Jeg har gått til innkjøp av nytt fiskeutstyr og det fikk jeg testet ut i helga. Vi var en gjeng på 4 stk. Svigermor som oftest er med på fisketurer, og noen andre familiemedlemmer. Vi dro ut sent på lørdag. Det var bekk mørkt den kvelden og vi måtte bruke lommelykter for å se noe som helst. Vi passerte en vakker strand og det var masse hvite krabber som lyste opp i mørket som pilte av gårde på sanden. Vi kunne likesågodt bare springe rundt på stranden for å plukke maten der, men jeg er ikke så glad i krabber. Synes det blir litt for lite mat på de. Jeg liker heller ikke å ta på de ettersom jeg er redd for de krabbeklørne skal klype meg i fingrene. Ikke kan jeg tilberede de heller. Jeg har ikke vokset opp ved kysten så jeg har enda mye å lære.
For å komme til fiskestedet var det utrolig ulent terreng vi måtte gå i. Det var bratte steinheller som gikk rett ned i havet som hadde skyhøye bølger, og heldigvis for oss var steinene tørre og man slapp å skli på dem. Det var ikke lett terreng å mestre med disse brasilianske slippersene jeg hadde på beina, og med fryktelig vind som nesten tok tak i meg og blåste meg av gårde ble dette en ganske ubehagelig tur. Oppi det hele klarte shortsen min å revne i skrittet når jeg tok et langt skritt mellom 2 steiner, noe som ble en flau sjeanse pga svigermor var med på turen. Heldigvis var det mørk ute, men de fleste hadde jo med seg lommelykt og jeg passet på å holde meg litt i skyggen resten av kvelden.
Vi kom frem til en liten steinhelle tilslutt, men det så ut som det hadde vært bedre steder å fiske på om vi hadde gått litt lengre. Men pga terrenget var det ikke mulighet å gå videre. Stedet vi sto på ble såpass lite for 4 personer at vi måtte stå i kø for å kaste ut. Det var også store bølger og skikkelig ubehagelige sterke vindkast så den store lysende duppen jeg hadde kjøpt tidligere på dagen blåste tilbake til land etter noen få sekunder. Vi venta litt for å se om havet stilnet, men det var ingen antydninger til det.
Vi bestemte oss for å gå tilbake, ta bilen å finne et annet sted, og etter litt kjøring fant vi et annet nabolagt i Buzios. Vi trengte litt veibeskrivelser fra de som bodde der selv om vi har vært der en gang eller to før. I mørket blir alt litt fremmed og da er det ingen skam å kjøre seg bort å spørre om hjelp. Når vi kom frem til stedet med navn Vila Verde, fant vi igjen den piren vi har fisket ifra før. Dere kan forresten lese mer om nabolaget vi fisket i ved en tidligere anledning her : https://brasilbloggen.com/2020/07/13/fisketur-til-vila-verde-buzios/
Fiske på det stedet var litt mer behagelig. Man trengte ikke å sette livet på spill for hverken å kaste ut snøret eller ta seg en kaffekopp som vi hadde medbrakt. Det blåste litt surt og jeg var glad jeg tok med jakke. Mange som tror Brasil har varme året rundt, men det kan bli kaldt her også, spesielt på kveldene.
Etter at vi sto der noen timer og ingen fikk så mye som et napp ble vi enige om å gi opp hele fiskinga. Klokka nærmet seg 11.00 og vi begynte nok alle å bli litt sultne. Vi dro hjem og jeg sa meg fornøyd med at jeg ihvertfall hadde fått testet den nye fiskestanga jeg hadde kjøpt. Når vi kom hjem hadde kona allerede kokkelert ferdig et herremåltid. Var stekt lam, poteter og tilbehør. Er ikke jeg heldig? Hun spurte etter hvor det ble av fisken, men den får jeg ta med tilbake en annen gang.
Brasilbloggen 