Idag har vi besøkt et distrikt ved navn Barra de São João som ligger i kommunen Casimiro de Abreu i delstaten Rio de Janeiro. Stedet ligger ikke så langt unna hvor vi bor og vi har kjørt gjennom stedet et par ganger. Det ligger også like etter Unamar, et sted jeg skrev om for litt siden. Hele kommunen har ikke mer enn 35 373 innbyggere ifølge Wikipedia så det er ikke så folksomt her. Hvor mange som har bosatt seg i Barra de São João vet jeg ikke, men det kan da ikke være mange folk som har slått seg ned på dette lille stedet. Arkitekturen var ikke noe særlig heller og når det i tillegg regnet, ble det en tur jeg kanskje kunne klart meg foruten. Skal vel ikke klage og stedet tok seg opp når vi fikk gått litt rundt. Gå rundt gjennomvåt gjør uansett noe med humøret. Kona derimot var i godt humør som alltid.
Det var en del billigere frukt her enn det er i byen vi bor i og det måtte vi selvfølgelig utnytte til det fulle. Vi parkerte bilen så nærme inngangsdøra til fruktbutikken overhodet mulig for å få slippe å gå minst mulig i regnet. Når været ble litt bedre stakk vi på andre siden av veien. Der var det nemlig et torg ved navn As Primaveras. Det var et flott skilt utenfor som jeg tok bildet av og det ble også hovedbildet på denne artikkelen. Det var mange boder og foodtrucker der, men ingen var oppe. Det var også satt opp en del sperreteip på benker og andre steder for å unngå at folk skulle gå nærme hverandre pga Korona. Det var nesten ingen der så hverken jeg eller kona hadde pandemien i bakhodet. Stedet var veldig interessant selv i regnvær og jeg må nok ta turen tilbake hit, da på en helg da bodene er oppe og sola skinner.
Stedet hadde mye brasiliansk historie å fortelle og jeg fikk tatt bildet av en mur som var bygd av slavene. Muren hadde de vernet og det var rart å gå der å tenke på at Brasil, som så mange andre land tok del i slavehandelen for lenge siden. Det er litt sånn at mer jeg reiser rundt i Brasil jo flere steder ender jeg opp med å ville reise tilbake til for å finne ut mer. Landet har så utrolig mye historie å vise til at man får aldri nok. Jeg angrer på at jeg ikke besøkte landet og lærte meg språket tidligere. Jeg kan ikke huske å ha sett et uinteressant sted noen plasser her.
Det var ei kirke der også. Den het Igreja Sagrada Família og var umulig å ikke få øye på der den lå helt inntil hovedveien. Jeg har jo en fetish for kirker og majestetiske bygg. Jeg stikker innom når minste anledning byr seg for å sniktitte og kanskje ta et par bilder selv om det kanskje er en gudstjeneste der. Den var til min store skuffelse stengt. Var uheldig med både været og åpningstider idag.
Den ødelagte, men flotte brua som også ligger i området fikk jeg også tatt et bildet av. Jeg har skrevet om den før, men jeg har ikke fått tatt bilder fra denne siden tidligere. Det ble alt i alt en flott turopplevelse selv om været var elendig. Her er en eldre artikkel jeg skrev om den ødelagte brua : https://brasilbloggen.com/2021/09/09/den-odelagte-broa/
Det ligger masse flotte bilder av den som det er verdt å ta en titt på hvis du klikker på linken. Jeg har fortsatt ikke fått funnet ut hva brua faktisk heter. Jeg kaller den bare for den ødelagte brua. God fornøyelse
Brasilbloggen 