Det er kanskje en overdrivelse å si jeg trives best i mitt eget selskap, men jeg har ihvertfall kjent en del på det å være alene her i byen Iguaba Grande. Kona er på kurs i byen vi bodde i tidligere, og ettersom vi har et hjem i den byen tilbringer hun ukedagene der. Sånn er det å være gift med ei karrierekvinne. Jeg er stolt av min bedre halvdel uansett, og jeg får ihvertfall god nok tid til å utforske landsbyen jeg bor i på egenhånd. Jeg trives godt i eget selskap så jeg henger ikke med leppa av den grunn. Språket behersker jeg noenlunde også, selv om det tok litt for lang tid å lære det for en introvert person som jeg er. Leve i Brasil med å snakke kun engelsk er nesten håpløst.
Denne kvelden tok jeg en liten tur ut for å utforske noen nye steder. Jeg er ikke så kjent her enda. Planen var bare å ta seg en liten kveldspromenad med kameraet og ta noen bilder. En flott hobby man kan gjøre alene.
Jeg gikk forbi en av de flere barene som ligger etter den lange stranden som strekker seg så langt øyet kan se. Det er flere sånne små strandbarer etter lagunen, men det er kun den ene jeg ofte går forbi som alltid spiller bra musikk. Det er like fristende hver gang å sette seg der for å ta seg noen kalde øl. Jeg har det fortsatt til gode. Jeg har for vane og alltid ende opp med å drikke altfor mye, og ettersom jeg må krysse en høytrafikkert vei som ligger like ved serveringsstedet tror jeg det er best å holde seg unna. Stå på avstand å nyte den rytmiske brasilianske musikken tar ingen skade. Gratis er det også og man slipper å våkne opp angrende dagen derpå.
Istedet for å tømme i meg alkohol stakk jeg heller til et annet sted. En burgersjappe som lå i en liten bortgjemt gate i sentrum. Jeg tok kveldsmaten på dette stedet og det blir nok ikke siste gangen jeg kommer til å spise der. Maten var god og jeg har heller ikke mat, kjøleskap eller kjøkkenutstyr i leiligheten enda. Til nå har det ikke vært et savn heller og når man kan bruke det som en unnskyldning for å gå ut å spise søppelmat hver kveld så kan man ikke klage.
Brasilbloggen 