Saltproduksjon – For et interessant sted

Dette var litt av et interessant sted. Dette var litt av en fantastisk plass. Hvorfor har jeg ikke dratt hit før?

Den enorme lagunen vi bor ved siden av har ikke bare vakre strender rundt seg, men vannet er kjent for å ha et veldig høyt saltinnhold også. Jeg er av den nysgjerrige typen og hvordan man utvinner salt er noe jeg har lurt på. Hva annet kunne være bedre enn å besøke et område der de utvinner nettopp dette? Kona ble selvfølgelig med meg, og jeg var sjåfør.

Vi dro fra Iguaba, byen vi bor i, og reiste etter veien som går rundt det store vannet Lagua de Araruama. Det ligger flere byer etter lagunen og det er også mange steder som utvinner salt. Vi må bare finne de. Når vi dro etter veien så jeg folk som solgte salt også, i svære poser. Jeg sjekka ikke prisen. Hvor mye billigere det var å kjøpe etter veien enn i butikken vet jeg ikke. Men med tanke på størrelsen på posen var sikkert kilosprisen lav. Denne type salt skal være sunnere også. Litt dumt jeg ikke kjøpte noe.

Når vi kom til selve området vi bestemte å stoppe på, vi passerte flere saltutvinningssteder, ble jeg mektig imponert. Man kunne kjøre bilen mitt uti vannet etter en saltfarget vei som gikk på kryss og tvers. Det var en merkelig kjøreopplevelse å ta bilen ut på det store vannet. Vi fant et sted å parkere og gikk på kryss og tvers på smale gangstier som ledet oss rundt oppbygde firkanter de hentet saltet fra. Dette stedet var interessant! At jeg ikke har tatt turen før. Om det er lov for privatpersoner å reise hit vet jeg ikke. Jeg fant ingen å spørre og det var heller ikke satt opp noen veisperringer. Det verste som kan skje er at man blir kastet ut. Det får vi eventuelt tåle.

Det var glovarmt i været og hvordan folk orker å jobbe der på sommeren er meg en gåte. Jeg så kun en arbeider så han hadde sikkert nok å gjøre for å passe på et så stort sted. Heldigvis hadde jeg på både solhatt og solkrem mens jeg gikk rundt og ble blendet av solstråler som skimtet på hauger med kritthvit salt.

De trengte også vindmøller som var satt opp rundt omkring for å utvinne salt. Jeg har aldri vært nærme ei vindmølle før. Det fikk jeg idag. Enda en merkelig reiseopplevelse. De var bygd i treverk og vindmøllene hentet vann og ledet det til de oppbygde firkantene. Når vannet fordampet ble saltet igjen. Vi ble værende en stund og han ene personen som jobbet der syntes tydeligvis ikke vi var til bry. Vi ble hverken kastet ut eller fikk noen ubehagelige blikk på oss. Brasil fortsetter å imponere. Dette landet er lett å forelske seg i.