Sov ikke noe godt. Dette gjestgiveriet er altfor uhygenisk til at man slapper av. Lukter urin fra toalettet som sprer seg utover hele rommet selv om døra er stengt til badet. Kona sov som en stein, utrolig nok og jeg tilbrakte morgenen alene.
Idag er det 24desember og idag skal vi ta den årlige julemiddagen. Vi spiste på en flott restaurant igår. Var vel egentlig det stedet som reddet den dagen. Utrolig god service. Stedet het Sushi do Chef og bedre mat skal man lete lenge etter. Jeg har aldri tipsa så bra. Restauranten lå i sentrum. Kanskje tar vi julemiddagen der?
Vi var uansett mer heldige med været denne dagen. Sola skinte. Blå himmel fra morgenen av og utrolig varmt. Når man kommer til fjells er det ikke alltid man er like heldig med været, men værgudene er på vår side idag.
Selv om sentrum av byen Cachoeiras de Macacu ikke er vakker finnes det steder utenfor som imponerer. Hele området imponerer vil jeg påstå såsant man ikke oppholder seg i selve byen.
Vi har ikke tilgang på frokost på gjestgiveriet. Jeg hadde aldri turt å spist frokost på et sånt sted hvis de hadde servert mat uansett. Det betyr at vi må ta dagens første måltid et annet sted. Vi tok bilen, jeg var sjåfør og vi kom oss ut tidlig.
Noen km utenfor sentrum dukket det opp et spisested som het Cantinho da Roça, for et imponerende sted. Ligger helt inntil veien og en mer sjarmerende betjening skal man lete lenge etter. Vi tok frokosten der.
Gratis internett, 2kopper kaffe av den sterke sorten og tror dere ikke at jeg fikk et par reisetips i tillegg på stedet. De hadde hengt opp store bilder av diverse severdigheter fra området. Jeg spiste kanskje et av verdens beste smørbrød til frokost mens jeg planla flere reisemål på denne restauranten. Etter jeg hadde inntatt smørbrødet som var av den store sorten, og selv om brødet som var fylt opp med egg, pølser, smeltet ost og salat var mettende nok, klarte jeg ikke å dy meg med å bestille et til. Er det noe rart at kiloene kommer snikende? Vel, det er jul bare en gang i året.
Parque Terra Santa er et sted i byen som jeg alltid har hatt lyst til å se. Vi dro dit, men det viste seg at parken var stengt. Den var ikke oppe sist gang jeg besøkte byen heller. Jeg snakket litt med vaktmesteren som sa parken var stengt i hele jula. Andre gangen jeg er i byen jeg ikke får opplevd dette stedet. Ble et bilde av parken utvendig og en hyggelig samtale. Det er da noe. Kanskje reiser jeg tilbake i Januar når den åpner.
Heldigvis var det en annen park åpen. Kanskje enda mer imponerende. Gratis inngang også. Det var Parque da Cidade. Flott rennende elv like ved, flott skilt, flott bygd tursti og nok benker å sitte på. Mange som jogget etter den brolagte stien rundt parken. Jeg foretrakk å gå. Løypa var vel på rundt 2km. Jeg gikk omtrent halve. Ble grått vær igjen, men fortsatt utrolig varmt. Det eneste nedturen var at den ene doen ikke flushet etter jeg brukte den. Heldigvis var det ingen etter meg så jeg tror jeg kom meg unna ugjerningen.
Vi så på kalenderen som viste 24desember. Da var det dags for å ta julemiddagen. Vi dro tilbake til den imponerende restauranten Cantinho do Roça og tok maten der. Vi fikk en rundtur av eieren på stedet også som viste oss hvordan de oppbevarte grisen. I ei tett tønne med grisefett. Det var sånn de oppbevarte kjøttet i gamle dager før fryseren kom. Fortsatt spiselig etter et år mente fyren. Hvor lenge maten kunne ligge sånn før den ble ødelagt vet jeg ikke. Men et år er kanskje lenge nok?
Om maten var god? Faktisk den beste julematen jeg har spist noengang og den kosta ca 80norske kroner for en stor porsjon. Jeg ble også tilbudt en pinga også, uten ekstra kostnad. (Pinga er cachaca, brasiliansk sprit) Men ingen alkohol denne dagen. Jeg er sjåfør og fyllekjøring synes jeg er en uting. Vi ble bedt om å komme tilbake senere på kvelden å være med på et heidundranes drikkelag. Vi takket nei. Tror det var et valg vi fort kan angre på senere. Men jula ble fin allikevel den.
Brasilbloggen 