Tørr du å sette deg i denne tannlegestolen?

Det er en ting som er noe av det verste jeg vet, og det er å stikke til tannlegen. Jeg har slitt med tannlegeskrekk hele livet og jeg begynner å kaldsvette bare ved tanke på å sette meg i en tannlegestol, for så å bli blendet av dette sterke lyset som svever foran ansiktet mens jeg skjelvende venter på at tannlegen skal bli ferdig. Ikke liker jeg sprøyter heller og jeg svimer nesten av når jeg hører en lyd som minner meg om en tannlegebor. Flere som har det sånn?

I det siste har jeg gått rundt i Iguaba Grande for å psyke meg opp for å bestille en tannlegetime. Jeg har hatt trøbbel med å spise en stund. Spesielt krydret mat, eller drikke som smaker bittert. Vann med sitron som jeg nyter ofte i varmen er smertefullt å ha i seg. Mens jeg gikk rundt med munnsmerter i sentrum klarte jeg å villede meg inn i ei lita blindgate. Det var noen små bruktbutikker der og da måtte jeg selvfølgelig stikke innom for å titte. Jeg elsker bruktbutikker, og jeg elsker å gjøre en god handel.

Det var dog ikke den lille bruktbutikken jeg passerte jeg la mest merke til, men den lille tannlegeklinikken som lå i samme gate. Av en eller annen grunn hadde tannlegen åpne dører så forbipasserene kunne se rett inn på stedet der den lå på gateplan. Utenfor var det noen seterader som var plassert mitt i den lille gata. Tydeligvis var det for pasientene. Jeg så ingen som ventet utenfor, og det skjønner jeg godt. Dette må være det mest forskrekkede tannlegekontoret jeg noengang har sett. Jeg hadde heller gått rundt til tenna hadde falt ut før jeg hadde satt meg i den stolen. Jeg tok et kjapt bildet av tannlegekontoret uten at legen så meg og brukte det som forsidebildet. Hadde du turt og satt deg i denne stolen?

I enden på gaten var det et offentlig toalett. Det også var utrolig skremmende. Må man så må man. Det virket som den smale mørke gangen skulle lede meg til et torturkammer og jeg så bak meg hele tiden pga ren redsel for å bli overfalt av noen. Du verden for et grøssende sted. Det minte meg litt om bildene av kjelleren til Josef Fritzl, han sinnssyke østerrikeren som holdt dattera si innesperret i årevis.

Jeg fikk ihvertfall gjort mitt ærend, og toalettet fikk jeg for meg selv. Tipper det er få folk som tørr å ta turen. Hva jeg egentlig skal gjøre med munnsmertene vet jeg ikke. Jeg får satse på det går over og om det blir verre får jeg bare sette meg i tannlegestolen å håpe på det beste. Det blir nok på et bedre sted enn plassen jeg besøkte idag.