Ikke gjør dette bak ryggen til kona

Vi befinner oss fortsatt i Iguaba Grande. Jeg liker landsbygda mer og mer selv om det har blitt utrolig varmt i det siste. Jeg skrev et innlegg for en stund siden om en fellespark som har treningsapparater for å holde kroppen i aktivitet. Målet var jo å bruke det stedet til å bli i litt bedre form. Den planen har gått i vasken, men idag dro jeg til stedet for å ta meg en økt for første gang. Det var mitt på dagen og utrolig varmt, men jeg synes jeg ikke var i så ille form. Skal ikke gå så mye inn på øvelsene, men du bruker hovedsakelig din egen kroppsvekt på apparatene og ettersom jeg veier 102kg ble jeg naturligvis fort sliten. Brasil har mange parker man kan trene gratis, året rundt. Jeg orker ikke treningssentre der svette menn sprader rundt for å vise frem musklene og tatoveringene sine for så å skryte opp seg selv hvor tungt de klarer å lette. Merkelige folk synes jeg. Trene utendørs under blå himmel når sola skinner er nesten en fryd og man kan i tillegg slå av en prat med en tilfeldig brasilianer som kanskje ikke har som mål å se ut som en bodybuilder eller springe maraton. Da gir trening mening.

På hjemveien gikk jeg forbi en liten bruktbutikk. Jeg liker sånne utsalgssteder, men problemet er at det oftere blir billigere å kjøpe nytt. Denne lille butikken som solgte kun klær hadde sykt billige klesplagg tilsalgs. Jeg kjøpte noen t+skjorter og noe annet å ha på meg på overkroppen og salgsdamen forlangte kun 8 reais per plagg. Det er billig! Jeg hater å shoppe, men når man har mulighet til å spare så mye er det en fryd å lete etter klær man kan gjøre et kupp på. Finnes ingen bedre følelse en å kjøpe brukt og billig. Jeg er sterk for gjenbruk og synes det er altfor mye sløsing i dagens samfunn.

Problemet oppsto når jeg kom hjem. Kona likte selvfølgelig ingen av klærne og ga meg streng beskjed om å ikke gå ut å kjøpe klær alene lengre. Hun har lett for å bruke klær hun selv mener er stygge til gulvfiller, eller hun bare kaster de bak ryggen min. Hva jeg mener har tydeligvis lite å si. Jeg lovte henne å ikke gå på shopping mer alene, men problemet var bare at den gamle salgsdamen sa jeg skulle komme tilbake dagen etter. Da hadde hun fått inn flere klær i min størrelse. Jeg snek meg selvfølgelig ut dagen etter på egenhånd når hun ikke var hjemme og handlet flere klær. Jeg fikk faktisk ikke dårlig samvittighet heller. Det var jo tross alt så billig. Humøret til kona var ikke noe bedre når hun så de nye fillene jeg hadde kjøpt, og jeg fikk ikke brukt de en eneste gang før hun sparket både meg og klærne ut døra. Jeg fikk ikke lov å komme inn før klærne lå i søppeldunken. Jeg gjør nok ikke dette en gang til.