Vi skal igjen tilbake til byen São Pedro da Aldeia. Der har vi vært mye i det siste. Det dukker opp nye steder på google maps hele tiden. Denne gangen skal vi til en bergtopp som ligger i byen. Jeg tror ikke den er av de høyeste, men det skal være et fint turområdet. Utsiktsposten heter Monte Moriá. Problemet med sånne turområder og spesielt turstier er at Google Maps har lett for å ikke finne frem. Vi har blitt villedet opptil flere ganger pga det digitale kartet. Vi får håpe vi finner frem denne gangen
Jeg og kona dro tidlig, mitt i uka. Faktisk på brullypsdagen vår. Det er 9år siden vi ble mann og kone. Tenk det. De årene har gått fort. Som utrykket sier; Tiden går fort i godt lag.
Til min store overraskelse gikk det en brolagt vei helt opp til toppen. Vi trengte ikke å gå i det hele tatt. Og den var uhyre enkel å finne igjen. Veien virka helt ny og det hadde for ikke lenge siden vært maskiner som har fikset opp stedet. Det var utrolig bratt opp, men ikke lange turen. Kona var overnervøs når jeg putra opp i første gir. Jeg merket det kriblet i magen selv, og ikke på den positive måten. Det er alltid i sånne settinger, når vi kommer opp i høyden, at nervene tar overhånd. Skjedde denne gangen også. Tok ikke lange tiden før kona fikk panikk og begynte å hyle. Jeg prøvde å holde meg kald og rolig. Det var tross alt jeg som satt bak rattet og guidet oss frem, i første gir. Vi nådde toppen til slutt og det var en flott parkering der. Det siste stykket opp gikk vi. Til det høyeste punktet var det jordvei og der turte jeg ikke ta bilen.
Vi ble lenge på toppen og tok utallige utsiktsbilder. For et vakkert sted. Området var såpass stort så jeg merket ikke noe til høydeskrekken min heller. Vel, nærmet jeg meg kanten på høydetoppen sto jeg ikke der så lenge. Det var veldig bratt visse steder. Det lukta utrolig godt der. Jeg vet ikke hvor lukta kom fra. Det måtte være noen blomster eller busker som ga fra seg en god lukt. Jeg så dog ingen. Kun kaktus. Og jeg er sikker på at de ikke lukter noe.
Kona hadde tatt med seg en hel kaffekanne. Vi bestemte oss for å bli der en stund. Internettdekning var det på toppen der også. Nesten som å sitte på en kafé, bare med sykt fin natur og god blomsterlukt. Heldigvis var det lite vind også. Høyder og sterk vind liker jeg ikke. Jeg må si byen São Pedro da Aldeia imponerer mer og mer, spesielt om man kommer seg litt ut av sentrum. Rart de ikke satser mer på turisme her. Hvis jeg blir kjent med flere steder kanskje jeg kan begynne å få turister her og jobbe som reiseguide? Utrolig hvordan man begynner å filosofere med en kaffekopp i høyden. For en dag.
Brasilbloggen 