Salt i øya og rød som ei reke

Denne dagen hadde jeg bestemt meg. Jeg skulle ned til sentrum der lagunen ligger for å ta meg et forhåpentligvis forfriskende bad. Jeg har bodd i Iguaba Grande en stund nå, men jeg har enda til gode å teste badevannet. Jeg har faktisk ikke tilbrakt noe tid på stranda i det hele tatt. Det må man prøve å gjøre noe med. Det er vel hovedsakelig det man burde gjøre i en strandby i Brasil.

Jeg har knapt sett andre mennesker som bader i vannet. De jogger og sykler på sykkelstien og gangveien ved siden av stranden, eller de sitter ved en av de små barene og drikker øl. Sistnevnte hørtes fristende ut i varmen, men jeg får holde meg på vannvogna en stund til. Jeg har hørt fra mange at lagunen er veldig forurenset. Jeg tror det er derfor et fåtall ikke bader i den. Men kommunen har ihvertfall gått ut og sagt at de har renset vannet. Jeg vet ikke helt hvor troverdig det er, men jeg har uansett bestemt meg at nå skal jeg prøve badetemperaturen. Jeg har overlevd både matforgiftning, lungebetennelse, Sika viruset og nå nylig en korona pandemi så jeg bør klare å komme meg gjennom en dukkert i muligens et forurenset vann også. Vi satser på det.

Det var en frihetsfølelse å hoppe uti. Utrolig varmt vann. Det eneste problemet var saltinnholdet i vannet. Det svir å få saltvannet i øynene. Lagua de Araruama som vannet heter er kjent for å ha et veldig høyt saltinnhold. Sikkert derfor de driver med saltutvinning fra stedet. Jeg har enda til gode å utforske hvordan de stedene ser ut og hvordan de gjør det. Det skal jeg få til en dag i fremtiden, men det er så utrolig mange nye steder i området jeg har å finne ut av først. Vi får ta et sted av gangen.

Etter dukkerten ble jeg liggende en kort stund på stranden. Mange påpeker at jeg er utrolig blek til å bo i et tropisk land, noe som sikkert stemmer. Jeg prøvde å slappe av en stund i sola for å få litt farge, men jeg har bare ikke tålmodighet. Ikke blir jeg solbrun heller, bare rød så jeg blir kalt camarao ( reke på norsk) fra andre lattermilde brasilianere. Folk liker å slenge med leppa nedi her.

Hele gangveien som går etter stranden er på 4km. En dag skal jeg gå hele turen for å se de forskjellige stedene som ligger etter lagunen. Selvfølgelig med et mobilkamera så jeg kan legge ut bildene på bloggen. Det er også en tur jeg får ha tilgode. Nå må jeg tilbake til leiligheten. Det tok ikke lange tiden før huden min atter engang begynte å få litt gyllen rødfarge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: