Det finnes en vakker foss i byen Saquarema som heter Cahoeira Represa do Rio Seco. Jeg elsker natur og det gjør også min bedre halvdel. Hva er da bedre enn å ta turen dit. Vi bor bare en times tid unna med bil. Jeg har besøkt byen Saquerema flere ganger, men jeg har aldri sett fossen før. Det har også vært ekstremt varmt i det siste. Denne dagen var intet unntak. Kanskje det er mulig for et forfriskende bad i løpet av turen? Når vi tar sånne småturer tar vi alltid bilen. Det er så lekende lett å bare reise når man vil rett til reisemålet når avstandene ikke blir så store. Jeg er egentlig ikke så glad i å kjøre bil i Brasil, men hva gjør man ikke for noen reiseopplevelser.
Stedet var litt kronglete å finne igjen. Det var ikke merket med skilt, men google maps gjorde jobben. Vi stoppet bilen like ved veien og vi måtte gå nesten rett ned en utrolig bratt skråning for å komme til fossen. Når vi endelig hadde kommet de få meterne ned, og jeg slapp med skrekken av å nesten falle å slå meg ihjel var jammen fossen tørr. Helt uttørket. Vi fikk knapt dyppet føttene nedi den lille vannpytten av en inntørket elv. Man er kanskje ikke like heldig hver gang, og vi tok oss tid til å gå videre nedover elva, i brasilianske slipperser. Heldigvis trådde jeg ikke på noen slanger eller skorpioner når jeg gikk i elva. Det eneste insektet var en flyvende svær billeaktig sak som ga fra seg en uhyggelig summelyd som skremte livet av meg. Den dukka opp flere ganger, innpåsliten som den var. Jeg fikk ristet den av meg med å ta beina fatt. Kona så bare oppgitt på meg. Hun bryr seg lite om sånt, men til mitt forsvar har jeg vokst opp i kalde Norge. Det eneste insektet som plager meg der er vepsen, og den er ikke ute hele året.
Vi kom frem til en annen del av elva og der var det noe mere vann. Det var også lagt ut forskjellige gjenstander som blir brukt som et vodoo rituale. En religion som er ganske utbrett i Brasil. Jeg er ikke overtroisk og tenkte lite på det, men kona er ikke begeistret for sånt og ville brått snu å reise.
Jeg fikk overtalt henne til å bli litt lengre. Vi tuslet videre og gikk et godt stykke på selve jordveien vi hadde parkert bilen på. Selv om veien var hullete og kanskje ikke den beste å kjøre bilen etter var den helt utmerket å gå etter. Det er også så mye friskere temperatur når man kommer i jungelen. Trærne har en avkjølende effekt og i tillegg dekker de for sola.
Litt synd at det var så lite vann i selve elva. Rio Seco betyr også tørr elv. Det lå litt i navnet at den var tørket ut, spesielt i denne varmen. Kanskje tar vi turen tilbake en annen gang.
Brasilbloggen 