Det har hvert forferdelig varmt i det siste og hva er da bedre enn å stikke en tur til strandbyen Araruama for en dukkert. Jeg og kona skal besøke et helt nytt sted idag som heter Pontinha do Outeiro. Et sted jeg tilfeldigvis fant frem på Google maps. Det er lenge siden jeg har besøkt byen og jeg elsker å utforske nye plasser. Området ligger helt inntil den store lagunen ved navn Lagua de Araruama og stedet ligger helt ytterst på en odde som strekker seg ut i vannet. Jeg har store forventinger til denne naturperlen som er en turistattraksjon vi aldri har besøkt, og når vi i tillegg ikke bor så lange turen unna er det bare å sette seg i bilen og ta turen. Stekende sol og uten air condition var ikke kjøreturen av de mest behagelige, men det tok ikke lange tiden før vi var fremme, heldigvis. Det går bilvei helt frem til Pontinha do Outeiro, og med gps var det enkelt å finne dit.
Stedet imponerte spesielt min kone. Joda, jeg skal ikke klage. Det var en vakker plass, men den intense varmen gjorde at jeg ikke helt klarte å ta innover meg naturperlen. Jeg sliter litt med varmen i perioder, men en forfriskende dukkert gjorde sitt til at jeg ble et litt bedre selskap. Utrolig langgrunt så man trenger ikke være redd for å drukne. Jeg er en dyktig svømmer uansett så jeg føler meg ganske trygg i vannet allikevel.
Det er utallige vakre steder og natur rundt denne lagunen uavhengig hva slags by man stopper i. Kommer man seg frem til vannet er det vakre plasser overalt, og dette området var intet unntak. Vannet var krystallklart, noe som ikke alltid er tilfelle. Noen steder er vannet i lagunen grumsete, andre steder krystallklart. Merkelig. Vannet var varmt som det ofte er og det høye saltinnholdet gjorde at det svir litt i øyene. Det må man tåle så lenge man får avkjølt seg.
Etter en stund måtte vi komme oss videre. Vi ville bli litt kjent med nabolaget også. Ingen av oss hadde tross alt vært her tidligere og vi begynte å bli sulten på en matbit. Det var ikke enkelt å finne et sted der vi kjørte rundt på hullete grusveier i smale gater. Jeg synes egentlig ikke selve nabolaget var så imponerende. Det ble litt for landsbygda for meg, men en dag skal jeg vel overleve. Kona elsket stedet og ville flytte hit med en gang. Det får isåfall bli uten meg. Dette blir for øde for min del. Vi fant ihvertfall frem til et spisested tilslutt. En veldig enkel bar/restaurant. Sjarmerende sted og maten smakte godt. Vi fikk servert den av en servitør som jobbet uten t-skjorte. Et par øl ble det også, men den var litt for lunken og ble servert på boks.
Vi gikk videre og kom til et annet sted der folka bodde i sammensatte treskur. Noen av familiene hadde barn også, men de var hyggelige og imøtekommende. Vi fikk pent beskjed om at vi kunne passere nabolaget de bodde i for å komme til andre siden. Jeg sniktok et bilde, uten at de så noe. Jeg synes faktisk de hadde en veldig primitiv, men en sjarmerende levestil. Jeg kunne nok ikke klart å bo sånn selv, men for ei ukes tid hadde vært gøy å oppleve.
Praia Pointinha do Outeiro var et annet sted jeg ville se. Ei strand som ligger inntil lagunen. Vi kom dit litt sent. Vi stoppet nemlig innom en bar der jeg endte opp med å ta meg litt for mange kalde øl. Denne gangen fikk jeg servert de i glassflaske, og de var iskalde. Perfekt på en varm dag som dette og det var Lørdag i tillegg. Da er det lov. Kona var sjåfør og klagde ikke. Det ble uansett et lite strandbilde i mørket etter at ølglasset ble tømt.
Brasilbloggen 