En gåtur til nabobyen i høljaregn

Dette var dagen jeg bestemte meg for å ta en skikkelig fottur til et distrikt ved navn Iguabinha. Jeg trodde stedet tilhørte Iguaba Grande, byen som jeg midlertidlig bor i, men området tilhører nabobyen Araruama. Jeg har passert stedet med bil flere ganger. Et typisk sted man passerer for å komme til nabobyene noe som gjør at det lille stedet har høy gjennomgangstrafikk.

Distriktet ligger i overkant av 5km unna der jeg bor, og ettersom jeg føler meg sprek om dagen var dette en tur jeg ville bruke beina som fremkomstmiddel. Hovedsakelig for kona hadde bilen og jeg er litt for gjerrig til å ta taxi. Jeg har egentlig ikke råd heller. Bruke beina derimot er helt gratis.

Selv om jeg har trent jevnlig i det siste synes jeg turen var i det lengste laget. Ihvertfall når det begynte å duskregne. Ikke var det så enkelt terreng heller. Gangveien var en smal jordvei som var gjørmete pga vann. Trafikkstøyen ved siden av var også litt utmattende. Jeg nekta å snu og kom frem til bydelen tilslutt. Tok frokosten på et padaria og snakket litt med betjeningen der. Jeg måtte faktisk høre om jeg hadde kommet frem til riktig sted. Jeg synes ikke denne bydelen var mye å skryte av. Det sa jeg selvfølgelig ikke høyt. Jeg takket høflig for maten før jeg gikk ned til stranden som strekker seg gjennom hele området. Den var utrolig lik den i Iguaba Grande. Navnet var dog annerledes. Den het praia do Iguabinha, oppkalt etter distriket, og lå etter lagoa de Araruama. Lagunen som dekker flere byer.

Jeg ble ikke så lenge på standen. Det begynte å høljaregne og jeg måtte finne ly for regnet. Det fant jeg i en stor park der bl.a politistajonen lå. Det var også treningsapparater der, men jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle bruke de. Jeg følte jeg hadde nok trening etter gåturen, og jeg måtte i tillegg ta beina fatt for å komme meg hjem igjen senere. Men først måtte jeg ha litt mat. Det var et liten restaurant like ved og middagen kom på 15reais.

Selv om stedet ikke var så imponerende er det fortsatt gøy å bare spasere rundt, spise litt og småsnakke med folk. Livet i Brasil er så mye bedre når man mestrer språket. Jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte meg her så lenge uten å snakke noe portugisisk. Været ble ikke bedre selv om jeg drøyde tiden mest mulig så tilbaketuren ble i det våteste laget. Jeg må nok sjekke værmeldinga bedre nestegang.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: