Jeg koker ihjel i landsbyen Iguana Grande. Varmen har definitivt kommet og jeg går kontinuerlig rundt og svetter. Dette er nesten litt slitsomt, men heldigvis kan jeg alltids gå til stranden for å avkjøle meg i lagunen. Det gjorde jeg idag, og turen, den tok jeg alene.
Jeg måtte stoppe på veien. Jeg prøvde å ta meg en snarvei og turen ble noe lengre enn planlagt. Jeg fant igjen stedet tilslutt, men pga den ekstra kilometeren og den intense varmen tok jeg et lite stopp på et padaria litt unna stranden. En liten kaffe og iskaldt vann før jeg gikk videre. Jeg har gått forbi stedet før, men aldri stoppet her. Vakker strand med vakre omgivelser. Motorduren fra hovedveien kunne jeg klart meg foruten. Jeg elsker jo naturbilder så jeg fikk tatt noen vakre bilder også. Men hverken kaffekoppen på bakeriet, eller den avkjølende vannflaska kunne måle seg med en real dukkert. Jeg var så utrolig svett etter turen. Jeg har nok gått 4km også under sola. Merket jeg gruet meg til tilbaketuren. Den blir omtrent like lang.
Etter en stund gikk sola ned bak et par skyer. Utrolig deilig at det ble litt svalere temperatur, men det var fortsatt varmt. Jeg tror den lille dukkerten endte opp med at jeg plasket i vannet i nærmere 2t før jeg gikk lei. Vannet var litt grumsete, men det brydde jeg meg lite om. Og selv om det gikk et stort rør uti vannet, som jeg inderlig håpte ikke var et kloakkrør, overså jeg det helt. Var langgrunt, noe det virker som hele denne lagunen er. Flott sted for barn og familier, og det var en del av dem her.
Rart at fargen på vannet varierer så mye. Noen steder grumsete, andre steder krystallklart. Baren som spilte samba på stranden hadde samlet mange drikkeglade folk. Jeg holdt meg på vannvogna, men tanken fristet. Sambamusikk, øl og strand går hånd i hånd. Kanskje jeg tar med kona på stedet en helg for å ta et par kalde. Drikke alene er litt ensomt, selv om mange gjør det her. Det blir ikke siste gangen jeg vil tilbringe dagen på denne stranden.
Brasilbloggen 