Det har regnet i ukesvis og jeg har kjent på det å være møkklei alt som heter regn og mørk himmel dekt av et tykt lag med mørke svarte skyer. Denne dagen skinte endelig sola igjen og denne dagen skal nytes. Man vet aldri når regnet begynner igjen. Ifølge værmeldinga skal ikke goværet vare så lenge. Da må jeg bare ut med mobilkameraet mitt å jakte gode naturbilder.
Det var et sted jeg passerte når jeg var på vei til Iguabinha som jeg har hatt i bakhodet en stund. Stedet jeg skrev om i forrige artikkel. Turen har blitt utsatt lenge pga været, men området bet seg fast i hukommelsen. Jeg gikk som nevnt forbi dette stedet når jeg tok en lang spasertur til Iguabinha. Jeg skal samme vei tilbake nå for å komme meg til området.
Navnet på stedet heter Casa do Pescadores, direkte oversatt fiskerhuset. Sannsynligvis et sted de selger fisk. Det ligger på stranden Praia das Andorinhas. Der er det fin natur. Jeg tok beina. Kona var borte med bilen, men hva er bedre enn en lang spasertur i varmen. Å denne dagen, den var varm. Jeg tok på meg solhatten. Jeg snauklipte meg for en stund siden og det angrer jeg litt på nå. Bli solbrent i hodebunnen er ganske vondt, og det blir så varmt å gå med hodeplagg.
Det var ikke lange stykke å gå. Kortere enn jeg husker, men pga regnværet som har pågått en stund var mye av veien dit ødelagt. Det hadde kommet et jordras over deler av gangveien. Det stoppet meg selvfølelig ikke å komme frem. Jeg så bare et par folk som satt og slappet av foran det lille huset fiskerne holdt seg til.
Det var vakrere enn jeg husker på stedet når sola skinte, men det var veldig lite folk der. Sto noen biler parkert der, men hvor menneskene var vet jeg ikke. Jeg synes jeg fikk noen rare blikk av de to fiskerne som satt i bua si, men de ønsket meg en god dag ihvertfall. Jeg merket jeg følte meg litt beglodd. Noe som ofte skjer når jeg flyr rundt med kameraet mitt. Fiskebua tok jeg bilde av på litt lang avstand pga de rare blikkene. Det ble fortsatt et greit forsidebildet.
Etter en stund med knipsing av bilder var det på tide å komme seg hjem. Jeg holdt meg mesteparten av tiden i skyggen pga sola for å slippe og bli solbrent. Solhatten gjorde også en god jobb med å beskytte hodebunnen. Jeg tok en helt annen vei hjem pga jordraset og den tunge trafikken etter motorveien, og jeg endte opp med å gå foran et område som var dekt av en haug med leiligheter og småhus bygd etter strandkanten. Skjønner ikke at det er lov, men jeg fikk ihvertfall ingen sure blikk av beboerne fordi jeg gikk forbi boligene deres. De fleste så ubebodde ut også, sannsynligvis feriehus.
En ting er sikkert, dagene i Brasil er vakrere når sola skinner.
Brasilbloggen 