Gå seg vill i et skummelt nabolag

Jeg bor fortsatt i Iguaba Grande, den lille landsbyen jeg har blitt så godt kjent med. Jeg har også prøvd å finne ut ting man kan gjøre i denne lille byen for å få tiden til å gå. Jeg søkte meg frem på google maps om et sted som heter Horta Municipal de Iguaba Grande. Fullstendig klar over at det er et utrolig langt og komplisert navn, men det betyr ikke at stedet er noe mindre interessant. Horta betyr hage og jeg er litt usikker på hva stedet har å by på, men det skal visstnok være en turistattraksjon som ligger i Sao Miguel, nabolaget jeg besøkte for en stund siden og fant et flott religiøst berg jeg tok en fottur i. Jeg så ikke noe til Horta Municipal den dagen selv om den skal ligge omtrent på samme sted. Det skal jeg prøve å gjøre noe med i dag. Bli med på turen.

Sommeren har definitivt kommet. Sykt, sykt varmt. Jeg tok med 1.5l med vann på turen. Frukt eller mat kjøper jeg på veien hvis jeg må. Stedet ligger ikke langt unna leiligheten jeg bor på så hvis jeg må snu har jeg alltids mat hjemme. Det er uansett varmen som er verst på denne tiden. Jeg bruker alltid solkrem og ofte en solhatt for å dekke meg til. Noenganger bruker jeg også langermet tynn skjorte for å dekke armene. Jeg hater å bli solbrent. Jeg gikk ut mitt på dagen for å være sikker på å treffe åpningstidene på stedet selv om det også er da varmen er som verst.

Jeg var ikke helt klar over hvor jeg skulle gå så jeg gikk etter google maps. Den guidet meg frem på en fullstendig feil sted, og turen som egentlig skulle bli på litt over 1km ble utrolig mye lengre. Det er ikke første gang dette digitale kartet tar meg med på en tur som jeg ikke skjønner noe av. Denne gangen trasket jeg gjennom et lugubert nabolag før jeg kom frem til en høy mur. Horta var på andre siden. Jeg merket jeg fikk noen rare blikk fra folk, og med tanke på boligstandaren i dette område er nok ikke dette et av de beste stedene å villede seg i. Dette er nok en lite slumområdet jeg ikke følte meg tilfreds i. Heldigvis var det mitt på dagen og jeg ikke hadde noen penger på meg. Noe jeg aldri går ut med mye av. Jeg tok ikke noen bilder av stedet. Jeg foretrakk å ikke vise at jeg hadde mobil, og jeg synes ikke det er moralsk riktig å gå rundt å ta bilder av fattige folk og områder heller. De kan kanskje ikke noe for at de er i en vanskelig situasjon.

Jeg gikk rundt i ring en stund for å prøve og finne ut hvor muren endte noe som ikke var lett. Etter en tid kom jeg meg frem å jeg sto atter en gang i området som jeg har besøkt tidligere. Mange påbegynte hus der og jeg tok en spasertur på en hellig sted sist gang jeg var der. Her er linken : https://brasilbloggen.com/?p=4918

Stedet lå litt bortgjemt til å det var ingen som møtte meg i inngangsporten. Jeg trodde kanskje det var stengt, men jeg åpnet og gikk inn uten invitasjon. Stedet er da for publikum og det verste som kan skje er at man blir kastet ut. Det gikk bra. Jeg ble møtt innendørs av en hyggelig mann som viste meg litt rundt. Vi snakket lenge om byen og om Brasil generelt. Alt gikk selvfølgelig på portugisisk. Ting går så lekende lett når man begynner å mestre språket. Man kunne få 2 planter eller trær per person inne på stedet. For et flott tiltak. Jeg har ingen hage i byen og selv om jeg har en eiendom i en annen by hadde jeg ikke samvittighet til å ta med meg noen. Ifølge mannen var ikke det noe å tenke på og jeg kunne bare ta med meg et par for å plante de hvor jeg måtte ville. Kanskje en annen gang svarte jeg, da kommer jeg tilbake med kona mi. Det gikk nemlig en 5km sti inne på området, men den vil jeg ikke ta alene. Velkommen tilbake fikk jeg hyggelig beskjed om.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: