Jeg må påstå at naturen er forlokkende i landsbyen vi befinner oss i. Spesielt hvis man kommer seg litt vekke fra sentrum i Iguaba. Vakker natur, sjarmerende småbruk og en og annen storgård. Denne dagen tok jeg bena fatt og bestemte meg for å ta en skikkelig fottur for å jakte på flotte landskapsbilder og naturopplevelser. Brasil har mye vakker natur og by på. Når sola skinner og det er blå himmel måtte dette bli en perfekt dag. Jeg fylte opp ei vannflaske, tok med ei lita matpakke, tredde på meg gode tursko før jeg begynte turen. Man blir ikke mere Ola Nordmann enn dette.
Hester er et populært dyr i Iguaba og det er mange av dem. Uansett hvor man går så får man alltid øye på noen. Også i Sentrum av byen. Det er mange som fortsatt bruker de som fremkomstmiddel. Med dagens bensinpriser er det nok en del å spare på det. Personlig foretrekker jeg bil.
Jeg synes dyrene fortsatt er vakre og jeg fikk øye på en som lå på enga. Jeg trodde den hadde skadet seg eller at den lå der død. Jeg måtte bort for å sjekke om det var noe galt. Den skvatt til, lagde noen merkelige snøvlelyder og likte tydeligvis ikke å bli forstyrret mitt i siestaen sin. Skjønner den godt. Ikke noe er mere slitsomt en å bli vekket mitt i middagsluren sin.
Jeg møtte på kanskje den mest hissige lille hunden jeg har sett. Jeg fikk fullstendig latterkrampe av dette lille utysket som ikke var større en ei katte. Det var ikke like morsomt når det plutselig dukka opp en annen hund på størrelsen med en pitbull. Jeg kom meg fort av gårde.
Kuer som gikk på beita var det også i området. Jeg synes det var rart at de bare gikk rundt i et tilfeldig nabolag uten inngjerdning. Okser kan vel være aggressive også? Jeg sto på avstand så jeg fikk være i fred. Etter noen timer var vannflaska tom og jeg bestemte meg for å ta turen hjem. Gå i denne varmen uten vann er en risikosport jeg ikke utsetter meg for. Alt i alt enda en flott dag i Iguaba.
Brasilbloggen 