Endelig er det helg og endelig skjer det en stor begivenhet i den lille landsbyen Iguaba Grande. En gang i måneden rigger de nemlig til et stort marked i den ene parken i byen. Der selges det alt en stor markedsplass skal ha som mat, klær, pynt og små suvenirer. Mye av husholdningsartikler er hjemmelaget og mye av maten som selges er hentet fra brasilianske gårder. Denne dagen er nødt til å bli bra.
Det var sykt varmt i været. Det var nesten litt ubehagelig å gå rundt i denne intense varmen. Varmen plaget hverken kona eller hennes lillesøster som også var med på turen. Jeg derimot kokte nesten ihjel. Heldigvis fant vi lett frem til området der maten og drikkevarene serveres. Det var allerede noen som hadde rukket og drukket seg utrolige fulle så tidlig. Vi var der allerede ved 10 tiden på morgenen. Jeg skal ikke dømme noen. Det var tross alt Lørdag.
Det ble litt slitsomt når han ene skulle begynne å småprate og spørre om hvor jeg kom ifra når jeg sto i køen for å bestille mat. Brasilianere er snakkesalige, spesielt hvis du er utlending og de i tillegg er veldig beruset. «Noruega» svarte jeg, på portugisisk med en sterk aksent. Han ga meg en tommel opp, mens han hadde trøbbel med å stå oppreist. Jeg tror ikke han skjønte hva jeg sa.
Kona tok en øl, jeg holdt meg til vann denne dagen. At jeg klarte å holde meg på vannvogna i denne varmen, attpåtil på en Lørdag burde jeg nesten fått en medalje for.
Når de arrangerer dette markedet så sperrer de i tillegg av all trafikk. Det er så behagelig å bare gå rundt å titte uten å bekymre seg for hurtigkjørende bilister når man skal krysse en vei. Mange har disse svære anleggene i bilene sine også som man slipper å høre dunkinga til når de ikke får parkert i området. Jeg må nok bare inse det. Jeg begynner å bli gammel.
For de som liker sang og musikk er det også en scene mitt i parken der det spilles musikk fra. Det var hovedsakelig små barn som danset, sang og lo til tonene som ble spilt fra scenen i passe høyt volum.
Det jeg egentlig likte best med hele stedet var hverken bodene de solgte ting fra, den kalde ølen til kona jeg misunte henne, eller musikken folk danset til. Nei, det jeg likte aller best var alle de gamle bilene som var oppstilt etter veien.
Her var det mange vakre doninger med mange stolte eiere. Jeg som hverken har gyldig førerkort til å kjøre bil, eller råd til å cruise rundt i noe så lekkert for den saks skyld, har ihvertfall en gyllen mulighet til å drømme meg bort mens jeg knipset noen bilder av alle kjøretøyene.
Det var oppstilt mange bobler på et sted også. En sånn bil hadde kanskje passet til lommeboka mi. Sjarmerende og billige å kjøpe inn. Det finnes mange av de fortsatt i Brasil og for en kort periode kjørte jeg rundt i en selv for en del år tilbake. Problemet var at den sto på verkstedet hele tida og jeg fant ut at det egentlig var lettere å bare ta bussen. Disse som sto utstilt her så ut til å hadde blitt tatt litt bedre vare på. Helt sikkert noen som kan skru på egenhånd som eier de. Jeg ser knapt forskjell på en skiftnøkkel og en skrutrekker så dette er ikke en hobby for meg. Dagen fløy av gårde og jeg rakk og bli solbrent også. Rart jeg aldri lærer å bruke nok solkrem. Det blir nok flere turer til dette stedet. Det holdes som nevnt hele helga en gang i måneden.
Brasilbloggen 