Høres kanskje behagelig ut? Varme og sol? Det er det faktisk ikke. Ikke når sola stekte så fælt som det gjorde denne dagen, og ihvertfall ikke når man må slepe tunge skittenstøysbagger rundt i en fremmed by for å lete etter et vaskeri. Vi tok en buss til sentrum for å finne et. Kona var heller ikke i så godt humør. Ingen av oss hadde rene klær igjen og i den brasilianske varmen dusjer man ofte og skifter klær. Man kan jo alltids gå i machostilen, uten t skjorte, men min lyse hud blir altfor fort brent så det tørr jeg ikke. Jeg hadde heller ikke noen rene klær igjen for å dekke underdelen av kroppen så da må man finne et vaskeri. Det var helligdag også, selv om det var en vanlig mandag så vi måtte slepe de tunge baggene med skitne klær i den stekende sola for å finne et vaskeri som var oppe. Det var ingen mulighet til å vaske noe som helst på gjestgiveriet vi overnatter. Jeg føler jeg ikke har gjort noe annet en å gå rundt i denne byen siden jeg kom hit og jeg merker for første gang at jeg begynner å bli litt lei. Konas humør hjelper heller ikke noe særlig.
Heldigvis fant vi en flott kafeteria i sentrum ved siden av ei strand der vi kunne sette fra oss baggene med møkkete klær for å ta en pause. Etter en kaffekopp og gratis surfing på nettet som kafeterian tilbydde sine gjester var det igjen tid for å slepe baggene videre for å finne igjen vaskeriet. Den siste » rene» t-skjorta jeg hadde på overkroppen var gjennomvåt av svette når vi kom frem og vaskeriet var jo selvfølgelig stengt. Utrolig vanskelig det skulle være å vaske klær i Ubatuba. Vi tok en uber til en annen del av byen og der var det ihvertfall et åpent vaskeri.
Nabolaget var vakkert også og lå like ved ei strand. De fleste nabolag er vakre i Ubatuba. Palmetrær og hav pynter opp de fleste bydelene her. Stranden het forresten Enseada og er absolutt verdt turen innom.
Det tok ikke lang tid før vi kastet oss uti det varme vannet og vi brukte resten av dagen på dette vakre stedet mens vi ventet på at klærne skulle bli ferdig vasket. Kona kom med forslaget om at vi skulle ta noen øl også, en uvane jeg egentlig burde slutte med.
Jeg var selvfølgelig ikke vond å be så da ble det kalde cervejas på stranden. Det som er så bra med å drikke øl på strender i Brasil er at du ikke trenger å bekymre deg for de tomme ølboksene. Det er folk som har som levebrød å gå og plukke de opp i svære poser for så å selge det videre til steder som tar imot metall. Et velfungerende pantesystem. Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom meg hjem, men det ble uansett en perfekt dag. Klærne fikk vi dessuten kjørt ut til gjestgiveriet av ei dame som jobbet på vaskeriet. De yter god service i denne byen, spesielt stedene som har oppe. Prisen kom på 100 real, vasket og tørket.
Brasilbloggen 