Det tok sin tid. Etter en uendelig lang busstur har vi endelig kommet oss inn til leiligheten og jeg må si at den lille leiligheten var imponerende. Kona fikk lyst til å flytte inn med en gang, men så begeistret var ikke jeg selv om det var en flott leilighet på 18 kvadratmeter. Kanskje vi blir noen ekstra dager her. Vi får se. Tok ikke så altfor lang tid før vi stakk en tur ut til storbyen. Den er litt skremmende og fascinerende på samme tid, men utrolig gøy å komme til en skikkelig storby. Høye bygninger dekt av vakker grafitti, men utrolig mange uteliggere som trasker skitne rundt. Sånn er det nok i de fleste byer.
Vi endte opp i en japansk bydel etter en stund. Det skal visst eksistere mange japanske immigranter i São Paulo og de fleste holder nok til i denne bydelen vi tilfeldigvis kom frem til. Man så asiatiske skriftegninger overalt og det var et fleng med asiatiske butikker som solgte alt fra mat til interiør fra den fjerne Østen.
Vi stakk inn på en av de butikkene for å titte litt, men vi har ikke mulighet til å handle for mye ettersom vi lever i koffertene våre og snart skal reise videre. Snart og snart. Vi skal være her en uke så vi har god tid enda til å oppleve storbyen.
Vi tok en kjapp matbit på et pizzasted vi tilfeldigvis gikk forbi før vi stakk tilbake til leiligheten for å ta en tidlig kveld. Vi var begge litt slitne etter bussturen, men vi kom oss endelig fram til storbyen São Paulo.
Brasilbloggen 