Et flott vann i en utrolig stygg by

Her har jeg aldri vært før. Ikke min bedre halvdel heller. Stedet er nok ikke så kjent. Tangua har 34 610 innbyggere og ligger i delstaten Rio de Janeiro. Jeg og kona bor ikke lange stykke unna den lille byen og tok en dag der. Det er ikke så ofte jeg sier det, men denne byen var ikke av de vakreste. Jeg vil faktisk gå så langt som å bruke ordet stygg. En veldig skitten og stygg liten by.

Men stedet skal visstnok ha flott natur hvis man kommer seg litt ut av sentrum. Hvem liker ikke flott natur? Å tilbringe tid utendørs i frisk luft gjør noe med humøret. Man slapper litt mere av og man risikerer ikke å få solstikk å gå fra sans og samling. Varmen i det siste har vært nesten drepen. Sove på natten har også hvert en luksus jeg har gått glipp av i det siste.

Heldigvis tok det ikke lange bilturen før vi kom frem til reisemålet, en vakker foss jeg hadde sett ut på kartet. Det gikk faktisk bilvei rett til stedet. For en luksus å slippe og gå. Jeg liker dog å gå turer, men pga varmen har jeg hvert litt daff i det siste.

Heldigvis hjalp det da å sitte ved fossefallet som heter Cachoeira do Salto de Braçanã. Tror faktisk jeg duppet av litt ved vannkanten også. Ligge i skyggen inne i brasiliansk jungel å slappe av er balsam for sjela. Ikke ble jeg spist opp av insekter heller, bortsett fra et par myggstikk. Steike. For noen naturopplevelser dette landet har å by på. Brasil fortsetter å imponere.

Ved siden av fossen lå det en bar også. Selvfølgelig måtte vi ta turen dit. Jeg synes musikken fra jukeboksen var litt i høyeste laget, men å ta noen runder i biljard inne i bushen var en hyggelig opplevelse. Jeg synes de hadde litt høye priser på maten. Man måtte betale for å bruke internett der i tillegg. Aldri hørt om før. Kona tok et par alkoholfrie øl, mens jeg og lillesøsteren hennes spilte biljard. Vi spilte 5runder, og jeg vant alle.

På veien til fossen passerte vi ei kirke. Vi stoppet der på tilbaketuren. Den lå like ved og er kanskje det eneste flotte bygget jeg fikk øye på i byen. Capela de Sant’Ana do Basílio var stengt for publikum, men jeg fikk tatt noen bilder utvendig. Helt klart verdt et lite stopp med bilen for å studere det historiske byggverket.

Det ble selvfølgelig flere stopp til min kones store forargelse på hjemveien. Når naturen er så fantastisk må man bare ta det innover seg, ta et bilde eller to, og nyte den friske lufta. Brasil fortsetter å imponere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: