Hverken jeg eller kona er så innmari glad i julen. Jeg synes det er en trist tid. Jeg tenker alltid tilbake på tiden jeg bodde i Norge, på familien jeg kommer fra, som ikke byr på de beste minnene. Heldigvis har jeg skapt meg et godt liv i Brasil og jula er bedre nå idag. Ikke er det snø eller kaldt her heller så det er lite som minner meg om høytiden. Allikevel kommer minnene tilbake, litt svakere enn før, men nok til at jeg alltid føler en tristhet rundt denne høytiden. Kona liker heller ikke julen. Jeg har aldri blitt forklart hvorfor.
Derfor bestemte vi oss til å reise til en by vi har besøkt før. Til en fjellby ved navn Cachoeiras de Macacu. Kanskje det stedet kan redde jula? Selv om jeg har vært i byen før, og den kanskje ikke er av de vakreste, er det en park ved navn Parque Terra Santa jeg vil se. Den var stengt sist.
Jeg var sjåfør og turen gikk helt greit. Naturen er helt fenomenal når man reiser innover til byen. Store områder dekt av grønne vakre fjell og daler. Det ble et stopp på en bakeri for en kaffe der vi planlagte turen videre. Vi måtte bl.a ordnet sovested. Vi skaffet et i sentrum av byen, tok enda en kopp av det sorte gull og dro videre. Etter kort tid var vi fremme i Cachoeiras de Macacu. Distansen ble ca 114km og jeg kjørte hele veien.
Sovestedet bøy på problemer å finne. Vi kjørte rundt og rundt. Jeg endte opp å kjøre i feil kjøreretning i sentrum av byen så titalls mennesker skrek «Contra mão» eller feil kjøreretning på godt norsk. For et stressopplegg. Etter og ha kjørt rundt i ring i sentrum i noe som føltes som en evighet fant vi sovestedet. Det lå under ei bru, like ved et rennende vann.
Vi bestemte oss for å gå litt rundt i byen og steike hvor stygg den egentlig er. Fyttikatta. Den var styggere enn jeg husker den som. Kona var enig. Duskregnet og det gråe været gjorde sitt til å sette et enda mer stusselig inntrykk av sentrum. Det var dyrelyder som fuglekvitring uansett hvor man gikk, noe som satte en liten sjarm på stedet.
Jeg stoppet på ei bro for å ta et bilde. Ei dame begynte å småkrangle. Hun mente jeg sto i veien for henne når jeg stoppet opp. Hva som fikk henne til å synes det var så vanskelig å gå rundt meg vet jeg ikke. Kona ble fly forbanna og satte henne på plass ganskje kjapt. Dama gikk videre slukøret med halen mellom bena. Var faktisk usikker på om det var en han eller en hun en periode. Det var kun brystene som avslørte kjønnet hennes. Resten av dama var veldig mannete uten at det skremte kona. Skal uansett ikke dømme folk etter utseende, men vanlig folkeskikk synes jeg er en selvfølgelig. Samfunnet fungerer bedre da.
Kona bestemte seg for å booke et annet sovested litt vekke fra sentrum. Hun ville oppleve natur og ikke falleferdige bygg, hissige mennesker og juletrafikk.
Vi fant et billig sted for 100reais per natt. Det aller verste møkkete stedet jeg har sett. Lukta urin fra badet. Brune flekker i vasken. Mørkt dynetrekk. Sikkert full av møkk også som vi ikke så pga fargen.
Fyren som jobbet på gjestgiveriet var heller ikke imøtekommende. Han lukta intenst svette, og ga fra seg like dårlige vibber som sur kroppslukt. Når han i tillegg ikke hadde på seg t-skjorte mesteparten av tiden, og vi så han drikke øl med kameraten sin mesteparten av tiden ble ikke dette en julefeiring vi hadde håpet på.
Stedet scoret faktisk høyt på booking.com. Gudene vet hvorfor. Ifølge tidligere gjester likte de både beliggenheten og rengjøringen.
Hva som fikk gjestene til å like nabolaget når favelaen lå like ved vet jeg ikke. Hvordan de kunne synes det var rent skjønner jeg heller ingenting av. Enten fikk de et bedre rom eller så bor de i en grisebinge til vanlig. Noe jeg heller ville ha foretrekt. Kona lot meg ikke engang spise eller drikke i rommet, selv om det var et kjøleskap der, pga den dårlige hygienen. Jeg vil ikke gå i detaljer, men det vi gjorde på doen under oppholdet måtte gjøres stående. Tven hadde ihvertfall kanaler og det var flott utsikt fra balkongen. Utsiktbildet jeg tok ble også forsidebilde på denne artikkelen.
Brasilbloggen 