Ferden går til Conservatorio!

Turen går videre. Vi har hatt et flott opphold på Aldeia Camping. Vi knyttet nye vennskapsbånd og vi fikk beskjed om å komme tilbake. Det må vi nesten få til en gang. Sove i telt i naturen var en ny reiseopplevelse for meg og kona. Nå går ferden videre.

Conservatorio er stedet som har vært målet vårt hele tiden på denne turen. Men jeg var overbevist om at det var en by vi skulle til. Det er det ikke. Conservatorio er et distrikt som tilhører Valença og har ikke mer en 6500innbyggere. Vi befinner oss fortsatt i delstaten Rio de Janeiro. Jeg er litt skeptisk. Med så få innbyggere kan det da ikke være rare stedet. Kona har bestemt at hit skal vi så da er del vel ikke så mye annet enn å gjøre det beste ut av det.

Vi tok en forferdelig omvei. Da slapp vi nemlig å betale bom. Vi reiser som nevnt på budsjett. Men jeg er ikke så begeistret for å kjøre i tungtrafikken uansett. Ikke er jeg så glad i bommer heller for å være ærlig. Jeg har vel nevnt opptil flere ganger tidligere at jeg er ei sinke i trafikken, og når man i tillegg er veldig rolig anlagt er det bedre å ikke ta disse fartfsfylte hovedveiene. Denne 1liters lille bilen jeg putrer rundt i rister godt om man presser den opp i 80km. Tar man omveier får man med seg brasiliansk natur og flott landskap i tillegg og man kan kjøre saktere. Da får man tåle at grusveien er litt hullete og bilen slår oppunder noenganger. En liten steinsprut må man også tåle. Bilen er gammel uansett.

Vi passerte et par tettsteder. Jeg husker ikke navnet på dem. Sjarmerende sådan. Vi stoppet i et par av dem. Det første stoppet fylte vi på litt mat, et kjapt toalettbesøk, og litt snacks fikk vi også tid til i en flott fellespark. Jeg tok bilde av kirka ved siden av. Kirkene er ofte det flotteste bygget i de fleste byer. Her var inntet unntak.

Vi dro videre. Reise rundt å være på farta gir en frihetsfølelse som knapt kan beskrives med hverken ord eller bilder. Konger lever ikke så godt. Flott temperatur og fabelaktig natur. Vi kjørte i sirkel et periode. Gpsen lever sitt eget liv noenganger. Dukket opp ei ny kirke. Jeg måtte ut å ta et bilde der også. Slo av en prat med kirketjeneren som ga meg navnet på kirka. Hva den nå het husker jeg ikke. Hyggelig fyr.

Vi kom frem til slutt og da manglet det bare en ting: Hvor skal vi sove disse dagene?

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: