Brasilrundt

Søndagstur på over 1 mil

Søndagsturen ble noe lengre en først antatt. Jeg og kona skulle egentlig ta det rolig denne dagen og bare slappe av litt på gjestgiveriet. Planen min var å skrive litt og kona ville teste ut bassenget. Det var ikke helt sånn dagen gikk. Vi var tom for vann og ikke hadde vi noe særlig mat igjen i kjøleskapet heller. Man kan ikke drikke vann rett fra springen i Brasil. Vannet smaker klor og det er ikke 100% rent heller. Det er sånne ting jeg savner fra midt hjemland. I Norge kan man nesten drikke vann fra nærmeste bekk, og det å tappe iskaldt drikkende vann fra springen er en luksus brasilianere bare kan drømme om. Vi visste ikke hvor nærmeste bakeri var for å handle, det eneste som er oppe på en tidlig søndagsmorgen, og istedenfor å spørre noen gikk vi bare en tilfeldig vei. Tilslutt hadde vi gått 5km og var midt i sentrum. Det var i hvertfall veldig overskyet så jeg slapp ihverfall å bli solbrent på turen, men det var utrolig varmt og klamt.

Vi kom tilslutt frem til et åpent bakeri, men ettersom det var helligdag var det så utrolig folksomt der. Vi fant heller et annet et vi tok frokosten på og for å handle litt. Der var det litt mindre folk, litt mindre sjarmerende, men helt klart et overkommelig sted for å starte dagen. Vi prøver på det beste å unngå folkemengder på turen pga koronaviruset. Som du ser på bilde er det ikke alltid så lett.

Vi gikk forbi en park som lå inntil stranden som strekker seg langs hele byen også. Der var det utstilt et hvalskjellet. Ganske spesielt å se når jeg så den første gangen. Det var også satt opp en statue av en franskmann som har gjort mye for havet. Hva var det han het igjen? Etter statuen å dømme var han ihvertfall utrolig liten av vekst. Større enn sinnataggen, men ikke så mye.

Senere på dagen fant vi et fint sted å spise. Hva restauranten het husker jeg ikke i farten, men det var utrolig vakre omgivelser der stedet lå helt inntil vannet. Sjekk de flotte båtene jeg la ut et bilde av. Malt i flotte fascinerende farger og sånt blir det bra bilder av. Vi fikk noen tips fra kelneren på restauranten at det var noen vakre strender på øya pescadores da ilha. Øya lå like ved og det gikk ei bru over. Litt lurvete nabolag for å komme dit, men absolutt verdt turen. Stranden var flott selv i overskyet vær og jeg må atter engang gjenta meg selv og si at det lønner seg å høre på lokalbolkningen.

Skilpaddene i Projetor Tamar

Jeg og kona stakk innom Projeto Tumar, et annet sted det absolutt er verdt å stikke innom hvis man befinner seg i Ubatuba. Stedet er et lite og koselig skilpaddemuseum og det er lett å slå ihjel et par timer der. Det kostet 21real per person så det var en forholdsvis billig inngangsbillet. Inne på stedet hadde de mange bassenger og inngjerdede vannpytter med diverse skilpadderaser i mange forskjellige størrelser og farger. Den største kunne vist veie opptil 400kg og bli opptil 178cm i lengde. Det var også en helt hvit skilpadde som svømte alene i bassenget sitt.

Jeg syntes litt synd på den der den svømte rundt alene. Stedet hadde mye nyttig informasjon om hvordan rovfisking og mennesker ødelegger havet og skader dyrelivet. Mye av informasjonen var på portugisisk og var ikke oversatt til engelsk. Jeg synes det var rart. Det kryr av turister i denne byen og mange av dem kommer sikkert fra europeiske land. Jeg personlig likte best de inngjerdete små skilpaddene.

De levde i flokk og hadde nok selskap i hverandre selv om de beveget seg sakte og helst likte å ligge og sole seg i varmen. Jeg hadde lyst til å ta på skallet til en av de, men det var satt opp skilt om at det var ulovlig. Kanske ikke så rart. Jeg tror dyra hadde blitt stresset om alle gjestene skulle ta på de. De som jobbet der var så utrolig hyggelig og virket så sympatiske full av empati. Det var faktisk hyggelig og stå å snakke om skilpadder med dem. Kona spurte hvordan man så forskjell mellom hun og han skilpadde, og det var de med størst hale som var hannen. Jeg trodde kanskje de sjekket størrelsen på noe annet, men tydeligvis brukte de en annen metode.

De største skilpaddene som levde i de største bassengene virket som de ikke likte å leve i fangenskap. Det var ofte de stakk opp hodet å prøvde og komme ut av bassenget med å krabbe opp med frambeina til ingen nytte. Kan hende de bare lekte seg også, jeg er absolutt ingen skilpadde ekspert, imotsetning til Projeto Tamar som også tar seg av skadde skilpadder og redder mange vært år som er skadet og døende. Det var også en liten kafeteria på stedet og til vår overraskelse var kaffen utrolig billig. Eneste som trakk litt ned var sangen i bakgrunnen som sto på repeat og spilte igjen og igjen.

Inne på museumet hadde de laget til en illustrasjonsfigur om hvordan skilpadder ble født. Til min overraskelse la de egg de gravde ned i sanden på stranden og de få som klarte og krabbe opp av sanden overlevde. Det var også en suvenirbutikk der for de som ville kjøpe med seg et minne.

Hvis man befinner seg i Ubatuba er det bare å stikke innom. Det eneste som manglet var som sagt oversettelse til engelsk inne på museumet, men det er uansett verdt å ta turen. Skilpaddene på stedet snakket hverken norsk, engelsk eller portugisisk uansett.

Ubatuba , byen med over 100 strender

Skal man tro på wikipedia som ihvertfall jeg gjør har Ubatuba over 100 strender. 102 for å være nøyaktig. Alle ligger selvfølgelig ikke i sentrum så jeg og kona hoppet på en buss og etter en lang busstur hoppet vi av i et annet nabolag. Navnet på nabolaget eller den vakre stranden var både jeg og kona usikker på. Det spiller forsåvidt ingen rolle. Vannet var varmt denne dagen også selv om det var overskyet. Utrolig mye mer behagelig og gå rundt i overskyet vær en sol og blå himmet. Man slipper å tørke svette hvert 5 sekund og så lenge badetemperaturen holder seg kan sola gjerne gjemme seg bak noen skyer for min del.

Noen fugler jeg tok bildet av. Vet ikke hva de kalles, men Brasil har et rikt dyreliv.

Etter en stund på stranden gikk vi på nærmeste restaurant og bestilte Feijoada. En matrett jeg virkelig kan anbefale til folk som reiser eller som bor i Brasil. Kostet ikke mer en 16real per person heller, og når vi i tillegg fikk utsikt over havet gjorde det sitt til at både jeg og min kone koste oss litt ekstra.

Det dukket opp en liten fugl inne på den store restauranten, men det var vanskelig å ta et godt bilde av den. Jeg sprang etter den med mobilkameraet uten å klare og ta et nærbilde av den. Jeg fikk noen rare blikk fra de andre gjestene som ikke skjønte noe.

Etter middagen gikk vi litt rundt i nabolaget. Det var såpass lite og det var ikke mye å se. En bensinstasjon, noen bilverksteder og en og annen enebolig. Vi dro heller tilbake igjen på stranden for noen flere svømmetak i havet. Jeg synes det var litt mere gøy på starten av turen å ligge og sløve på stranden enn det er nå idag. Det har nesten blitt litt for mye av det gode liv. Om ikke lenge reiser vi til neste by, storbyen São Paulo. Det gleder jeg meg til. Men først skal vi besøke et annet sted i Ubatuba som heter Projetor Tamar. Et sted med masse skilpadder. Den plassen kan dere lese mer om i neste artikkel.

Slepe skittentøysbagger rundt i stekende sol

Høres kanskje behagelig ut? Varme og sol? Det er det faktisk ikke. Ikke når sola stekte så fælt som det gjorde denne dagen, og ihvertfall ikke når man må slepe tunge skittenstøysbagger rundt i en fremmed by for å lete etter et vaskeri. Vi tok en buss til sentrum for å finne et. Kona var heller ikke i så godt humør. Ingen av oss hadde rene klær igjen og i den brasilianske varmen dusjer man ofte og skifter klær. Man kan jo alltids gå i machostilen, uten t skjorte, men min lyse hud blir altfor fort brent så det tørr jeg ikke. Jeg hadde heller ikke noen rene klær igjen for å dekke underdelen av kroppen så da må man finne et vaskeri. Det var helligdag også, selv om det var en vanlig mandag så vi måtte slepe de tunge baggene med skitne klær i den stekende sola for å finne et vaskeri som var oppe. Det var ingen mulighet til å vaske noe som helst på gjestgiveriet vi overnatter. Jeg føler jeg ikke har gjort noe annet en å gå rundt i denne byen siden jeg kom hit og jeg merker for første gang at jeg begynner å bli litt lei. Konas humør hjelper heller ikke noe særlig.

Heldigvis fant vi en flott kafeteria i sentrum ved siden av ei strand der vi kunne sette fra oss baggene med møkkete klær for å ta en pause. Etter en kaffekopp og gratis surfing på nettet som kafeterian tilbydde sine gjester var det igjen tid for å slepe baggene videre for å finne igjen vaskeriet. Den siste » rene» t-skjorta jeg hadde på overkroppen var gjennomvåt av svette når vi kom frem og vaskeriet var jo selvfølgelig stengt. Utrolig vanskelig det skulle være å vaske klær i Ubatuba. Vi tok en uber til en annen del av byen og der var det ihvertfall et åpent vaskeri.

Nabolaget var vakkert også og lå like ved ei strand. De fleste nabolag er vakre i Ubatuba. Palmetrær og hav pynter opp de fleste bydelene her. Stranden het forresten Enseada og er absolutt verdt turen innom.

Det tok ikke lang tid før vi kastet oss uti det varme vannet og vi brukte resten av dagen på dette vakre stedet mens vi ventet på at klærne skulle bli ferdig vasket. Kona kom med forslaget om at vi skulle ta noen øl også, en uvane jeg egentlig burde slutte med.

Jeg var selvfølgelig ikke vond å be så da ble det kalde cervejas på stranden. Det som er så bra med å drikke øl på strender i Brasil er at du ikke trenger å bekymre deg for de tomme ølboksene. Det er folk som har som levebrød å gå og plukke de opp i svære poser for så å selge det videre til steder som tar imot metall. Et velfungerende pantesystem. Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom meg hjem, men det ble uansett en perfekt dag. Klærne fikk vi dessuten kjørt ut til gjestgiveriet av ei dame som jobbet på vaskeriet. De yter god service i denne byen, spesielt stedene som har oppe. Prisen kom på 100 real, vasket og tørket.

Den vakre elva Rio Escuro

For dere som kanskje har planlagt en ferietur til Ubatuba bør absolutt ta turen til elva Rio Escuro. Jeg og kona gjorde det denne dagen, og et vakrere sted skal man lete lenge etter. Bussturen tok vel rundt 15minutter og vi dro ganske tidlig dit. Vi prøver å komme oss avgårde tidlig før folk våkner for å unngå kø og store forsamlinger. Fortsatt mye korona her, men det stopper fortsatt ikke reiselysten vår. Vi ble helt lamslåtte når vi kom frem til elven med den vakre stranden som strekte seg helt til havet.

Det var lite folk der, og de fleste som var der sto på broen for å fiske i elven mens trafikken kjørte forbi. Jeg og kona bestemte oss for å gå etter elven for å se hvor langt elven strekte seg, og kanskje vi kunne se en fisk eller to også. Det virket som man kunne gå i evigheter etter stranden og den ville ingen ende ta. Jeg så ingen fisk når jeg trasket i vannet, men jeg kom til et sted jeg så flere vak. Jeg tok et tilfeldig bildet av et. Ser dere vaket på bildet? Dumt jeg snart skal reise videre ellers hadde jeg prøvd fiskelykken på dette vakre stedet.

Vi fortsatte å gå etter elven, men så begynte vannet plutselig å stige. Vi stakk fort tilbake igjen til broen vi kom fra der vi også gikk av bussen for å finne et sted i høyden man kunne legge ut kangaen og sette seg ned å slappe av litt. Det var ganske overskyet som det ofte er her, men plutselig begynte solen å titte litt frem. Været snur mye raskere i denne delstaten. Det går fra overskyet til sol, og tilbake igjen på veldig kort tid.

Da var det tid for dagens første dukkert. Vannet var varmt og jeg var ikke den eneste som likte å bade her. Det kom flere og flere folk utover dagen, men strandselgere så jeg nesten ingen av her. Bare en person som gikk rundt med ei lita tralle og solgte is, og det så ikke ut som han hadde så mange kunder. De fleste hadde med seg kjølebagger med både mat og drikke. Mat hadde ikke vi med så da sulten kom snikende var det på tide å hoppe på første bussen som gikk til sentrum.

Jeg skal ikke påstå at byen har så veldig lekker arkitektur å by på. Stedet er nok mest kjent for de vakre strendene og den fine naturen som ligger rundt byen. Vi gikk forbi ei flott kirke, noe stort mer av flotte bygninger hadde ikke byen å by på. Ubatuba er en typisk liten brasiliansk strandby man trygt kan ferdes rundt i. Hverken jeg eller min kona har vært borti noen uheldige situasjoner på turen og da er det lett å kose seg.

Når vi gikk rundt i byen kom det plutselig noen haner springende ut i veien. Jeg fulgte etter disse morsomme skapningene en stund for å se hvor de hadde tenkt seg. Det virket ikke som de hadde planlagt byturen noe særlig der de vimset distre rundt. Etter et måltid og et par kaffekopper på et tilfeldig bakeri til 51real tok vi bussen tilbak til gjestgiveriet for å slappe av. Det er en dag i morgen også.

For en flott grafitti på bussholdeplassen.

Krokodiller og skilpadder som lever i harmoni sammen

En av severdighetene i Ubatuba er Aquario de Ubatuba. Et sted med masse akvariumer med alle slags fiskesorter som lever i havet. Selvfølgelig måtte jeg og kona stikke innom. Det er sånne ting man virkelig setter pris på når man er på ferie. Det kostet 60real for 2 personer å komme inn og det var et meget hyggelig og interessant sted.

Det var krokodillene som levde sammen med skilpaddene som var de mest fascinerende skapningene der. Synes det var rart at skilpaddene ikke ble krokodillemat, men de levde utrolig nok i harmoni sammen. Hvis man velger å tro på museet som spesifikt forklarte det på en plakat utenfor glasset. Jeg var glad for at det var et glass mellom meg og dyrene, ellers hadde jeg nok tatt beina fart, og mens jeg sto der tenkte jeg tanken hvor solid glasset egentlig var. Heldigvis var jeg ikke alene på senteret og det kan nok tenkes at andre folk hadde blitt krokodillemat før meg hvis uhellet hadde vært ute.

Det var også flere øgler som de hadde levende inne i glassburene sine. De virket veldig avslappet der de sto og de rikket seg ikke mye uansett hvor nærme glasset jeg kom og lagde lyder og grimaser til dem. På bildet jeg la ut er det faktisk 2 øgler. Klarer du å få øye på den andre? Jeg har trøbbel med å finne den selv om jeg vet hvor den er. Den er utrolig kamuflert, men faktisk større enn den du ser enkelt på bildet.

Av alle fiskene vi så, for det var mange forskjellige akvariumer der, tror jeg nok haiene som naturligvis hadde det største huset var de mest imponerende. Selv om de virker litt skumle for folk flest er de fascinerende å se på, gjennom et tykt glass og på avstand vel og merke. Tenk å få en sånn en på fiskestanga?

Pingviner hadde de på senteret også. Eller pingvin blir kanskje mer riktig. Jeg så bare en av dem, og så sant de andre ikke gikk og gjemte seg så var den alene. Den virket ikke særlig lei seg av den grunn, men kom stolt og viste seg frem til stor begeistring for gjestene. Ble begeistret jeg også. Det var en underholdende og fascinerende skapning.

Jeg og kona ble utrolig lenge inne på dette flotte museumet og stedet var fylt opp av mye nyttig informasjon. Det meste var skrevet på portugisisk selv om stedet ligger i en turistby. Helt greit for meg, jeg mestrer språket ganske bra og kona er brasiliansk så hun kan det flytende. Stedet rettet mye fokus på ødeleggelser av havet fra mennesker og de hadde laget egne rom for å illustrere nettopp dette.

Rart at vi mennesker ødelegger havet og dens skapninger med forurensning og rovfisking når vi er så avhengig av den?

Jeg kan virkelig anbefale stedet. Billig inngang og utrolig flotte fiskearter. Hele stedet var så ryddig og veldrevet også. Sikk innom hvis du tar din neste ferietur til Ubatuba, Brasil. Du vil garantert ikke angre.

En stinkende madrass

Jeg og kona våknet tidlig første dag i Strandbyen Ubatuba, og selv og gjestgiveriet ikke var av det beste sov vi godt begge to. Jeg var faktisk overrasket at ingen av oss døde iløpet av natta. Den mugglukta var ille, men vi ble litt vant til den. Ganske skremmende faktisk. Vi var først oppe denne morgenen. Resten av gjestgiveriet sov. Jeg tok den madrassen det lukta av og plasserte den på et lurt sted ute. Plutselig forsvant mye av mugglukta og inneklimaet ble noe bedre, men fortsatt ikke 100%. Rart de bygger et rom uten vinduer så man får lukta ut? Merkelige greier. Hvis de kjefter på oss fordi jeg fjernet madrassen og satte den ut tar jeg gjerne den kjeften. Bedre å få litt refs enn å risikere liv og helse pga en illeluktende madrass. Frokosten tok vi i fellesarealet ute. Spise inne blir uaktuelt, men i hagen på stedet er det fint. Det ble litt brødmat og det var mulighet for å fikse kaffe der. En bedre start på morgenen går det ikke ann å få.

Etter frokosten tok vi beina fatt for å finne igjen sentrum. Vi gikk langt, men kom frem tilslutt. Det er ingen av oss som er kjente i denne byen. Vi har jo nettopp kommet. Alt virker så fremmed og nytt, på en positiv måte. Det er spennende å traske rundt og utforske et nytt sted. Det tok ikke lang tid før vi fant igjen hovedstranden i byen.

Det var ingen som badet der noe jeg synes var rart. Det var fryktelig varmt i været. Stranden var enorm og de hadde bygd både gang og sykkelsti etter den. Vi følte oss såpass spreke så vi gikk nesten til enden av den. Jeg la merke til at det hverken var høyblokker eller skyskrapere i Ubatuba. De fleste av byggene var bygd i 2-3 etasjer og ga et sjarmerende preg over denne strandbyen. Dette er en typisk liten strandby med vakker natur som jeg ikke kan vente å bli kjent med.

Det er også flere parker i byen som man kan slappe av i hvis beina blir slitne. Det var faktisk behagelig å sitte og slappe av på en benk i parken under et at de mange trærne som kastet skygge over stedet. Sola var brennhet og svetten silte på oss begge. Delstaten Sao Paulo skal vist være et kaldere sted enn Rio de Janeiro, men vi merket ikke noe til det. Byen koker og det har allerede gått med mange liter vann. Vi ble fort slitne begge, men vi fant en meget hyggelig restaurant å spise på for å få igjen energi.

Malibu het stedet og folkene som jobbet der var så utrolig høflige og hyggelige. Maten som besto av en lett salat som forett og en akkurat passe stekt kylling som hovedrett falt virkelig i smak. Kona bestilte gris. Brasilianere ser ikke på kylling som kjøtt, og når de spiser ute bestiller de alltid gris eller okse. Forstå det den som kan. Sluttregningen ble på litt under 100 real. Senere på dagen stakk vi til et sted som het Aquario de Ubatuba, et museum med masse fiskearter. Det stedet kan dere lese om i neste artikkel.

Reisen går videre til strandbyen Ubatuba

Etter utsjekking av gjestgiveriet vi har hatt mange fine dager på var det på tide å si farvel til Paraty. Det blir nok et lite savn å reise fra dette stedet, men vi ble enige om å besøke en annen by ikke så langt unna med navn Ubatuba. Vi hoppet på første buss fra Paraty busstasjonen og dro videre. Ubatuba er en annen strandby som ligger ca 1,5 t unna. Byen ligger i en annen delstat som heter São Paulo og har 91 824 innbyggere (2021). Ifølge kona skal det være en flott by og mange reiser dit på ferie for å slappe av, spesielt folk fra storbyen São Paulo, som er hovedstaden i delstaten ved samme navn. Jeg hadde faktisk aldri hørt om byen og det var min bedre halvdel som foreslo å dra dit. Jeg dultet egentlig bare etter. Bussturen gikk greit og plutselig sto vi i en helt ny og fremmed by. En by jeg aldri hadde hørt om.

Det var et slit å komme seg inn på sovestedet kona hadde funnet på Booking.com. Da vi sto foran inngang på gjestgiveriet var det absolutt ingen som åpnet porten for oss. Var vi på riktig sted? Vi ble stående en stund og plutselig dukket det ei ung dame opp som jobbet der som forsikret oss om at vi hadde kommet til rett adresse. Vi fikk en bra pris etter litt pruting, 730 reais for ei uke. Jeg skal ikke påstå rommet vi fikk var noe luksuriøst. Det var ingen vinduer der bortsett fra et lite et på badet, og de grå veggene virket veldig fengselsaktig. Det var noen utskjæringer fra kristusstatuen i Rio de Janeiro de hadde dekt veggen med, noe jeg synes var rart ettersom Ubatuba som nevnt ligger i delstaten São Paulo.

Det lukta mugg av madrassene som lå i køyesenga ved siden av oss, og heldigvis slapp jeg å ligge på den. Det var jo ikke lett å lufte ut heller da det ikke fantes vinduer på rommet. Kona hatet stedet fra første sekund, men vi bestemte oss for å gjøre det beste ut av situasjonen. Fellesarealet utvendig var helt klart godkjent. Utegrill og et lite basseng som gjestene kunne benytte seg av. Det var nok av sitteplasser også og den lille stekeovnen og kaffetrakteren på den store kjøkkenbenken kommer sikkert til å bli flittig brukt under oppholdet.

Beliggenheten var det ingenting og si på. Gjestgiveriet lå ikke langt unna stranden Praia Grande. Grande betyr stor og stranden la ikke skam på navnet sitt. Stranden var helt enorm og det var nok med turister og strandselgere som gjorde sitt for å tjene sin dagslønn.

Vi var nok litt sent ute for sola hadde akkurat gått ned, men vannet var fortsatt veldig varmt. Vi var ikke lenge på stranden ettersom det begynte å mørkne, men livet tok seg opp veldig på gaten som gikk ved siden av stranden. Vi tok en burger ved en av de flere foodtruckene som var parkert etter veien før vi avsluttet kvelden inne på kjøpesenteret som også lå på samme sted.

Senteret så lite og stusselig ut utenfra, men det virket så utrolig stort innvendig. De hadde virkelig klart å stappe utrolig mye juggel og forfalskede merkeklær på et forholdsvis lite område.

Det var mye billig saker der også. Jeg kjøpte bl.a en Adidas shorts for 60kr og kona kjøpte en haug med andre ting hun sannsynligvis ikke hadde bruk for. Ubatuba imponerer selv om sovestedet var av det lugubre slaget.

Trindade- Et vakkert nabolag i Paraty

Vi våknet til sol og blå himmel denne dagen. Det var på tide. Det har vært overskyet og duskregn i perioder siden vi kom til denne byen, men i dag var vi litt mer heldig med været. Jeg og kona startet dagen litt senere en vanlig og var ikke ute av gjestgiveriet før 11tiden. Etter en middag til 12real per person hoppet vi på bussen og dro til nabolaget Trindade. Vi hørte om nabolaget av noen fastboende og stedet skulle ha noen av de vakreste strendene i hele Paraty. Det tok nok en halv time med en liten minibuss før vi var fremme og på turen dit kjørte vi forbi mange vakre strender. Naturen er helt fantastisk i dette området. Jeg skjønner godt at turister kommer hit.

Vi hoppet av i det lille sjarmerende nabolaget og vi gikk ikke så lenge før vi fant frem til nærmeste strand. Kona avkjølte seg med en øl på en av de flere strandbarene mens jeg avkjølte meg på den litt mer sunne naturlige måten. Jeg hoppet rett uti havet og det var utrolig behagelig og forfriskende å få kroppen under det varme vannet.

Etter at kona hadde drukket opp kanskje den dyreste ølen jeg noen gang har kjøpt i Brasil (16real) gikk vi begge til enden av stranden. Jeg så noen flotte steiner der og tenkte at der må det være mulig å ta noen flotte naturbilder. Det hadde jeg helt rett i også. Bildene ble fine. Ta en kikk og bedøm selv. Her er det lett å finne fred og virkelig hygge seg. Vi slo ut hver vår kanga (et pledd man bruker på strenden som sitte\liggeunderlag) og vi sovnet begge to.

Når vi våknet igjen var det tid for dukkert nr 2. Man blir fort varm når man ligger å halvsover og nyter late dager under den brasilianske sola. Kona mi tok også en kjapp dukkert. Jeg fikk også øye på en enkel bar på stranden laget av noen tynne bambus og taket var laget av en presenning. Denne baren måtte være billig å bygge og jeg ble så fascinert av at man kan skape sin egen arbeidsplass av å sette opp noe så enkelt. Den var ikke åpen, ellers hadde jeg kjøpt noe.

Etter en stund gikk turen tilbake til nabolaget for å titte litt. Prisene var veldig stive og det er ingen tvil at dette stedet lever godt på turister. Det ble ikke mye handling på oss. Vi reiser tross alt på en ganske stramt budsjett, men vi fikk avsluttet dagen med en fritert pastel til 10 reais jeg stolt tok bildet av. Jeg fikk også med meg nabolaget i bakgrunnen. Fotograf jeg skulle vært. Dette er også siste dagen i Paraty, men turen er langtfra over. Vi skal videre til neste sted som heter Ubatuba. Det stedet kan dere lese mer om i neste artikkel.

Båttur i Paraty

Vi fikk beskjed av eieren av gjestgiveriet vi overnatter på at man ikke har vært i Paraty om man ikke reiser på en båttur for å se på strendene og øyene som befinner seg i havet. Jeg har en mistanke om at hun sa det fordi hun fikk provisjon fra billettene hun selv solgte, men kona mi bet ihvertfall på. Jeg hadde egentlig mindre lyst. Det var grått vær og overskyet og jeg ville heller gjøre noe annet. Kona fikk som vanlig viljen sin og vi betalte 200 real for 2 billetter. Blodpris med andre ord, men noe må man ven unne seg da enn er på tur. Det var et annet ektepar på gjestgiveriet som også skulle på samme tur og de tilbydde oss å ta følge. De hadde egen bil og kom fra storbyen Sao Paulo og hadde tatt en liten småbyferie i Paraty. Vi introduserte oss og plutselig satt vi i bilen deres på vei ned til havna. Et riktig hyggelig og snakkesalig ektepar som fikk opp stevningen. Brasilianere er kjente for å være imøtekomne og hyggelige og vi nordmenn har noe å lære av dem.

Jeg var jo ikke så ivrig på denne turen, men da jeg steg på båten og den dro av gårde så hadde jeg skiftet mening. Dette var sletters ikke så verst. Vi fikk et eget bort å sitte og ekteparet vi hadde følge med snakket på inn og utpust. Jeg ble sittende og prøve å tyde alt. Da det blir flere folk og alle snakker portugisiskt blir jeg fort ør i hodet. På båtturen fikk man mye interessant informasjon om alle de forskjellige øyene vi passerte.

Den ene øya ble brukt til å sette dødsyke folk i karantene i gamle dager og de ble etterlatt på øya for å dø for at de ikke skulle smitte resten av befolkningen. Ofte hadde de syke med seg hunder som selskap og da eierne døde ble de værende igjen alene. Etter hvert tok de vekk alle hundene uten eiere og plasserte de på sin egen øy der innbyggere kjørte ut mat til dem. Hundene begynte jo naturligvis og formere seg der de var på øya alene, men de hadde det sikkert gøy så lenge det varte. Gratis tilkjørt mat og sex på en øde øy. Kan livet bli bedre?

Det første stoppet båten tok var på en veldig vakker strand. Litt dumt at det var veldig overskyet, men vannet var utrolig varmt. Jeg svømte fra båten mens de fleste andre ble kjørt til land med livredderbåten som fungerte som båttaxi. Båten stoppet ikke langt unna land som du ser på bildet, men det var utrolig sterk understrøm som dro deg ut mot havet igjen. Jeg rikket meg nesten ikke av flekken og jeg begynte å merke at jeg ble sliten i armene. Jeg kom meg uansett til land tilslutt. Skuta stoppet bare i 30minutter og den tiden gikk altfor fort. Jeg kunne bade i timesvis i det varme vannet som var mere grønnaktig enn blått. Utrolig vakkert sted.

Den andre stranden som også lå på en øy var det faktisk et privateid hus på også. Det så ganske tomt ut så det var nok ingen hjemme. Rundt omkring på disse øyene vi passerte var det faktisk noen som hadde slått seg til ro og bosatt seg. Høres litt ensomt ut i lengden, men hver sin smak. Noen andre små øyer var det noen som hadde åpnet restaurant, men de hadde gått konk alle sammen. Det blir nok litt tungvint å spise på restaurant hvis man må ut på havet for å besøke en.

Det tredje og siste stedet var på en vakker plass man kunne dykke og se på fisker. Man trengte ikke dykke for å se de, de svømte inntil båten frivillig og poserte villig for alle kameraene ombord som knipset bilder kontinuerlig eller kanskje det var maten folk kastet til de som fikk de til å svømme inntil båten.

På turen tilbake var det på tide å gjøre opp regningen. Skaden ble på totalt 320real for 2billetter, litt mat og drikke og en del annet de hadde plusset på sluttregninga. Blodpris, men man lever kun en gang, og tross det gråe været ble det tilslutt en flott tur.