stedet er kjent for å ha et vær som skifter fort, men å tusle rundt når det er overskyet er en god del lettere enn når sola steker som verst. Vi var ikke så lenge på stranden. Det begynte å blåse og utrolig nok begynte vi begge å fryse. Litt ille for en nordmann å innrømme at det er kaldt når det fortsatt ligger på rundt 20 varmegrader.

Vi stakk heller til nærmeste spisested og trengte ikke å gå så lenge før vi fant et fint sted. Vi gikk forbi ei ananasplante på veien. Første gangen jeg har sett i mitt liv og brasiliansk natur imponerer.

Spisestedet vi slo oss ned på het Pereque Mirim, samme navn som stranden vi nettopp besøkte. Her kunne de virkelig lage mat og de brukte vanlig ved for å lage maten. Det brennende treverket ga en hyggelig lukt inne på restauranten og et lite øyeblikk mimret jeg tilbake til norsk natur der jeg mange ganger har kokt kaffe over ei furustastamme på en av mine fisketurer.

Maten besto av kylling.gresskar,ris,bønner og en annen matbit jeg ikke vet navnet på. Det smakte helt nydelig og den snakkesalige kelneren kunne ikke skryte nok av Norge mens jeg spiste. Skjønte ikke alt han sa. Dialekta er litt annerledes her og mannen snakket forferdelig fort med ei maske foran munnen for å bekjempe koronaen. Det var ikke mye av samtalen som mest gikk en vei jeg fikk med meg. Det ble alt i alt en meget hyggelig matopplevelse. Kelneren hadde også en imponerende myntsamling som han stolt viste frem til oss. Det tok ikke lang tid før jeg fant igjen norske krona. Klarer dere å finne den på bildet? Det har nok hvert nordmenn på dette stedet før.

Han spurte om jeg hadde noen norske mynter og sedler jeg kunne gi til han. Dessverre hadde jeg ikke det på meg, men jeg lovte og sende han noen når jeg kom hjem til Norge.