En spasertur til øya Ilha do Boi

Ilha do Boi er en øy som ligger i byen Sao Pedro do Aldeia. Oversatt til norsk blir navnet oksens øy. Jeg vet ikke hvorfor den fikk det navnet, men merkelig var det. Kona som tidligere har bodd i byen hadde aldri hørt om stedet og jeg fant det ved en tilfeldighet med søk på nettet. Det er utrolig hvor mange reisetips man finner med å lese og følge med på googlemaps og på diverse nettsider. Jeg så også noen videoer på Youtube om stedet og der så det vakkert ut. Dit må vi ta turen. Med bil så går alt så lekende lett.

Sommersola har definitivt kommet. Det er utrolig varmt nå. Det er viktig å smøre seg med solkrem og bruke solhatt hvis man skal være ute. Husk det hvis dere tar turen til Brasil. Glemmer man det en dag blir man sittende inne i dagevis å vente på at den svidde røde huden skal roe seg. En perfekt måte og ødelegge en ferie på.

Stedet var forholdsvis enkel å finne igjen med Gps. Jeg tror jeg hadde slitt uten. Vi kunne ikke kjøre helt inn til området, men vi måtte gå den siste kilometeren. Det var en privat vei med noen gamle småbruk som tydeligvis ikke ville ha noen biltrafikk foran husene sine. Helt forståelig.

Denne byen hadde vist turistattraksjoner og fin natur å by på. De fleste byer har det i Brasil. Det gjelder bare å lete litt. Jeg ble litt flau på konas vegne som har bodd i byen i flere år før jeg møtte henne, men aldri har hørt om stedet. Hun har vel vært opptatt av andre ting enn å være turist.

Det var Søndag og vi var definitivt ikke alene på stedet. Det var en god del andre folk der også. Naturen er fri for alle og gøy å se at folk koser seg i varmen. Den kritthvite stranden er nok forlokkende for de fleste. Noen hadde med musikk, og spilte brasiliansk samba mens de tok noen kalde øl. Jeg ble litt tørst selv, men holdt meg til vann.

Strandens navn er Praia das Salinas, ei vakker hvit strand som fører deg til øya på hvite sanddyner. Øya ligger i Lagoa da Araruama og den var ikke av de største. Sanden på stranden var glohet og jeg brant meg på føttene. Jeg trodde sandalene skulle smelte når jeg gikk der. Vannet var krystallklart og det var en merkelig følelse å gå etter de hvite sanddynene som var dekt av vann for å komme til den lille øya. Jeg fikk ihvertfall avkjølt bena mine. Det ble faktisk ganske kjølig lengre ut i Lagunen jeg kom. Fryktelig sterk vind. For en naturopplevelse.

Selve øya som hovedsakelig var dekt av kaktuser kunne man spasere rundt på 5minutter. Vi ble ikke der så alt for lenge. Vi gikk tilbake og avsluttet dagen på stranden vi kom fra. For en dag, for en natur.