Vi har blitt et sporty ektepar min kone og jeg de siste månedene, og hva er da bedre enn å ta seg en tur til et turområde ved navn Trilha da Lagoa Vermelha. Jeg synes disse portugisiske navnene på diverse steder er så utrolig lange. Flere som føler det litt sånn? Stedet ligger i Araruama, et godt stykke fra sentrum i retning Praia Seca. Den flotte stranden jeg skrev om for en tid tilbake. Vi har virkelig blitt godt kjent med Araruama og vi har tilbrakt mye tid i den byen. Jeg føler jeg kjenner stedet godt og vi har vel snart utforsket alle turistattraksjonene stedet har å by på. Det dukker alltid opp nye så jeg går ikke tom for steder å sjekke ut med det første.
Turområdet Trilha da Lagoa Vermelha var mere kronglete å finne en først antatt. Vi kjørte etter gps og vi endte opp på feil sted. Noen av disse turstiene er vanskelig å oppdage, spesielt når det ikke er satt opp noen skilt eller veibeskrivelser noe sted. Tydeligvis er ikke dette stedet et av de mest populære turområdene. Vi endte til slutt opp på et flott saltutvinningsted vi måtte krysse til fots. Veien var stengt å den siste biten måtte vi gå. Helt greit, spesielt når vi skremte opp noen ville flamingoer fra vannet der vi gikk. For et vakkert syn. Det var utrolig varmt, men heldigvis hadde vi med oss nok vann.
Når vi endelig kom frem der kartet viste oss var det nesten umulig å finne stien. Det var uansett vakker natur i området og det eneste vi så spor etter sivilisasjonen var et gammelt bygg som hadde falt ned. Litt fascinerende at det kanskje har bodd folk på et så øde sted for lenge siden.
Vi fant frem stien tilslutt og da startet selve gåturen. Det lå utrolig nærme selve havet og man hørte bølgene som slo mot stranden fra der vi gikk. Noe av stien var gjørmete pga tidligere regn og skoene sank ned i gjørma på enkelte steder. Bli litt bløt på bena i en varm dag som dette skader ingen uansett og det meste tørker etter kort tid.
Jeg synes ikke turstien var av de lengste og vi kom frem til en lagun som het Lagoa Vermelha etter ganske kort gange. Like greit. Kona var sliten etter ei uke med jobbing så hun ville hjem ganske tidlig. Vi tok et lite pust i bakken på det vakre stedet. Landskapet og naturen er imponerende her og den vite sanden vi kom frem til er nesten tatt ut rett fra et postkort.
Jeg får ofte spørsmål fra folk om det er mange skumle insekter i Brasil. Jeg har vel verdt borti noen av dem, men på denne turen så jeg få. Jeg fikk dog tatt et bilde av noen biller som drev og hygget seg på et blad. Jeg trenger vel ikke si hva de holder på med?
Brasilbloggen 