Dette ble litt av en impulstur. Ingen planlegging overhodet fra min side. Vi var en liten tur i nabobyen da plutselig kona ville ta en liten ferie til en by ved navn Conservatoria. Jeg har aldri hørt om byen, men den ligger 5t unna med bil. Med vår kjøring tar det nok det dobbelte. Byen ligger i et fjellområdet i Rio de Janeiro. Jeg har aldri tatt bilen så langt noengang. Jeg er litt skeptisk til om bilen i det hele tatt vil ta seg opp de bratte fjellene. Den har en 1liters motor og den begynner å lage den ene ulyden etter den andre. Kona satte den på vask så den ihvertfall ble ren, og like etterpå dro vi. Dette ble nesten litt for mye reise på impuls for en person som liker å planlegge. Vel, kona har talt og vi får se hvor vi ender.
Vi ble ihvertfall enige om at det ikke var snakk om å kjøre hele turen uten stopp på veien og på kartet så jeg ut en liten by ved navn Tres Rios. Vi bestemte oss for å prøve og komme oss dit. Den ligger ovenfor Petropolis, en by jeg har besøkt utallige ganger, og nesten på grensa til en ny delstat Minas Gerais. Jeg er litt nervøs før avreise. Det er litt hard kjøring etter den motorveien i fjellet har jeg erfart. Jeg kjørte meg bort der engang, og jeg får håpe det er litt mindre trafikk der denne gangen. Jeg blir så stressa når lastebiler henger seg på støtfangereren, og det er mange av de etter hovedveien som går gjennom og forbi fjellbyene oppi der.
Pakkinga gjorde jeg på ca5minutter. Jeg kunne ikke ta med meg så mye på turen. Jeg kan ikke løfte noen særlig pga lyskebrokk jeg har dratt på meg. Jeg burde egentlig ordnet helsa før vi legger ut på en ferie, men det fant vi ut at vi ikke hadde tid til. Eller kona rettere sagt. Hvis jeg må ta en hasteoperasjon får jeg håpe det er tilgang på sykehus dit vi skal, noe jeg ikke har hatt tid til å sjekke.
Startet bilturen med magetrøbbel og kona begynte i tillegg å mase om mat. Vi hadde da rukket å komme til bensinstasjonen som ligger 400m unna huset vårt i iguaba Grande. Hun var sjåfør. Heldigvis hadde vi med frukt og jeg fikk i oppgave å mate henne på motorveien mens jeg satt livredd og mente hun burde følge med på veien.
Det første stoppet ble på Graal Oasis kjøpesenter. Sist gang var det julepynt her, nå byttet ut med noe annet mer passende. Naturen rundt var like fabelaktig som sist gang. Prisene rakk jeg ikke sjekke sist jeg var der, og det gjorde jeg nå. Kona tok verdens minste kaffekopp til en hinsides pris. Jeg sto over. Magetrøbbel fra før og altfor stive priser. Da holder jeg meg til litt vann jeg tok med på kjøreturen. Vi hoppet over middagen på stedet. Vi reiser på budsjett, et veldig stramt et. Vi dro videre. Vi kom sent av gårde og vi kom ikke frem til Trees Rios.

Pirai kom vi frem til. Byen hadde ingen av oss hørt om før avreise. Byen var ei lita sjarmerende fjellbygd. Jeg tror jeg spiste verdens beste burgere i Kidogao, en liten burgersjappe i sentrum. Ingen av oss hadde spist på evigheter. Hadde de stekt en grevling hadde sikkert den smakt godt også. Vi tuslet litt rundt i sentrum. Deilig å strekke beina etter en lang biltur. Jeg var litt bekymret for parkeringen. Skal man betale eller ikke. Vi spurte ei dame om det kosta noe og hun svarte stolt; «Det er gratis å parkere overalt i Pirai», med den stolteste stemmen jeg har hørt på lenge. Hyggelig med innbyggere som er stolte av byen sin. Byen var så ren. Ikke noe søppel noe sted. Jeg fikk ikke tatt noen særlige bilder. Altfor mørkt ute.

Det var dyre overnattingssteder. Vi diskuterte å sove i bilen. Men jeg orka ikke. Hvorfor kona ville sove i framsetet i en liten bil skjønner jeg ikke. Hun har tross alt kjørt hele veien. Vi reiser på stramt budsjett og har i tillegg betalt en liten formue i bommer. Hele 3stykk måtte vi igjennom. Uansett, sove i bilen for å spare en slant ble uaktuelt.
Vi gleder oss ihvertfall til imorgen. Da skal vi utforske dette stedet litt nærmere. Først må vi bare finne et sovested…..
Spennende å følge deg 🙂
LikerLiker
Takk for det 🙂
LikerLiker