Det var forferdelig kaldt å våkne. Campinglivet i Brasil kan være hardt. Spesielt når man våkner før sola varmer og man må ut av et lite telt for å gå på to. Teltet er akkurat lite nok til å ikke klare å strekke ut beina. Allikevel sov vi utrolig godt. Solnedgangen fikk vi med oss før vi la oss også. Vi sovna tidlig. Litt trøtte etter all bilkjøringa. Jeg orka ikke ta et bilde av soloppgangen. Var for kaldt ute og jeg var for trøtt. Angret litt i etterkant.
Jeg har egentlig ikke likt camping noe særlig. Jeg kan ikke fordra campingplasser. Jeg forbinder det med dårlig svenskemusikk og doven importøl, hovedsakelig pripps blå, og litt for fulle folk som konkurrerer om hvem som har størst platting og grill foran vogna. Men i Brasil, i godt selskap var dette slett ikke verst. Dette er nok en reisemåte vi skal benytte oss mer av.
Siden vi kom har vi fått mer eller mindre campingplassen for oss selv også. Fellesdoen uten kø og fellesdusjen helt for oss selv. Dette var jaggu stas. Jeg kunne kanskje overlevd det enorme insektet som satte seg på nettingen foran inngangen til teltet før jeg la meg, eller de andre insektene som jeg har blitt bitt av siden jeg kom. Det får man tåle.
Stedet har så fabelaktig natur og det var så fantastisk dyreliv på denne rolige campingplassen. Spesielt fugler av forskjellige slag. Jeg skrev litt om det i forrige innlegg. Og at jeg håpet å få den ene fuglen på kameraet. Det fikk jeg etter flere forsøk. Stort nebb den hadde. Noen som vet navnet på den? Var en del andre som spiste frukten på trærne også. De fløy fort når jeg nærmet meg. Mange av de lagde utrolig mye støy og leven.
Vi har ikke savnet pc eller tv et sekund. Vi blir lengre!
Brasilbloggen 