Fisking i ferskvann i Brasil.

Denne dagen byttet vi ut fisking i havet til fisking i ferskvann. Det var som vanlig meg og svigermor som var på tur. Kona ble hjemme. Hun er som nevnt i tidligere innlegg totalt uinteressert i fisking. Denne gangen før vi dro hadde jeg stor tro på fisk ettersom jeg har fiska i ferskvann mer enn en gang hjemme i Norge. Problemet var jo selvfølgelig at disse brasilianerne hadde sin egen måte å fiske på i ferskvann også. De brukte bl.a ikke vanlig fiskestang. Den ble laget på veien dit av bambus som vokser på de fleste plasser her i Brasil. Snelle hadde man heller ikke bruk for, eller mark for den saks skyld. Vi brukte kun kylling som agn, hovedsakelig fordi det er umulig å finne mark her. Sikkert pga varmen. Jeg prøvde å finne meitemark i hagen ettersom jeg har fylt opp med både matrester og hestemøkk i en egen haug der, til ingen nytte. Stedet var knusktørt og det var ingen antydning til hverken mark eller noe som helst annet der av levende liv. Det har jo heller ikke regnet på en god stund så får håpe det kommer noen dager med regnvær snart.

Vi tok bilen til fiskestedet og jeg var sjåføren. Jeg har egentlig ikke lov til å kjøre bil nedi her mer. Det norske førerkortet er bare gyldig de første 6 månedene, men når fiskelysten overgår sunn fornuft endte jeg opp med å ta bilen uansett. Vi fant igjen stedet ganske rask. Et lite fisketjern i nabolaget Geriba som ligger i byen Buzios der vi bor. Jeg skrev en liten artikkel om nabolaget Geriba for lenge siden. Her er linken for de som vil lese : https://brasilbloggen.com/2020/10/23/geribaarmacao-dos-buzios/

Det var et vakkert lite tjern med og det var mange flotte brasilianske hus rundt vannet også. Det var ingen der vi var, kun en parkeringsplass og en del siv og gress. Det var også en annen fisker der, men han fisket med vanlig snelle og stang. Jeg så ingen fisk ved siden av han så kanskje utstyret ikke har alt og si. Det var ikke den beste dagen å dra etter fisken. Det blåste noe forferdelig når vi kom frem, uten at det stoppet oss fra å ta noen kast med bambusstengene våres. Solstoler hadde jeg også tilfeldigvis med meg baki bilen så sitteplasser var ikke noe problem. Den eneste fiskeren jeg så rundt vannet dro forholdsvis tidlig. Han ga nok opp pga den sterke vinden. Jeg og svigermor ga ikke opp så lett og vi ble værende en god stund. Vinden ble verre utover dagen og tilslutt måtte vi også gi opp og vende snuta hjem. Det ble ikke en eneste fisk heller, men det var nok ikke bambusstengene sin feil. Det var nok den sterke vinden. Vi bestemte oss for å ta turen til samme sted en annen gang, men da får vi se an været litt bedre før vi drar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: