Den ødelagte broa

Tamoios et er annet nabolag i Cabo Frio. Jeg har passert stedet flere ganger tidligere, men jeg har aldri tatt meg tid til å bli kjent med stedet. Kona har heller aldri vært der, bare kjørt forbi i bil. Det bestemte vi oss for å gjøre noe med denne dagen. Bydelen ligger ikke langt unna der vi bor så vi tok bilen for å komme oss dit. Det er spesielt et byggverk jeg har passert flere ganger, men som jeg ikke har hatt mulighet til og sett på nært hold, og det er den ødelagte brua som tidligere fraktet folk over elva São João. Jeg prøvde å finne igjen det opprinnelige navnet på brua, men det eneste jeg klarte å søke meg fram til var Ponte quebrada, som betyr ødelagt bru. Tviler på det var det den opprinnelig het. Den skal uansett undersøkes nærmere idag sammen med resten av nabolaget. Vi tok bilen, dro veldig tidlig om morgenen og fant en liten parkeringsplass. Vi slo av en prat med ei som solgte planter og endte opp med å kjøpe et par chiliplanter av henne. Man kan aldri få nok hageplanter. Jeg har heller ikke chili i hagen.

Brua var enkelt å finne igjen. Det er også bygd en ny en ved siden av som har en gangvei. Vi gikk på den nye brua som ga oss utsikt over området og tok noen bilder. Jeg synes det var høyt og merket jeg ble litt skjelven på hendene når jeg holdt i mobilen. Høydeskrekken min må jeg nok bare leve med. Det var en del båter og fiskere der som ga beskjed at vi burde ta veien langs kysten der båtene lå for å ta fine bilder. Man kom også lett fram til nabolaget Tamoios også ved å ta den spaserturen. Vi tok rådet til fiskeren. Høre på lokalbefolkningen er noe vi nesten alltid gjør. Det er ofte de som har de beste reisetipsene.

Det var ikke så ryddig langs vannkanten, eller så rent for den saks skyld og i perioder kom det en fiskestank opp i nesa,. Eller kanskje det var kloakk det lukta? Uansett ble bildene utrolig bra og det var absolutt verdt den lille spaserturen selv i forferdelig lukt, før vi kom frem til en stor strand og en flott vedlikeholdt park.

Nabolaget rundt var ikke av det vakreste, men stedet vi kom frem til var faktisk imponerende. Min bedre halvdel var enig. Stranden var flott å se på som de fleste strender er i Brasil. Det var også mange som sto og solgte fisk der. Private folk som prøvde å spa på inntekten litt. Brasilianere er ofte gode kremmere. Jeg foretrekker uansett å handle fisken på fiskebutikken, noe vi også endte opp med å gjøre.

Der var også et annet bygg vi hadde planer om å se. Ei gammel kirke. Den måtte vi ta turen til en annen gang. Tida fløy litt fort av gårde. Man trenger ikke reise langt unna hjemmet vårt for å få fine reiseopplevelser.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: