Nei takk, jeg spiser ikke snørr

En tid tilbake fikk jeg en ubehagelig matopplevelse der jeg kjøper min daglige middag. Som nevnt i tidligere innlegg tar jeg som regel maten med meg hjem for å spise. Jeg er en usosial type med andre ord.

Denne gangen var jeg og kona på min favorittrestaurant for å kjøpe mat. Hun har ikke vært så mye hjemme etter vi flytta til Iguaba Grande så det er mest jeg som har spist på stedet. Da vi begge var der for å kjøpe middag denne søndagen, og mens vi bestilte maten så vi at han ene som jobbet på kjøkkenet tørket av nesa med handa si for så å tørke snørret sitt på nærmeste stol. Og ettersom ingen av oss er noe glad i snørr i maten var det siste gangen vi bestiller mat der. Det er litt ekkelt å tenke på at jeg har spist der hver dag siden jeg flyttet til byen. Jeg må finne et nytt yndlingssted. Litt dumt at de ansetter sånne griser, men da får man ihvertfall muligheten til å utforske andre restauranter. Trikset er å finne et billig et.

Det gjorde vi etter litt tilfeldig spasering i byen. Det dukket plutselig opp et lite bygg liggende ved et gatehjørne når vi nærmet oss lagunen i sentrum. Stedet het Cantinha do Vovo, og de folka kunne lage mat. Kostet ca 20reais også for en porsjon for å sitte der. Billigere hvis vi ville ta med hjem. Man trenger ikke fancy restauranter å betale hundrevis av kroner for en liten matbit for å spise godt. Jeg er egentlig ikke en så stor fan av flotte steder heller. Jeg liker hjemmelaget mat på små koselige spisesteder der man kan hygge seg med god mat mens man sitter i shorts og slipperser. Det kan man på Cantinho do Vovo og jeg og kona har spist der utallige ganger allerede. Jeg får ikke betalt av restauranten for å skrive dette. Ville bare gi dere et mattips hvis dere noengang er i Iguaba Grande.