Byens vakreste naturperle?

Reserva Ponta da Farinha er et naturreservat i byen Iguaba Grande. Der brukte jeg dagen idag. Jeg tok turen dit alene. Stedet lå 5km unna sovestedet mitt.

Jeg måtte ta beina fatt, kona brukte bilen. Jeg har vel aldri gått så mye noengang i hele mitt liv som jeg har gjort etter jeg flytta hit. Men jeg liker det også. Jeg har virkelig fått smaken på fotturer. 5km er kanskje ikke den lengste turen, men den intense varmen som pågår nå i byen gjør sitt til at man merker man blir fort sliten. I tillegg skal mann gå tilbaketuren. Jeg tok med meg ei diger vannflaske, ei bok og en rull med dopapir, litt sånn i tilfelle. Alt fikk lett plass i en liten ryggsekk før jeg for av gårde. Man blir ikke mer Ola Nordmann en dette.

Jeg klarte å gå feil, selv etter google maps. Problemet er at det digitale kartet ikke får med seg ny bebyggelse. Litt ekstra gange dør jeg uansett ikke av. Jeg synes det var litt stress å gå etter selve hovedveien. Trafikkstøy er slitsomt, men heldigvis var det ikke så lange turen før jeg kom meg frem til naturreservatet med hørselen fortsatt intakt.

Naturen bortetter området var fabelaktig. Jeg møtte et par andre turgåere også selv på en Mandag. Men hovedsakelig fikk jeg stedet for meg selv. For en luksus. Det var flere stier der og det dukket opp små sjarmerende strender ved vannkanten. Jeg tok stien der det lot seg gjøre. Gå på sand er mye tyngre. Litt som å gå i snø. Man synker ned i sanden som rask tapper deg for krefter.

Jeg hadde sett meg ut et punkt i området som heter Ponto da Farinha. En utstikker som strekker seg lengst ut i lagunen i området. Jeg kom frem til slutt og turen ble enda litt lengre. Dette naturreservatet var virkelig imponerende og jeg tar gjerne turen tilbake hit. Jeg så flere stier jeg kunne gå.

Det var på dette punktet jeg tok en velfortjent dukkert. For et krystallklart vann. Den myke sanden i vannet var som balsam for slitne føtter. En naturlig fotmassasje fra moder jord. Vannet var utrolig varmt og jeg badet lenge. Lagunen har mange flotte steder og dette var virkelig en naturperle. Jeg synes vannet forandrer seg veldig avhengig av hvor man befinner seg. Noen steder er vannet utrolig grumsete andre steder som her, krystallklart. Dermed ble badeturen mye lengre enn planlagt og dette var noe av det beste jeg har opplevd på lenge. Boka jeg tok med fikk jeg lite brukt for, og det gjaldt heldigvis for dorullen også. Det ble totalt nesten 15km gange.